Her hviler - Gravferdsetaten

127 Peter Christen Asbjørnsen
1812–1885
Eventyrsamler og forfatter
Sansen for eventyr fikk Asbjørnsen sannsynligvis fra barndommen av.
Faren drev et verksted, og huset deres var til enhver tid fylt av svenner
og læregutter. Om kveldene ble det fortalt historier fra alle kanter av
landet.
Etter inspirasjon fra de tyske brødrene Grimm reiste Asbjørnsen rundt
i Norge og samlet eventyr sammen med sin kamerat fra studietiden,
Jørgen Moe. Sammen utga de den første samlingen «Norske Folke-
Eventyr» i 1841, og flere fulgte. Asbjørnsen ga senere ut eventyrsamlinger
på egen hånd, blant annet «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn».
Eventyrsamlingene ble umiddelbart svært populære, og de kom til å
danne utgangspunktet for norsk nasjonalromantikk. For kommende
norske forfattere som Henrik Ibsen (30) og Bjørnstjerne Bjørnson (24)
fikk eventyrene betydning både med sitt innhold og sin form. Historiene
var gjenfortalt på et fornorsket dansk, og dette fikk avgjørende innvirkning
på utviklingen av det norske skriftspråket.
Tross suksessen ble ikke bøkene noen god inntektskilde. Asbjørnsen
hadde heller ikke særlig styring på sin egen økonomi. Resultatet var at
han stadig sto i gjeld til noen, og måtte gjemme seg bort på landet eller
på øyene i Oslofjorden.
I tillegg til eventyr var Asbjørnsen opptatt av zoologiske og økonomiske
studier. Han ga blant annet ut «En naturhistorie for ungdommen»
i seks bind. Senere studerte han skogbruk og ble forstmester i Trøndelag.
Under pseudonymet Clemens Bonifacius utga han også boken
«Fornuftigt madstel». Der hevdet han at måten landets husmødre laget
grøt på ikke var den rette, fordi den forringet matens næringsinnhold.
Dette forårsaket en stor debatt i dagspressen og den vitenskapelige verden,
kalt grøtstriden. Det viste seg senere at Asbjørnsen hadde tatt feil.
100