Her hviler - Gravferdsetaten

2 Marcus Møller Thrane
1817–1890
Arbeiderleder
Marcus Thrane var ikke selv av arbeiderslekt. Hans far var riksbanksjef
David Thrane, en av komponisten Waldemar Thranes 21 søsken. Da
Marcus Thrane var ung, ble imidlertid faren dømt for et stort underslag,
og den borgerlige familien ble dermed sterkt skandalisert.
Thranes politiske engasjement ble vakt i kriseårene 1847–1848. Han
arbeidet som lærer ved blåfargeverket på Modum, men mistet jobben
sammen med hundrevis av arbeidere. Han stiftet da arbeiderforeninger i
Drammen og Christiania, og begynte å gi ut «Arbeider-Foreningernes
Blad».
I bladet sitt tegnet han en gang en sarkastisk tegning av en arbeider
som sto utenfor det nye botsfengselet og utbrøt: «Nei, for et herlig
byggverk! Tenk så mye som i våre dager blir gjort for fattigfolk!» På
dette tidspunktet drømte nok ikke Thrane om at han selv en dag skulle
sitte der.
Arbeiderbevegelsen vokste med rekordfart, og hadde snart 30 000 medlemmer
– ikke bare arbeidere, men også småbønder. Thranittene gikk
inn for endringer på en rekke samfunnsområder, men i bunnen lå kravet
om allmenn stemmerett.
Selv om Thrane skal ha vært en ganske kjedelig taler, hadde han et
skarpt hode. Uten å kjenne til Karl Marx påviste han at historien er
preget av klassekamp, og det var denne kampen han ønsket å føre.
I 1851 trakk han seg overraskende som leder for bevegelsen, til fordel
for Theodor Abildgaard (129). Samme år ble hele lederskapet arrestert
fordi de hadde diskutert muligheten for revolusjon. Det betydde slutten
på Norges første arbeiderbevegelse.
Marcus Thrane utvandret senere til USA, der han også døde. Først i
1949 ble kisten hans fraktet hjem til Norge.
20