Her hviler - Gravferdsetaten

45 Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
1807–1873
Dikter
Johan Sebastian Welhaven var født og oppvokst i Bergen, men han flyttet
til hovedstaden for å studere teologi som sin far. Studiet ble aldri fullført.
I stedet etablerte Welhaven seg som litterat, og markerte seg i 1830-tallets
kulturkamp der Henrik Wergeland (98) var hans hovedmotstander. Mens
Wergeland representerte bondekulturen og den gamle norske tradisjonen,
sto Welhaven for den danske tradisjon og embetsmannskulturen. Welhaven
kritiserte Wergelands dikt for å være svulstige, og han var negativ
til Wergelands radikalisme.
Også den eldre diktergenerasjonens pompøse patriotisme fikk
gjennomgå. Welhaven mente at man måtte se utover landets grenser i
større grad enn nordmenn gjorde. Hans første diktverk, «Norges Dæmring»,
er en satire over samfunnsforholdene i Norge. «Republikanerne»,
et av hans mest kjente dikt, ble til under et opphold i Paris. Diktet har
ofte blitt brukt som et uttrykk for motsetningen mellom tomt prat og
ekte engasjement.
En periode hadde Welhaven en romanse med sin fiendes søster,
Camilla Collett (100). Senere var han forlovet med Ida Kjerulf i tre år
frem til hennes død. I denne tiden utviklet Welhaven seg til en
erindringens dikter som helst vendte blikket bakover.
I 1840-årene ble hans diktning preget av nasjonalromantikken, idet
han skrev mer om norsk natur og folkeliv. Welhaven skrev også diktet
«Byens Kirkegaard», som ble til på Vår Frelsers gravlund.
Welhaven fikk en stilling som professor i filosofi ved Universitetet,
men ble syk og fikk ikke utrettet mye i denne stillingen.
Innskriften på gravmonumentet, «Striden for det gode er evigt ny og
vexlende i Art», er hentet fra Welhavens dikt «Til Provst Nils Hertzberg»,
og er et forsvar for ungdommen mot kritikk fra den eldre generasjon.
49