Her hviler - Gravferdsetaten

78 Elias Blix
1836–1902
Salmedikter
Elias Blix følte tidlig en trang til å skrive vers, men han fikk det ikke til
på det dansk-norske språket han hadde lært på skolen. Senere lærte han
landsmål, og da gikk det lettere. Blix fikk etter dette stor betydning som
salmedikter og bibeloversetter til nynorsk. Han skrev blant annet «No
livnar det i lundar» og «Gud signe vårt dyre fedreland».
Salmene hans omhandler ofte sentrale religiøse emner, som Jesu fødsel,
død og oppstandelse. Innvendingene mot salmene hans var imidlertid
mange, og flere mente landsmålet ikke passet som religiøst språk.
Blix var også professor i hebraisk ved Universitetet, og dessuten
kirkeminister under Johan Sverdrup (1). Han var faren til karikaturtegner
Ragnvald Blix (79).
79 Ragnvald Blix
1882–1958
Karikaturtegner
Ragnvald Blix var sønn av salmedikteren Elias Blix (78), og slo gjennom
som tegner i Paris med karikaturer av mesterverk fra Louvre. Senere
arbeidet han i en rekke vittighetsblader, hovedsakelig i Paris og München.
I noen år drev han bladet «Exlex», hvor blant annet Herman Wildenvey
(7) var blant tekstforfatterne, men bladet gikk konkurs etter kort tid.
I Dagbladet og senere andre aviser kommenterte Blix politiske
begivenheter ved hjelp av ironiske tegninger. Humoren i tegningene hans
er ikke folkelig, heller spissfindig, og menneskene fremstilles uten særlig
respekt.
Under den annen verdenskrig kommenterte Blix begivenhetene på
en syrlig måte i Göteborgs Handels- og Sjöfartstidning, under pseudonymet
Stig Höök. Hans mest kjente tegning fremstiller Quislings besøk
hos Hitler, der nordmannen på vei inn må presentere seg for en sikkerhetsvakt,
og følgende replikkveksling utspiller seg:
– Jeg er Quisling.
– Og navnet
72