Her hviler - Gravferdsetaten

nasjonen kunne samles om. Tyskerne arresterte ham, men dikteren
forsatte å skrive på cellen sin, med innsmuglet blyant og dopapir. Da
han ble forflyttet til konsentrasjonsleir i Tyskland, lærte en medfange
seg diktene hans utenat, i tilfelle Øverland ikke skulle overleve.
Etter krigen vendte Øverland seg mot kommunismen, og han ble
formann i Riksmålsforbundet. Han bodde i statens æresbolig Grotten,
Henrik Wergelands (98) tidligere hjem. Diktene han skrev mot slutten
av sitt liv, er langt mer idylliske og mindre kamplystne enn de tidligere.
10 Edvard Munch
1863–1944
Maler
Malerier som «Skrik» og «Madonna» har gjort Edvard Munch til en av
verdens mest kjente malere. Til å begynne med ble imidlertid maleriene
hans voldsomt kritisert for sin råhet, formløshet og sitt uferdige preg.
Munchs deltagelse på en utstilling i Berlin vakte stor oppstand, og
utstillingen ble stengt etter en uke.
Motivene i bildene sine hentet Munch hovedsakelig fra sitt hjem og
fra Kristianiabohemen, en gruppe radikale kunstnere og intellektuelle.
Munchs egne erfaringer ga innhold til kunsten. Døden opplevde han
allerede som liten gutt. Hans mor, Laura Munch (196), døde da han var
fem år, og ni år senere mistet han søsteren Sofie (197). Før Edvard fylte
25, døde faren, Christian Munch (195), og noen år senere mistet han sin
bror. Munch selv hadde nerveproblemer i store perioder av sitt liv.
Allerede som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet, og Christian
Krohg (12) var den maleren som kom til å bety mest for ham de første
årene. Kristianiabohemen var naturalister, og Munch lot seg påvirke i
denne retningen. Men etter hvert brøt han med naturalismen. Han ville
heller male sjelens liv, og han ville male virkeligheten slik han så den,
ikke slik den faktisk var.
1886 ble Munchs gjennombruddsår. Da malte han «Det syke Barn»,
«Pubertet» og «Dagen derpå», tre bilder som har blitt stående som noen
av hans hovedverk. Noen år senere begynte han å få en liten tilhengerskare,
og «Skrik» ble hans gjennombruddsverk innenfor ekspresjonismen.
26