Her hviler - Gravferdsetaten

Utsmykning
Portrettrelieffer og byster finnes det atskillige eksemplarer av på Vår
Frelsers gravlund. Denne fremstillingen av de døde ble vanlig mot slutten
av 1800-tallet. Det er imidlertid bare én som har fått en helfigurs statue
av seg selv, nemlig Georg Stang (109).
Noen graver har skulpturer eller relieffer av annet enn den avdøde.
På graven til Wilhelm Fabritius (51) står en vakker marmorengel i
helfigur, skapt av Gustav Vigeland. Andre har motiver som viser hva de
avdøde var kjent for. Pedagogen Anna Rogstads grav (162) prydes for
eksempel av et relieff av to skolejenter.
Symboler
Yrkesemblemer var en yndet form for utsmykning. En lyre symboliserer
at den avdøde var kunstner, noe vi ser på en rekke gravminner. En
merkurstav viser at vedkommende var handelsmann, mens en hjelm
kan vise at den gravlagte var militær.
Kristne symboler er naturligvis brukt i stor utstrekning på gravmonumentene.
Det finnes en rekke ulike symboler, men det er noen som
oftere enn andre går igjen:
Mest brukt er korset i ulike utgaver, rett og slett et vitnesbyrd om
at den avdøde har tilhørt den kristne kirke og har hørt korsets
evangelium.
Kranser ser vi også svært mye av på gravmonumentene. Kransen
er et seiersmerke og viser til Kristi seier over døden. Kransens runde
form kan også være et bilde på evighet, som vanligvis symboliseres
med en ring, gjerne dannet av en slange som biter seg i halen.
Fakler er også et vanlig syn på gravminnene. Det er et kjærlighetssymbol,
og den ekteskapelige kjærlighet illustreres ved hjelp av to fakler
lagt i kryss. Et eksempel på dette ser vi på Alf Bjerckes grav (163). Under
nyklassisismen fikk fakkelen en ny betydning: Den symboliserer livet.
En fakkel vendt nedover viser at livsflammen er slukket.
Også urnen er et bilde på død. Den plasseres ofte på toppen av
gravmonumentet, slik vi ser det på graven til Mads Ellef Langaard (90).
Et annet vanlig bilde på døden er en slukket oljelampe. I antikken
ble slike lamper lagt i kisten eller stilt foran gravsteinen.
154