Her hviler - Gravferdsetaten
Her hviler - Gravferdsetaten
Her hviler - Gravferdsetaten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Etter at han sluttet i departementet, ble han valgt inn på Stortinget.<br />
<strong>Her</strong> var han i over 20 år opposisjonens fremste talsmann. Samtidig ble<br />
han ordfører i Aker.<br />
Hele denne tiden var Stabell redaktør i Morgenbladet. Det var Stabell<br />
som nektet å ta inn Henrik Wergelands (98) dikt «Mig selv», som begynner<br />
med de berømte ordene: «Jeg i slet Lune, Morgenblad»<br />
Etter politikerkarrieren gjorde Stabell seg bemerket som bankmann.<br />
Han var med på å stifte Den norske Creditbank (nå DnB), og var direktør<br />
for denne banken til sin død.<br />
120 Rasmus Olai Steinsvik<br />
1863–1913<br />
Redaktør<br />
Odelsgutten Rasmus Steinsvik fra Volda ville heller ta utdannelse enn å<br />
overta gården. Han studerte realfag uten å gjøre det særlig godt, og arbeidet<br />
senere som både huslærer og bryggesjauer mens hans skrev avisinnlegg<br />
under pseudonymet Gorm Gaular. Han utviklet seg etter hvert til å bli<br />
overbevist anarkist, og rakk å sette sitt preg på en rekke aviser.<br />
Først startet han «Vestmannen» i Volda, men den gikk ikke særlig<br />
godt. Deretter overtok han Arne Garborgs «Fedraheimen», men også<br />
den gikk det nedover med etter at den ble et «anarkistisk-kommunistisk<br />
organ». En tid styrte han «Fjell-Ljom» på Røros.<br />
Mest kjent er han for å ha startet avisen «Den 17de Mai» i 1894.<br />
Avisen ble et organ for Venstre og målsaken, og den ble etter hvert en av<br />
de fremste avisene i landet. Tittelbladet var tegnet av Erik Werenskiold<br />
(11), og forestilte en husfar som heiser det norske flagget. Med små<br />
avbrekk redigerte Steinsvik denne avisen til han døde.<br />
Rasmus Steinsvik <strong>hviler</strong> sammen med sin kone Marta Steinsvik (1877–<br />
1950). Hun var forfatter og medarbeider i «Den 17de mai». Etter sin<br />
manns død fortsatte hun med frimodige ytringer, blant annet mot den<br />
katolske kirken og mot det norske rettsoppgjøret etter annen verdenskrig.<br />
96