Her hviler - Gravferdsetaten
Her hviler - Gravferdsetaten
Her hviler - Gravferdsetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
39 Niels Christian Ditleff<br />
1881–1956<br />
Diplomat<br />
Da den annen verdenskrig brøt ut, var «minister Ditleff» norsk sendemann<br />
i Warszawa. Under den voldsomme bombingen av byen overtalte<br />
han begge de krigførende partene til å la 1.200 innbyggere fra nøytrale<br />
land få flykte. Resten av krigen oppholdt han seg i Stockholm, der han<br />
samarbeidet med svenske organisasjoner om nødhjelp til Norge.<br />
Våren 1945 var Norges offisielle politikk at man ikke skulle gjøre<br />
noe med fangene i tyske konsentrasjonsleirer før Tyskland hadde kapitulert.<br />
Ditleff var blant dem som skjønte at det da ikke ville være mange<br />
norske fanger igjen å redde. Sammen med den svenske greven Folke Bernadotte<br />
(sønnesønn av kong Oscar II) utarbeidet han planer om å la det<br />
svenske Røde Kors hente ut alle norske og danske fanger. Resultatet ble<br />
en enorm redningsaksjon. Da freden kom var over 20.000 fanger, deriblant<br />
7.000 nordmenn, reddet ut av dødsleirene med «de hvite bussene».<br />
40 Borghild Hammerich (f. Schmidt)<br />
1901–1978<br />
Nødhjelper<br />
42<br />
Under den annen verdenskrig bodde Borghild Hammerich i København.<br />
Der tok hun initiativet til to ulike organisasjoner som skulle yte nødhjelp<br />
til nordmenn som var rammet av krigen.<br />
Den ene organisasjonen sendte mat og klær til barn i Norge, der<br />
varemangelen var mye større enn i Danmark.<br />
Den andre organisasjonen, «Den norske damekomité i København»,<br />
sendte matpakker til norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. Det var<br />
ikke lett å få tillatelse til å levere matpakkene til fangene, men tyskerne<br />
ga seg til slutt med den begrunnelsen at fangene ville arbeide mer effektivt<br />
hvis de fikk bedre mat.<br />
Blant de mange medhjelperne i Hammerichs arbeid var hennes mann,<br />
den danske admiralen Carl Hammerich. Han ble arrestert og satt som<br />
gissel på Gestapo-hovedkvarteret i København, og omkom da dette ble<br />
bombet av britiske fly våren 1945.<br />
Borghild Hammerich er den siste som har fått en grav i æreslunden.