Her hviler - Gravferdsetaten

39 Niels Christian Ditleff
1881–1956
Diplomat
Da den annen verdenskrig brøt ut, var «minister Ditleff» norsk sendemann
i Warszawa. Under den voldsomme bombingen av byen overtalte
han begge de krigførende partene til å la 1.200 innbyggere fra nøytrale
land få flykte. Resten av krigen oppholdt han seg i Stockholm, der han
samarbeidet med svenske organisasjoner om nødhjelp til Norge.
Våren 1945 var Norges offisielle politikk at man ikke skulle gjøre
noe med fangene i tyske konsentrasjonsleirer før Tyskland hadde kapitulert.
Ditleff var blant dem som skjønte at det da ikke ville være mange
norske fanger igjen å redde. Sammen med den svenske greven Folke Bernadotte
(sønnesønn av kong Oscar II) utarbeidet han planer om å la det
svenske Røde Kors hente ut alle norske og danske fanger. Resultatet ble
en enorm redningsaksjon. Da freden kom var over 20.000 fanger, deriblant
7.000 nordmenn, reddet ut av dødsleirene med «de hvite bussene».
40 Borghild Hammerich (f. Schmidt)
1901–1978
Nødhjelper
42
Under den annen verdenskrig bodde Borghild Hammerich i København.
Der tok hun initiativet til to ulike organisasjoner som skulle yte nødhjelp
til nordmenn som var rammet av krigen.
Den ene organisasjonen sendte mat og klær til barn i Norge, der
varemangelen var mye større enn i Danmark.
Den andre organisasjonen, «Den norske damekomité i København»,
sendte matpakker til norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. Det var
ikke lett å få tillatelse til å levere matpakkene til fangene, men tyskerne
ga seg til slutt med den begrunnelsen at fangene ville arbeide mer effektivt
hvis de fikk bedre mat.
Blant de mange medhjelperne i Hammerichs arbeid var hennes mann,
den danske admiralen Carl Hammerich. Han ble arrestert og satt som
gissel på Gestapo-hovedkvarteret i København, og omkom da dette ble
bombet av britiske fly våren 1945.
Borghild Hammerich er den siste som har fått en grav i æreslunden.