Her hviler - Gravferdsetaten

helt frem til hennes død femti år senere. Den største delen av hennes
arbeid består av artikler, brev og føljetonger.
Det var imidlertid som skjønnlitterær forfatter at hun satte mest spor
etter seg. «Amtmandens Døttre», som hun ga ut anonymt, regnes som
Norges første tendensroman. Her skildrer Collett tragiske kvinneskjebner
som var en følge av det sosiale press som jenter og kvinner ble utsatt for.
Noe av inspirasjonen til å ta opp dette temaet kom kanskje fra Colletts
søster, som ble tvunget inn i et ulykkelig ekteskap.
Ifølge Bjørnstjerne Bjørnson (24) var det Camilla Collett som innførte
kvinnesaken i Norge, og hun ble etter hvert valgt til æresmedlem av
Norsk Kvinnesaksforening. I 1877 kom den første boken hun ga ut under
sitt eget navn, «Fra de stummes leir». Her kritiserer hun kjente norske
forfattere for deres undertrykkende kvinneskildringer.
Andre sentrale verker av Camilla Collett er «I de lange nætter» og en
serie med bøker kalt «Sidste blade».
101 Jonas Collett
1772–1851
Politiker
Jonas Collett tilhørte den eksklusive eliten som deltok på notabelmøtet
på Eidsvoll i 1814, der det ble bestemt å sammenkalle en grunnlovsgivende
riksforsamling. Han deltok ikke på denne forsamlingen, men straks
Grunnloven var et faktum ble han med i regjeringen. Der ble han etter
hvert regjeringens formann (tilsvarer statsminister).
I stillingen som regjeringssjef var han ganske egenrådig. Blant annet
gikk han til anskaffelse av landets to første dampskip på statens regning,
uten at det var bevilget penger. Til slutt kom han i konflikt med kong
Carl Johan, og måtte gå av. Han tok da over amtmannsvervet i Buskerud
etter sin bror Johan Collett (96).
Konflikten med Carl Johan gjorde Jonas Collett mektig populær i
Norge. Både Henrik Wergeland (98) og Johan Sebastian Welhaven (45)
har skrevet hyllingsdikt til ham.
87