Her hviler - Gravferdsetaten

Salmedikteren Elias Blix (78) er en av flere som har fått en høyreist
bauta på graven sin.
Obelisker var ikke så vanlig i tidligere tider, men det finnes en hel del
av dem på gravlunden i dag. Dette er høye, smale stener med kvadratisk
tverrsnitt, ofte med en pyramideformet topp.
Søyler ser vi ikke så mange av, men en spesiell variant kan observeres
ved gravstedet til Ingvald Undset (180). Det er den brutte søyle, som
skal være et bilde på det avbrutte liv og en påminnelse om at livet er
kort.
Materialer
På den tiden da Vår Frelsers gravlund ble åpnet, begynte flere jernverk
med storstilt produksjon av gravmæler. Også tidligere hadde man hatt
gravminner i støpejern, men da nesten utelukkende plater. Med økt
kunnskap og kontakt med kunstnere ble det nå produsert jernstøtter
med mer utsmykning. Støpejernskorset ble spesielt mye brukt. To vakre
eksemplarer kan beskues på Krist kirkegård, der Palle Rømer Fleischer
(200) og hans kone Marie har to identiske kors.
Noen av de tidligste gravminnene var gjerne i marmor eller sandsten,
men det er ikke så mange av disse som er bevart. Rundt 1840 ble interessen
for granitt vekket, og siden har dette vært en vanlig stentype å benytte.
Lenge var det populært å felle inn relieffer av marmor i stenen.
Inngjerding
For hundre år siden var det lave gjerder eller rammer rundt nesten alle
gravene. På 1950- og 60-tallet ble de aller fleste av disse fjernet, fordi det
var dyrt å holde vedlike.
Gjerdene og rammenes funksjon var å hegne inn graven. Ofte samlet
man gravsteinene til familiemedlemmer i en ramme eller innenfor et
gjerde, som på familien Schous gravsted (169–171).
I noen tilfeller kan gjerdene fungere som en erstatning for monument.
Dette ser vi på Fredrik Stabells grav (199) på Krist kirkegård. Der finnes
ikke noe monument, og navneplatene henger direkte på gjerdet.
153