Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

Marit Johnsen-Høines: Praksissamtalens sårbarhet
bedt om å fortelle hva han tenkte og opplevde, hva han i ettertid forsto om det
han hadde tenkt, og hvilken erkjennelse han gjorde i løpet av samtalen med oss.
Det vil oftest være umulig å skille hva Ståle tenkte da, og hva han tenker nå. Det
var heller ikke et viktig poeng. Intervjusamtalen ses som del av en erkjennelse
som ble bygget opp over tid – individuelt og i samspill. Den skulle være analytisk
ved at vi gjorde hverandre delaktige i refleksjoner om hva som hadde foregått;
vi skulle sammen forstå mer gjennom intervjusamtalens prosess.
«Den rollen dere får når dere kommer ut, er litt annerledes enn praksislæreren
sin. Så det må jo være den faglige samtalen som er den viktigste når
dere kommer ut», sa Ståle i starten av intervjuet. Han knyttet begrepet den
faglige samtalen til å snakke om matematikk som det undervises i, og måter
det undervises på: «[…] kanskje hjelpe oss til å se problemet holdt jeg på til
å si. Når du skal lære. Det er ikke alltid så lett å se det fra elevene sin side.»
Han poengterte betydningen av at faglærere stimulerer til faglig samtale om
det matematiske innholdet og om hvordan en lærer og kommuniserer i
læringsprosessene. Tidlig i samarbeidet hadde vi spurt hvorfor vi som faglærere
i matematikk skulle delta i praksis, og hva rollen vår kunne være.
Ståle svarte på dette ved å gi eksempler på faglige og didaktiske problemstillinger
som innholdsmessige tema. Innspillet hans kunne også være rettet
inn mot konflikten vi hadde i samtale 3. Kanskje presiserte han oppgavene
våre som noe annet enn å uttale oss om hans væremåte – at dersom vi hadde
holdt oss til faglige tema, ville vi unngå å referere evaluerende til praksissituasjonen.
Vi vendte samtalen mot praksissituasjonene, og Ståle fortalte at
han ikke husket noe fra Siris undervisning og samtalene våre om den.
Ståle: Jeg husker bedre at vi tok tak i italieneren i meg. [Han ler litt.]
Egentlig tok jeg det ikke så ille opp, men jeg ble irritert, for jeg hadde
vært sjuk. […] Jeg hadde ikke tenkt gjennom hva jeg skulle gjøre, og så
var det nye elever for meg. […] Så jeg ble kastet uti det, og så sto dere og
så på … og så … det er ikke noe sånn super situasjon for meg.
Marit: Du følte deg ikke komfortabel.
Ståle: Nei. Det var urettferdig å trekke det fram. Men hva skulle dere
gjøre Dere må jo forholde dere til det som skjer. Så egentlig så tok jeg
ikke så veldig på vei, altså. Det ble kanskje litt mange høns utav små fjær,
altså.
Han fortalte at selve situasjonen var kortvarig og egentlig ikke skulle
betydd så mye, men at den ble stort samtaletema. Han sa også at dette var
en type situasjon han bare ønsket å slette, og gå videre som om den ikke
hadde hendt. Senere utdypet han forventningene til hvilken samtale vi
skulle ha:
57