Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

Marit Johnsen-Høines: Praksissamtalens sårbarhet
fra den og blir utviklet som en faglig interesse, som grunnlag for faglig danning.
De handler om faglig og fagdidaktisk kunnskap. De er referensielle,
fremadrettede og fortsettende. Vi identifiserte at slike samtaler ofte ville stå
i motstrid til evaluerende samtaler, som har sterke trekk av å være tilbakeskuende
idet de refererer til hva en har gjort og ofte vurderer hva en skulle
gjort annerledes.
Vi kan se samtaler som sammensatt av flere samtaler (Johnsen-Høines,
2002). Slik vil en faglig fortsettende samtale kunne fungere sidestilt eller i vekselspill
med en evaluerende samtale. Samtale 2 ble innledet med positive evaluerende
kommentarer, som en evaluerende samtale. Deltagerne beveget seg
inn i undersøkende faglig modus. Samtidig ble det opprettholdt mindre referanser
mot en evaluerende samtale, som gjennom «dette er ikke ment som».
Noen ganger kan de to samtaletypene støtte opp om den andre. En evaluerende
samtale kan imidlertid virke som motsats til eller hemmende for en
faglig forstettende samtale. Dette illustreres i samtale 3, der samtalen låste seg.
En faglig samtale ble forsøkt initiert, men hadde ikke vilkår. En evaluerende
samtale kan gjøre en faglig samtale uaktuell, idet den overskygger faglige
tema. En faglig samtale kan være vanskelig å etablere, for det er utfordrende å
være undersøkende sammen om faglige problemstillinger som en ikke vet
svarene på. Da kan en evaluerende samtale virke til omgåelse eller unnvikelse.
Samtalen med Ståle fungerte utdypende når det gjaldt dette, ved at den problematiserte
deltagernes parathet til å fristille seg fra praksis. Ståles forslag om
at vi kan begynne med matematikken, kan også tolkes som at han så en mer
objektiv faglig samtale som ufarlig. Det kan også være et grep for å omgå
undersøkende prosesser med utgangspunkt i praksis.
Alrø betegner dialog som uforutsigbar, og at den forutsetter risikovillighet
(Alrø & Skovsmose, 2003). Det korresponderer med den type parathet som
uttrykkes av Siri, og også av Ståle. Siri sa hun forsto at det var vanskelig for
Ståle, men hun mente det var mulig å gå inn i en fortsettende samtale, og at
det egentlig var det samme som med morsdagskortene. Det er krevende å gå
inn i samtaler der en utforsker sammen og må fristille seg fra praksissituasjonens
mestringsdiskurs (Johnsen-Høines, 2009). Det er et ansvar for alle, men
særlig for praksislærer og faglærer, å identifisere tema for mulige samtaler.
Det er ikke trivielt å initiere til felles undersøkelse ved å prøve ut et mulig
tema. Det er krevende å være standhaftig og tålmodig, slik at temaet får
utvikle seg til felles interesse. Det kreves en dialogisk tilnærming som bygger
på likeverd, gjensidig nysgjerrighet på eget og andres perspektiv, og på temaet
slik det utvikles som interessefelt (Alrø, 1996; Alrø & Skovsmose, 2002). Analysene
i denne artikkelen problematiserer vilkår for slik dialogisk utvikling,
og samtalens sårbarhet blir tydeliggjort. Det blir sentralt at en gjennom
samtale om samtalen utvikler metainnsikt som får betydning for å delta i og
utvikle fruktbar faglig samhandling. Ny grunnskolelærerutdanning retter
fokuset mot sammenheng mellom fag og mellom fag og praksis (Utdannings-
63