Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

More documents

Recommendations

Info

FoU i praksis nr. 1 2011 som en matematisk aktivitet av lærer og studenter. Et mulig tema ble identifisert som grunnlag for en samtale som deltagerne var parate til å gå inn i. Det var viktig at deltagerne, særlig Siri, evnet å fristille seg fra praksissituasjonen. Samtalen møtte ikke motstand i evaluerende konnotasjoner. Slike konnotasjoner ble dempet, de fantes ikke, eller de virket overkommelige. Det kan ha hatt betydning at deltagere iakttok samtalen og posisjonerte fruktbare innspill som følge av det. Slik kan Beates bemerkninger om hva hun ikke ønsket å si, og også de innledende positivt evaluerende bemerkningene, ha vært med på å gjøre en mulig samtale mulig. Da Siri spilte inn til Ståle og trakk paralleller til geometrisamtalen om morsdagskortene, kunne dette hatt en ryddende virkning. Det samme gjelder innledende positive evalueringer. Bemerkningen om hendene i lomma sto imidlertid som en markant ytring, som særlig i forhold til Ståles tolkning av den overskygget mulige samtaler. Det at flere samtaler kan ses som inkludert i samtalen, kan innebære at ulike personer representerer de ulike samtalene. Et evaluerende perspektiv kan eksempelvis være ivaretatt av noen personer. Men dette skifter, og de ulike samtalene er identifiserbare spor i samtalen, der samtalepartnere tar del i begge. Vi forvalter ikke bare ett samtaleperspektiv som deltager i samtalen, men beveger oss ofte mellom dem. Analysene i denne artikkelen viser at evaluerende kommentarer kan ha positiv betydning fordi de er med på å rydde rom for faglige samtaler. Samtidig blir det tydelig at de kan virke hindrende, for deltagernes tolkningskontekst blir avgjørende. Å identifisere mulige samtaler er viktig. Det vil handle om å invitere til å utvikle faglige interessefelt gjennom åpnende, spørrende og lyttende tilnærming (Johnsen-Høines & Alrø, 2010). Tilnærmer en seg faglige spørsmål på en undersøkende måte, fjerner en seg fra en samtale der det er aktuelt å evaluere praksissituasjonen som god eller dårlig. Faglig fortsettende samtale Situasjonene, samtalene og analysene som er beskrevet ovenfor, er del av et samarbeidende studium mellom studenter, praksislærere og faglærere i lærerutdanningen. Vi studerte hva en faglig samtale kunne være i praksis, vi undersøkte vilkår for den og skulle samtidig utvikle faglige samtaler gjennom utprøvende tilnærminger. Det innebærer at vi deltok i samtaler samtidig som vi samtalte om samtalene. 3 Med bakgrunn i dette arbeidet beskriver vi undersøkende og utprøvende samhandling om faglige tema som faglig fortsettende samtaler. De utgår fra praksissituasjonen, blir fristilt 3 Prosjektet er mer utførlig beskrevet, også når det gjelder det metodiske, i Johnsen- Høines (2009). 62
Marit Johnsen-Høines: Praksissamtalens sårbarhet fra den og blir utviklet som en faglig interesse, som grunnlag for faglig danning. De handler om faglig og fagdidaktisk kunnskap. De er referensielle, fremadrettede og fortsettende. Vi identifiserte at slike samtaler ofte ville stå i motstrid til evaluerende samtaler, som har sterke trekk av å være tilbakeskuende idet de refererer til hva en har gjort og ofte vurderer hva en skulle gjort annerledes. Vi kan se samtaler som sammensatt av flere samtaler (Johnsen-Høines, 2002). Slik vil en faglig fortsettende samtale kunne fungere sidestilt eller i vekselspill med en evaluerende samtale. Samtale 2 ble innledet med positive evaluerende kommentarer, som en evaluerende samtale. Deltagerne beveget seg inn i undersøkende faglig modus. Samtidig ble det opprettholdt mindre referanser mot en evaluerende samtale, som gjennom «dette er ikke ment som». Noen ganger kan de to samtaletypene støtte opp om den andre. En evaluerende samtale kan imidlertid virke som motsats til eller hemmende for en faglig forstettende samtale. Dette illustreres i samtale 3, der samtalen låste seg. En faglig samtale ble forsøkt initiert, men hadde ikke vilkår. En evaluerende samtale kan gjøre en faglig samtale uaktuell, idet den overskygger faglige tema. En faglig samtale kan være vanskelig å etablere, for det er utfordrende å være undersøkende sammen om faglige problemstillinger som en ikke vet svarene på. Da kan en evaluerende samtale virke til omgåelse eller unnvikelse. Samtalen med Ståle fungerte utdypende når det gjaldt dette, ved at den problematiserte deltagernes parathet til å fristille seg fra praksis. Ståles forslag om at vi kan begynne med matematikken, kan også tolkes som at han så en mer objektiv faglig samtale som ufarlig. Det kan også være et grep for å omgå undersøkende prosesser med utgangspunkt i praksis. Alrø betegner dialog som uforutsigbar, og at den forutsetter risikovillighet (Alrø & Skovsmose, 2003). Det korresponderer med den type parathet som uttrykkes av Siri, og også av Ståle. Siri sa hun forsto at det var vanskelig for Ståle, men hun mente det var mulig å gå inn i en fortsettende samtale, og at det egentlig var det samme som med morsdagskortene. Det er krevende å gå inn i samtaler der en utforsker sammen og må fristille seg fra praksissituasjonens mestringsdiskurs (Johnsen-Høines, 2009). Det er et ansvar for alle, men særlig for praksislærer og faglærer, å identifisere tema for mulige samtaler. Det er ikke trivielt å initiere til felles undersøkelse ved å prøve ut et mulig tema. Det er krevende å være standhaftig og tålmodig, slik at temaet får utvikle seg til felles interesse. Det kreves en dialogisk tilnærming som bygger på likeverd, gjensidig nysgjerrighet på eget og andres perspektiv, og på temaet slik det utvikles som interessefelt (Alrø, 1996; Alrø & Skovsmose, 2002). Analysene i denne artikkelen problematiserer vilkår for slik dialogisk utvikling, og samtalens sårbarhet blir tydeliggjort. Det blir sentralt at en gjennom samtale om samtalen utvikler metainnsikt som får betydning for å delta i og utvikle fruktbar faglig samhandling. Ny grunnskolelærerutdanning retter fokuset mot sammenheng mellom fag og mellom fag og praksis (Utdannings- 63
Page 1 and 2: Praksissamtalens sårbarhet Marit J
Page 3 and 4: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta
Page 15: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta
Page 19: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta

Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?