Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

More documents

Recommendations

Info

FoU i praksis nr. 1 2011 diet i andre studieår av allmennlærerutdanningen. To lærerutdannere i matematikk, Beate (Lode) og Marit (Johnsen-Høines), var til stede i undervisning og tok del i samtaletimene etterpå. Gjennom samarbeid med to praksispartier, til sammen tre praksislærere og seks studenter, rettet de fokus mot praksissamtalen (Johnsen-Høines, 2009; Johnsen-Høines & Lode, 2007). Det innebar å • identifisere og beskrive hva vi mente med en faglig samtale, • styre samtalene mot faglig og fagdidaktisk innhold, • delta i samtalen og samtidig reflektere over samtalen. Vi 2 betraktet samtalen som begrep og grep. Det vil si at vi studerte og beskrev samtalen samtidig som vi brukte kunnskapen vi fikk til å utvikle den. Gjennom utprøving fikk vi økt innsikt. I denne teksten brukes betegnelsen praksissamtale om de samtalene studenter, praksislærere og faglærere deltok i, særlig i samtaletimene etter undervisningen. Vi skrev detaljerte referat fra disse samtalene, og referatene ble senere gjenstand for diskusjon og grunnlag for individuelle intervju som deltagerne ble invitert til. Disse intervjuene ble tatt opp på bånd. Det viste seg innledningsvis å være en felles erfaring at praksissamtalene ofte rettet seg inn mot et organiserende nivå. Det var lett å finne eksempler der diskusjoner om hvordan en skulle få elever til å være stille og følge med, og hvordan samarbeid og arbeidsplaner kunne organiseres. Disse samtalene hadde ofte en evaluerende karakter; gjennom drøfting av hvordan en gjorde ting som var bra, eller hvordan en heller kunne eller burde gjort ting. Det var sjeldnere at samtalene var undersøkende med hensyn til hva elevene lærer, hvordan de lærer, hvilket potensial for matematikklæring som finnes, eller hvordan en kan utdype et matematisk emneområde som elevene arbeider med. Felles oppfatning om samtalenes innholdsmessige orientering viste seg å være et fruktbart utgangspunkt for samarbeidet. Vi rettet oss inn mot det vi kalte den faglige samtalen: undersøkende samtaler rettet inn mot matematikk og matematikkdidaktikk. Den type utforskende og utprøvende samhandling som foregår i en faglig fortsettende samtale, kan ses i sammenheng med å utvikle utforskende læringssfelleskap (communities of inquiry), som beskrevet av Jaworski (2007). Tidligere arbeid har utdypet hvordan en, som resultat av analyser og drøftinger mellom deltagerne, har kommet fram til felles forståelse om kvaliteter ved faglige samtaler. I Johnsen-Høines (2009) og Johnsen-Høines og Lode (2007) er den faglig fortsettende samtalen beskrevet som at den utgår 2 «Vi» refererer her til hele gruppa. Lærerutdannerne tok initiativ og inviterte til samarbeidet, og prosjektet ble utviklet i samspill. Alle aktører deltok også på et analytisk nivå. 48
Marit Johnsen-Høines: Praksissamtalens sårbarhet fra praksissituasjonen, blir fristilt fra den og blir utviklet som faglig interesse, som grunnlag for faglig danning. En slik samtale handler om matematikk, matematikklæring og matematikkundervisning. Den er referensiell, fremadrettet og fortsettende. Partene går inn i utforsking og utprøving, og søker innsikt i et faglig interessefelt sammen. Slike undersøkende samtaler korresponderer med dialogbegrepet slik det er utviklet av Alrø og Skovsmose (2002), der dialog ses som del av en undersøkelse: Dialogen er preget av uforutsigbarhet, forutsetter risikovillighet og er basert på likeverd (Alrø & Skovsmose, 2003). Vi identifiserte i vår studie at slike samtaler ofte står i motsetning til en evaluerende samtale, som er tilbakeskuende, refererer til hva en har gjort, og ofte vurderer hva en skulle ha gjort annerledes. Analyser viste at en evaluerende samtale kan virke hemmende for mulige faglig fortsettende samtaler. Det innebærer imidlertid samtidig at evaluerende samtaler kan være viktige, fruktbare og nødvendige. De to samtaletypene har ulike kvaliteter og hensikter. De kan foregå i ulike sekvenser, men de kan også identifiseres samtidig, som ulike samtaler i samtalen, tidvis i konflikt med hverandre. Samtalepartnerne forvalter ikke hvert sitt perspektiv som er representert ved en type samtale – de ulike perspektivene kan identifiseres hos en og samme person. Analyser fra prosjektet understreker at det ikke er enkelt å etablere nye typer samtaler i et etablert samtalemiljø (Johnsen-Høines, 2009; Johnsen-Høines & Lode, 2007). I denne artikkelen analyserer jeg utvalgte samtaler for å studere hvordan deltagerne beveger seg mellom ulike nivå, gjennom å delta i praksissamtalen samtidig som de samtaler om samtalen. Jeg ser særlig på hvordan deltagerne, med grunnlag i metasamtaler, møter og eventuelt utvikler praksissituasjoners faglige tema. En utdyping av samtalens muligheter fører også til et fokus på samtalens sårbarhet. Samtalene som studeres, er knyttet til tre undervisningssituasjoner, som danner referanse for dataene som hentes fra praksissamtaler og intervju. Det innebærer at praksissamtalene analyseres både i samtaler mellom alle deltagerne og i ettertid av lærerutdannerne som forskere (Johnsen-Høines 2010). Jeg bruker en analytisk tilnærming som refererer til pragmatisk språkbruksanalyse (Austin, 1962; Searle, 1969; Wunderlich, 1975). Språk ses som kombinasjon av kropp, ord og stemme. Analysene har fokus på språkets funksjon i samtalekonteksten, og på forståelsen som skapes av deltagerne i samtalen. Analysene er også inspirert av Bakhtins språkfilosofiske perspektiv, se f.eks. Dysthe (1999) og Johnsen- Høines (2002). Praksisaktiviteter som utgangspunkt Studenten Siri innleder dagen ved å samle andreklassingene i en samtalering. På bordet har hun et håndlaget brett med to strenger. Noen barn får 49
Page 1: Praksissamtalens sårbarhet Marit J
Page 5 and 6: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta
Page 19: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta

Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?