Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

FoU i praksis nr. 1 2011
fatning da vi senere brukte denne korte sekvensen som eksempel på hva vi
tenkte at en faglig samtale kunne være.
Beates bemerkning «Dette er ikke ment som …» kan ses i lys av at vi var
blitt enige om å delta i samtalene samtidig som vi skulle samtale om samtalene
(Andersen, 2003). Hun var på metanivå i samtalen og sa noe om hva
hun ikke ønsket å lede til. Bemerkningen kunne fungere bevisstgjørende og
støttende for deltagerne til å ta ansvar for å utvikle kvaliteter ved samtalen
de deltar i. Dersom Beates innspill hadde blitt oppfattet som en evaluerende
bemerkning, kunne bemerkningen ført til at studenten hadde ønsket å rettferdiggjøre
hva som var gjort, eller som kunne vært gjort annerledes. Samtalen
kunne da fått en annen retning. En drøfting av slik perspektivendring
(Alrø, 1996) tydeliggjør samtalens sårbarhet.
Samtale 2: Om det som ikke ble gjort
Pernille foreslo at økta med morsdagskort, som ikke inneholdt matematikk,
kunne drøftes senere, uten Beate og Marit til stede. Hun ville heller gå
over til matematikkaktiviteten som fulgte. Beate protesterte. Hun beskrev
elevenes aktivitet med morsdagskortene, viste eksempler hun hadde notert
i løpet av undervisningsøkta og skisser av elevers matematiske arbeid,
særlig innenfor geometri. Hun løftet fram problemstillinger og initierte til
faglige samtaler om potensielt innhold – matematisk innhold som situasjonene
ga muligheter for å gå inn i. Deltagerne beveget seg da inn i ny faglig
undersøkende virksomhet. Igjen ble det bemerket noen ganger (fra Beate,
Marit og Pernille) at det ikke var en hensikt å evaluere hva Siri hadde gjort
eller kunne gjort i undervisningssituasjonen – bemerkninger som viser til
samtalens sårbarhet. De kunne fungert som dempere til Siri, for at hun ikke
skulle ta ytringene som kritikk. De kunne imidlertid også bidra til å heve
bevisstheten om å ha ansvar for hvilken type samtale en ønsker å utvikle.
Slik kunne de virke til at deltagerne fikk oversikt som grunnlag for å handle,
for å håndtere samtalens sårbarhetsfelt. Samtalene som utviklet seg, var
preget av konsentrasjon mot de geometriske temaene og mot metodiske
muligheter for tilrettelegging av elevers aktive læring. Vi kunne ikke registrere
motstand, eksempelvis tilbaketrekking eller aktivt artikulert motstand
mot å gå inn i felles undersøkende samtale.
Samtidig som samtale 2 fungerte faglig utdypende ved at deltagerne utforsket
geometri og didaktiske muligheter, fungerte den utdypende på metanivå.
Den viste at noe som ikke ble utnyttet i undervisningssituasjonen, kunne gi
grunnlag for faglig utvikling. Den viste også hvordan en samtale om noe en
kanskje kunne gjort annerledes, kunne ledes til ikke å være evaluerende, men
faglig fristilt fra den konkrete undervisningssituasjonen. Vi merket oss at vi
innledningsvis «ryddet plass til» tema, for eksempel gjennom at Beate framhevet
at hun ikke mente å si at noe burde vært gjort annerledes, men at hun
52