Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

Marit Johnsen-Høines: Praksissamtalens sårbarhet
ningen av å være varsom. Siri og Ståle nikket bekreftende. De støttet Pernille
i hennes oppfatning av tillitsforholdet og roste arbeidet hun hadde
gjort for å bygge dem opp til å ha tro på seg selv som lærere. Pernilles
forsvar av Ståle, og hennes beskrivelse av tillitsforholdet, kan tolkes som
støtte for Ståles tolkning av kommentaren «Du sto med hendene i lommen».
Kommentaren ble tolket som en negativ evaluering av hans væremåte.
Siri poengterte likevel rolig:
Men, du trengte ikke ta dette som kritikk. Det burde være det samme
som når vi gikk inn og så på alle mulighetene i morsdagskortene. Jeg
hadde ikke lagt til rette for det, og jeg så det ikke. Men vi kunne jo
snakke om mulighetene fordi de var interessante Det trengte ikke være
negativ kommentar … og det vil alltid være noe vi ikke har gjort som er
interessant å tenke på. Det er jo viktig å lære å tenke sånn …
Marit og Beate forsøkte å reise samtalen som var intendert – om språk og
matematikklæring – som kunne innebære en utdyping av hvilke språk
elevene kunne velge dersom de ble inspirert til det, og hvordan en som
lærer kunne inspirere barns mangfoldige, kreative og intensjonelle språkbruk.
Dette kunne omfatte barns bruk av halvkonkreter som kunne symbolisere
bollene, bruk av gester, bruk av ord for å forklare til hverandre,
tegning eller skriving. Det kunne videreføres til å undersøke hvordan
materiell på skolen kunne brukes for å symbolisere antall boller. Det kunne
bli en utforskning av hvordan ulike språkformer ville virke i relasjon til
læring av tall, tallsystem, struktur og regneoperasjoner. Det kunne bli en
samtale om hvordan ulike representasjonsformer bygger opp om hverandre
og fungerer komplementære og støttende for hverandre som redskap
for matematikklæring. Det kunne bli en samtale om hvordan valg av symboliseringsformer
representerer strukturelt innhold. Eller det kunne bli en
samtale om hvordan en kan stimulere kommunikasjonsformer for å
fremme barns logiske argumentasjon (Johnsen-Høines, 1998, 2002).
En slik tilnærming ble imidlertid ikke realisert. Innspill om gester som
del av barns språk og språkets betydning for læring ble ikke hørt eller fulgt
opp. Samtalen besto av at partene forsøkte å forklare sine hensikter og
avklare en situasjon som det ble uttalt at føltes ubehagelig. Ståle ville ikke
delta. Siri sa til slutt:
Jeg forstår deg, jeg forstår at det ikke er lett for deg nå … men det hadde
vært mulig.
I denne samtalen finner vi innledningsvis ikke klare posisjoneringsutsagn
som poengterer hva en ikke hadde til hensikt. Slike utsagn kom etter at
55