Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

More documents

Recommendations

Info

Ståle: Ja, nei, jo, noen, litt … Siri: De gjorde det mens de satt på gulvet, så det var litt gester. Men lite. De var forsiktige, liksom. Få elever brukte fingrene til å telle for å finne løsningene sine … Var det noen som gjorde det Ståle ristet forsiktig på hodet, som om han ikke var sikker på det. Pernille: [bekreftende] Nei, jeg tror ikke det … Beate: Hvordan kunne en stimulert det, hadde det vært flere muligheter Marit: Du sto med hendene i lommen. Ståle reagerte spontant, rettet ryggen og utbrøt svært høyt: Du får meg ikke til å bli en italiener! Det oppsto en urolig stemning. Deltagerne prøvde å dempe situasjonen. Marit framhevet at hun ønsket å gå inn i en faglig samtale om bruk av mulige språk i sammenheng med elevenes læring, og Beate poengterte at det ville være en fortsettelse av det faglige innholdet i fagstudiet. Ståle gjentok utsagnet; han kunne eller ville aldri bli noen italiener! Deltagerne snakket nærmest i munnen på hverandre og prøvde å si at «det ikke var slik ment». Ståle sto fast og framholdt: «Det ligger utenfor min personlighet. Du får meg ikke til å bli en italiener!» Kommentarer om hans væremåte skulle ikke komme fra Marit eller Beate som faglærere fra høgskolen. Dersom slike ting skulle bemerkes, måtte det være Pernille som gjorde det. Det ble stille. Siri brøt stillheten, hun snakket rolig og lavt: Jeg ser at her er god åpning … for å snakke om elevers språk og læring. Dette ligner på det med morsdagskortene, […] det vi ikke hadde fått øye på som ga … sånne … muligheter. Det var på en måte «den skjulte teksten», som du sa, Marit. Det er jo sånn her og … De siste ordene ble formulert i et spørrende, langsomt toneleie. Ståle sa fast, i avvisende tonefall: Jeg er ikke villig til å gå inn i en samtale om min væremåte. Pernille sa hun så det som sin oppgave å forsvare Ståle. Hun beskrev den pedagogiske rollen hun hadde utviklet i forhold til studentene, for å gi dem selvtillit og evne til å lede klassens læringsarbeid. Hun framholdt betyd-
Marit Johnsen-Høines: <strong>Praksissamtalens</strong> <strong>sårbarhet</strong> ningen av å være varsom. Siri og Ståle nikket bekreftende. De støttet Pernille i hennes oppfatning av tillitsforholdet og roste arbeidet hun hadde gjort for å bygge dem opp til å ha tro på seg selv som lærere. Pernilles forsvar av Ståle, og hennes beskrivelse av tillitsforholdet, kan tolkes som støtte for Ståles tolkning av kommentaren «Du sto med hendene i lommen». Kommentaren ble tolket som en negativ evaluering av hans væremåte. Siri poengterte likevel rolig: Men, du trengte ikke ta dette som kritikk. Det burde være det samme som når vi gikk inn og så på alle mulighetene i morsdagskortene. Jeg hadde ikke lagt til rette for det, og jeg så det ikke. Men vi kunne jo snakke om mulighetene fordi de var interessante Det trengte ikke være negativ kommentar … og det vil alltid være noe vi ikke har gjort som er interessant å tenke på. Det er jo viktig å lære å tenke sånn … Marit og Beate forsøkte å reise samtalen som var intendert – om språk og matematikklæring – som kunne innebære en utdyping av hvilke språk elevene kunne velge dersom de ble inspirert til det, og hvordan en som lærer kunne inspirere barns mangfoldige, kreative og intensjonelle språkbruk. Dette kunne omfatte barns bruk av halvkonkreter som kunne symbolisere bollene, bruk av gester, bruk av ord for å forklare til hverandre, tegning eller skriving. Det kunne videreføres til å undersøke hvordan materiell på skolen kunne brukes for å symbolisere antall boller. Det kunne bli en utforskning av hvordan ulike språkformer ville virke i relasjon til læring av tall, tallsystem, struktur og regneoperasjoner. Det kunne bli en samtale om hvordan ulike representasjonsformer bygger opp om hverandre og fungerer komplementære og støttende for hverandre som redskap for matematikklæring. Det kunne bli en samtale om hvordan valg av symboliseringsformer representerer strukturelt innhold. Eller det kunne bli en samtale om hvordan en kan stimulere kommunikasjonsformer for å fremme barns logiske argumentasjon (Johnsen-Høines, 1998, 2002). En slik tilnærming ble imidlertid ikke realisert. Innspill om gester som del av barns språk og språkets betydning for læring ble ikke hørt eller fulgt opp. Samtalen besto av at partene forsøkte å forklare sine hensikter og avklare en situasjon som det ble uttalt at føltes ubehagelig. Ståle ville ikke delta. Siri sa til slutt: Jeg forstår deg, jeg forstår at det ikke er lett for deg nå … men det hadde vært mulig. I denne samtalen finner vi innledningsvis ikke klare posisjoneringsutsagn som poengterer hva en ikke hadde til hensikt. Slike utsagn kom etter at 55
Page 1 and 2: Praksissamtalens sårbarhet Marit J
Page 3 and 4: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta
Page 7: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta
Page 19: Marit Johnsen-Høines: Praksissamta

Praksissamtalens sårbarhet - Tapir akademisk forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?