Budsjett for 2012 - Troms fylkeskommune

ÅRSBUDSJETT 

2012 

KOMMENTARER 

1

Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak 2012-2015 ......................................................... 4 

1 Fylkesrådets forslag til økonomiplan 2012-2015 ............................................................ 7 

1.1 Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden .......................................................... 9 

2 Driftsbudsjett 2012 ........................................................................................................ 11 

2.1 Politiske styringsorganer – sektor 00 ....................................................................... 16 

2.2 Kontrollorganer – sektor 01 ..................................................................................... 18 

2.3 Stabssjefens kontor – sektor 10 ................................................................................ 19 

2.4 Drifts- og utbyggingssenteret – sektor 11 ................................................................ 23 

2.5 Personal og organisasjonssenteret – sektor 14 ......................................................... 29 

2.6 Økonomisenteret – sektor 16 .................................................................................... 31 

2.7 IT-senteret – sektor 19 .............................................................................................. 33 

2.8 Utdanning – sektor 20 .............................................................................................. 35 

2.9 Tannhelse – sektor 40 ............................................................................................... 44 

2.10 Kultur – sektor 50 ..................................................................................................... 48 

2.11 Samferdsel – sektor 60 ............................................................................................. 60 

2.12 Plan og næring – sektor 70 ....................................................................................... 71 

2.10 Sektorovergripende poster ........................................................................................ 80 

3 INVESTERINGSBUDSJETT 2012 .............................................................................. 86 

3.1 IT-senteret ................................................................................................................. 89 

3.2 Drifts- og utbyggingssenteret .................................................................................... 89 

3.3 Personal- og organisasjonssenteret ............................................................................ 90 

3.4 Utdanning .................................................................................................................. 90 

3.5 Tannhelse .................................................................................................................. 91 

3.6 Samferdsel ................................................................................................................. 92 

Vedlegg: Obligatoriske skjema til budsjettet 107 

3

Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak 2012-2015 

Fylkesrådet anbefaler fylkestinget å fatte følgende vedtak: 

Økonomiplan 2012-2015: 

1. Fylkesrådet vedtar følgende økonomiske rammer for økonomiplanen 2012-2015. Første 

året i økonomiplanen er årsbudsjettet for 2012 og er bindende. 

4

Tabell -. Hovedoversikt netto driftsrammer 2012-2015. Inkludert nye tiltak. I 1000 kr 

Pos. tall = utg./kostnader. Neg. tall= inntekter. Faste 2011 kr 2011 2012 2013 2014 2015 

00 Politiske styringsorganer 28 906 28 641 27 841 27 341 28 341 

01 Kontrollorganer 4 349 4 529 4 529 4 529 4 529 

10 Stabssjefens kontor 13 610 13 699 13 699 13 699 13 699 

11 Drifts- og utbyggingssenteret 94 583 83 424 83 424 83 424 83 424 

14 Personal- og organisasjonssenteret 19 118 18 656 18 656 18 656 18 656 

16 Økonomisenteret 8 555 9 187 9 187 9 187 9 187 

19 IT-senteret 12 936 12 936 12 936 12 936 

20 Utdanning 926 699 927 654 912 354 909 054 906 921 

40 Tannhelse 105 755 105 211 105 211 105 211 105 211 

50 Kultur 83 737 86 419 86 403 85 787 85 871 

60 Samferdsel 870 643 899 786 898 786 900 786 900 786 

70 Plan og næring 54 512 52 571 52 121 51 621 51 621 

90 Sektorovergripende poster. Spesifisert: -36 563 35 609 36 990 37 534 38 976 

Innsparing sentraladministrasjonen. Er ikke fordelt -700 0 -4 000 -4 000 -4 000 

Avsetning til lønnsvekst 2011, rest ikke fordelt 2 800 2 800 2 800 2 800 2 800 

Avsetning til lønnsvekst 2012 0 64 642 64 642 64 642 64 642 

Pensjonsutgifter 25 566 27 724 29 724 29 724 29 724 

Mva kompensasjon (samlepost til fordeling) -10 334 -10 571 -10 571 -10 571 -10 571 

Ref. kapitalutgifter fra Tromsø kommune Rassikring -733 -703 -643 -613 -583 

Ref. kapitalutgifter Dale-Alvestad Harstad kommune -2 360 -2 422 -2 470 -2 402 

Ref. kapitalutgifter Sørlieveien Harstad kommune -312 

Refusjon kapitalutgifter TANN-bygget fra staten -19 710 -19 225 -18 730 -18 236 -17 742 

Ref fra billettinnt til dekn kapitalutg trafikkterminal -892 vedtatt opphørt 

Dekning kapitalutgifter fra etatene -32 560 -26 386 -23 810 -23 742 -22 892 

A Sum sektorer, netto utgifter 2 173 904 2 278 322 2 262 138 2 259 766 2 260 159 

Skatteinntekter -619 000 -672 000 -672 000 -672 000 -672 000 

Rammetilskudd inkl inntektsutjevning -1 689 000 -1 738 000 -1 740 400 -1 740 400 -1 740 400 

Mva kompensasjon knyttet til investeringer -29 250 -39 000 -34 000 0 0 

Rentekompensasjon veginvesteringer -6 250 -12 250 -18 000 -25 000 

Rentekompensasjon skolebygg -6 480 -13 029 -15 272 -15 309 -14 739 

B Sum inntekter (ekskl. renter) -2 343 730 -2 468 279 -2 473 922 -2 445 709 -2 452 139 

C BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=A+B) -169 826 -189 957 -211 784 -185 943 -191 980 

Renteugifter 59 093 57 515 70 223 79 368 90 488 

Aksjeutbytte -73 500 -73 500 -73 500 -73 500 -73 500 

Renteinntekter -8 750 -7 700 -9 000 -10 000 -10 400 

D Netto renteutgifter -23 157 -23 685 -12 277 -4 132 6 588 

E Avdrag på lån 80 360 80 060 81 605 84 860 91 220 

F NETTO DRIFTSRESULTAT (=C+D+E) -112 623 -133 582 -142 456 -105 215 -94 172 

Brukt slik: 

Avsetning til/bruk av disposisjonsfond 992 -9 240 1 256 5 865 -5 028 

Overføringer til investeringsregnskapet 126 632 142 822 141 200 99 350 99 200 

Dekning/bruk av tidligere års under-/overskudd -15 000 

Avrunding -1 

G REGNSKAPSMESSIG RESULTAT 0 0 0 0 0 

5

Budsjett 2012: 

1. Det vedtas et netto driftsbudsjett på kr 2.278.322.000. 

2. Skattøret settes til 2,65 prosent som er høyeste lovlige sats i henhold til 

tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Dersom skatteøret endres ved behandling av 

statsbudsjettet i Stortinget endres skattøren i tråd med denne endringen. 

3. Fylkestinget vedtar et investeringsbudsjett på kr 385.550.000 hvorav kr 142.900.000 

finansieres ved låneopptak. 

4. Budsjett til kontrollorganer, inklusiv kjøp av revisjonstjenester fra KOMREV NORD og 

kontrollutvalg for 2012 vedtas med netto driftsutgifter på 4,529 mill. kroner inklusive 

prisvekst. 

5. Fylkestinget bevilger kr 458.757.400 som netto budsjettramme for 2012 til Troms 

Fylkestrafikk FKF. Beløpet inngår i samferdselsetatens budsjettramme. 

6. Tannlegetakstene økes med 6,25 prosent. 

7. Tidligere fylkesordførerbolig samt boligtomter i Tromsø legges ut for salg. 

8. Fylkestinget delegerer til fylkesrådet å: 

a. Fordele avsetninger til lønnsvekst i tråd med resultatene av lønnsforhandlingene i 

2011 (helårsvirkning) og 2012. 

b. Justere innleggelse av nye tiltak foreslått i budsjett 2012 og som følge av endringer 

gjennom året for merverdiavgiftskompensasjon. 

c. Justere for økte pensjonsutgifter (løpende premie KLP og SPK samt 

reguleringspremien). 

6

1 Fylkesrådets forslag til økonomiplan 2012-2015 

Statsbudsjettet for 2012 gir grunn til nøktern optimisme for Troms fylkeskommune. Forslag 

til statsbudsjett innebærer en realøkning i frie inntekter for Troms fylkeskommune på 22,28 

mill. kroner fra 2011 til 2012. Det er en realøkning på under 1 prosent. Her er det grunn til å 

minne om at statsbudsjettet for 2011 innebar en realnedgang i frie inntekter for 

fylkeskommunen, samtidig som staten gjennom forvaltningsreformen har tilført nye og store 

oppgaver til fylkeskommunene. 

Fylkesrådet i Troms har gjennom det siste året sett effekten av overføringen av disse nye 

oppgavene, ikke minst innenfor sektoren samferdsel. Budsjett- og forvaltningsansvaret økte 

betydelig fra 2010 som følge av forvaltningsreformen, samtidig som det er store endringer på 

kollektivsiden knyttet til anbudsutsettelse og overgang til bruttokontrakter. Sektoren opplever 

også kostnadsvekst på investeringer langt utover den prisstigningen som legges til grunn i 

statsbudsjettet. Dette gir store utfordringer, både i forhold til å opprettholde standarden på 

fylkesveiene i Troms og i forhold til investeringsplanene innenfor samferdsel. Etterslepet på 

vedlikehold er fortsatt meget stort etter overtakelsen, og prisstigningen utfordrer oss i den 

kommende økonomiplanperiode. Det er en utfordring vi må løse sammen. 

Det nye fylkeskommunale foretaket Troms fylkestrafikk FKF er etablert i løpet av 2011 på 

Finnsnes. Store deler av budsjettet for bilruter, fylkesveiferger og båtruter blir overført til 

foretaket, og Troms fylkestrafikks aktivitet vil bli styrt gjennom ramme- og leveranseavtaler. 

Satsingen fra fylkesrådets side på kvalitet i den videregående skolen i Troms fortsetter. Ved 

årsskiftet starter Senja videregående skole opp etter sammenslåingen, og vil styrke sektoren i 

regionen. Omstruktureringen av Tromsø-skolene er godt i gang. Det er også god fremdrift i 

arbeidet både i Nord-Troms og i Midt-Troms. Dette kan utløse behov for 

bevilgninger/investeringer i økonomiplanperioden. 

Målsettingen innen videregående utdanning om å flytte pengebruk fra betong til innhold 

videreføres med styrke, og gir rom for økte forventninger fra innbyggere og næringsliv i vårt 

fylke. Det er også gledelig å se de meget positive resultatene av fylkesrådets satsing på 

”Påske-skole” og ”Sommer-skole” for slik å øke antallet elever som fullfører sin påbegynte 

utdanning. Utfordringene er fortsatt store i utdanningssektoren i årene som kommer, men 

arbeid med ny skole- og tilbudsstruktur begynner å vise resultater. Fylkesrådet erkjenner at 

det er en stor utfordring at mange lærlinger står uten læreplass når skolene starter, og vil 

derfor intensivere arbeidet for å øke antallet lærlingplasser i Troms. 

For fylkesrådet er det viktig å opprettholde takten i det igangsatt arbeid med å effektivisere 

ressursutnyttelsen i sentraladministrasjonen i fylkeskommunen. Den nye organisasjonen som 

ble iverksatt fra årsskiftet gir sterkere politisk styring og økt samordning av saker, noe som 

kommer innbyggerne til gode. Dette arbeidet fortsetter. I løpet av 2012 vil det iverksettes et 

nytt og mer effektiv styringssystem i forhold til økonomistyring. Dette skjer gjennom 

innføringen av en rekvisisjonsordning/bestillingsanmodning, gjennom innføring av e-handel 

og gjennom elektronisk fakturahandtering. Dette vil gi større kontroll og oversikt over 

anskaffelser og styrke internkontrollen over innkjøp generelt. 

7

Det er i høst gjennomført et forprosjekt i forhold til etablering av et helhetlig 

internkontrollsystem i Troms fylkeskommune. Prosjektet har gjennomført en helhetlig risikoog 

vesentlighetsvurdering av internkontrollen i fylkeskommunen, samt kartlegging av 

fylkeskommunens internkontroll. Basert på dette skal det komme forslag og løsning for 

internkontrollen: 

- for å sikre kvalitativt gode tjenester, effektiv ressursbruk og god folkevalgt styring. 

- formalisering for å minimere sårbarhet, endringshåndtering, god habilitetspraksis og godt 

organisatorisk minne. 

Et sterkt, vitalt og utviklende kulturliv er et viktig bidrag til vår alles livskvalitet. Og det 

bidrar til å styrke rekrutteringen av arbeidskraft til landsdelens næringsliv. Fylkesrådet ønsker 

å styrke det profesjonelle og frivillige kulturlivet i Troms, slik at det blir mer attraktivt å 

bygge, bo og leve i vårt fylke. Fylkesrådet tar de frivilliges innsats på alvor, og viderefører 

derfor bevilgningen på 5 millioner kroner til arbeid innen folkehelse, idrett, friluftsliv og 

kultur innen frivillige organisasjoner i 2012. 

Fylkesrådet ønsker å spille en aktiv rolle som regional utviklingsaktør ved å føre en politikk 

som tilrettelegger for økte muligheter både for eksisterende og ufødt næringsliv. Et område 

for dette er en aktiv deltakelse i den nasjonale satsingen rundt den forventede og stadig 

økende aktiviteten i nordområdene. Fylkesrådet mener det er viktig å ta grep og å være aktiv i 

arbeidet med å definere Troms inn i disse nasjonale satsingene. 

I løpet av 2011 avviklet fylkesrådslederen dialogmøter med alle regionrådene. Den 

parlamentariske styringsform i Troms fylkeskommune gir også større muligheter for regional 

deltakelse i politiske prosesser og prioriteringer. Møtene med fylkets regionråd bidro til å 

skape en plattform for videre dialog for å fremme den enkelte regions behov raskere og 

sterkere inn mot fylkesrådet. Disse dialogmøtene frembrakte ny kunnskap og nye måter å 

samarbeide på, og denne samarbeidsform skal fortsette. Fylkesrådet i Troms har videre sterkt 

fokus på å utvikle et sterkere samarbeid mellom de tre nordnorske fylkene. Dette arbeidet vil 

bli sterkt prioritert av fylkesrådet i 2012. 

I løpet av 2011 avsluttet Troms sin lederperiode i Barents Regionråd, og overtok ledelsen i 

Nordkalottrådet. Internasjonalt samarbeid over grensene i nord er viktig for vårt næringsliv, 

og skaper langsiktige relasjoner som gir grobunn for økt samhandling og vekst uavhengig av 

nasjonale grenser. 

Fylkesrådet i Troms legger med dette frem et budsjett og en økonomiplan som gir grunn til 

nøkternt optimisme for et fylke med stort vekstpotensial. For å oppnå dette må det skapes 

ytterligere rom for dialog og samarbeid både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 

8

1.1 Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden 

1. Faste 2012-priser i hele økonomiplanperioden. 

2. Årslønnsveksten fra 2011 til 2012 er satt til 4,0 prosent i tråd med forutsetningene i 

statsbudsjettet. Det er avsatt 64,6 mill. kroner til dekning av årslønnsveksten i 2012 

inkludert lønnsoverheng fra 2011 til 2012. Dette inkluderer 24,3 mill. kroner som ikke er 

satt av i tilknytning til tidligere oppgjør. Avsetningen fordeles til de enkelte sektorer i tråd 

med lønnsforhandlinger som gjennomføres i løpet av 2012. 

3. Rammene er prisjustert med 2,0 prosent. 

4. Kommunal deflator, det vil si den generelle prisveksten på kommunale tjenester, er 

3,25 prosent. 

5. Refusjon sykelønn er økt med 2,0 prosent som er i tråd med den generelle prisjusteringen. 

6. Pensjonspremie budsjetteres med hhv. 13,09 prosent pensjonspremie for lærere til Statens 

Pensjonskasse og 9,94 prosent ordinær pensjonspremie for øvrige ansatte til Kommunal 

Landspensjonskasse. Løpende pensjon til folkevalgte er 25,6 prosent (KLP). 

7. I økonomiplanperioden er det budsjettert med differensierte løpende renter, henholdsvis 

3,7 prosent i 2012, 4,5 prosent i 2013, 5,0 prosent i 2014 og 5,2 prosent i 2015. I 2012 vil 

andel av gjeld med fastrentebetingelser være i underkant av 60 prosent og andel gjeld 

med flytende rentebetingelser blir vel 40 prosent. Samlet lånegjeld ved inngangen til 

2012 vil være 1,58 mrd. kroner. 

8. Fylkeskommunalt skattøre er satt til 2,65 prosent i 2012, og er uendret fra 2011. 

9. Økningen i skatteinntekter er satt til 3,4 prosent fra 2011 til 2012. Økningen for alle 

fylkeskommunene er i forslag til statsbudsjett satt til 4,8 prosent. Skatteinngangen i 

Troms er satt noe lavere enn landsgjennomsnittet som følge av lavere skatteinngang enn 

landsgjennomsnittet de senere årene. 

10. Aksjeutbytte er satt til 72 mill. kroner fra Troms Kraft og 1,5 mill. kroner fra Ymber AS i 

2012. Nivået på utbyttet er holdt uendret i hele økonomiplanperioden. 

11. Regnskapet for 2011 er forventet avlagt med regnskapsmessig balanse. 

12. Tannlegetakstene endres i tråd med den generelle prisjusteringen på 6,25 prosent. Denne 

økningen legges til alle takster. 

13. Kollektivtakstene for 2012 vedtas i fylkesrådet i løpet av 2011. 

9

14. Hovedelementene i driftsbudsjettet er: 

2012 2013 2014 2015 

Frie inntekter (skatt, rammetilskudd, utbytte, 

rentekompensasjon skolebygg og samferdsel , 

mva investering) 

-2 541 779 -2 547 422 -2 519 209 -2 525 639 

Disponert slik: 

Netto driftsutgifter 2 278 322 2 262 138 2 259 766 2 260 159 

Netto renter og avdrag 129 875 142 828 154 228 171 308 

Bruk av / Til fondsavsetning -9 240 1 256 5 865 -5 028 

Overføring til investeringsregnskapet 142 822 141 200 99 350 99 200 

Balanse 0 0 0 0 

10

2 Driftsbudsjett 2012 

Budsjettet legges frem til behandling i Fylkestinget etter oppsettet i tabellen ”Hovedoversikt 

netto driftsrammer 2012–2015 – inklusiv nye tiltak drift og investering”. I tillegg presenteres 

en tabell som viser alle endringer som er innarbeidet i driftsrammene i forhold til vedtatt 

budsjett for 2011, ”Driftsrammer 2012–2015 for sektorene med endringer fra 2011 til 2012”. 

Av praktiske årsaker er det utarbeidet felles tabeller til årsbudsjettet og økonomiplanen slik at 

nevnte tabeller i årsbudsjettet også viser planlagt utvikling i årene frem til og med 2015. 

Videre er det utarbeidet kommentarer, verbale og tabellariske, for alle sektorene. 

I kapittel 3 i dokumentet presenteres forslaget til investeringsbudsjett for 2012. 

Årsbudsjettet for 2012 legges frem til behandling i Fylkestinget sammen med Økonomiplanen 

for perioden 2012–2015. 

Driftsrammer 2012-2015 for sektorene med endringer fra 2011 til 2012 

positive tall=utgifter/kostnader/økninger 

negative tall=inntekter/reduksjoner I 1000 kr. Faste 2012 kr (i årene 2012-2015) 

Vedtatt 

2011 bud 2012 2013 2014 2015 

00 - Politiske styringsorganer 

Opprinnelig vedtatt budsjett 2011 29 169 29 169 29 169 29 169 29 169 

Innlagte vedtatte jus.inkl. flyttet ung.f.råd til utd -263 -263 -263 -263 -263 

Justert vedtatt budsjett 2011 28 906 28 906 28 906 28 906 28 906 

Endringer: 

Utgifter tilknyttet valg -1 009 -1 009 -1 009 -1 009 

Økt partistøtte utgår -1 300 -1 300 -1 300 -1 300 

Prisvekst 2012 244 244 244 244 

Sum ramme før innarbeiding nye tiltak 2012 28 906 26 841 26 841 26 841 26 841 

Gatejuristen 500 500 500 500 

Utgifter tilknyttet valg 500 0 1 000 

Økt partistøtte 1 300 

Sum nye tiltak / reduksjoner 1 800 1 000 500 1 500 

Netto ramme 2012-2015 28 906 28 641 27 841 27 341 28 341 

Vedtatt 


01 - Kontrollorganer 


Innlagte vedtatte justeringer -1 -1 -1 -1 -1 


Endringer: 0 0 0 0 



Økt bevilgning 57 57 57 57 

Sum nye tiltak / reduksjoner 57 57 57 57 

Netto ramme 2011-2015 4 348 4 529 4 529 4 529 4 529 

11

Vedtatt 


10 - Stabssjefens kontor 




Endringer: 

Sekretariatsfunksjon Nordkalottområdet til Plan& Næ -450 -450 -450 -450 

Sekretariatsfunksjon Barentssamarbeidet opph. 2012 -500 -500 -500 -500 



Samarbeidsprosjekter 400 400 400 400 

Økte utg. publisering, annonsering mv. 150 150 150 150 

Teknisk støtte Kolarctic Norge 170 170 170 170 

Økt årlig tilskudd europakontoret 250 250 250 250 

0 



Vedtatt 


11 - Drifts- og utbyggingssenteret 


Innlagte vedtatte justeringer -1 140 -1 140 -1 140 -1 140 -1 140 


Endringer: 

Nedtrapping midl.t. leieinntekter Solhov 200 200 200 200 

Korriger for mye momskomp , Havariversenteret 45 45 45 45 

Just. driftsbud. etter salg bolig Sjøvegan/Breivangv. 150 150 150 150 

Prisvekst 2012 1 656 1 656 1 656 1 656 


Overført IT til eget senter/sektor -12 336 -12 336 -12 336 -12 336 

Husleie Troms fylkestrafikk FKF, Fylkeshuset -295 -295 -295 -295 

Husleie internasjonal skole i Breivika -579 -579 -579 -579 

Sum nye tiltak / reduksjoner -13 210 -13 210 -13 210 -13 210 


Vedtatt 


14 - Personal- og organisasjonssenteret 


Innlagte vedtatte justeringer 88 88 88 88 88 


Endringer: 

Innsparing PO (brto -0,7mill) -564 -564 -564 -564 




Vedtatt 


16 - Økonomisenteret 


Innlagte vedtatte justeringer, omorg./ innsparing -1 073 -1 073 -1 073 -1 073 -1 073 


Endringer: 



Styrking innkjøpsfunksjon/internkontroll 620 620 620 620 

12 

Netto ramme 2012-2015 8 555 9 187 9 187 9 187 9 187

Vedtatt 


19 - IT-senteret 

Opprinnelig vedtatt budsjett 2011 0 0 0 0 0 

Overført fra drifts-og utbyggingssenteret inkl. pris 12 336 12 336 12 336 12 336 

Sum ramme før innarbeiding nye tiltak 2011 0 12 336 12 336 12 336 12 336 

Driftsmidler videooverføring fylkestingsamlinger 100 100 100 100 

Vedlikehold nettverksdrift 200 200 200 200 

Lisens vedlikehold infrastruktur 300 300 300 300 


Netto ramme 2012-2015 0 12 936 12 936 12 936 12 936 

Vedtatt 


20 - Utdanning 




Endringer: 

Samordn tilbud Skånland/Heggen -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 

Samlokalisering Høgtun/Bardufoss fra høst 2015 0 0 -2 133 

Endring skolestruktur ytre Midt-Troms -2 300 -5 600 -5 600 

Bedre økonomi for skoler som får bedre oppfylling -500 -500 -500 

Innstramming tilbudsstruktur -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 

Samordn tilbud Skjervøy/Nordreisa fra høst 2011 -700 -700 -700 -700 

Administrativ innsparing skolene i Tromsø -1 250 -1 250 -1 250 -1 250 

Drift av skoler og kantiner -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 

Elev-PC'er -4 700 -7 100 -7 100 -7 100 

Fagskolen -3 100 -3 100 -3 100 



Lærlingetilskudd 7 000 

Reg. husleie internasjonal skole til OT/PPT mot bygg 579 579 579 579 

Sum nye tiltak / reduksjoner 7 579 579 579 579 


Vedtatt 


40 - Tannhelse 




Endringer: 

Nedtrapping komp. for svikt i pasientinntektene -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 

Utstyr, nedtrapping -880 -880 -880 -880 

Tilknytning til Nasjonalt Helsenett -120 -120 -120 -120 

Prisvekst 2012 -544 -544 -544 -544 


Utstyr 2 000 2 000 2 000 2 000 

Sum nye tiltak / reduksjoner 2 000 2 000 2 000 2 000 


13

Vedtatt 


50 - Kultur 




Endringer: 

Tilskudd kap.utgifter Biblioteket i Tromsø (nedtrapping) -16 -32 -48 -64 

Mindreinntekt husleie Kysten, utgår -300 -300 -300 -300 

Matching statstilskudd kulturinstitusjoner 100 100 100 200 

Stimuleringsmidler visuell kunst -600 -600 

Utsettelse av tilskudd Halti (FTG 36/07)tilbakeført 1 024 1 024 1 024 1 024 



Matching statstilskudd 398 398 398 398 



Vedtatt 


60 - Samferdsel 




Endringer: 

Tilbakeført engangsbevilgning -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 

Økt vegvedlikehold 1 000 3 000 3 000 

Avslutning Prosjekt "Anbud buss" -600 -600 -600 -600 

Tromsøpakke II 1 400 -600 -600 -600 



Husleie Troms fylkestrafikk FKF 295 295 295 295 

Overført fra inv. EK 442 442 442 442 

0 



Vedtatt 


70 - Plan og Næring 




Endringer: 

Sekretariatsfunksjon Nordkalottområdet til Plan& Næ 450 

Arktisk Tenketank (tilsk. 2010 - 2013) -500 -500 

Destinasjonsutvikling -4 000 -4 000 -4 000 -4 000 


Sum ramme før innarbeiding nye tiltak 2011 54 512 51 671 51 221 50 721 50 721 

Driftstilskudd Nord-Norsk fjellovervåking IKS 900 900 900 900 



Sum etatene 2 210 467 2 242 713 2 225 148 2 222 232 2 221 183 

14

Vedtatt 


90 - Sektorovergripende poster 

Opprinnelig vedtatt budsjett 2011 -2 323 981 -2 323 981 -2 323 981 -2 323 981 -2 323 981 


Justert vedtatt budsjett 2011 -2 323 092 -2 323 092 -2 323 092 -2 323 092 -2 323 092 

Endringer: 

Innsparing sentraladm.PO 700 700 700 700 

Momskorrigering Po, Bygg, Havarivernsenteret+korr -237 -237 -237 -237 

Avsatt til lønnsøkning 2011/2012 24 300 24 300 24 300 24 300 

Avsatt til lønnsøkning 2012 40 342 40 342 40 342 40 342 

Netto Økte utgifter pensjonskostnader SPK og KLP 2 159 4 159 4 159 4 159 

Statsb. Endring skatteinnt -53 000 -53 000 -53 000 -53 000 

Statsb. Endring rammetilskudd -49 000 -51 400 -51 400 -51 400 

Renteutg pga renteendr og nye lån - innfr gml lån -1 578 11 130 20 275 31 395 

Avdrag lån øk.plan - innfrielse gml lån -300 1 245 4 500 10 860 

Red./økn. renteinntekter innskudd 1 050 -250 -1 250 -1 650 

Reduksjon/økning renterekompensasjon skolebygg -10 299 -12 542 -12 579 -12 009 

Rentekompensasjon veginvesteringer -2 500 -8 500 -14 250 -21 250 

Refusjon kapitalutg TANN-bygget fra staten 485 980 1 474 1 968 

Refusjon kap.utg trafikkterminal Finnsnes (billettinnt.) 892 892 892 892 

Refusjon kapitalutg rassikring Isbergan Tromsø komm 30 90 120 150 

Dekning kapitalutg fra etatene (nye lån-nedtrapping gml lån) 6 175 8 751 8 819 9 669 

Ref. kapitalutg. Harstad kommune Dale-Alvestad -2 360 -2 422 -2 470 -2 402 

Ref. kapitalutg. Harstad kommune Sørlivegen -312 0 0 0 

Mva-kompensasjon investeringer -9 750 -4 750 29 250 29 250 

Sum ramme før innarbeiding nye tiltak 2012 -2 323 092 -2 376 295 -2 363 604 -2 323 447 -2 311 355 

Innsparing sentraladministrasjonen, til fordeling etatene -4 000 -4 000 -4 000 

Sum nye tiltak / reduksjoner 0 -4 000 -4 000 -4 000 

Netto ramme 2012-2015, ekskl avset mv. -2 323 092 -2 376 295 -2 367 604 -2 327 447 -2 315 355 

Egenkapital inv.tiltak, overføres fra drift 126 632 142 822 141 200 99 350 99 200 

Bruk av tidligere års overskudd -15 000 0 0 0 0 

Avsetning til/bruk av disposisjonsfond 992 -9 240 1 256 5 865 -5 028 

Avrund 1 

Sum sektorer, netto utgifter */Til disposisjon 0 0 0 0 0 

15

2.1 Politiske styringsorganer – sektor 00 

Tekst 2010-kr 2011-kr 2012-kr 

REGN 2010 BUD 2011 BUD 2012 

Driftsutgifter 27 095 29 130 28 869 

Driftsinntekter -664 -224 -228 

Resultat/ramme 26 431 28 906 28 641 

Endring fra året før - 265 

Kommentarer til endringer: 

Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 244 

Utgifter tilknyttet valg 2011- tilbakeført -1 009 

Gatejuristen 500 

SUM ENDRING - 265 

Mål og premisser for bruk av bevilgning: 

Budsjettet til Politiske styringsorganer, skal dekke utgiftene til Fylkestinget, Fylkesrådet samt 

andre politiske råd og utvalg, inkludert Troms fylkeskommunes andel av utgiftene til drift av 

Landsdelsutvalget (LU). Troms fylkesting har vedtatt å melde seg ut av LU fra 1.1.2012. Det 

foreslås ingen endringer knyttet til rammen på dette tidspunkt da det er usikkert om hvilket 

omfang Troms vil ha forpliktelser knyttet til bemanning av sekretariatet i LU i 2012. Økt 

støtte til politiske partier er videreført i 2012. 

16

Budsjettansvaret for sektoren er delt mellom Fylkestinget og Fylkesrådet. Budsjettområdene 

presenteres her i tabells form med regnskapstall for 2010, budsjett for 2011 og 2012. 

Tabell 1 Fylkestinget 


Fylkestingets ansvar REGN 2010 BUD 2011 BUD 2012 

Fylkestinget 14 218 15 833 15 927 

Landsdelsutvalget 1 999 2 069 2 136 

Utgifter tilknyttet valg -18 1 009 

Kontaktutvalget for 

innvandrer 12 254 255 

Fylkeseldrerådet 462 450 453 

Fylkesrådet for 

funksjonshemmede 344 407 411 


Endring fra året før -840 

Tabell 2 Fylkesrådet 


Fylkesrådets ansvar REGN 2010 BUD 2011 BUD 2012 

Fylkesrådet 6 957 6 626 6 656 

Til fylkesrådets disposisjon / 

tilskudd diverse 

organisasjoner 2 457 2 257 2 802 


Endring fra året før 575 

Posten ”Til Fylkesrådets disposisjon” benyttes blant annet for tildeling av støtte etter 

innkommende søknader gjennom året. Mottakere av støtte er i hovedsak lag og organisasjoner 

og humanitære hjelpeorganisasjoner. 

Under posten utenom ordinært fylkeskommunalt ansvar ligger tilskudd til Støttesenteret mot 

incest og krisesentra, tilskudd til Amathea, Servicekontoret for funksjonshemmede, Norsk 

pensjonistforbund i Troms og Gatejuristen. 

17

2.2 Kontrollorganer – sektor 01 








Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 123 

Økning ramme 57 

SUM ENDRING 180 


Budsjettet skal dekke totale utgifter til kontrollutvalget, kjøp av tjenester fra K-sekretariatet 

IKS, jfr. FTG-sak 36/04, samt kjøp av revisjonstjeneste fra KomRev Nord IKS. Samlet 

budsjettramme for 2012 er kr 4 529 600. 

Kontrollutvalgssak 57/11 – Budsjettramme 2012 ligger vedlagt fylkesrådets innstilling knyttet 

til Budsjett 2012/Økonomiplan 2012-2015. Budsjettet er øket med kr 180.000. Dette er kr 

57.000 utover prisvekst i henhold til kontrollutvalgets budsjettvedtak. Kompensasjon for 

lønnsvekst/økt godtgjøring folkevalgte fra 1.1.2012 vil bli innarbeidet senere i budsjettet. 

18

2.3 Stabssjefens kontor – sektor 10 

2010-kr 2011-kr 2012-kr 


Driftsutgifter 0 16 695 16 846 

Driftsinntekter 0 -3 085 -3 147 

Resultat/ramme 0 13 610 13 699 



Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 69 

Sekretariatsfunksjon Barentssamarbeidet -500 

Sekretariatsfunksjon Nordkalottrådet 2011-2012 -450 

Nye tiltak: 

Økt bevilgning Europakontoret 250 

Samarbeidsprosjekter 400 

Økte utgifter, annonsering, publisering og 

kommunikasjon 150 

Teknisk støtte Kolarctic Norge 170 


Stabssjefens kontor består av stabssjefen, to utrederstillinger og en controller, samt 

Kommunikasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling. Enheten ble opprettet i 2011, og 

regnskapstall for 2010 finnes derfor ikke. 

Midler til sekretariatsfunksjon for Nordkalottrådet er overført til plan- og næringsetaten, og 

midler til sekretariatsfunksjon Barentssamarbeidet faller bort da Troms fylkeskommune ikke 

lengre har denne funksjonen. 

Som følge av økt politisk engasjement innenfor feltet regional utvikling - internasjonalt 

samarbeid har det blitt utviklet konkrete prosjekter hvor fylkeskommunen inngår som 

samfinansiør. Det er derfor lagt inn 0,4 mill. kroner til disse formålene. Dette er blant annet 

innenfor følgende konkrete prosjekter: 

Utvikling av polyteknisk ordbok på russisk-norsk 

Samarbeidsprosjekt Troms-Komi innenfor NATO-Russland SPS prosjekt ”oil 

pollution-risk management and decision support system” 

Oppfølging av samarbeid med Arkhangelsk innenfor Arctic Frontier initiativet. 

Utredning samarbeidsprosjekt Tromsø-Narvik. 

19

I tillegg er det lagt inn midler til økning tilskudd Europakontoret og teknisk støtte til Kolarctic 

Norge. 

Mål og premisser for bruk av bevilgningen: 

Stabssjefen rapporterer til fylkesrådsleder og fylkesrådet, og er en ressurs for hele fylkesrådet 

og vil være det sentrale administrative oppspillpunkt for politiske bestillinger. Stabssjefen 

skal bidra til at fylkesrådets kan drive effektiv politisk styring, bidra til administrativ og 

tverrfaglig samordning og bedre koordineringen av saker. I tillegg er det et ønske om å bedre 

leveransen på politiske bestillinger. 

Stabssjefen har instruksjonsmyndighet i saker som angår samordning mellom flere etater i 

fylkeskommunen. Stabssjefen skal sørge for at alle administrative avklaringer er gjort i 

forkant av politisk behandling av saker i fylkesrådet. Stabssjefens kontor skal også ha 

hovedansvaret for at politiske bestillinger blir iverksatt. Dette vil innebære en tett kontakt med 

og klar rolledeling i forhold til de operative etater. Øvrig saksbehandling og samhandling 

mellom etatssjef og enkeltråd foregår som før. 

Stabssjefens kontor har følgende funksjoner 

Bistå fylkesrådet administrativt i å lede og samordne fylkesrådets arbeid. 

Bistå fylkesrådet administrativt i samarbeid og koordinering mellom politisk ledelse 

og administrasjon ved å forberede og følge opp rådets møter. 

Være det sentrale bindeleddet mellom administrasjon og politisk ledelse. 

Ha ansvaret for at politiske bestillinger blir iverksatt. 

Ivaretar løpende behov for saksbehandlings- og utredningskapasitet og prosjekter for 

politisk ledelse. 

Bistår fylkesrådsleder i planlegging og forberedelse av reiser, taler og ved offentlige 

anledninger. 

Stabssjefen har ansvaret for å koordinere svar på interpellasjoner og spørsmål under 

fylkestingets samlinger. 

Stabssjefen skal videre bistå fylkesrådsleder faglig og administrativt når det gjelder utredning, 

oppfølging og iverksetting av fylkesrådsleders egen portefølje. Dette er som følger: økonomi 

og administrasjon, kommunikasjon, internasjonalt arbeid samt strategisk planlegging. 

Strategisk planlegging vil i denne sammenheng innebære ansvaret for å definere overordna 

målsetting, definere tema og innsatsområder og fastlegge prosess for de ulike planer 

/plantyper, herunder ansvaret for overordna planer for RDA og RUP. I tillegg omfatter 

porteføljen det strategiske ansvaret for følgende politikk områder: Petroleums- og 

Nordområde-politikken inkludert infrastruktur, Forsvaret, samt høyere utdanning og FoU. 

Innenfor de nevnte områder har fylkesråd for plan og næring det operative ansvaret. 

Nordområdene og internasjonal virksomhet 

Nordområdepolitikk og regional utviklingspolitikk for å utvikle Troms-samfunnet i en 

nasjonal og internasjonal kontekst vil fortsatt være fylkesrådets viktigste prioriteringer 

framover. Å være en premissleverandør i nordområdepolitikken med et tydelig 

20

miljøperspektiv vil være et hovedfokusområde. Fylkesrådet vil arbeide aktivt for at nasjonalt 

nivå ikke mister det regionale og lokale nivået av syne. Store deler av både nasjonal og 

internasjonal politikk for nordområdene har innvirkning på både regional utvikling og det 

regionalpolitiske handlingsrommet. Det er derfor viktig at også det regionale nivået blir tatt 

med både i debattene og beslutningsprosessene. Det er et klart ønske fra fylkesrådet om å 

være en aktiv utviklingsaktør som bidrar til å bygge et robust og bærekraftig Troms, og som 

vil legge til rette for at den nasjonale nordområdepolitikken og regionalpolitikk bidrar til en 

framtidsrettet og god utvikling i Nord-Norge. 

Fylkesrådet vil arbeide for at det regionale nivået skal spille en innflytelsesrik rolle ved å 

fortsette å ta initiativ til å bli en del av samarbeidsmulighetene i Barentsregionen, med 

nordiske partnere, EU og kyststatene rundt Polhavet. Fylkesrådet vil videreføre arbeidet 

innenfor nettverket Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) der de nordlige regionene i 

Sverige, Finland og Norge deltar. Formålet med samarbeidet er å stå sammen for å påvirke 

EU til å utvikle en helhetlig og god regionalpolitikk for nordområdene. 

Innenfor den nasjonale nordområdepolitikken vil fylkesrådet føre en aktiv politikk for økt 

verdiskaping innenfor en bærekraftig ramme, en bevisst urfolkspolitikk, satsing på barn og 

unge og økt fokus på kultur og folkehelsearbeid. 

Forvaltningsreformen har trådt i kraft. I perioden vil fylkesrådet ha fokus på implementering 

av denne og sørge for at oppgavene blir effektivt organisert inn i fylkeskommunen og at 

ressursene blir brukt effektivt. 

Fylkesrådet vil legge til rette for en god regional utvikling i Troms gjennom å styrke dialogen 

med kommunene, næringslivet, Sametinget, interesseorganisasjonene samt FoU-miljøene. 

Dette vil blant annet gjøres gjennom å utvikle arenaer for dialog om utvikling i Troms og 

Nord-Norge med disse nevnte aktørgrupper. Denne strategien, og tiltak knyttet til denne, er en 

videreføring av politikken for utvikling av en dialogplattform for nordområdepolitikk for 

nord- fra nord. Å utvikle gode kommunikasjonsstrategier for dette arbeidet vil stå sentralt. 

Dette vil kreve strategisk og fortløpende medierådgiving samt en aktiv mediehandtering for å 

synliggjøre fylkeskommunen i media. Fylkesrådet ser dette som et viktig arbeid for å bygge 

omdømmet for organisasjonen og for fylkesrådet. Fylkesrådet vil ha fokus på dette arbeidet i 

perioden. 

Kommunikasjonsavdelingen 

Hovedmålet for fylkeskommunens kommunikasjonsarbeid er å fortsette arbeidet for større 

åpenhet og tilgjengelighet i fylkeskommunen. Det legges stor vekt på aktiv nyhetsformidling 

gjennom stadig utvikling av fylkeskommunens nettsider og sosiale medier som Facebook. 

Samtidig skal det skapes en oversiktlig og lettbrukt inngangs- og informasjonsportal for 

innbyggerne i Troms og direktebrukere av de fylkeskommunale tjenestene. 

En viktig oppgave for kommunikasjonsavdelingen er å bistå fylkesrådet med deres 

informasjons- og kommunikasjonsarbeid, og å være en ressursavdeling for hele det 

fylkeskommunale apparatet. 

21

Internasjonalt arbeid 

Fram til oktober 2011 hadde Troms fylkeskommune ved fylkesrådsleder ledervervet i Barents 

Regionråd. Det er en målsetning å bruke de nettverk og synergier formannskapsperioden har 

gitt, i det videre arbeidet og ha et tydelig fokus på Barentssamarbeidet og på hvordan dette 

samarbeidet på en best mulig måte kan knyttes opp mot Troms fylkes Europa-engasjement og 

øvrige internasjonale virksomhet. Det innebærer blant annet at Troms vil legge vekt på å ha et 

nært samarbeid med Länsstyrelsen i Norrbotten, som overtok formannskapet i Barents 

regionråd, og med det norske formannskapet i Barentsrådet, for å bidra til kontinuitet og 

videre utvikling av Barentssamarbeidet. 

Videre vil Troms ha tett kontakt med andre regionale samarbeidsfora som for eksempel NSPA 

(Northern Sparsely Populated Areas), CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions of 

Europe) og Nordkalottrådet. Troms har formannskapet i Nordkalottrådet for en toårsperiode 

ut 2012, og gjennom arbeid her og i andre relevante fora vil Troms bidra til å styrke 

samarbeidet på Nordkalotten, spesielt med tanke på utvinning av mineralressurser og 

utvikling av nye transportkorridorer. I forhold til Arktisk Råd vil Troms fortsette arbeidet for 

regional representasjon i rådet. 

Det vil for Troms være viktig å sikre gode rammebetingelser som legger til rette for 

grenseoverskridende aktivitet og utvikling i nord. Samarbeid innenfor de felt der regionene 

har sine fortrinn vil kunne bidra til at Barentsregionen blir en foregangsregion innenfor blant 

annet moderne miljøteknologi, bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, energiutvikling og 

utvikling av integrerte helhetlige systemer for varsling og overvåking. Forbedring av 

infrastruktur og logistikk i regionen og et bredt engasjement for å få til næringssamarbeid på 

tvers av regionen vil være en nødvendig forutsetning. Samtidig fordrer et godt samarbeid god 

kulturforståelse på tvers av landegrensene. Det vil derfor være viktig å opprettholde og styrke 

folk-til-folk-samarbeidet og kulturutvekslingen i Barentsregionen. 

Et viktig verktøy for å videreutvikle det gode samarbeidet med Nordvest-Russland er 

samarbeidsavtalene fylket har med Murmansk fylke. Arkhangelsk fylke, Republikken Karelen 

og Republikken Komi. I de senere år er det blitt arbeidet bevisst med å gi avtalene et mer 

konkret innhold. Ved å nevne konkrete retninger for samarbeid, prosjekter og navn på 

samarbeidsparter skapes det forpliktelser og forventninger til resultater. Samarbeidsavtalen 

Troms inngikk i 2011 med Rogaland og Finnmark fylkeskommuner, vil i forlengelse av dette 

kunne gi positive ringvirkninger. Avtalen legger til rette for felles innsats i forhold til 

nordvestrussiske fylker på områder hvor russisk og norsk side finner det formålstjenlig. I 

tillegg til samarbeidsavtalene med de russiske fylkene har Troms fylkeskommune en 

samarbeidsavtale med Norrbotten Läns Landsting. 

Nord-Norges Europakontor eies og finansieres av Troms og Nordland fylkeskommuner og har 

i tillegg fem samarbeidsavtaler. I kontorets strategiplan heter det at Europakontoret skal bidra 

til at Nord-Norge er en kjent og aktiv aktør i Europa. I tillegg skal kontoret legge til rette for 

større internasjonal aktivitet i Troms og Nordland. Kontoret tilbyr deltakelse på kurs og 

konferanser, som ikke bare kan bidra til økt kompetanse, men også er viktige møteplasser for 

beslutningstakere fra ulike sektorer i nord og sentrale personer i Brussel-miljøet. Kontoret 

fungerer som et koblingspunkt mot Europa og jobber aktivt opp mot EU-systemet for å 

fremme fylkenes og partnernes interesser. På oppdrag fra eierne skal kontoret ha spesielt 

fokus på regionalpolitikk, Den nordlige dimensjon og følge EUs politikk for arktiske områder. 

22

2.4 Drifts- og utbyggingssenteret – sektor 11 




Driftsinntekter -54 618 -34 187 -35 033 


Endring fra året før -11 159 


Assisterende stabssjef med advokatkontoret, bygg og eiendom samt arkivavdelingen utgjør 

Drifts- og utbyggingssenteret. IT videreføres fra 2012 som eget senter. 

Endringen fra 2011 gjelder administrativ omorganisering til drifts- og utbyggingssenter uten 

IT samt prisvekst. I tillegg er det det justert for husleieinntekter. Tabellen under viser 

endringene fordelt på hver enkelt avdeling. 

Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 1 656 

Ass. stabssjef 2 337 

Flytting IT -12 336 

Arkivavdelingen -2 337 

Bygg og eiendom 395 

Korrigering bygg: 

Husleieinntekter Fylkeshuset -295 

Husleieinntekter Breivika, blokk 4 -579 

SUM ENDRING -11 159 


Det vises til kommentarer fra hver enkelt avdeling nedenfor. 

23

ASSISTERENDE STABSSJEF 






Endring fra året før 2 483 


Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 108 

Flytting sentralbord og sekretariat 2 337 

Økning KS-kontingent 38 

SUM ENDRING 2 483 

Det er en økning på kontingenten til KS på 38 000 kroner utover prisvekt. 

Sentralbordstjenesten og sekretariatet ble i 2011 administrativt flyttet til assisterende stabssjef. 


Bevilgningen til området assisterende stabssjef består av lønns- og kontorutgifter til ass. 

stabssjef og advokatkontor. Området inneholder i tillegg diverse fellesutgifter for 

sentraladministrasjonen. Her ligger også dekning av kostnader til ekstern juridisk hjelp, 

rettssaker osv. 

24

ARKIVAVDELINGEN 








Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 18 

Flytting av sentralbord og sekretariat - 2 337 

SUM ENDRING - 2 319 


Driftsbudsjettet til Arkivavdelingen består av lønnsutgifter og midler til drift. 

En viktig satsning er å modernisere og effektivisere dokumentbehandlingen og 

dokumentflyten i Troms fylkeskommune. Det er derfor en målsetting å innføre fullelektronisk 

arkiv i Troms fylkeskommune første halvår i 2012. Fra da av vil all dokumentbehandling i 

hovedtrekk foregå elektronisk. 

Arkiv 

Fylkestinget har satt av kr 700.000 pr. år til arkivfaglig satsing og driftstilskuddet til 

Interkommunalt arkiv Troms for 2012 dekkes av disse midlene. Pr. 1. november er det 

avlevert 100 hyllemeter til depot. I 2012 vil vi fortsette arbeidet med avlevering av 

arkivmateriale i papir og deponering av elektronisk skapt arkivmateriale. 

Arkivlokaler til bortsetting av arkiv (før avlevering til depot) må oppfylle krav i Arkivloven 

med forskrifter. Fristen for lokaler etter lovens forskrift er 31.12.2011. Riksarkivaren har 

signalisert at med bakgrunn i bygningsfaglig rapport vil det kunne varsles tilsyn og eventuell 

pålegg om utbedringer. 

25

BYGG- OG EIENDOM 








Endring: 

+/- kr 


Redusert kostnader boliger -57 

Reduserte inntekter boliger 207 

Reduserte leieinntekter Solhov 200 

Korr for momskomp Havarivernsenteret 45 

Endringer bygg: 

Husleieinntekt Breivika -579 

Husleieinntekt Fylkeshuset -295 



Fylkesrådets målsetning er å sikre mest mulig effektiv og rasjonell drift for å oppfylle de 

oppgaver som bygg og eiendom er pålagt. Disse oppgavene er: 

Tiltak for å redusere energiforbruk og overgang til miljøvennlig energi 

Vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse 

Driftsansvar for Fylkeshuset i Tromsø med salg av tjenester til Entra Eiendom AS for 

statens lokaler samt utleie og salg av tjenester til Bufetat, KS og andre 

Drift av idrettshaller i Breivika, Tromsdalen og Nordkjosbotn 

Tomgangsdrift på Solhov, Skånland og Trastad. 

Administrasjon av boliger for utleie til ansatte 

Forvaltning av alle fylkeskommunale eiendommer, herunder kjøp og salg 

Prosjektledelse for all fylkeskommunal byggevirksomhet 

Faglig ansvar for fylkeskommunal renholdsvirksomhet 

Troms fylkeskommunes felles forsikringsordning 

Drift av trykkeri og postombringing i Fylkeshuset 

Kantinedrift i Fylkeshuset 

Driftsansvar for tannhelsebygget(TANN) med salg av tjenester til staten v/UiT og 

HOD 

26

Drift ved Troms fylkeskultursenter og drift/utleie av Tromstun barnehage. 

Nybygg 

Det pågår utbygging av nye lokaler til spesialavdeling på Nordreisa videregående skole. 

Byggearbeidene er forutsatt ferdig årsskiftet 2011/12. 

På Tromsø Maritime skole - Havarivernsenteret skal det bygges nye lokaler for 

helikoptersimulator. Arbeidene har så vidt startet opp, og er planlagt ferdigstilt i løpet av 

første halvår 2012. 

Utbygging av nye undervisningslokaler på Finnfjordbotn videregående skole (restaurant- og 

matfag/ambulanse/TIP osv) er i gang og forutsettes ferdigstilt 2013/14. 

Funksjons- og arealprogram er ferdigstilt på Bardufoss vgs. 

Forvaltning og utleie av lokaler 

Bygg- og eiendom har ansvaret for driftsavtale for Fylkeshuset i Troms i henhold til 

sameieavtale med Entra Eiendom AS. Videre er avdelingen ansvarlig for utleie- og 

driftsavtaler knyttet til lokaler for Bufetat region nord, KS, politiske partier og andre. For 

Tannbygget er bygg- og eiendom ansvarlig for leie- og driftsavtaler til henholdsvis 

Universitetet og Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret har også ansvaret for utleie ved 

Tromstun barnehage og fem hybelhus ved Indre Troms videregående skole, skolested Høgtun. 

På Solhov er det tomgangsdrift. Det innebærer at lokalene leies ut i større og mindre grad 

(sporadisk). 

Troms fylkeskommune eier en del av bygningsmassen på Trastad. I tillegg til egne lokaler, 

Kvæfjord tannklinikk, leies en del av lokalene ut mens noen arealer står tomme. Leieinntekter 

dekker de årlige tomgangsutgiftene. 

Bygget til tidligere Skånland videregående skole leies delvis ut til SIGMA Nord, ETSkommunene 

og NRK sameradioen. 

Vedlikehold og drift av fylkeskommunens bygninger 

Bygg- og eiendom har ansvar for vedlikehold av fylkeskommunens totale bygningsmasse som 

til sammen utgjør om lag 250.000 m². De videregående skolene utgjør den største delen av 

bygningsmassen, med 180.000 m². Resterende arealer består av administrasjonsbygg, 

kulturbygg, tannklinikker, idrettshaller og personalboliger. 

Fasaderenovering av Bygg 04 (høyblokka) 

Bygg 4 er oppført i 1958 og eies av Troms fylkeskommune og Entra Eiendom. Fasader har 

senere kun hatt mindre oppgradering. Det er gjennomført et forprosjekt der det er sett på 

utskifting av alle vinduer og etterisolering av bygget. Forprosjektet er utført av arkitekt og 

rådgivende innen VVS og elektro som har konkludert med at man årlig kan redusere 

energiforbruket med om lag 276.000 kWh. I tillegg vil inneklimaet bli merkbart bedre ved at 

kaldras fra vinduer og trekk fra yttervegger reduseres. 

27

Fylkesrådet har i forslag til budsjett 2012 lagt inn renovering av høyblokken på Fylkeshuset 

med ny isolasjon, nye vinduer og ny utvendig fasade. Prosjektet har en kostnadsramme 18 

mill. kroner hvor fylkeskommunen må dekke 11 mill. kroner og ENTRA eiendom 7 mill. 

kroner. 

Felles trykkeri i Fylkeshuset 

Trykkeriet i fylkeshuset er oppgradert med en ny stormaskin i 2011, og har nå svært moderne 

utstyr for trykking av de fleste typer trykksaker til hele den fylkeskommunale organisasjon. 

Trykkeriet tilbyr også tjenester til statlige virksomheter på fylkeshuset, leietakere og andre. 

28

2.5 Personal og organisasjonssenteret – sektor 14 



Driftsutgifter 17069 19 837 19 250 





Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 102 

HMS -564 

SUM ENDRING -462 


Foruten lønns- og driftskostnader i eget senter er personal- og organisasjonssenteret tillagt 

fellesressurser for hovedverneombud, hovedtillitsvalgte, personalforsikringer, 

stillingsannonser, personalpolitiske midler samt diverse fellesutgifter for fylkeskommunen. 

Personal- og organisasjonssenteret vil i 2012 videreutvikle samarbeidet med sine brukere samt 

opprettholde god kvalitet på lønnsarbeid, personalarbeid, rådgiving, HMS- og 

bedriftshelsetjeneste og tilrettelegging. 

Arbeidsgiverstrategi 

Personal og organisasjonssenteret vil i 2012 fokusere på revisjon og utvikling av Troms 

fylkeskommunens arbeidsgiverstrategi, med spesiell fokus på strategisk 

kompetansekartlegging og omdømmebygging. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med KS. 

Personalpolitiske midler 

Bruk av personalpolitiske midler fastsettes i starten av hvert budsjettår av partsammensatt 

utvalg. Midlene har vært brukt til arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling i den enkelte enhet, 

ledelsesutvikling, individuell kompetanseheving, HMS-tiltak og samiske språk- og 

kulturforståelse. 

Som et ledd i utvikling av Troms fylkeskommune sin arbeidsgiverstrategi vil lederutvikling 

være prioritert i 2012, likeså relevant individuell kompetanseutvikling og arbeid med 

utvikling av arbeidsmiljøet. 

29

Bedriftshelsetjeneste/HMS 

Bedriftshelsetjeneste tilbys som en intern tjeneste fra og med 2012. Og på grunn av nye krav 

til godkjenning av egen intern bedriftshelsetjeneste må tjenesten omorganiseres, og personell 

med spesifikk kompetanse innen arbeidsmedisin rekrutteres. Det stilles også krav til 

kompetanse innenfor yrkeshygiene, og denne kompetansen ivaretas gjennom videreutdanning 

av egen personell. Bedriftshelsetjenestetilbudet vil på den måten bli utvidet og kompetansen 

utviklet. 

Kurstilbud 

Personal- og organisasjonssenteret vil også i 2012 fokusere på relevante kurstilbud. 

Kurstilbudet vil i 2012 være større enn tidligere år. Dette skyldes i hovedsak at bedriftshelseog 

HMS-tjenesten utvikler nye kurstilbud og kursformer. 

Nytt lønns- og personalsystem 

I 2012 implementeres et nytt lønns- og personalsystem, Visma Unique. Et komplett system 

for lønns- og personaladministrasjon. Dette betyr en omlegging av rutiner og arbeidsprosesser 

innad i enheten, og vi vil i en overgangsperiode ha behov for overlappende systemer. Vår 

lønnsenhet skal drifte vårt nye system, noe som betyr at vi utvikler interne systemansvarlige 

som skal ivareta denne funksjonen. 

Visma Unique tilbyr også et komplett kompetansekartleggingssystem, og det vil i løpet av 

2012 gjennomføres kompetansekartlegging i store deler av organisasjonen. 

30

2.6 Økonomisenteret – sektor 16 




Driftsinntekter -1 932 -1404 -1 414 




Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 12 

Nye tiltak: 

Styrking av innkjøpsfunksjonen/internkontroll 620 



Budsjettet til økonomisenteret består av lønnsutgifter til ansatte og driftsmidler til senteret. Til 

sammen er det 16,65 årsverk knyttet til økonomi (økonomiplan, budsjett, regnskap, finans og 

systemansvar for økonomisystemet) og innkjøp. Av disse årsverkene er det en prosjektstilling 

i prosjektet ”Miljø og samfunnsansvar innenfor offentlige anskaffelser” som er finansiert av 

staten. Prosjektet varer ut 2012. Økonomisenteret har fått en ny stilling knyttet til 

innkjøpsområdet i løpet av 2011. Fagområdet har vokst betydelig de siste årene både som 

følge av et mer krevende regelverk og som følge av at det er større etterspørsel etter innkjøp 

sine tjenester. 


Budsjettet til økonomisenteret består av lønnsutgifter til ansatte og driftsmidler til senteret. Til 

sammen er det 16,65 årsverk knyttet til økonomi (økonomiplan, budsjett, regnskap og finans) 

og innkjøp. Av disse årsverkene er det en prosjektstilling i prosjektet ”Miljø og 

samfunnsansvar innenfor offentlige anskaffelser” som er finansiert av staten. Prosjektet varer 

ut 2012. Økonomisenteret har fått en ny stilling knyttet til innkjøpsområdet i løpet av 2011. 

Fagområdet har vokst betydelig de siste årene både som følge av et mer krevende regelverk 

og som følge av at det er større etterspørsel etter innkjøp sine tjenester. 

Økonomisenteret har ansvar for å skape gode prosesser knyttet til arbeidet med økonomiplan, 

budsjett, regnskap og innkjøp, og skal bidra til god økonomistyring. Økonomisenteret skal yte 

økonomi- og innkjøpsfaglige tjenester til hele organisasjonen og bidra til utvikling, 

kompetansebygging og kvalitet innenfor våre ansvarsområder. 

31

Økonomisenteret har en målsetting om å digitalisere arbeidsprosesser knyttet til økonomi for 

å bidra til en mer effektiv organisasjon, ha en sterkere miljøprofil, få mer helhetlige rutiner og 

styrke dokumentasjon og internkontroll. Den største satsingen innefor dette er implementering 

av full elektronisk anskaffelsesprosess med elektronisk fakturahåndtering med ett 

fakturamottak for hele organisasjonen, pliktig innkjøpsanmodning (rekvisisjon) og e-handel. 

Dette vil også bidra til at helheten i anskaffelsesprosessene ivaretas langt bedre og gi bedre 

betingelser på våre innkjøp. Fylkeskommunen har inngått avtale om kjøp av tjenester knyttet 

til fakturamottak hos ekstern leverandør. Prosjektet vil være fullt ut gjennomført i løpet av 

våren 2012. 

Det er, og vil fortsatt bli, tatt i bruk flere moduler tilknyttet fylkeskommunens 

økonomisystem, noe som også øker internkontroll og bedrer effektivitet. 

Økonomisenteret har i 2011 fortsatt arbeidet med gjennomgang og dokumentasjon av rutiner 

knyttet til økonomi og økonomistyring slik at økonomihåndboka del II suppleres. Dette 

arbeidet vil ha stort fokus også i 2012. 

Økonomisenteret vil fortsette sin satsing på å bidra og tilrettelegge for god økonomistyring i 

organisasjonen. Et viktig ledd i vårt bidrag til økonomistyring i de fylkeskommunale 

virksomhetene er å tilby god opplæring og veiledning. 

Innenfor innkjøpsforvaltningen er hovedfokuset å bidra til at fylkeskommunens samlede 

anskaffelsesvirksomhet skjer innenfor rammene av ”Lov og forskrift om offentlige 

anskaffelser” samt bidra til og påse at fylkeskommunens samfunnsansvar og politisk vedtatte 

innkjøpspolitikk ivaretas i all vår anskaffelsesvirksomhet. En viktig del av samfunnsansvaret 

er knyttet opp mot leverandørutvikling. 

Knutepunktsprosjektet 

Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser skal 

gjennomføres som et 3-årig prosjekt i alle landets fylker hvor 2012 er siste år i 

prosjektperioden. I Troms er fylkekommunen knutepunkt og har gjennomføringsansvar for 

prosjektet. Mål med prosjektet er at samtlige kommuner i fylket skal ivareta sine innkjøp etter 

regelverket for offentlige anskaffelser og med fokus på miljø i alle ledd og faser av 

anskaffelsen. I Troms knyttes prosjektet opp mot Fylkeskommunalt/kommunalt 

innkjøpssamarbeid i Troms (FKIT) hvor 20 av fylkets 25 kommuner er med. Gjennom 

knutepunktsprosjektet, og gjennom vår vårt anskaffelsesregelverk, bidrar fylkeskommunen til 

å forsterke miljøprofilen i fylket, ved å utvikle metoder for å ivareta miljø i våre og 

kommunene sine anskaffelser. 

Troms fylkeskommune er en av to fylkeskommuner/kommuner som er valgt til å være med i 

Østersjøprogrammet (The Baltic Sea Region Programme 2007-2013), som er ett av de 

sentrale transnasjonale programmene innenfor EUs territorielle samarbeid. Prosjektet Baltic 

GPP (Green Public Procurement) vurderes som strategisk prosjekt for å styrke miljøfokuset 

gjennom offentlige innkjøp. I tillegg til Troms fylkeskommune er Norske partnere er 

Direktoratet for forvaltning og IKT (avd. for offentlige anskaffelser) og Sør-Trøndelag 

fylkeskommune norske deltakere. Baltic GPP skal utvikle et program knyttet til miljøbevisste 

offentlige innkjøp i Østersjøregionen, basert på kunnskap og prosedyrer knyttet til store 

offentlige anskaffelser i organisasjoner i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Tyskland. 

32

2.7 IT-senteret – sektor 19 



Driftsutgifter 0 0 13 977 

Driftsinntekter 0 0 -1 041 

Resultat/ramme 0 0 12 936 



Endring: 

Nye tiltak: 

+/- kr 

Videooverføring av fylkestingssamlinger og 

digitalisering av forvaltningen 100 

Vedlikehold nettverksdrift 200 

Lisensvedlikehold infrastruktur 300 



Driftsbudsjettet til IT-senteret dekker i stor grad lønn, service- og vedlikeholdsavtaler på 

lisenser og kritiske komponenter i teknologisk infrastruktur. Teknologisk infrastruktur er 

utstyr i datarom og fordelerskap i hver etasje i fylkeshuset. Økte tjenester og flere brukere 

innenfor data, lyd/bilde og telefoni har krevd en sentralisering av utstyr og tjenester i 

fylkeshuset. 

I dag er nærmere 10.000 brukere (ansatte og elever/studenter) tilknyttet fylkeskommunalt 

datanett. Det er derfor svært viktig at server- og lagringsteknologien samt brannmur som skal 

hindre uønsket trafikk er dimensjonert ut fra tjenestebehovene. IT-senteret har etablert 

verktøy for styring/logging av internettrafikk på elevnettet (proxyløsning). Dette har gitt 

gevinster i måten fylkeskommunens internettkapasitet utnyttes. Videre har senteret 

oppgradert/endret serverparken, noe som har gitt mer effektiv drift og mindre strømforbruk 

(Grønn IT). 

33

Mål: 

På bakgrunn av vedtatt IT-strategi vil IT-senterets overordnede mål for bruk av bevilgningen 

være: 

bidra til en mer tilgjengelig og effektiv forvaltning ved blant annet å tilgjengeliggjøre 

informasjon, fagsystemer og lyd/bilde/videotjenester, der den enkelte ansatte, 

politiker, student og elev måtte ha behov for det 

gjennomføre økt standardisering => felles plattform for datautveksling og 

systemintegrering. Bidra til en koordinert IT-utvikling innenfor infrastruktur, 

applikasjoner, utvikling, drift, innkjøp, opplæring og brukerstøtte 

ivareta informasjonssikkerhet og personvern ved å opprettholde stabile og sikre 

nettverksløsninger for tjenester innenfor data, telefoni og videokonferanser 

opprettholde kompetanse/ytelse i IT-senteret 

bidra til økt digital kompetanse via nettbaserte læringsarenaer 

være pådriver og bidra til at virksomhetene ser integrasjonsmuligheter/gevinster av 

investert utstyr og løsninger 

lede/delta i IKT-relaterte prosjekt initiert av andre etater 

forvalte IKT-ressursene i henhold til offentlige krav og regler (eksempelvis 

Datatilsynet, personopplysningsloven og lisensieringsregler) 

Premisser 

For å ivareta de nevnte målsettingene, må IT-senteret hele tiden arbeide for: 

En IT-infrastruktur som: 

o tar høyde for en stadig økende trafikkmengde 

o understøtter gode lagrings- og backup-løsninger 

o bidrar til en sikker og stabil drift 

o tilfredsstiller kravene til mobil bruk 

En målrettet styring, forvaltning og drift av IT-løsninger som understøtter og 

videreutvikler fylkeskommunale oppgaver/tjenester/arbeidsprosesser 

En bevisst holdning til IT-sikkerhet da økt utstyrspark inkl. nettbrett, krav til mobil 

bruk og flere digitale tjenester stiller stadig større krav til gode drifts- og 

sikkerhetsprosedyrer 

En god ressursutnyttelse, bedre samhandling og en oppdatert IT-kompetanse for å 

imøtekomme etatenes behov både i prosjekt- og driftsfasen. 

34

2.8 Utdanning – sektor 20 

2010- kr 2011- kr 2012- kr 


Driftsutgifter 1 134 721 1 067 975 1 068 933 

Driftsinntekter -202 008 -141 276 - 148 858 




Endringer: 

+/- kr 

Samordn tilbud Skånland/Heggen og Høgtun/Bardufoss -1 400 

Innstramming tilbudsstruktur -1 000 

Samordn tilbud Skjervøy/Nordreisa fra høst 2012 -700 

Administrativ innsparing skolene i Tromsø -1 250 

Elev-PC'er -4 700 

Drift av skoler og kantiner -1 000 

Prisvekst 2012 3 426 

Nye tiltak 2012: 

Lærlingtilskudd 7 000 

Husleie OT/PPT 579 

SUM ENDRINGER 955 

De fleste endringene er knyttet til fylkestingets tidligere vedtak knyttet til skolestruktur og 

innsparingstiltak på utdanning samt endret finansiering for elev-pc’er. Lærlingtilskuddet ble 

tatt ut av budsjettet til utdanning ved en feil i økonomiplan 2011-2014, og foreslås nå 

tilbakeført. I tillegg økes rammen for kostnader knyttet til leie av kontorlokaler til OT/PPT 

utenfor fylkeshuset. 


Arbeidet med ny skole- og tilbudsstruktur som har vært gjort til nå, begynner å vise resultater. 

De siste år har fokuset dreid seg mot det som er fundamentet i elevenes skolehverdag, nemlig 

kvaliteten på innholdet i skolen. Markert bedre oppfyllingsgrad, lavere andel årssluttere fjerde 

år på rad, økning i antall formidlete søkere til læreplass og økning i karaktergjennomsnittet i 

fellesfagene viser en gledelig utvikling i Troms. 

35

Imidlertid skal arbeide med ny skolestruktur omfatte hele fylket, så her gjenstår det mye 

arbeid. Dette gjøres for at fylkesrådet i sterkere grad skal kunne legge tilrette for økt innsats 

og videreutvikling av videregående opplæring 

For å strukturere innsatsen mot økt kvalitet i skolen, vedtok fylkestinget ”Strategiplan for 

videregående opplæring i Troms”. Med denne planen har skoleeier et klart hovedmål: elevene 

skal lære mer, fullføre og bestå, og de skal trives på skolen. 

For å oppnå dette, vil fylkesrådet i større grad tilrettelegge for etter- og videreutdanning av 

både lærere og skoleledere. Skal vi klare å realisere målsettingen om økt gjennomføring, økt 

læringsutbytte, samt stimulerende og inkluderende læringsmiljø for våre elever, krever det 

kompetente medarbeidere i alle ledd. 

I tillegg vil det være behov for å drive prosjekt- og forsøksvirksomhet for å videreutvikle 

skole-Troms. I tillegg er for eksempel tiltak som leksehjelp og sommerskoler viktige bidrag 

som også krever sine ressurser. 

Fylkesrådet ser på et godt desentralisert skoletilbud som en viktig forutsetning for en god 

utnytting av landsdelens ressurser og styrking av skolene som regionale utviklingsaktører. Det 

er derfor viktig å utvikle en skolestruktur som gir bærekraftige og gode skoler i regionene. 

Dette betyr at tilbudet i sterkere grad legges slik at det fremmer sterke fagmiljø og utnytter 

kompetansen og utstyr på skolene på en bedre og mer effektiv måte. Fylkesrådet legger derfor 

fram et forslag til økonomiplan der arbeidet med en ny tilbuds- og skolestruktur i Troms 

videreføres. 

Det foreslås i tillegg en rekke tiltak med sikte på å få redusert de administrative kostnadene 

innenfor utdanningssektoren. Tiltakene fases gradvis inn, og er ikke fullt ut innfaset før i 

2015. For nærmere omtale vises til økonomiplankommentaren. 

Den norsk-russiske videregående skole i Murmansk ble åpnet 1. september 2008. Denne 

skolen er et konkret eksempel på nordområdesatsing, og vil kunne bidra til større 

kulturforståelse og utvidet språkkompetanse på begge sider av grensa. På Kongsbakken har 

fylkesrådet opprettet et tilbud i Mandarin (kinesisk) og på Finnfjordbotn videregående skole 

er tilbys International Baccalaureate linje (IB) som nå er vel etablert. Fylkesrådet vil fortsette 

arbeidet med å styrke internasjonalisering i utdanningssektoren. 

Mange elever som kommer fra grunnskolen til videregående skole, er i praksis ikke kvalifisert 

til videregående opplæring. I arbeidet med å øke andelen som gjennomfører videregående 

opplæring, rettes nå fokuset i sterkere grad mot samarbeid med kommunene. Det er derfor satt 

i gang nasjonale prosjekt for å bøte på dette problemet. I tillegg samarbeider fylkeskommunen 

med kommunene om bedre rådgivning, faget Utdanningsvalg, og skal utvide denne satsingen 

med felles vurderingspraksis. 

Ved å gi våre skoler muligheter for å drive voksenopplæring, styrkes skolenes muligheter for 

å bidra til utvikling av sine regioner. De voksne har fått utvidet rettigheter innen videregående 

opplæring i Troms, og fylkesrådet ønsker å følge opp dette ved å satse på at skolene kan bli 

fleksible tilbydere innen voksenopplæring. 

Den største utfordringen innen videregående opplæring er at flere lærlinger står uten læreplass 

når skolene starter, og det er behov for å utvikle strukturer som øker tilgangen på læreplasser, 

36

og skaper kontinuitet i opplæringen uten unødige opphold i påvente av en mulig læreplass. 

Videre vil den dramatiske økningen i behov for spesialundervisning gi både ressursmessige 

og pedagogiske utfordringer for utdanningssektoren. 

Den foreslåtte budsjettramme for utdanning omfatter: 

drift av våre videregående skoler med om lag 6000 elever 

fagopplæring i bedrift for om lag 1300 lærlinger 

voksenopplæring 

PPT og oppfølgingstjenesten 

drift av kantiner og hybelhus 

fagskole 

andre opplæringstiltak 

I 2010 fordelte utgiftene seg på utdanningssektoren som vist i figuren under. 

Satsing for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring 

En av de store utfordringene videregående opplæring står overfor er å redusere frafallet og 

bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Vi ser en gledelig utvikling, for fjerde året 

på rad reduseres andelen med årssluttere, og en økning i antall formidlete søkere til læreplass. 

Større åpenhet rundt kvaliteten på den enkelte skole gjør at skolene jevnlig evalueres 

offentlig. Nasjonale tilsyn innen videregående opplæring har vist at de fleste fylkeskommuner 

ikke har tilfredsstillende systemer for kvalitetssikring. Fylkesrådet har igangsatt et omfattende 

arbeid for å følge opp skoler og lærebedrifter ved utvikle systemer som sikrer at elevene og 

lærlingen får best mulig utbytte av sin opplæring. 

37

For å strukturere denne innsatsen mot økt kvalitet i skolen, vedtok fylkestinget ”Strategiplan 

for videregående opplæring i Troms”. Med denne planen har skoleeier et klart hovedmål: 

elevene skal lære mer, fullføre og bestå, og de skal trives på skolen. Derfor er denne planen 

delt opp i tre fokusområder: læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Det er nå tid 

for mestring på alle nivå, fra skoleeier, skoleledelse, lærere, rådgivere, faglige ledere i bedrift, 

elever og lærlinger, der alle har det samme målet for øyet; lære mer, fullføre og bestå. 

Troms fylkeskommune deltar sammen med de andre fylkene i prosjektet norsk digital 

læringsarena (NDLA). Prosjektet skal utvikle digitale læremidler for felles bruk i 

fylkeskommunene. Den statlige finansieringen er ikke tilstrekkelig for de nærmeste årene, og 

fylkeskommunene må derfor bidra med en egenandel for å få dette prosjektet i havn. 

Fylkesrådet ser behovet for å videreutvikle faste alternative strukturer innenfor opplæringen 

for å gjøre elevene bedre i stand til å mestre kravene til videregående opplæring. Som et ledd i 

dette arbeidet vil fylkesrådet fortsette å tilby sommerskole og leksehjelp for å kvalifisere 

elever til videregående opplæring. Andre tiltak som vurderes er å tilby kortere 

oppfriskningskurs til de som må ta sine eksamener på nytt. 

Norsk - russisk vgs i Murmansk 

Den norsk–russiske videregående skolen i Murmansk er et konkret resultat av 

nordområdesatsinga og samarbeid over lang tid mellom utdanningsmyndighetene i Troms og 

Murmansk fylke. Det er fem norske og ti russiske elever som går på skolen sammen og tar 

vg3 studiespesialisering. Flere av de russiske studentene har startet studier i Norge etter 

fullført skoleår. Tilbudet går nå fra en forsøksordning til en permanent ordning, men for å 

kunne drive skolen i faste former, må det arbeides for at den får fast finansiering over 

statsbudsjettet på samme måte som skolen i Moskva. Det arbeides også for å øke den norske 

kvoten med elever fra fem til ti elever. 

Kinesisk 

Fylkesrådet har satt i gang tilbud i mandarin (kinesisk) på Kongsbakken. Dette tilbudet er 

svært ettertraktet, og bør følges opp med å bygge nettverks og samarbeidsformer for å utvikle 

dette konseptet. 

Etterutdanning og kompetanseutvikling 

Det er behov for større lokal handlefrihet innen etter- og videreutdanning. Fylkesrådet vil 

arbeide for dette, og har kartlagt behovet på skolene for kompetanseheving og etterutdanning. 

Videreutdanning i dag gis ved at kommuner og fylker tilbys plasser ved ulike høgskoler og 

universitet som staten har frikjøpt. Dette er en meget dyr ordning for skoleeier, som resulterer 

i at svært få lærere får tilbud om videreutdanning hvert år. Det har også vært gitt tilbud om 

videreutdanning knyttet til pedagogisk bruk av IKT i opplærlingen. I tillegg vil det gis et 

tilbud om pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarer. 

Nasjonale midler til etterutdanning er blitt betydelig redusert siden innføringen av 

Kunnskapsløftet. Fylkesmannen fordeler midler til skoleeier etter søknad. Etterutdanningen 

38

skal være praksisnær, vare over noe tid og innebære refleksjon og utprøving mellom 

samlingene ved bruk av arbeidsplassen som læringsarena. 

Vår hovedsatsing for etterutdanning er knyttet til aktivitet i fagnettverk, jamfør ”Strategiplan 

for videregående opplæring 2010-2013”. Gjennom fagnettverk vil lærere på tvers av ulike 

skoler og regioner kunne møtes til felles erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og 

tolkningsfellesskap. Fagnettverkene arbeider spesielt innenfor områdene vurdering, Prosjekt 

til fordypning og pedagogisk bruk av IKT i opplæringen. 

Det må også arbeides med etterutdanning av instruktører i lærebedrifter, som har daglig 

ansvar for opplæringen de siste to årene av fag- og yrkesutdanningen. Instruktører og faglige 

ledere for lærlinger er derfor også en viktig målgruppe for kompetanseheving knyttet til 

kunnskapsløftet. Et styrket samarbeid vil føre til en regional merverdi og bidra til at skolen i 

større grad blir en regional utviklingsaktør. 

Opplæring av barn og ungdom i barneverninstitusjoner 

Fylkeskommunen har ansvar for opplæringen av barn og ungdom i barneverninstitusjoner. 

Det gjennomføres et strukturarbeid til å få forbedret oversikt over hele dette feltet med 

sterkere kvalitetssikring av det ansvaret fylkeskommunen har. Det knytter seg noe usikkerhet 

til eventuelle budsjettmessige konsekvenser av dette. 

Spesialundervisning 

Både søkere med store hjelpebehov og søkere med moderat behov for spesialundervisning og 

tilpasset opplæring økte dramatisk. Dette førte til behov for tilføring av ekstra midler til 

Spesialundervisning. Fylkesrådet vil iverksette et arbeid for utrede denne problematikken. 

Både ressursbruk, organisering og effekten av spesialundervisning bør vurderes nøye. Det er 

også et uklart skille mellom behandling og opplæring. 

PPT/OT 

Det er etablert tre regionskontorer for PPT/OT i Tromsø, Midt-Troms og Sør-Troms og de ble 

i full drift fra mai 2010. Det har kommet inn flere nytilsatte i PP-tjenesten og etter tariffestede 

rettigheter i avtaleverk har nytilsatte i tjenesten krav på et minimum av veiledning. En slik 

veiledning må på grunn av stort arbeidspress i tjenesten kjøpes av eksterne fagmiljøer noe 

som gir behov for økt ressurs med tanke på å innfri krav om veiledning. 

Ved etableringen av kontoret i Tromsø ble det på grunn av mangel på kontorplasser på 

fylkesbygget nødvendig å leie kontorlokaler. 

Skolebygg 

Troms fylkeskommune har de senere år investert i skoleanlegg i Tromsø- og Harstad-området. 

Nytt bygg til Restaurant- og matfag på Rå, og nye arealer til kantinedrift og undervisning på 

Stangnes er nå i bruk. De nye skoleanleggene tilfredsstiller moderne pedagogiske og 

arbeidsmiljømessige krav. I Tromsø har Kvaløya fått et nytt bygg, og i vår ble de renoverte 

arealene i underetasjen på Kongsbakken tatt i bruk. 

39

I løpet av de nærmeste årene vil arbeidet med den nye skolestrukturen i Midt-Troms stå i 

fokus. Planleggingen av de nye skoleanleggene i Finnfjordbotn og på Bardufoss er godt i 

gang. Utbyggingen i Finnfjordbotn er enklere enn nybygging/rehabilitering på Bardufoss. 

Utbyggingen i Finnfjordbotn vil derfor kunne gjennomføres raskere enn prosjektet på 

Bardufoss. Det vil være nødvendig å vurdere nybygging/rehabilitering Bardufossprosjektet 

opp mot et helt nytt skolebygg, noe som vil føre med seg en lokaliseringsdebatt. 

Det nye anlegget ved Tromsø maritime skole, Havarivernsenteret, til ”Helikopterevakuering 

under vann” vil kunne stå klart høsten 2012 jmf. vedtak i fylkestinget i juni 2010. 

I Nord-Troms er tidligere Skjervøy videregående skole og Nordreisa videregående skole 

administrativt sammenslått til nye Nord-Troms videregående skole. På Skjervøy er det satt i 

gang et prosjekt kalt ”Kystens kompetansesenter” med målsetting om å bygge opp en 

kompetanseklynge bestående av høgskole, universitet, næringsliv og en 8-13 skole i form av 

et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. 

Arbeidet med skolestrukturen i Tromsø er i gang – og vil kunne komme til å utløse behov for 

bevilgninger i økonomiplanen. 

Fagopplæring 







* Tabellen viser budsjett og regnskap på Kostra funksjon 570 på sektor 2 

Den største utfordringen innen frafallsproblematikken finns i overgangen mellom skole og 

lærlingordningen. En svært stor andel av søkerne får ikke læreplass, enten fordi de ikke er 

kvalifisert (bestått med lavt fravær), eller fordi det er et misforhold mellom antallet som søker 

læreplass og tilgangen på læreplasser. Finanskrisen har ført til reduksjon i tilbudte læreplasser 

spesielt innen byggfagene. Troms fylkeskommune må iverksette alternativ fagopplæring i 

skole for å imøtekomme den enkeltes rett til å gjennomføre fag- og yrkesopplæring, noe som 

vil øke utgiftene betraktelig. 

Innenfor andre områder får ikke bedrifter lærlinger. Helse- og omsorgssektoren har store 

utfordringer med å få utdannet helsefagarbeidere, men også flere andre områder har behov for 

flere fagarbeidere i framtida. Vi ser at en svært høy andel av elevene fra vg2 helsefagarbeider 

søker allmennfaglig påbygging til studiekompetanse 3. år i stedet for læreplass slik at de kan 

avslutte med yrkeskompetanse. Dette gjelder også i en del av fagene innen service og 

samferdsel. Fylkesrådet ser det som viktig at flere tar fagbrev uten at de mister retten til 

påbygging til studiekompetanse, og har gitt rett til allmennfaglig påbygging etter læretida slik 

at flest mulig fullfører påbegynt fag- og yrkesopplæring. 

For de som har fått læreplass er frafallet mindre enn for resten av landet. For en del 

ungdommer vil en mer fleksibel og tilrettelagt opplæring som er mer bedriftsrettet, være 

40

viktig for å gjennomføre planlagt videregående opplæring. Det vil derfor fortsatt satses mer på 

tilbud til lærekandidater, og på mer fleksible eller kortere yrkesrettete opplæringsløp, som 

senere kan bygges videre til full fagkompetanse. For å oppnå dette, må det jobbes videre med 

strukturer i skolene og støtte til bedriftene som tar imot elever, lærlinger og lærekandidater i 

tilpassete opplæringsløp. 

Voksenopplæring 

Voksnes kompetanse er en viktig ressurs for nærings- og samfunnslivet i Troms og har stor 

betydning for den enkeltes velferd. Fylkeskommunen har et spesielt ansvar både som 

skoleeier og samfunnsbygger til å satse videre på denne gruppen med spisset og tilpasset 

opplæringstilbud. Fylkesrådet vil derfor fortsette satsingen på voksenopplæring 

Studieverkstedene ved de videregående skolene er godt etablert og gir i dag tilbud i en 

desentralisert modell primært til voksne. Fra og med høsten 2009 har også lærlinger med 

gjenstående teori, fått sin teoriopplæring her. Denne gruppen sammen med en økende tilgang 

av fremmedspråklige voksne til studieverkstedene, har avdekket nye behov for 

videreutvikling og tilpassing av modellen der blant annet individuell tilrettelegging og 

ytterligere bruk av digitale verktøy og læringsressurser må vektlegges. 

Den største etterspørselen etter voksenopplæring er i studieforberedende fag og helsefag. I 

studieforberedende fag er det pr i dag venteliste, og det er i ferd med å danne seg venteliste 

også innen helsefagarbeider. Søkningen til videregående opplæring for voksne i Troms har 

med andre ord økt. Satsingen, særlig innen helsefagarbeidere, fortsetter med uforminsket kraft 

og spesielt tatt i betraktning av de store rekrutteringsutfordringene i helse- og 

omsorgssektoren framover. For å lykkes i dette arbeidet, er et tett samarbeid med fylkets 

kommuner og Fylkesmannen i Troms avgjørende. 

Det har vært en svært stor økning i antall privatisteksamener, noe som i seg sjøl er gledelig. 

Imidlertid har dette en kostnadsside som vil kreve økte ressurser for å administrere dette. 

Fagskolen 

Fagskolen i Troms tilbyr yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring 

eller tilsvarende realkompetanse, og skal være et reelt yrkesfaglig alternativ til lengre 

utdanninger ved høgskole/universitet. Fagskolene gir kompetanse til arbeid og oppgaver på 

ledernivå innen både privat og offentlig sektor. Studentene er voksne, og mange av dem tar 

studiene ved siden av jobb. Dette betinger høy motivasjon og struktur. 

Følgende tilbud gis i tekniske fag: Maritime fag, Bygg- og anleggsfag, Elektrofag, Datafag, 

Sveiseteknikk og Næringsmiddelteknikk. I helse- og sosialfag gis tilbud i Eldreomsorg, 

Psykisk helsearbeid, Kreftomsorg og lindrende pleie. Tilbudene er fordelt på avdelingene 

Tromsø maritime skole, Breivika, Breivang, Skjervøy og Harstad og har til sammen 280 

studenter. 

Finansiering 

Fagskolen har gjennom flere år fått sine primære inntekter fra statlige tilskudd til teknisk 

fagskoleutdanning, basert på innrapporterte studenttall hvert år. Som et resultat av 

forvaltningsreformen ble tilskuddet fra 1.1.2010 inkludert i rammetilskuddet til 

41

fylkeskommunen. Fra 2. halvår 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for å fordele det statlige 

tilskuddet til helsefagene til offentlige og private studietilbydere. 

I forslaget til Statsbudsjett for 2012 er det en reduksjon i tilskuddet til teknisk 

fagskoleutdanning i Troms på 0,431 mill. kroner, til 15,858 mill. kroner. En årlig reduksjon i 

stykkprisen de siste årene + økte driftskostnader, har gjort økonomien for fagskolen svært 

anstrengt. Av fagskolens budsjett går over 93 prosent til lønninger. 

Med bakgrunn i dette har styret iverksatt tiltak for å redusere kostnadene, samt effektivisere 

driften. Det er startet en justering av aktiviteten gjennom inntaksstopp på noen av tilbudene. 

På grunn av at studentene har krav på å fullføre studier de har startet må nedbygging av tilbud 

skje over tid. Ytterligere justeringer vil kunne ramme tilbud med lav oppfyllingsgrad. Med 

bakgrunn i stykkprisfinansieringen vil imidlertid en reduksjon i aktivitetsnivået føre til en 

reduksjon i tilskuddet. Fagskolen er av denne grunn i en svært vanskelig situasjon. 

Fagskolen har meldt behov for om lag 25 mill. kroner for å drifte forsvarlig. Det vil med dette 

utgangspunkt være behov for en bevilgning fra fylkeskommunen på om lag 9 mill. kroner 

årlig, i tillegg til de statlige midlene. Av dette ligger 6,5 mill. kroner allerede inne i 

budsjettårene 2011og 2012. For å kunne videreføre dagens tilbud er det behov for en 

rammeøkning på om lag 2,5 mill. kroner. 

Barn og unge 







* Tabellen viser budsjett og regnskap på sum tjenestene 40035, 79007 og 79025 

Fylkeskommunens satsing på Barn og Unge har de siste årene blitt styrket med etableringen 

av Ungdommens fylkesting og ungdommens fylkesråd. Ungdommens fylkesråd har markert 

seg positivt og er blitt en del av en politisk og administrativ bevissthet i fylkeskommunen, 

men også for omkringliggende institusjoner og har bidratt til å styrke ungdoms medvirkning 

på det regionale nivå. 

Basert på at disse grunnpilarene er på plass, er tiden inne for å vurdere ytterligere tiltak for å 

engasjere ungdom i Troms i ulike former for samfunnsnyttig arbeid. Troms-samfunnet står 

foran store utfordringer i framtiden. Den største er å få ned frafallet i videregående skole. 

Fylkesrådet vil også styrke ungdommers medvirkning gjennom etableringen av egne Ung plan 

midler. Ung-plan skal være Ungdommens fylkesting (Ungdommens fylkesråd) tiltaksplan for 

en toårsperiode av gangen. Hensikten er å la ungdom være med på forme politikken og 

samfunnsutviklingen i Troms fylke, med hensikt å stimulere til samfunnsengasjement og 

bolyst. Å lage en slik plan vil kunne være et godt demokratiutviklende tiltak for ungdom og 

det gir en klar retning for arbeidet som skal gjennomføres i ungdommens fylkesråd. Ung-plan 

utarbeides og vedtas av ungdommens fylkesting og sluttbehandles i fylkestinget. Det avsettes 

egne budsjettmidler til Ung-plan. 

42

Ungdommens fylkesråd får også avsatt egne driftsmidler til deres virksomhet. 

Fylkesrådet vurderer også opprettelsen av et elevombud som et viktig tiltak for å sikre elever 

og lærlinger medinnflytelse på egen opplæringssituasjon. En av de viktigste sakene for et 

ombud er å stimulere og motivere elevrådene til aktivitet for å styrke elevdemokratiet. 

Ombudet skal også jobbe for å øke trivselen og velferden til elevene, informere om rettigheter 

og plikter samt hevde elever og lærlingers interesser. Det er en sentral forutsetning at et 

ombud kan utføre sitt arbeid på et fritt og selvstendig grunnlag. 

43

2.9 Tannhelse – sektor 40 






Endring fra året før - 456 


+/- kr. I 1000 kr 

Nedtrapping komp. for svikt i pasientinntektene -1 000 

Utstyr – nedtrappes til 600 000 kr varig fra 2012 -880 

Tilknytning til nasjonalt helsenett – nedtrappes til 200 000 kr 

varig fra 2012 -120 

Prisvekst -544 

Nye tiltak: 

Utstyr 2 000 


Fylkesrådet styrker Tannhelseetatens rammer til investering av teknisk utstyr med 5 mill. 

kroner over investering og 2 mill. kroner over drift i 2012. Investeringsmidlene er en del av en 

pakke som følges opp med nye 5 nye mill. kroner i 2013, mens 2 mill. i drift er en varig 

rammeøkning. Dette gjøres for at tannklinikkene skal fremstå som attraktive arbeidsplasser 

for tannhelsepersonell, for at pasientene skal føle seg vel og for at driften av klinikkene skal 

kunne utføres forskriftsmessig og rasjonelt. 


Visjonen i Tannhelsemeldingen i 2007 var at Troms skulle ha landets beste tannhelsetilbud 

innen 2012. 

Tannhelsetjenesten har følgende virksomhetsområder: 

Den offentlige allmenntannhelsetjenesten i Troms 

Spesialisttjeneste ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) 

Spesialistutdanning og forskning ved TKNN 

Funksjoner i forhold til grunnutdanning av tannleger 

o Universitetstannklinikken 

o Eksternpraksisklinikker 

De to første kulepunktene er nedfelt i Lov om tannhelsetjeneste hvor det heter seg at 

fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester inkludert spesialisttjenester er rimelig 

tilgjengelig for befolkningen i fylket. All offentlig spesialisttjeneste i fylket er knyttet til 

44

Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN). Det er i Norge syv godkjente 

spesialiteter innenfor odontologi, og ved TkNN i Tromsø er det tilbud om 

spesialistbehandling innenfor alle disse. I tillegg er det tilbud om spesialistbehandling i 

kjeveortopedi (tannregulering) på Finnsnes. Det jobbes med å få på plass et slikt tilbud også 

på Storslett fra 2012. 

De to neste kulepunktene kan oppfattes som hjelp til selvhjelp. For at Nord-Norge skal ha en 

rimelig rekruttering til tannlegestillinger og tannlegespesialiststillinger er det nødvendig med 

en utdanning i Nord-Norge. Her har Staten ved HOD og Helsedirektoratet vært meget 

imøtekommende og finansierer store deler av utgiftene. Ett av fire grunnprinsipper i 

helsearbeidet er at helsearbeidet skal være bærekraftig. Vi er i ferd med å oppnå dette for 

vanlige tannlegetjenester ved hjelp av grunnutdanning for tannleger. Det er stykke igjen til vi 

har lykkes tilsvarende for spesialisttjenesten. Spesialisttjenesten drives fortsatt hovedsakelig 

av entusiastiske svenske spesialister som har relativt kort tid igjen i arbeidslivet. Det er 

nødvendig at Nord-Norge over tid utdanner sine egne spesialister. 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms består av totalt 30 tannklinikker, fordelt på 4 

distrikter (distriktstjenesten). Den offentlige tannhelsetjenesten skal i følge Lov om 

tannhelsetjeneste gi følgende prioriterte grupper et regelmessig og oppsøkende tilbud: 

barn og ungdom 0-18 år 

psykisk utviklingshemmete 

grupper av eldre, uføre og langtidssyke i institusjon eller hjemmesykepleie 

19-20 år (betaler 25 % av behandlingens kostnad) 

I tillegg har Troms Fylkeskommune vedtatt at psykiatriske svingdørspasienter og pasienter i 

familiepleie med tilsvarende omsorgsbehov som i hjemmesykepleie, skal ha samme tilbud. 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms behandler også pasienter etter oppdrag fra Staten: 

Ruspasienter under behandling i institusjon som har avtale med Helse Nord eller som 

har stønad etter Lov om sosiale tjenester (dette er nå rammefinansiert) 

De innsatte i Kriminalomsorgen Tromsø kretsfengsel (over 3 mnd soningstid) 

Voksne, betalende pasienter tas inn i et omfang som kan kombineres med de prioriterte 

oppgaver nevnt foran. Når det gjelder betalende voksne pasienter skal fylkeskommunen sørge 

for god tilgjengelighet til tannhelsetjenester i et samarbeid mellom offentlig og privat 

tannhelsetjeneste. 

Tannhelsetjenestens Kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms har også fått ansvaret for Tannhelsetjenestens 

Kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) som gir spesialisttjenestetilbud til befolkningen i 

Nord-Norge. TkNN er et regionalt kompetansesenter, og har i tillegg til spesialistbehandling, 

oppgaver i Troms fylke og regionen innenfor spesialist- og etterutdanning av tannleger, 

forskning og veiledningstjenester. Stortingsmelding nr 35 peker på behovet for forskning, 

kunnskapsutvikling og fagutvikling i tannhelsetjenesten. De mener at de regionale 

odontologiske kompetansesentrene vil ha viktige oppgaver innenfor dette feltet. Det er en 

ambisjon at TkNN i samarbeid med IKO (Institutt for Klinisk Odontologi, UiT) skal utgjøre et 

ledende nasjonalt kompetanse- og forskningsmiljø. I tillegg til TkNN, er det opprettet fire 

andre regionale kompetansesentre, henholdsvis i øst, sør, vest og midt-Norge. Alle disse fem 

45

kompetansesentrene er ute på samme markedet og prøver å rekruttere spesialister fra inn- og 

utland. TkNN var det første regionale odontologiske kompetansesenteret som kom i gang og 

er fram til nå det kompetansesenteret som har lykkes best i å etablere den planlagte 

virksomheten. 

I årene fremover er det viktig at TkNN ikke blir utkonkurrert av de andre regionale 

odontologiske kompetansesentrene. Omdømmet som det ledende kompetansesenteret, samt 

gode arbeids- og utstyrsforhold, vil være et rekrutteringsfortrinn og et konkurransefortrinn i 

jakten på spesialister til TkNN. De to andre nordnorske fylkene har forventninger om at 

TkNN skal kunne bidra til at fylkene får en bedre spesialistdekning. Dette kan dels gjøres ved 

spesialistutdanning der UiT og TkNN er ansvarlig for spesialistutdanningen, dels kan det 

gjøres ved at TkNN prekvalifiserer utvalgte kandidater fra Nordland og Finnmark som søker 

på spesialistutdanning i Oslo eller Bergen (eller i utlandet). Pasientproblematikk som krever 

en svært smal og dyptgående kompetanse kan behandles i Tromsø, men førstevalget er at 

behandlingen skjer i eget fylke. TkNN kan bidra med rådgivning. Også internt i fylket er det 

ønskelig å kunne gi mest mulig behandling der folk bor. 

TkNN og UiT har fått i oppdrag å utvikle en ny spesialitet i klinisk odontologi, som er en 

breddespesialitet for voksne. Denne utdanningen startet i januar 2011. Når det finnes slike 

breddespesialister i hvert tannhelsedistrikt (i Troms vil dette bety Nord-Troms, Midt-Troms 

og Harstad) vil mye av nødvendig spesialistbehandling kunne foregå i distriktene, og det vil 

innebære mindre reisebelastning for pasientene, noe som også er en samfunnsøkonomisk 

gevinst. TkNN har en viktig rolle for å heve kompetansen i tannhelsetjenesten. TkNN bør 

utvikle kurstilbud og lage hospiteringsordninger for eksternt tannhelsepersonell. Det bør også 

utvikles kurstilbud for å heve kompetansen internt for tannpleiere og tannhelsesekretærer som 

arbeider på TkNN i spesialiserte funksjoner. For å imøtekomme disse forventningene og nå de 

mål som er satt for TKNN, er det viktig at den offentlige tannhelsetjenesten i Troms fremstår 

som en moderne tannhelsetjeneste med fokus på teknologiske løsninger. 

Tannlegeutdanningen i Nord-Norge 

Tannhelseetaten har i forbindelse med etableringen av tannlegeutdanningen fått ansvaret for 

oppbygging og drift av Universitetstannklinikken som har ansvaret for tannlege- og 

tannpleierstudentenes kliniske trening. Utgiftene som Troms fylkeskommune har til drift av 

Universitetstannklinikken refunderes fullt ut av Universitetet i Tromsø. Underveis i 

tannlegeutdanningen i Tromsø har studentene utplassering i ekstern praksis i ett og et halvt 

semester på offentlige tannklinikker. I Troms fylke er det bygd ut seks slike eksternpraksis 

klinikker. 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms har de siste årene vært i relativ stor vekst med tanke 

på oppgaver som skal forvaltes og løses. Det har ført til at etaten har hatt en økning i antall 

ansatte og bruttobudsjettet som skal forvaltes øker. Etaten har flere viktige 

samarbeidspartnere og finansieringskildene er mange. Dette i lag med at etaten er avhengig av 

en betydelig andel pasientinntekter for å balansere budsjettet gjør den økonomiske situasjonen 

kompleks og krevende. Drift av TkNN og etablering av studentklinikken medfører at Troms 

er i en særstilling i forhold til de andre fylkeskommunene som ikke har dette ansvaret. Etaten 

har totalt om lag 280 ansatte. Ved fullt utbygd drift i det nye tannbygget i Breivika med 

Universitetstannklinikken og Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN), 

vil bemanningen være omlag 300 ansatte. 

46

Utstyr 

Et av målene i Fylkestingsmelding 1:2007 Tannhelsemelding i Troms var ”En moderne, 

teknologisk og effektiv tannhelsetjeneste med høy kvalitet”. At tannklinikkene fremstår som 

teknisk moderne og godt vedlikeholdt er et viktig argument i tannhelsetjenestens rekruttering 

av personell. For pasientene er det også viktig at de kan føle seg trygge i klinikkens 

omgivelser, med utstyret som brukes og at kvaliteten på behandling er høy. Den offentlige 

tannhelsetjenesten har en stor mengde dentalteknisk og annet teknisk utstyr plassert rundt på 

klinikkene i fylket. Dette er eksempelvis utstyr som selve tannlegeuniten, dentalinnredning, 

røntgen, steril, IKT og mye annet mindre, men kostbart utstyr. 

Takster 

Den offentlige tannhelsetjenesten skal i følge Lov om tannhelsetjeneste sørge for at 

tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor 

eller midlertidig oppholder seg i fylket. I Troms fylke er det i hovedsak bare i Tromsø, 

Harstad og Finnsnes det er private tannlegeetableringer. Den offentlige tannhelsetjenesten gir 

etter dette tilbud om tannhelsetjenester til betalende pasienter ut over de prioriterte gruppene 

som er beskrevet i avsnitt 2. Troms fylkeskommune har forholdsvis lave tannlegetakster, og 

fylkesrådet foreslår derfor å øke takstene med 3 prosent utover ordinær prisvekst for å dekke 

nødvendige tiltak innenfor sektoren. 

Forebyggende arbeid 

Et annet av målene i Fylkestingsmelding 1:2007 Tannhelsemelding i Troms var Godt 

helsefremmende og forebyggende arbeid. Den offentlige tannhelsetjenesten driver selv 

folketannhelsearbeid, men samarbeider også i det øvrige folkehelsearbeid om 

tobakksforebygging, kosthold og ernæring. Tannhelsetjenesten har kompetanse og erfaring på 

området og samarbeider gjerne med andre etater og samfunnssektorer om god folkehelse. 

Bemanning 

Fortsatt er det slik at Den offentlige tannhelsetjenesten ikke har alle stillingene besatt, og 

mister en del tannleger underveis i året. Tannlegeutdanningen i Tromsø uteksaminerte 30 

tannleger sommeren 2011 og sommeren 2012 vil det første fulle kullet på 40 tannleger bli 

uteksaminert. Dette bidrar til å lette rekrutteringssituasjonen. Det er til og med våren 2011 

utdannet 55 tannleger ved Universitetet i Tromsø, hvorav 51 er blitt i landsdelen. Erfaringene 

så langt er at Troms fylke hvert år får tilsatt relativ høy andel av de uteksaminerte tannlegene. 

Disse begynner vanligvis i stillingene tidlig på høsten og har ikke full effekt for driften av den 

offentlige tannhelsetjenesten før det påfølgende år. Dette betyr at tannhelsetjenesten fortsatt 

opplever ustabil og lav inntjening av pasientinntekter. 

Hver sommer gir den Tannhelseetaten tilbud om sommerjobb til tannlegestudenter. Dette 

gjøres som et ledd i rekrutteringsarbeidet og for å kunne ha flest mulig av fylkets klinikker 

åpne gjennom sommeren. Dette har tidligere vært aktuelt spesielt for tannlegestudenter, men 

har de senere år også blitt brukt som et rekrutteringstiltak innenfor de andre stillingsgruppene. 

47

2.10 Kultur – sektor 50 








Endringene utover prisvekst er kommentert under mål og premisser samt i kommentaren til 

aktuell funksjon. 

Endring: 

+/- kr 


Reduksjon kapitalutgifter Tromsø bibliotek -16 

Halti, tilskudd til å dekke kapitalutgifter 1 024 

Bygningsvern – matching Riksantikvaren 100 

Økning driftstilskudd kulturinstitusjoner og muséer 398 

Troms fylkeskultursenter – tilbakeført mindreinntekt 

husleie 2011 -300 



Området omfatter fylkesbibliotek, kulturarv og museer, kunst- og kulturformidling, 

folkehelse, idrett og friluftsliv, inkludert forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter, Kultur i 

Troms (landsdelsmusikerne og Den kulturelle skolesekken), Troms fylkeskultursenter, samisk 

språk og kultur og kultursamarbeid i Barentsregionen. 

Fylkesrådet foreslår med dette en økning av rammen til kultur med 2 682 mill. kroner. 

Fylkesrådet tar de frivilliges innsats på alvor og viderefører bevilgningen til arbeid innen 

folkehelse, friluftsliv, idrett og kultur i regi av frivillige organisasjoner med 5 mill. kroner. 

Til grunn for prioriteringene ligger Fylkesrådets tiltredelseserklæring, fylkesplanen 2010- 

2013, bibliotekplan for Troms 2011-2014, kulturarvplan for Troms 2011-2014, handlingsplan 

for visuell kunst i Troms 2011-2014, Nordnorsk kulturavtale, handlingsplan for folkehelse, 

idrett og friluftsliv 2008-2013 og intern strategi for fremme av folkehelse i Troms 

fylkeskommune 2011-2013. 

48

FUNKSJON 420 ADMINISTRASJON 








Ingen endringer utover prisvekst. 


Funksjonen omfatter ledelse av etaten og en halv stilling til samepolitisk virksomhet. 

FUNKSJON 460 FOLKEHELSE OG FYSAK 



Driftsutgifter 5 994 

Driftsinntekter -2 707 

Resultat/ramme 3 287 - - 

Endring fra året før - 


Tjeneste 46050 Fysak er endret til tjeneste 48060 Regionalt folkehelsearbeid og flyttet til 

funksjon 480 i samsvar med Kostraveilederen for 2011. 

49

FUNKJSON 480 SAMISK SPRÅK OG KULTURKOMPETANSE OG 

REGIONALT FOLKEHELSEARBEID 




Driftsinntekter -1 310 -734 -749 

Resultat/ramme 116 5 030 5 107 





Funksjonen omfatter samisk språkkonsulent og samisk språk (tospråklighetsmidler fra 

Sametinget) og kulturkompetanse. Sametinget har bevilget 1,2 mill. kroner til formålet de 

senere år og Troms fylkeskommune 725 000 kroner. 

Funksjonen omfatter også regionalt folkehelsearbeid i tråd med Lov om folkehelse som fra 

1. januar 2012 erstatter Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. 

Fylkesrådet vil prioritere tiltak på bakgrunn av folkehelseutfordringer i Troms, og ha et særlig 

fokus på å fremme folkehelse gjennom regional planlegging, helsefremmende videregående 

skoler og tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv i tråd med tverrsektoriell strategi for 

folkehelsearbeidet i egen tjenesteyting. Arbeidet med å holde oversikt over helsetilstand og 

påvirkningsfaktorer i fylket følges opp. 

Fylkesrådet vil videreføre folkehelsesatsingen gjennom innsatsområdene som konkretiseres i 

Handlingsplan for folkehelse, idrett og friluftsliv 2008-2013, med særlig fokus på arbeid i regi 

av frivillige organisasjoner. 

Fylkesrådet vil prioritere: 

Tiltak knyttet til utjevning av sosial ulikhet 

Tilskudd til arbeid innen fysisk aktivitet og folkehelse i regi av frivillige 

Økt fokus på regionalt samarbeid i folkehelsearbeidet 

Sluttføre prosjektet Troms trygt og tilgjengelig, inkludert erfaringskonferanse 

Kompetansehevende tiltak innenfor fagområdet for å understøtte det lokale 

folkehelsearbeidet. 

50

FUNKSJON 716 FRILUFTSLIV 










Funksjonen omfatter oppgaver innen allment friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og 

fiskearter. 

Fylkesrådet ønsker økt fokus på friluftsliv da friluftsliv er viktig både i et folkehelse- og 

opplevelsesperspektiv. Ansvaret for stimulerings- og motiveringstiltak, sikring av attraktive 

friluftsområder, forvaltning av statlige sikrede friluftsområder og tilrettelegging for jakt og 

fiske vil følges opp. Fylkesrådet vil videreføre samarbeidet med friluftsrådene og 

friluftsorganisasjonene i fylket. 

Fylkesrådet vil bidra til å tilrettelegge for friluftsliv i nærmiljøet og vil stimulere til en 

kartlegging av nærmiljøområder spesielt i bykommunene, herunder barnetråkkregistreringer. 

Fylkesrådet vil igangsette arbeidet med en egen strategi / regional plan for friluftsliv i løpet av 

2012. 


Tilskudd til arbeid innen friluftsliv, jakt og fiske i regi av frivillige organisasjoner 

Videreføring av prosjektet kartlegging og verdisetting av viktige friluftsområder i 

Troms med et økt fokus på nærmiljøområder i bykommunene. 

Innspill til arbeidet med Nasjonal handlingsplan for friluftsområder 

Ivareta friluftsinteressene i fylkes- og kommuneplanleggingen 

51

FUNKSJON 740 FYLKESBIBLIOTEKET 








Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 76 

Reduksjon kapitalutgifter Tromsø bibliotek -16 



Funksjonen omfatter fylkesbibliotekets virksomhet og drift av bok- og kulturbussen i Sør- 

Troms. Det gis tilskudd til barnebokbussene i Tromsø og Kåfjord, musikkbiblioteket i 

Harstad, biblioteksamarbeid i Midt- og Nord-Troms og Russisk litteraturtjeneste i Sør- 

Varanger for tjenester til bibliotekene i Troms. 

Bibliotekplan for Troms 2011-2014 styrker fylkeskommunen som utviklingsaktør på 

bibliotekfeltet. Fylkesrådet har fulgt opp planen med økonomiske virkemidler, og det har 

allerede utløst 900 000 kroner i statlige midler til bibliotekprosjektet Psykisk helse i 

samarbeid med Tromsø og Lenvik. 

Bibliotektjenester til utdanning på alle nivå er fortsatt et satsingsområde for fylkesrådet. 

Folkebibliotekene er sentrale i en desentralisert infrastruktur for etter- og videreutdanning. En 

økende del av utdanningsinstitusjonenes bibliotekressurser er lisensbelagte og forbeholdt 

institusjonens ansatte og studenter. Dette gjør at oppdatert kunnskap ikke er tilgjengelig i 

distriktene. Fylkesrådet ser dette som en demokratisk og økonomisk utfordring. 

Bibliotekenes tjenester og kompetanse må utvikles for å fylle rollen som lokale litteraturhus. 

Bok- og kulturbussen i Sør-Troms er fra 2011 delvis innenfor Sametingets tilskuddsordning 

for bokbusser. Dette innebærer at den samiske tjenesten utvikles i samarbeid med Várdobaiki 

Samisk Senter og Sametinget. 


Samarbeidsløsninger for folkebibliotekene 

Utvikling av biblioteklokalene i Troms 

Kompetanseheving for skolebibliotek 

Tilgang til lisensbelagte digitale ressurser 

Bibliotekprosjektet Psykisk helse 

52

FUNKSJON 750 KULTURMINNEVERN 








Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 31 

Bygningsvern, matching Riksantikvaren 100 



Fylkeskommunen er sektormyndighet innen kulturvernområdet med delegerte statlige 

ansvarsområder. Fagområdet omfatter bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og landskapets 

kulturhistoriske innhold gjennom vern, bærekraftig bruk, kunnskapsformidling og 

vedlikehold. 

Kulturminnene i Troms er fellesgoder som gir kunnskap om vår fortid og vårt kulturelle 

mangfold. Kulturminnene skal ivaretas for ettertiden, men også tas i bruk som utgangspunkt 

for utvikling og verdiskaping. Kulturminnebasert reiseliv er et prioritert område for 

fylkesrådet. Kjennskap til den lokale kulturarven vil ha betydning for skoler, næringsliv og 

utbyggere, og gi lokal stolthet og basis for stedsutvikling. 

Fylkestinget vedtok kulturarvplanen for Troms i juni 2011. Prioriteringene i budsjettåret 

følger tiltakene i planen. 

Vern av ikke fredete bygninger og anlegg forutsettes ivaretatt i et samspill mellom private 

eiere, kommuner og fylkeskommunen. Erfaringstall fra Troms tilsier at det er et stort behov 

for å styrke dette feltet. Fylkesrådet går inn med midler til formålet. Riksantikvaren gir årlig 

tilskudd i størrelsen 2-3 mill. kroner til fredete bygninger i Troms. 


Kulturminnebasert reiseliv 

Kartlegging av krigsminner i samarbeid med frivillige lag og foreninger 

Tilrettelegging av de eldste kulturminnene – ”Ti på topp i kulturarven” - gjennom 

samarbeidstiltak som kombinerer friluftsliv og kulturminneopplevelser 

Vedlikehold av bygningsarven 

Satsing på kirkene som kulturbærere og formidlere av kulturarv 

53

Videreføring av tilretteleggingen på bergkunstlokalitetene Tennes og Skavberg med 

særlig vekt på universell tilgjengelighet 

FUNKSJON 760 MUSÉER 









Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 227 

Halti, tilskudd til å dekke kapitalutgifter 1 024 

Økning driftstilskudd til museene 82 


Tilskudd til dekning av kapitalutgifter i tilknytning til Halti II er lagt tilbake i budsjettet for 

2012. Det er usikkerhet knyttet til om byggestart på Halti II blir i 2012 eller i 2013, og 

fylkesrådet vil komme tilbake til dette i budsjettoppfølgingen pr 30.4. 


Funksjonen omfatter driftstilskudd til museene og tilskudd i henhold til den nordnorske 

kulturavtalen til Nordnorsk Fartøyvernsenter. 

Museene skal være samfunnets kollektive «minnebank» og formidle kunnskap fra vår felles 

historie til allmennheten. Slik blir museene samlingssteder som styrker folks tilknytning til 

regionen og lokalsamfunnet. Museene i Troms er unge institusjoner med betydelige behov for 

videre utvikling. 

Som oppfølging av handlingsplanen for kulturminnefeltet, vil det i 2012 bli lagt frem en 

strategiplan for museumsarbeidet i Troms. Nordnorsk Fartøyvernsenter vil også bli omfattet 

av planen. 

54


Utvikling av Trondenes som kultur- og opplevelsessted i regi av Sør-Troms museum 

Halti som arena for formidling av natur- og kulturhistorie i Nord-Troms 

Styrking av museenes arbeid i forbindelse med Den kulturelle skolesekken 

Videreføring av prosjektet Cold Coasts–Close Relationship. Russian and Norwegian 

polar Seafaring and Expeditions. 

FUNKSJON 771 KUNSTFORMIDLING 










Funksjonen omfatter kunst- og kulturformidling som Den kulturelle skolesekken (DKS) i 

Troms, tilskudd til festivaler, Festspillene i Nord-Norge, Riddu Riddu, 

kunstformidlingsinstitusjoner, troms.kulturnett.no, Trastad Samlinger (galleridelen), SKINN 

(Se kunst i Nord-Norge) og innkjøpsordning for kunst. 

Fylkesrådet vil framheve betydningen det frivillige kulturlivet har for Troms og vil fortsatt 

prioritere tilskudd til kulturarbeid i regi av frivillige organisasjoner, herunder også festivaler 

og kulturdager. 


Tilskudd til arbeid i regi av frivillige organisasjoner 

Riddu Riddu som arena for urfolkskulturer 

Den kulturelle skolesekken 

Prosjektet Panorama for å styrke samhandling i kommunene mellom Den kulturelle 

skolesekken, kulturskolene og ungdommens kulturmønstring (UKM). 

Utsmykking av fylkeskommunale bygg og innkjøp av kunst 

55

FUNKSJON 772 KUNSTPRODUKSJON 








Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 643 

Troms fylkeskultursenter – tilbakeført mindreinntekt 

husleie 2011 -300 

Økning driftstilskudd til kulturinstitusjoner: 

Landsdelsmusikerne, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester 

og Dansearena Nord 316 



Funksjonen omfatter tilskudd til kulturinstitusjonene i henhold til Nordnorsk kulturavtale 

inkludert Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Hålogaland Teater og Stiftelsen Lásságammi. 

Funksjonen omfatter også drift av musikkdelen av Kultur i Troms (landsdelsmusikerne og 

skolekonserter), Troms fylkeskultursenter, arbeidsstipend for utøvende kunstnere, 

kulturprisen, husflidskonsulent og filmsatsing. 

Handlingsplanen for visuell kunst legger grunnlag for en videreutvikling av visuell kunst i 

Troms og fylkesrådet viderefører satsingen med stimuleringsmidler. 

Fylkesrådet ønsker å fortsette satsingen innenfor filmområdet, med særlig vekt på barn og 

unge og regional filmsatsing. Fylkesrådet vil videreføre avtalen med FilmCamp og Tromsø 

Internasjonale Filmfestival. 

Troms fylkeskultursenter er en viktig del av satsingen på kunst og kulturnæringer i fylket. 

Fylkeskultursenteret har et omfattende behov for renovering og ombygging. Fylkesrådet 

ønsker en større satsing på Artist in residence som en oppfølging av den visuelle 

kunstsatsingen, og ser behov for ombygging til et nytt gjesteatelier i tillegg til det 

eksisterende. 

Ut fra en juridisk vurdering har fylkesrådet bestemt at nye husleiekontrakter med nye satser 

rulleres inn etter hvert som gamle kontrakter utløper. Dette medfører at inntekstgrunnlaget blir 

noe redusert som følge av et lengre tidsperspektiv på innfasing av nye husleiekontrakter. 

Den nordnorske kulturavtalen 2010-2013 omfatter visjon, målsetting og strategier for det 

nordnorske kultursamarbeidet. Den beskriver satsingsområder og fordelingen av det regionale 

56

tilskuddet til landsdelsdekkende kunst- og kulturinstitusjoner og kunstnerorganisasjoner. I 

perioden skal det satses på profesjonell musikk, visuell kunst og film. 

Kultur i Troms er fylkeskommunens faginstitusjon innen profesjonell musikk og 

kulturformidling til barn og unge. Institusjonen omfatter landsdelsmusikerne, Den kulturelle 

skolesekken og Kulturbussen i Sør-Troms, alle med administrasjonssted Harstad. 

Kultur i Troms skal tilby et variert konserttilbud med egne musikere og gjestesolister, bistå 

kor, festivaler og andre grupper med assistanseoppdrag og levere konsertproduksjoner 

(skolekonserter) til Den kulturelle skolesekken, både i grunn- og videregående skole. Kultur i 

Troms tilbyr også musikktjenester til kommunene som har innført ordningen Den kulturelle 

spaserstokken; profesjonell kulturformidling til den eldre garde. Kultur i Troms har totalt ni 

fast ansatte landsdelsmusikere innen ulike sjangre. 

Fylkesrådet har styrket sin satsing på folkemusikk gjennom folkemusikksenteret i Målselv, 

Folkemusikk Nord, som en del av Kultur i Troms/landsdelsmusikerordningen og som part i 

Rytmisk Kompetansenettverk. 

Landsdelsmusikerordningen har en årlig satsing som kalles Levende lokalsamfunn. En utvalgt 

kommune får, i løpet av en uke, en rekke konserter og lignende tilbud. Arrangementet 

gjennomføres som et samarbeid med den aktuelle kommunen, og målet er å få på plass et 

varig samarbeid. 


Det nordnorske kultursamarbeidet 

Troms fylkeskultursenter og Artist in residence program 

Filmområdet med vekt på utvikling av kompetanse og film som næring 

Folkemusikkprosjektet North Atlantic Session 

Videreføre Nordkalottprosjektet Music on Top 2 

FUNKSJON 775 IDRETT 









57


Funksjonen omfatter oppfølging av Handlingsplan for folkehelse, idrett og friluftsliv 2008- 

2013 og fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg. 

Fylkesrådet anser det som viktig å videreføre det gode samarbeidet med Troms Idrettskrets. 

Arbeidet med å legge til rette for mer fysisk aktivitet blant barn og ungdom, inaktive og 

personer med et særskilt behov for tilrettelegging skal utvikles videre. Støtten til arbeidet med 

inkludering i idretten vil videreføres. 

Fylkesrådet vil fortsette den målrettete satsingen på rådgivning og kompetanseheving om 

spillemiddelordningen og kommunedelplanarbeid overfor kommuner og frivillige 

organisasjoner. Fylkeskommunen skal inneha en offensiv rolle når det gjelder tilrettelegging 

for idrett og fysisk aktivitet i form av tidsriktige anlegg som kan utløse en økt andel av statlige 

spillemidler til Troms. Anleggssituasjonen i Tromsø skal prioriteres spesielt. Det er behov for 

en gjennomgang av status og planer for større anleggsutbygginger i fylket, og oversikten over 

større anlegg som kan utløse spillemidler rulleres. Dette gjøres i forbindelse med 

hovedfordelingen av spillemidler i 2012. 


Tilskudd til lavterskeltiltak innen fysisk aktivitet og inkludering i regi av idretten 

Rullering av oversikten over større kostnadskrevende anlegg 

Seks idrettsstipend til unge idrettstalenter 

Tilskudd til fylkeslekene for utviklingshemmede 

FUNKSJON 790 ANDRE KULTURAKTIVITETER 










Funksjonen omfatter barn og ungdomsarbeid gjennom grunn- og aktivitetsstønad til barne- og 

ungdomsorganisasjoner, drift av TROBUR, Ungdommens kulturmønstring og tilskudd til 

samiske kultur- og språksentra. Voksenopplæring utenom skoleverket og tilskudd til 

innvandrerorganisasjoner (IMDI-midler) ligger også under denne funksjonen. 

58

Fylkesrådet er opptatt av at ungdom skal kunne drive egenaktivitet innen kunst- og kulturproduksjon, 

og vil fortsette satsingen på Ungdommens kulturmønstring / UKM Arctic Troms 

som et ledd i dette. 

Ny lov om voksenopplæring fra 2009 forplikter ikke fylkeskommunen i forhold til 

voksenopplæringsorganisasjonene i samme grad som tidligere lov. Fylkesrådet vil i løpet av 

2012 utrede videre engasjement på dette området. 

Fylkesrådet ser viktigheten av oppfølging av samiske tiltak, herunder samarbeidsavtalen med 

Sametinget. 

Fylkesrådet vil synliggjøre kulturelt mangfold som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. 


Norsk-russisk kultursamarbeid gjennom BarentsKult 

Tilskudd til arbeid innen kultur i regi av frivillige organisasjoner 

Ungdommens kulturmønstring 

59

2.11 Samferdsel – sektor 60 



Driftsutgifter 1 038 714 1 093 875 1 224 351 





Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 

Prisstigning/deflator 28 607 

Opphør prosjekt “Anbud buss” -600 

Tilbakeført engangsbevilgning 2011 til Trafikksikkerhet -1 000 

Økning Tromsøpakke II, engangsbevilgning for 2012 1 400 

Overført fra investeringsramme (egenkapital) 442 

Nye tiltak: 

Dekning internhusleie Tromsø, overført fra Bygg 295 



Budsjettrammen for samferdsel i 2012 er foreslått til nesten 900 mill. kroner. Den største 

endringen er ordinær justering for prisstigning og lønnsandel i tjenestene. 

I budsjettet for 2012 har fylkesrådet lagt opp til følgende satsningsområder innenfor 

samferdsel: 

videreføring av fylkesvegplanen med videreføring av rassikringsprosjektene i Torsken 

og oppstart av 1. etappe av Pollfjelltunnellen 

innføring av Ungdom Total, ”Reis så mye du vil med buss, båt og ferge for 500 kr” 

innføring av Tromskortet og nye rabattordninger på hurtigbåt 

oppstart av bussanbud i Tromsø-området med økt produksjon og kapasitet samt 

etablering av nattbuss i fylkeskommunal regi 

Det meste av budsjettet for funksjon 730 Bilruter, 731 Fylkesveiferger og 732 Båtruter blir 

overført til Troms fylkestrafikk FKF (TFT). TFTs aktivitet i 2012 vil bli styrt gjennom 

ramme- og leveranseavtaler. 

60









Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 

Prisstigning 10 

Lønnsmidler overført til andre tjenester -1 772 


Kontering av lønn for flere stillinger ble i 2011 endret fra administrasjon til andre tjenester, 

hovedsakelig tjeneste 72000 – Fylkesveier, nyanlegg, drift og vedlikehold i samsvar med 

bestemmelsene i KOSTRA. Endringen skyldes dermed ikke endringer i bemanningen, kun 

flytting av midler innenfor samferdselsetatens rammer. 

Reell endring av rammen fra 2011 er derfor bare tillegging av prisvekst til 2012. 


Midlene benyttes til lønnsutgifter til administrasjon og samferdselsplanlegging. I tillegg 

benyttes midlene til å dekke reiseutgifter, administrasjonskostnader og kompetanseheving. 

FUNKSJON 480 DIVERSE FELLESUTGIFTER 



Driftsutgifter 65 678 572 


Resultat/ramme -285 377 264 


61


Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 

Prisstigning -6 

Lønnsmidler overført til andre tjenester -107 


Også for denne funksjonen er det flyttet noe lønnsmidler til andre områder innenfor etaten. 

Reell endring av rammen fra 2011 er derfor bare tillegging av prisvekst til 2012. På grunn av 

at inntektene er tillagt prisvekst, mens det ennå ikke er lagt inn lønnsvekst i rammen, 

fremkommer en liten reduksjon fra 2011. 


Midlene benyttes til løyvesaksbehandling. Lønn for to halve stillinger belastes tjenesten. På 

inntektssiden føres løyvegebyrer. 

FUNKSJON 720 FYLKESVEIER 








Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 


Lønnsmidler overført fra andre tjenester 1 410 

Beløp vedr. bilruter feil budsjettert i 2011 (korr. senere i 2011) -8 021 

Tilbakeført til kollektivtrafikk beløp midl.tidig omdisponert i 2011 -7 165 

Intern omdisponering fra funksjon 721 30 

Overført fra investeringsrammen (egenkapitalmidler) 442 


Endringene skyldes prisvekst, overføring av lønnsmidler fra andre funksjoner, korrigering av 

et beløp som ble budsjettert på feil tjeneste i opprinnelig budsjett 2011, men senere overført til 

bilruter, samt tilbakeføring til kollektivområdet av et beløp som ble midlertidig omdisponert 

til drift og vedlikehold fylkesveier i 2011. I tillegg er det overført kr 442.000 fra 

investeringsrammen til driftsbudsjettet. 

62


Midlene benyttes til drift og vedlikehold av fylkesveganlegg. I tillegg dekkes kapitalkostnader 

på tidligere låneopptak (18 mill. kroner i 2012) samt lønn til 2,5 stillinger innenfor denne 

tjenesten. 

Drift og vedlikehold fylkesveier Budsjett 2011 Budsjett 2012 

Brutto utgifter drift og vedlikehold veier inkl. 

midler til Trafikksikkerhet (= ramme til Statens 

350 000 356 000 

Vegvesen) 

- Mva-kompensasjon - 25 926 -26 375 

Overføres fra ramme fylkesveiferger til drift og 

vedlikehold tuneller vedr. Rya-forbindelsen -2 100 

Netto utgift til drift og vedlikehold fylkesveier 

tilknyttet leveranseavtale med Statens Vegvesen 324 074 327 525 

Lønn, driftsutg. og kapitalutg. økonomipakkelån 19 315 20 031 

Sum driftsutgifter vedr. Nyanlegg, drift og 

vedlikehold Fylkesveier 343 389 347 556 

Tabellen viser beløp for 2011 ekskl. feilbudsjettert beløp på 8,021 mill. kr og inkl. lønnsmidler på 1,41 mill. kr 

overført fra andre tjenester. Det er derfor de korrigerte budsjettallene for 2011, og ikke det som fremkom i 

opprinnelig budsjett, som her sammenlignes med budsjett 2012. Tabellen har også med 1 mill. kr til 

Trafikksikkerhet, funksjon 721, som inngår i leveranseavtalen med Statens Vegvesen. 

Beregnet andel til driftskontrakter i 2012 vil være 213,85 mill. kroner, i tillegg settes det av 

midler til uforutsette tiltak, kontrakt på bruinspeksjon og -vedlikehold, tunnelinspeksjon og - 

vedlikehold, drift og vedlikehold fergekaier, trafikksikkerhetstiltak og dekkelegging med 

tilhørende forarbeid og utbedring. 

Det er en økning i behovet til drift og vedlikehold de neste årene. Dette er hovedsakelig som 

følge av dyrere funksjonskontrakter, samt en økning i det registrerte etterslepet. Det 

registrerte forfallet i ”Fylkesvegrapport for Troms” (2010) er på om lag 2,4 mrd. kroner. I 

arbeidet med handlingsprogrammet for 2010-13 ble forfallet beregnet til 1,8 mrd. kroner. Det 

ble ut fra dette beregnet et behov på 350 mill. kroner pr år for å kunne stanse forfallet. For 

2012 gis det en ramme på 356 mill. kroner. 

Det er lagt opp til å bruke 32,5 mill. kroner på oppgradering av dekke på fylkesveger som i 

fylkesvegrapporten er kategorisert som svært dårlig. Totalt legges det i 3-årsperioden 2011 – 

2013 opp til å bruke 100 mill. kroner på utbedring av denne kategorien veger. Det er avsatt 10 

mill. kroner fra driftsbudsjettet til Pollfjelltunellen. I tillegg vil det bli tilbakeført midler til 

investeringsbudsjettet i samsvar Fylkesrådets vedtak i sak 167/11 vedrørende midlertidig 

omdisponering av inntil 11 mill. kroner fra investering til dekkelegging. 

63

FUNKSJON 721 TRAFIKKSIKKERHET 








Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 

Prisstigning/deflator 177 

Lønnsmidler overført fra andre tjenester 383 

Intern omdisponering til funksjon 720 -30 

Tilbakeført engangsbevilgning 2011 -1 000 


Engangsbevilgning for 2011 på 1 mill. kroner til midlertidig styrking av trafikksikkerhetstiltak 

er trukket inn. 


Kr 926.000 av nettorammen (1 mill. kr brutto) inngår i leveranseavtalen med Statens 

Vegvesen til trafikksikkerhetstiltak og 5 mill. kroner er øremerket finansiering av tiltak i 

Gang- og sykkelplanen (GS-planen), se nærmere kommentarer nedenfor. De resterende 2,9 

mill. kroner går til dekning av lønn for 1,5 stillinger, møte- og reiseutgifter for 

Trafikksikkerhetsutvalget samt diverse utgifter knyttet til trafikksikkerhet og gang- 

/sykkelveier. 

Troms fylkeskommune har sluttet seg til 0-visjonen i sin trafikksikkerhetsplan Myke 

trafikanter er utsatt for høyere risiko i trafikken enn bilister. 

Gang- og sykkelsatsing er et godt instrument for å ivareta trafikksikkerheten og folkehelsen i 

fylket. Vegareal for gange og sykling er de anleggene som skaper mest fysisk aktivitet i 

befolkningen. Nye beregninger viser at en krone investert i sykkelanlegg gir en avkastning for 

samfunnet på om lag fem kroner ved tilrettelegging for mer gange og sykling og færre 

ulykker. Fylkeskommunen har fått et økt ansvar for folkehelsen og vil bidra til å oppfylle 

dette ansvaret gjennom å gjennomføre tiltakene som ligger i GS-planen for Troms. 

Fylkesrådet legger opp til at 5 mill. kroner av den årlige bevilgningen til trafikksikkerhet 

overføres til realiseringen av GS-planen. Fylkestinget har ved behandlingen av 

fylkesvegplanen prioritert om lag 5 mill. kroner hvert år i 10 år til GS-planen. Ved å se 

midlene og tiltakene i fylkesvegplanen i sammenheng med GS-planen gjøres det mulig med 

en raskere realisering og sterkere satsing på GS-prosjekter. 

64

KOLLEKTIVTRAFIKK 

Budsjettet for kollektivtrafikk er inndelt i 3 funksjoner; 730 – Bilruter, 731 – Fylkesveiferger 

og 732 – Båtruter. Siden det ikke finnes egne funksjoner for infrastruktur på kollektivområdet 

og administrasjon på tjenestenivå budsjetteres dette på funksjon 730, men en betydelig andel 

av utgiftene gjelder virksomhet under funksjonene 731 og 732. 

For budsjett 2012 legges følgende økninger av billettprisene i kollektivtrafikken til grunn: 

Buss 

Ferge 

Båt 

2,2 prosent på enkeltbilletter. Ingen endring av kortpriser. 

3,1 prosent. Riksvegferjeregulativet følges. 

Ingen endring av billettprisene. 

I tillegg vil følgende tiltak iverksettes: 

- Innføring av Tromskortet og nye rabattordninger på hurtigbåt i løpet av 1. kvartal 


- Internett-påfylling av Tromskortet fra 1. halvår 2012. 

- Nytt produkt ”Ungdom TOTAL” for buss, båt og ferge (for ungdom 16-19 år) fra 

01.01.2012. 

- Vurdering av toprissystem på buss i Tromsø fra høsten 2012. 

Fordeling av rammene med spesifikasjon av overføringer til Troms fylkestrafikk FKF (TFT): 

Funksjoner Utgift Inntekt Netto 

730 – Administrasjon, overføring til TFT 11 768 -1 700 10 068 

730 – Infrastruktur, overføring til TFT 17 439 -1 019 16 420 

730 – Bilruter, overføring til TFT 374 143 -212 326 161 817 

731 – Fylkesveiferger, overføring til TFT 217 046 -6 412 210 634 

732 – Hurtigbåter, overføring til TFT 131 310 -71 492 59 818 

SUM overføring til Troms Fylkestrafikk FKF 751 706 -292 949 458 757 

730 – Bilruter 58 927 -1 820 57 107 

731 - Fylkesveiferger 10 975 -75 10 900 

732 – Båtruter 300 300 

Sum Samferdselsetaten 70 202 -1 895 68 307 

Sum Kollektivtrafikk totalt 820 908 -293 894 527 064 

Flere kutt har vært nødvendige å gjennomføre for å klare å holde seg innenfor gitte 

budsjettrammer. På etaten budsjetteres det med et restbeløp på kr 950.000 på teknisk 

inntektspost som det ikke har vært mulig å finne dekning for. Dette beløpet må det finnes 

dekning for i løpet av 2012. I budsjettet fra Troms fylkestrafikk FKF gjenstår det å finne 

dekning for vel 6 mill. kr i forhold til rammen på 458,757 mill. kroner og styrets 

budsjettforslag er derfor sendt tilbake for revidering og ny fremlegging for fylkesrådet i 

februar 2012. 

65

FUNKSJON 730 BILRUTER 








Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 


Opphør prosjekt ”Anbud buss” -600 

Økning Tromsøpakke II 1 400 

Lønnsmidler overført fra andre tjenester 86 

Beløp vedr. bilruter feil budsjettert i 2011 (korr. senere i 2011) 8 021 

Tilbakeført til kollektivtrafikk beløp midl.tidig omdisponert i 2011 7 165 

Intern omdisponering fra funksjon 732 8 571 

Nye tiltak: 

Dekning internhusleie Tromsø, overført fra Bygg 295 


Ved inngangen til 2012 er fem av seks større busskontrakter i Troms konkurranseutsatt. 

Anbudene er delt inn i følgende områder (kontraktsstart i parentes): 

1. Nord-Troms (01.08.10) Torghatten Holding AS 

2. Regionale ruter (01.08.10) Torghatten Holding AS 

3. Senja (01.10.10) Cominor AS 

4. Midt-Troms (01.11.10) Cominor AS 

5. Sør-Troms (01.05.11) Veolia Transport Nord AS 

6. Tromsø-området (01.02.12) Nobina Norge AS 

I tillegg er det om lag 18 private løyvehavere som i hovedsak kjører skoleelever i distriktene. 

Gjennomsnittlig besparelse på anbudskontrakter er i underkant av 10 prosent i forhold til hva 

tilsvarende forhandlede kontrakter ville kostet. 


Funksjonen dekker fylkeskommunens kjøp av landbasert kollektivtransport, i hovedsak 

bussruter, inkludert skyss av elever i grunnskolene og de videregående skolene. Det omfatter 

også fylkeskommunens innsats på infrastruktur for kollektivtrafikk, som terminaler, 

billetteringssystem og ruteinformasjon. 

66

Innsparingen på tjenestekjøpet blir omdisponert til taksttiltak, økt ruteproduksjon og oppgaver 

som fylkeskommunen overtar fra selskapene i forbindelse med anbudskontraktene. Dette 

gjelder blant annet trykking og distribusjon av rutehefter, informasjonsarbeid/annonsering, 

kundesenter, administrasjon (inkl. regnskap og innfordring), kontrolltiltak med mere. Midler 

benyttes også til terminaler, venterom og knutepunkter. 

Drift av Troms fylkestrafikk FKF er forutsatt dekket inn ved omdisponering av midler 

innenfor rammene til kollektivtrafikk, hovedsakelig bilruter. 

FUNKSJON 731 FYLKESVEIFERGER 








Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 


Intern omdisponering fra funksjon 732 2 706 


På inntektssiden er det lagt til grunn en takstøkning i henhold til Statsbudsjettets 

forutsetninger (riksregulativet) på 3,1 prosent. Det er ikke lagt inn andre tiltak på 

inntektssiden. Rammen til fylkesvegfergedrift ble økt med 10 mill. kroner fra 2011 for å 

dekke økte avskrivningskostnader på de tre nye fergene som er satt i trafikk høsten 2011. 

Funksjonen har hatt en stor kostnadsøkning de siste to årene, noe som skyldes at 

anbudskontraktene for Storstein-Lauksundskaret og Refsnes-Flesnes er vesentlig dyrere enn i 

2009. Generelt har kostnadene knyttet til fergedrift hatt en stor økning siden 2009. 

Budsjettrammen har også måttet dekke en kostnadsøkning knyttet til sambandet Vikran- 

Larseng der fylkeskommunens bidrag til Ryaforbindelsen AS og overføringer til 

drift/vedlikehold fylkesveier i 2012 blir større en den samlede netto driftskostnaden for 

fergesambandet i 2011. I 2011 kostet sambandet 8 mill. kroner i netto driftsutgifter, mens 

overføringen knyttet til ferdigstillelse av Ryaforbindelsen er på 10,6 mill. kroner i 2012. Dette 

skyldes at fylkeskommunen må dekke en framtidig avskrivning for en eventuell ny ferge til 

sambandet som en del av finansieringen av prosjektet. 

For fergesambandet Lyngseidet-Olderdalen er det inngått en avtale om et tilleggskjøp på 1,5 

mill. kroner for å sikre kafedrift på fergen. Dette kommer som en kostnadsøkning ut over 

tilgjengelig ramme og dekkes inn med reduksjoner i sambandet Breivikeidet-Svensby. 

67

For å dekke opp for kostnadsøkningene blir følgende tiltak gjennomført for 2012: 

Storstein-Lauksundskaret: 

Fylkesrådet vil vurdere tiltak for å få ned kostnadsnivået for dette sambandet. Det legges fram 

egen sak til Fylkestinget i desember 2011 om dette. 

Bellvik-Vengsøy 

Sambandet har hatt en kostnadsøkning på om lag 1,5 mill. kroner på grunn av behovet for 

skoleskyss mellom Musvær og Vengsøy. I 2012 vil ruteproduksjonen bli redusert i 

skoleferiene. Noe som forventes å gi en netto besparelse på om lag 0,4 mill. kroner. 

Svensby-Breivikeidet 

I anbudet var det lagt til grunn at sommerruten for sambandet skulle gjelde hele året. Ekstra 

avganger (A og B-ruter) utenom i perioden mai-september er avbestilt og forventes å gi en 

netto besparelse på om lag 2,0 mill. kroner. Denne besparelsen går til å dekke tilleggskjøpet 

på sambandet Lyngseidet-Olderdalen. 

Hansnes-Vannøy 

Ekstra avgang på hverdager og lørdager som opprinnelig kun var i sommerperioden (maiaug), 

ble i 2010 gjort til faste avganger hele året. Fra og med 1.1.2012 vil disse avgangene 

igjen være kun i sommerperioden. Dette gir en innsparing på 1,5 mill. kroner. Denne 

kostnaden har det ikke vært budsjettdekning for i 2011, men fikk en ekstrabevilgning for å 

dekke opp ved behandling av budsjettoppfølging i juni 2011. 

Brensholmen-Botnhamn 

I budsjett for 2012 er det ikke satt av midler til drift av fergesambandene Brensholmen- 

Botnhamn og Stornes-Skrolsvik. I skoleferien gir driften i sambandet Brensholmen- 

Botnhamn inntekter som dekker kostnadene. Fylkesrådet vil med finansiering av RUP-midler 

gjennomføre drift i sambandet fra påske til tiden rundt skolestart høsten 2012 for å kunne 

opprettholde sambandet i siste år av prosjektperioden 2010-2012. 


Budsjettområdet dekker kjøp av fergetjenester i fylkesvegsambandene: 

Hansnes - Reinøy 

Belvik - Vengsøy 

Mikkelvik - Bromnes 

Rotsund - Havnnes - Klauvnes 

Refsnes - Flesnes 

Stornes - Bjørnerå 

Stangnes - Sørrollnes 

Brevikeidet - Svensby 

Lyngseidet - Olderdalen 

Sandsøy - Bjarkøy - Grytøy 

Hansnes – Vannøy - Karlsøy 

Storstein - Lauksundskaret - Nikkeby 

68

Per 1.1.2012 vil elleve av sambandene være over på anbudskontrakter. Det vil da gjenstå å 

konkurranseutsette tre samband. 

FUNKSJON 732 BÅTRUTER 








Endring: 

+/- kr. I 1000 kr 


Intern omdisponering til funksjonene 730 og 731 -11 277 


Anbudskontraktene for lokal- og hurtigbåtruter hadde oppstart 1.1.2010. Fylkeskommunen 

har med dette overtatt markeds- og inntektsansvaret. Resultatet av konkurranseutsettingen gir 

en kostnadsbesparelse knyttet til dette tjenestekjøpet fra 2010, men denne 

kostnadsbesparelsen vil ikke framgå av budsjettrammen fordi tidligere års kontrakter har gitt 

et uriktig bilde av den virkelige driftskostnaden. 

På inntektssiden er det ikke lagt inn takstøkning. Inntektsnivået er budsjettert på 2009-nivå. 

Trafikktallene for båtrutene ligger på omtrent samme nivå som i 2010. Totalt for alle 

båtrutene er det pr. september en økning i antall reiser med om lag 1 prosent. 

På ruta Tromsø-Finnsnes-Harstad har det vært en nedgang i antall reiser etter at nye båter ble 

satt i trafikk 1.7.2011. I perioden 1.7. til 30.9. er nedgangen i antall reiser på 8,5 prosent 

sammenlignet med 2010. Utviklingen i antall reiser vil bli fulgt nøye, men det forventes at 

trafikktallene på sikt vil stabilisere seg i nærheten av tidligere nivå. 

Fra 2.1.2012 vil ruta Harstad-Engenes-Brøstadbotn bli lagt ned. Dette gjøres for å kunne 

legge om ruta Harstad-Bjarkøystedene-Sør-Senja slik at denne ruta kan dekke behovet for 

skoleskyss Kjøtta-Lundenes og Kjøtta-Harstad. Engenes og Brøstadbotn vil med dette miste 

anløpene av M/S Stjernøy morgen og ettermiddag mandag og onsdag og på morgenen fredag. 

Dette kompenseres med at ruta Tromsø-Finnsnes-Harstad vil anløpe Engenes og Brøstadbotn 

på signal morgen og ettermiddag, i begge retninger, alle hverdager. Anløpene i helger blir 

som tidligere. Bjarkøystedene vil få et utvidet tilbud med hurtigbåt til Harstad på morgen og 

ettermiddag. Dette tiltaket forventes å gi en netto besparelse på 1,5 mill. kroner. 

I kontrakten for rute 3 Tromsø – Skjervøy og 4 Tromsø – Vikran – Tennskjer – Lysnes er det 

lagt inn en årlig kapitaloppbygging fram mot investering i nytt fartøy. Det vil si at kostnadene 

69

for bygging av fartøyet er fordelt over hele kontraktsperioden på 10 år, selv om fartøyet ikke 

bygges før 2-3 år inn i kontrakten. For 2012 og 2013 er midlene trukket inn. Fylkesrådet vil se 

på muligheten for å oppkapitalisere prosjektet gjennom statlige støtteordninger. 


Budsjettområdet vil i 2012 dekke kjøp av lokal-/hurtigbåt på strekningene: 

Rute 2 

Rute 3 

Rute 4 

Rute 5 

Rute 6 

Rute 8 

Rute 9 

Tromsø – Finnsnes – Harstad 

Tromsø – Skjervøy 

Tromsø – Vikran – Tennskjer – Lysnes 

Sommarøy – Tussøy – Sandneshamn 

Harstad – Bjarkøystedene – Sør-Senja 

Skjervøy – Kvænangen 

Skjervøy – Vorterøy 

I tillegg dekker tjenesten kjøp av ekspeditørtjenester og kaileie på anløpssteder for ruter som 

er på bruttokontrakt. I tjenesten inngår også diverse kostnader til tilrettelegging av 

anløpssteder, trykking av rutehefter, publikumsinformasjon og liknende. 

Tromskortet vil bli tatt i bruk som betalingsmiddel på båtrutene i løpet av første kvartal i 

2012. Når systemet er klart til å settes i drift vil Fylkesrådet gjennomgå pris- og 

rabattstrukturen for båtrutene i tråd med det som er skissert i Fylkesrådssak 239/10. 

FUNKSJON 733 TRANSPORT(ORDNING) FOR FUNKSJONSHEMMEDE 

2009- kr 2010- kr 2011- kr 

REGN 2009 BUD 2010 BUD 2011 






Budsjettrammen er økt med 0,368 mill. kroner i prisvekst. 


Budsjettet brukes i hovedsak til transporttjenestekort for godkjente brukere etter gitte 

retningslinjer. Brukerne deles inn i ulike brukergrupper og soner. I Troms fylke er det om lag 

4.700 brukere av transporttjenestekort (TT), derav knapt halvparten i Tromsø kommune. I 

tillegg vil også serviceruter bli belastet denne tjenesten. Serviceruter er små busser/minibusser 

som langs sine traseer i boligområder kan kjøre passasjerene til døren, hvis det er praktisk 

mulig. 

Nytt administrasjonssystem for TT ble tatt i bruk i 2011. Systemkostnader og lønnsutgifter til 

en halv stilling belastes også tjenesten. 

70

2.12 Plan og næring – sektor 70 

Tall i 1000 kr. 







Kommentar til endringer: 

Plan- og næringsetaten ble etablert pr 1.1.2011. Budsjettet for 2012 er 52,571 mill. kroner 

som er en nedgang på 1,941 mill. kroner fra året før. Endringene er knyttet til bevilgning av 

Troms sin andel av finansieringen av Nordkalott-samarbeidet (450.000 kroner) og bortfall av 

engangsbevilgning 4 mill. kroner til destinasjonsutvikling for 2011. Øvrige endringer er 

knyttet til prisstigning. Det er bevilget 0,9 mill. kroner til drift av Nord-Norsk 

fjellovervåkning IKS. 

Tall i 1000 kr. Endringene er nærmere kommentert under den aktuelle funksjonen. 

Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 709 

Nordkalottmidler 450 

Destinasjonsutvikling, engangsmidler tilbakeført -4 000 

Driftstilskudd Nord-Norsk fjellovervåking IKS 900 



Plan- og næringsetaten omfatter områdene tilrettelegging for næringsutvikling, rådgivning, 

prosjekt- og programutvikling, saksbehandling og forvaltningskontroll, mål og resultatstyring, 

finansieringsbistand, planarbeid samt miljø og energi. 

I 2012 utgjør fylkeskommunale virkemidler 30,46 mill. kroner og statlige virkemidler over 

statsbudsjettets kap 551 post 60 og 61 i sum anslagsvis 353,360 mill. kroner. 

71












Funksjonen omfatter ledelse av etaten, rådgivningsressurser og administrasjon. 

FUNKSJON 700 TILRETTELEGGING OG STØTTEFUNKSJONER OVENFOR 

NÆRINGSLIVET 










Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 34 

(Nordkalottmidler inkl. prisvekst er lagt til funksjon 705) 



Budsjettrammen for tilrettelegging og støttefunksjoner ovenfor næringslivet og administrasjon 

av ordningene. 

72

FUNKSJON 705 FINANSIERINGSBISTAND OVENFOR NÆRINGSLIVET 

Tall i 1000 kr. 2010-kr 2011-kr 2012-kr 







Reduksjonene er knyttet til at det ble bevilget 4 mill. kroner til destinasjonsutvikling i Troms 

som et engangstiltak i budsjettet for 2011. Nordkalottmidler, 459.000, er lagt inn på ny 

tjeneste 70591 sammen med driftstilskudd Nord-Norsk fjellovervåking. Øvrig endring er 

prisvekst. 

Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 588 

Destinasjonsutvikling, engangsmidler tilbakeført -4 000 

Nordkalottmidler, 459’inkl prisvekst til tj. 70591 459 

Nye tiltak: 

Driftstilskudd Nord-Norsk fjellovervåkning IKS 900 



Funksjonen består av finansieringsbistand ovenfor næringslivet som består av: 

Saksbehandling, rådgivning og kjøp av tjenester 

Fylkeskommunale virkemidler: 

o Fylkeskommunalt næringsfond 8,07 mill. kroner, 

o Innovasjonsinfrastruktur:14,27 mill. kroner, 

o Transportstøtte næringsliv 7,6 mill. kroner og 

o Tilskudd dagligvarebutikker 0,51 mill. kroner. 

Statlige virkemidler 

o Statsbudsjettets kap 551.60 Regional utvikling inkl Interereg 173,86 mill. kroner 

o Statsbudsjettets kap.551.61 (RDA II Tromsø) 179,5 mill. kroner (ansalg) 

o Landbruksmidler 0,96 mill. kroner, 

o Statskogmidler 1,0 mill. kroner. 

73

ØVRIGE FYLKESKOMMUNALE VIRKEMIDLER 

Støtte til dagligvarebutikker i utkantstrøk 

Tilskuddsordningen er etablert for å bidra til å sikre driftsgrunnlaget for små distriktsbutikker 

med marginalt kundegrunnlag og der nedleggelse av butikken vil kunne medføre problemer 

for den del av befolkningen som ikke er mobil eller enkelt kan handle andre steder. 

Ordningen samfinansieres av Troms fylkeskommune og kommunene med 50 prosent hver. 

Samlet støtte pr. butikk har vært omlag 50.000 kroner. Ordningen anses som veldig viktig for 

utsatte butikker i små bygder i de kommuner der den benyttes. Budsjettrammen i 2011 var på 

vel 500.000 kroner, og ble fordelt på 21 dagligvarebutikker i utkantstrøk. Rammen 

videreføres på samme nivå i 2012. 

Regional transportstøtte 

Kommunal- og regionaldepartementet har notifisert ordningen for regional transportstøtte. 

Regelverket gjelder for perioden.2007-2013. De nasjonale retningslinjene utgjør et ytre 

rammeverk for den regionale transportstøtteordningen. Fylkeskommunen har utarbeidet egne 

forskrifter og retningslinjer innenfor de nasjonale retningslinjene (fylkesrådssak 147/08 og 

201/08). 

Ordningen med regional transportstøtte gjelder for vareprodusenter i Troms. Den regionale 

transportstøttens siktemål er å redusere de konkurransemessige ulemper som følger av lange 

transportavstander, vanskelige transportforhold og spredt bosetting i enkelte distrikter. Det 

kan bare gis støtte til uttransport av varer som er framstilt i bedriften, der transportert avstand 

fra produsent til mottaker er 350 km eller mer. Fylkesrådet tilrår å opprettholde rammen for 

transportstøtte for 2012 på nivå med 2011 og at ordningen som før samfinansieres over kap 

551.60 (RUP) og 551.61 (RDA2). 

Fylkeskommunalt næringsfond 

Næringsfondet anvendes til å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling. I 

2011 er det gitt tilskudd over næringsfondet til ulike næringsutviklingsprosjekter i fylket. Det 

vises til årsrapport for bruken av virkemidlene som behandles årlig i fylkestinget i juni. 

Fylkeskommunalt næringsfond må ses i sammenheng med de bedriftsrettede virkemidlene 

som forvaltes av Innovasjon Norge Troms. Det er betydelig etterspørsel etter midler fra 

næringsfondet og konjunkturendringer kan gi endringer i behov og utfordringer i kommunene 

og næringsliv som vil kunne gi ytterligere økt etterspørsel på næringsfondet. I tabellen 

nedenfor er utvikling i det fylkeskommunale næringsfondet vist (tallene er i mill. kroner). 

I hele mill kr 2008 2009 2010 1 2011 2012 

Ramme 

fylkeskommunalt 

næringsfond 

7,39 7,59 12, 59 7,9 8,07 

1 

Ramme inkl. FKDEP overføring på 2 mill. fra 2009 samt styrking 3 mill. (7,59+3+2=12,59 eks prisstigning) 

74

Innovasjonsinfrastruktur 

Det foregår omfattende forsking og utviklingsarbeid ved næringsrettede FoU- og kunnskapsinstitusjoner 

i fylket. Utfordringen er å omdanne denne kunnskapen til produktiv og 

fremtidsrettet næringsvirksomhet med større regional tyngde. En annen utfordringen er å 

utnytte og utvikle den innovasjonsrettede infrastrukturen i hele fylket og derigjennom bidra til 

økt innovasjon og gründervirksomhet. I Troms er innovasjonsinfrastrukturen et viktig 

satsingsområde når det gjelder næringsutvikling og tilrettelegging for det ufødte næringsliv 

spesielt i distriktene. Ved å satse på både tilretteleggende og utviklende innovasjonssystemer 

ønsker fylkeskommunen bidra til flere nyetableringer i næringslivet, særlig innenfor 

kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteytende næringer (KIFT). 

Budsjettposten ”Innovasjonsinfrastruktur” dekker konkrete avtaler knyttet til innovasjons- og 

kompetanseinfrastruktur og sentrale områder for næringsutviklingstiltak innen prioriterte 

områder. Rammen for 2012 fordeler seg mellom satsingsområdene innovasjonsinfrastruktur, 

reiseliv og rammeavtaler. Troms fylkeskommune går inn med årlige tilskudd til all ”SIVAinfrastruktur” 

i fylket, både næringshager og inkubatorer. SIVA har nå etablert nytt 

næringshageprogram og to næringshager, Senja og Halti er tatt opp fra 1. juli 2011. Det nye 

programmet forutsetter regional medfinansiering og det vil være et behov for å følge opp og 

videreutvikle eksisterende strukturer i 2012. SIVA og Troms fylkeskommune har inngått en 

gjensidig forpliktende partnerskapsavtale i 2011 som reflekterer satsningen på innovasjonsinfrastrukturen 

i Troms. Videre vil det komme et nytt inkubatorprogram i 2012 som også vil 

forutsette regionale bidrag fra Troms fylkeskommune. 

Næringshagene er et viktig verktøy i fylkeskommunens satsning på kompetanseinfrastruktur i 

Troms for å fremme nyskapning, innovasjon og nyetableringer og fylkesrådet ønsker å 

opprettholde nivået på dette området. Slik fylkesrådet vurderer det, vil en videreutvikling av 

næringshagene og inkubatorsystemet være svært vanskelig uten offentlig medfinansiering av 

tilretteleggende tjenester da disse vanskelig lar seg finansiere gjennom kommersiell aktivitet. 

I tillegg støtter fylkeskommunen viktige deler av innovasjonsinfrastrukturen som ikke inngår i 

SIVA-systemet. Dette gjelder blant annet Studiesenteret.no, FilmCamp, Dyrøyseminarsenteret 

og TIFF. Flere ”mini-næringshager” eller potensielle noder for den eksisterende 

næringshagestrukturen er under planlegging og vil på sikt øke behovet for fylkeskommunal 

medvirkning. 

PRIORITERTE OPPGAVER I 2012 

Fylkesrådet ønsker å spille en aktiv rolle som regional utviklingsaktør ved å føre en politikk 

som tilrettelegger for økte muligheter både for eksisterende og ufødt næringsliv. 

Fylkeskommunen må bistå primærkommunene på tvers av kommunegrenser i areal- og 

plansaker som kan realisere potensiell industri- og næringsvirksomhet, eksempelvis innen 

mineraldrift og reiseliv. Dette kan utløse noe av det potensialet vårt fylke og vår landsdel 

åpner for i nordområdesatsingen. 

Nasjonale satsinger 

Regjeringen har fremmet Nordområdedokumentet ”Byggesteiner i Nord” hvor det er viktig å 

følge opp med regional innsats og definisjonsmakt. Fylkesrådet mener det er viktig å ta grep 

og være aktiv i arbeidet med å definere Troms inn i disse nasjonale satsingene. 

75

Omstillingsbehov i kommunene 

Det er et betydelig omstillingsbehov i flere av kommunene i fylket. Plan- og næringsetaten 

fikk i 2011 utarbeidet en rapport der kommunenes omstillingsbehov ble undersøkt. Rapporten 

beskriver omstillingsbehovet ut i fra en rekke variabler som befolkningsendring, 

arbeidsmarked, næringsstruktur og sosioøkonomiske forhold i befolkningen. KRD har i de 

foreløpige rammene for kap 551.60 for 2012 opprettholdt den øremerkede bevilgningen til 

omstilling på 10 mill. kroner. Det pågår omstillingsprosjekter i fire kommuner i fylket. 

Ytterligere 2-3 kommuner arbeider med omstillinger og utviklingsprosjekter med 

omstillingsfokus uten å være definert som omstillingskommuner. De kommunene som 

innvilges midler til omstillingsarbeid gis et ekstra påfyll på næringsfondet på inntil 300 000 

kroner pr år. 

Behovet for ytterligere finansiering (ut over bevilget ramme fra KRD) fra Troms 

fylkeskommune til omstillingsarbeid avhenger blant annet av etterspørselen i kommunene. 

Søknader fra omstillingsområder prioriteres også over rammen for tilretteleggende tiltak. 

Kommunal næringsmessig infrastruktur 

Kommunene etterspør i økende grad finansiell medvirkning og veiledning knyttet til utvikling 

og vedlikehold av den kommunaltekniske og næringsmessige infrastrukturen. Til sammen 

fører dette til stadig økende etterspørsel etter både våre veiledningstjenester og etter finansiell 

medvirkning til samfunnsviktig infrastruktur ute i kommunene. Det er i økende grad 

etterspørsel etter medfinansiering av svært kostnadskrevende infrastruktur i kommunene. 

STATLIGE VIRKEMIDLER 2011 OG FORELØPIGE RAMMER FOR 2012 

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (Statsbudsjettets kap. 551 post 60) 

De regionale utviklingsmidlene forvaltes av flere operatører; fylkeskommunen, Innovasjon 

Norge Troms og kommunene i fylket. Virkemidlene skal bidra til å oppnå fylkesplanens 

overordnede mål. Rammen for 2011 var på 176,49 mill. kroner. Av dette forvaltet Innovasjon 

Norge Troms 66,44 mill. kroner på vegne av fylkeskommunen og 23,54 mill. kroner fordeles 

på fylkets 25 kommunale næringsfond. Troms fylkeskommune v/plan- og næringsetaten har 

videre sekretariatsfunksjon for Interreg IVA nord samt delprogram Sapmi. For 2012 er 

tentativ ramme til regional utvikling inkludert Interreg 173,86 mill. kroner for Troms, en 

reduksjon på omlag 10 mill. kroner sammenlignet med 2011. 

Næringsrettede midler til regional utvikling (kap. 551 post 61) 

Troms, med unntak av Tromsø kommune, fikk fra 2007 tilbake ordningen med regionalt 

differensiert arbeidsgiveravgift på samme nivå som i 2003. Tromsø kommune fikk en høyere 

sats enn resten av fylket, slik at ordningen med næringsrettede midler til regional utvikling ble 

videreført. Ordningen skal vare til og med 2013. 

I rammebrevene fra Kommunal- og regionaldepartementet har det fremgått at ordningen i 

utgangspunktet skal ha geografisk nedslagsfelt i Tromsø. Det oppfordres imidlertid til at 

midlene også skal ha en effekt også utenfor Tromsø. Troms fylkeskommune har 

forvaltningsansvaret, og har oppnevnt et fylkeskommunalt utvalg (RDA-styret), som forvalter 

midlene etter årlige handlingsprogram og et langsiktig strategidokument (2009-2013). 

76

Rammen for Troms i 2012 er ennå ikke klar, men reduksjonen som er foreslått i 

statsbudsjettet indikerer en reduksjon i overføringen til Troms på omlag 40 mill. kroner 

sammenlignet med 2011. Fylkestinget behandler egen sak om forvaltningen av midlene over 

551 post 61 i desembertinget i 2011. 

Tilskudd landbruk og matområdet 

Fylkeskommunen fikk fra 2010 en sterkere rolle knyttet til verdiskapning, klima og 

samfunnsplanlegging, samt rekruttering innen landbruks- og matområdet. Fylkeskommunen 

fikk overført ansvar for å jobbe med rekruttering, kompetanseheving, likestilling og 

etterutdanning i landbruket fra fylkesmannen. I 2011 fikk Troms fylkeskommune overført 

960 000 kroner til formålet. Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at bruk av 

midlene forankres i regional strategi for landbruksbasert næringsutvikling og fylkeskommunens 

øvrige strategi og plandokument på området. 

Partnerskapsavtale mellom Statskog SF og Troms fylkeskommune for 2009-2011 

Statskog SF og Troms fylkeskommune inngikk en treårig partnerskapsavtale i 2005. I januar 

2009 ble avtalen reforhandlet og gjelder ut 2011. Formålet er å styrke arbeidet med 

næringsutvikling i kommuner i Troms, hvor Statsskog SF er stor grunneier. Statskog SF 

bidrar med 1 mill. kroner i hver av avtaleårene, i form av tilskuddsmidler som skal bevilges til 

utviklingsprosjekter i fylket. Fylkeskommunen skal bidra med støtte over de regionale 

utviklingsmidlene og administrerer ordningen i samarbeid med Statskog. Det er finansiert en 

rekke prosjekter gjennom ordningen i avtaleperioden, og det pågår prosesser i flere kommuner 

med henblikk på å få i gang aktuelle tiltak. Det er igangsatt arbeid med henblikk på å 

videreføre samarbeidet i 2012 på tilsvarende nivå som før. 

Tabellen nedenfor viser sum ramme for de statlige virkemidlene for 2011, samt foreløpig 

ramme for budsjettår 2012: 

År 

Ramme 

Kap. 551.60 

Kap.551. 61 

Budsjettår 2011 Budsjettår 2012 

183,97 mill. kroner 

inkl. Interreg/Sapmi 

173,86 mill. kroner inkludert 

Interreg/Sapmi ifølge forslag til 

Statsbudsjett for 2012 

Rammen for Troms i 2012 er ennå ikke 

klar, men det en estimert reduksjon på 

omlag 40 mill kr. som gir omlag 179,5 

mill kr. 

219,5 mill kroner 

Landbruksmidler 

960.000 kroner 960.000 kr. anslag for 2012. 

Statskogmidler 

1,0 mill. kroner. Siste år i 

avtaleper. II: 

2009-11. 

Anslås til 1 mill. kroner. 2012 blir første år 

i avtaleperiode III. 

77

FUNKSJON 715 LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING 



Driftsutgifter 6 311 6 356 

Driftsinntekter -211 -215 

Resultat/ramme - 6 100 6 141 


Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 41 



Planarbeidet 

Regional planstrategi skal vedtas i fylkestinget innen ett år etter konstituering av nyvalgt 

fylkesting høsten 2011. For å få en god prosess rundt utarbeidelsen av planstrategi bør 

forarbeidet til arbeidet starte i god tid. Plan- og næringsetaten vil i løpet av 2012 arbeide frem 

forslag til regional planstrategi for Troms fylkeskommune, basert på fylkestingets behandling 

av ”Kunnskapsgrunnlaget for Troms” i desembertinget 2011. Kunnskapsgrunnlaget og 

forutsetninger for regional planstrategi skal gjøres tilgjengelig for alle som er involvert i 

arbeidet med regional planstrategi og kommunale planstrategier i fylket. 

Arbeidet med den regionale planstrategien som prioriterer hvilke tema som skal være 

gjenstand for planlegging på regionalt nivå framover i perioden, er gjennomført i samarbeid 

med kommuner, statlige organer, og organisasjoner og institusjoner som blir berørt av 

planarbeidet. Det tas sikte på at regional planstrategi skal behandles og vedtas i fylkestinget 

høsten 2012. 

Plan- og næringsetaten vil i 2012 legge stor vekt på å videreutvikle det gode samarbeidet 

med de øvrige fagetatene i fylkeskommunen, og avdelingen har et ønske om å bidra til at de 

samlede administrative ressursene kan utnyttes best mulig. 

Forskning og regional utvikling 

VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er et landsomfattende 10-årig program i 

regi av Forskningsrådet, og utgjør en av Troms fylkeskommunens satsinger for å styrke og 

utvikle næringslivet i fylket. I Troms har man valgt å integrere ansvaret og oppfølgingen av 

VRI i den fylkeskommunale administrasjon. Programmet skal fremme innovasjon, 

kunnskapsutvikling og verdiskaping i regionen gjennom forsknings- og utviklingssamarbeid 

78

mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Første prosjektperiode er avsluttet, men VRI Troms 

2011-2013 viderefører i stor grad både innsatsområder (bærekraftig energi, marine ressurser 

og reiseliv) og virkemidler (kompetansemegling, forprosjekter, personmobilitet, 

læringsarenaer og foresight). 

Fra og med 2010 er det etablert en ordning med regionale forskningsfond som skal mobilisere 

til økt FoU-innsats. Ordningen skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved 

å støtte opp om regionalt relevante prosjekter som bidrar til å utvikle verdiskaping og 

forskningsbasert kunnskap. Troms inngår sammen med Finnmark og Nordland i et felles fond 

- Fondsregion Nord-Norge. Fondets virksomhet er organisert som et interkommunalt 

vertsfylkesamarbeid med Troms som vertsfylke og med hovedansvar for fondets sekretariat. 

Fondet retter seg mot bedrifter, offentlige virksomheter, UIH-sektoren og forskningsinstitutter. 

FUNKSJON 716 MILJØ OG ENERGI 







Endring: 

+/- kr 

Prisvekst 3 

SUM ENDRING 3 


Midlene benyttes til planlegging innen miljø og energi, nærmere spesifisert til kartlegging, 

systematisering, rapportering og formidling av kunnskap om natur- og miljøtilstand, 

kartlegging og forvaltning av landskaps- og friluftsverdier, samordning og veiledning innen 

klima- og energiplanlegging samt ivaretakelse av natur og miljøkvaliteter i øvrig areal- og 

samferdselsplanlegging. 

79

2.10 Sektorovergripende poster 

i 1000 kr 2010-kr 2011-kr 2012-kr 



Driftsinntekter -2 661 384 -2 508 209 -2 673 817 

Resultat/ramme -2 204 320 -2 210 467 -2 242 713 



Alle endringer er spesifisert i tabellen Driftsrammer 2012–2015 foran i dokumentet. I tillegg 

er alle postene spesifisert med budsjettbeløp for henholdsvis 2011 og 2012 i egen tabell 

nedenfor og endringene spesifiseres derfor ikke ytterligere. 

Tabell 2.10.1 Spesifisert budsjett Sektorovergripende poster 

Opprinnelig 

Justering av 

Spesifikasjon sektor 90 - Sektorovergripende poster Vedtatt 2011 Vedtatt 2011 Forslag 2012 

Skatteinntekter -619 000 -619 000 -672 000 

Rammetilskudd -1 689 000 -1 690 000 -1 738 000 

Rentekompensasjon skolebygg -2 730 -3 700 -13 029 

Rentekompensasjon veginvesteringer -3 750 -8 750 -6 250 

Renteutgifter 59 093 68 438 57 515 

Renteinntekter -8 750 -11 250 -7 700 

Aksjeutbytte -73 500 -73 500 -73 500 

Avdrag på lån 80 360 79 909 80 060 

Interne kapitalutgifter dekket av etatene -32 561 -28 920 -26 386 

Refusjon fra staten for kapitalutgifter TANN-bygget -19 710 -19 234 -19 225 

Ref.kap.utg trafikkterm. Finnsnes,opphør 1.5.2011 -892 -957 0 

Refusjon kap.utg. Tromsø kommune, rassikring Isbergan -733 -703 -703 

Refusjon kap.utg. Harstad kommune Dale-Alvestad -2 360 

Refusjon kap.utg. Harstad kommune Sørliveien -312 

Rest lønnsøkning og innsparing stilling (fordeles på etatene) 2 100 2 800 2 800 

Avsatt til lønnsøkning i 2011/2012 (fordeles på etatene) 24 300 

Avsatt til lønnsøkning i 2012 (fordeles på etatene) 40 342 

Reguleringspremie KLP 22 800 22 800 56 364 

Premieavvik KLP og SPK -15 415 -15 415 -55 541 

Amortiserte premieavvik KLP og SPK 10 386 10 386 12 664 

AFP-premie 62-64 år, servicepensjoner og premie andre KLP 4 268 4 268 4 552 

Rentegarantipremie KLP 912 912 1 173 

Tilskudd Sikringsfond, sikringsordning og pensj.ktr. KLP 194 194 257 

Arb.giv.avg.div. pensjoner 346 346 384 

Pensjoner KLP tidl ansatte Opus, inkl.arb. 152 152 152 

Økt premie SPK (fordeles på skolene) 1 877 1 877 2 988 

Økt løpende premie KLP (fordeles på etatene) 46 46 4 731 

Mva-kompensasjon, til fordeling -10 334 -10 571 -10 571 

Mva-kompensasjon investeringer -29 250 -36 590 -39 000 

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -15 000 0 0 

Overføring fra drift til investering (egenkapital invest.) 126 632 133 442 142 822 

Avsetning til disposisjonsfond 992 973 -9 240 

SUM -2 210 467 -2 192 047 -2 242 713 

80

For kommentarer til følgende poster vises det til økonomiplandokumentet; skatteinntekter, 

rammetilskudd, renteutgifter og – inntekter, aksjeutbytte, avdrag på lån, avsetning til 

lønnsøkning og bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk. Alle disse postene er 

det redegjort for i økonomiplanen og de kommenteres derfor ikke nærmere i årsbudsjettet. 

Enkelte poster kommenteres både i økonomiplanen og årsbudsjettet. 

Rentekompensasjon skolebygg 

Den gamle ordningen med rentekompensasjon for en gitt ramme til investeringer i skolebygg 

ble innført i 2002. For Troms fylkeskommunes del innebærer den kompensasjon for 

renteutgifter beregnet etter Husbankens satser for låneopptak på vel 114 mill. kroner. 

Kompensasjonen beregnes etter estimert løpetid på 20 år der de 5 første årene regnes som 

avdragsfri periode og deretter reduseres grunnlaget med 1/15 per år. Den avdragsfrie perioden 

opphørte for knapt 10 mill. kroner pr. 1.7.2009 og opphører for det resterende beløpet per 

1.7.2011. Som følge av den generelle rentereduksjonen i løpet av de siste årene budsjetteres 

det med kompensasjon etter 3,5 prosent rente p.a. 

Det er innført en ny ordning med rentekompensasjon for skolebygg som Troms 

fylkeskommune ikke har benyttet foreløpig. Vi har en ”kvote” på 118 mill. kroner som vi kan 

søke om. Det vil bli søkt om rentekompensasjon for to prosjekter som er avsluttet: 

verkstedbygg Kvaløya vgs og påbygging og renovering Kongsbakken vgs. Dette utgjør til 

sammen 80 mill. kroner. Når verkstedbygg Finnfjordbotn vgs står ferdig vil det også bli søkt 

om rentekompensasjon for investeringer knyttet til denne investeringen. 

Rentekompensasjon veginvesteringer 

I forbindelse med overføring av deler av riksvegnettet til fylkeskommunene ble det innført en 

ordning med rentekompensasjon for investeringer i transporttiltak i fylkeskommunene. Troms 

fylkeskommune får rentekompensasjon for investeringer på 100 mill. kroner per år. 

Kompensasjonen beregnes etter 3,5 % rente. 

Interne kapitalutgifter dekket av etatene 

Dette er inntektsføring av intern overføring fra etatene for kapitalutgifter tilknyttet såkalte 

”økonomipakkelån”. Det vil si at fylkestinget har vedtatt etatene må dekke kapitalutgifter for 

lånefinansiering av enkelte investeringstiltak fra egne driftsrammer. 

Tabell 2.10.2 Kapitalutgifter økonomipakkelån per virksomhet 

Økonomipakkelån BUD 2012 

Drifts- og forvaltningssenteret, Bygg- og eiendom 413 100 

Senja videregående skole 140 800 

Skjervøy videregående skole 114 700 

Breivika videregående skole 146 400 

Rå videregående skole 55 500 

Tromsø maritime skole 711 300 

Tromsø maritime skole, Havarivernsenteret 108 200 

Nordreisa videregående skole 173 200 

Utdanningsetaten 4 260 700 

Utdanningsetaten 811 200 

Tannhelseetaten 1 513 600 

Samferdselsetaten 17 937 400 

Totalt 26 386 100 

81

Refusjon kapitalutgifter 

Det er inngått avtale med staten om refusjon av kapitalutgifter for TANN-bygget tilsvarende 

statens andel av bygget, dvs. 86,14 prosent. For 2012 beregnes dette til 19,225 mill. kroner. 

Ordningen med påslag i billettprisen for å dekke kapitalutgifter for trafikkterminalen på 

Finnsnes opphørte i 1.5.2011. 

Isbergan 

Tromsø kommune har gått inn med et beløp på 5 mill. kroner til medfinansiering av 

rassikringen ved Isbergan. Kommunen kan imidlertid ikke ta opp lån til dette selv, da de ikke 

står som eier av anlegget. Det er derfor inngått en avtale med Troms fylkeskommune om at 

fylkeskommunen tar opp lånet og så dekker kommunen kapitalutgiftene til lånet. For 2012 

beregnes dette til kr 702.500. 

Sørlivegen 

Det er inngått avtale med Harstad kommune om forskuttering av prosjektet Fv10 Sørlivegen. 

Den er i handlingsprogrammet for fylkesveger i Troms 2010-2013 forutsatt utført i 2012 og 

2013. Prosjektet ligger inne med forslag til bevilging på 1,0 mill. kroner i 2012 og 8,0 mill. 

kroner i 2013. Kommunen har imidlertid ikke lov til å lånefinansiere til prosjekter der de ikke 

står som eiere. Harstad kommune har derfor bedt om det er mulig for Troms fylkeskommune 

å ta opp et lån som Harstad kommune dekker rente for frem til det slår inn i 

handlingsprogrammet. Fylkesråden foreslår derfor at fylkeskommunen tas opp et lån på 7,8 

mill. kroner i 2010 som Harstad kommune betaler rente på frem til den slår inn i 

handlingsprogrammet. Med en rente på 4 prosent utgjør dette 312 000 kroner i 2012. 

Dale- Alvestad 

I 2008 inngikk Troms fylkeskommune og Harstad kommune en avtale om samfinansiering på 

rassikringsprosjektet Dale-Alvestad. Veien eies av Troms fylkeskommune og 

investeringsbeløpet ble i hovedsak finansiert av låneopptak. Kommunens andel var et fast 

beløp på 25 mill. kroner. Kommunen har imidlertid ikke lov til å lånefinansiere til prosjekter 

der de ikke står som eiere. Det er derfor inngått en avtale med Harstad kommune om at 

fylkeskommunen tar opp lånet og så dekker kommunen kapitalutgiftene til lånet. Kommunens 

andel av finansieringen betales som andel av årlige renter og avdrag over en periode på 20 år. 

De første 5 årene er avdragsfritt, og kommunen betaler derfor bare renter for denne perioden. 

Refusjon kapitalutgifter i 2012 er kr 2.360.000. 

Pensjonsutgifter 

Med unntak av løpende pensjonspremier, som budsjetteres på samme ansvar og tjeneste som 

lønnsutbetalingene, er budsjettet for alle andre pensjonskostnader samlet under sektor 90 – 

Sektorovergripende poster. Lærerne er fortsatt i Statens Pensjonskasse (SPK), mens alle 

øvrige ansatte samt folkevalgte er i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). 

Løpende pensjonspremier 

Arbeidsgiverandelen av løpende pensjonspremier var for 2011 hhv. 8,55 prosent for ansatte 

og 24,34 prosent for folkevalgte til KLP og 12,48 prosent for lærerne til SPK. For 2012 har 

KLP varslet at den løpende premien økes til 9,94 prosent for ansatte og til 25,6 prosent for 

folkevalgte mens SPK har varslet om at satsene for neste år økes til 13,09 prosent for lærerne. 

82

Økte utgifter knyttet til pensjonspremien til SPK er beregnet til 2,99 mill. kroner mens 

økningen til KLP blir på 4,73 mill. kroner. Dette er ikke lagt inn i rammene til sektorene ennå 

og beløpene budsjetteres derfor foreløpig på sektor 90. Beløpene justeres mot sektorenes 

budsjetter senere i budsjettprosessen. 

Samlet økning fra 2011 til 2012 er beregnet til 7,72 mill kroner og i budsjettet har vi dekning 

for 1,92 mill kroner slik at rammen må økes med 5,8 mill. kroner. 

Reguleringspremie KLP 

Reguleringspremien til KLP kommer i tillegg til ordinære løpende premiesatser og størrelsen 

på premien bestemmes av utfallet av lønns- og pensjonsreguleringene. KLP har estimerte 

premier for 2012 basert på en forutsetning om forventet årslønnsvekst på 4,50 prosent. Dette 

er basert på Statistisk Sentralbyrås (SSB) og Norges Banks vurderinger av utsiktene til 

lønnsvekst. Beregningen viser en forventet utgift på 56,36 mill. kroner og posten må dermed 

økes med 33,56 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2011. 

Til orientering har SPK en ordning der reguleringspremien er innbakt i ordinære løpende 

premier, derfor har de også en høyere sats for løpende premie enn KLP. 

AFP 62 – 64 år 

AFP-premien for aldersgruppen 62-64 år kommer i tillegg til den ordinære løpende pensjonspremien 

til KLP. Tilleggsbeløpet utgjør i henhold til KLPs beregninger 4,45 mill. kroner for 

2012. Dette gir en økning på 0,3 mill. kroner fra budsjett 2011. 

Andre pensjonsutgifter 

Dette gjelder en del gamle avtaler om servicepensjoner, beregnet til kr 285.400 for 2012, 

premie for leger, sykepleiere og OPUS-ansatte (tidligere ansatte) på kr 267.000 samt tilskudd 

til sikringsfond, sikringsordning og pensjonskontor KLP samt honorar for akturarberegninger 

SPK med til sammen kr 269.100. 

Rentegarantipremie 

Premien er prisen for forsikringsselskapets garanterte minimumsavkastning til kundene. 

Anslaget for premien er avhengig av at pensjonsmidlene forvaltes i samme portefølje som i 

2011 og baserer seg på ”balansert” portefølje for Troms fylkeskommunes del. KLP har 

foreløpig beregnet beløpet til 1,249 mill. kroner i 2012, en økning på kr 337.300 fra 

opprinnelig budsjett 2011. 

Premieavvik 

Premieavviket er differansen mellom innbetalt premie i året og beregnet pensjonskostnad fra 

pensjonsselskapene, jfr. kommentarer om pensjon i økonomiplanen. 

For 2012 viser foreløpige beregninger fra SPK et negativt premieavvik (reduksjon av 

kostnadene) på 8,073 mill. kroner. KLP’s foreløpige beregninger viser et negativt 

premieavvik på 47,469 mill. kroner. Begge beløpene er inkl. arbeidsgiveravgift.. Til sammen 

altså et negativt premieavvik på 55,541 mill. kroner. Budsjettrammen viser en inntekt på 

15,415 mill. kroner i 2011. Inntekten økes dermed med 40,126 mill. kroner i 2012. 

83

Amortiserte premieavvik 

Amortiserte premieavvik er summen av 1/15 av tidligere års premieavvik. Basis for årene 

2002–2009 tar utgangspunkt i faktiske beløp, mens en for 2010 tar utgangspunkt i foreløpige 

beregninger av premieavvikene fra KLP og SPK. 

For 2012 har KLP og SPK beregnet premieavvikene til 12,66 mill kroner. Budsjett er på 

10,39 mill kroner og posten må dermed økes med 2,28 mill kroner. 

Ved innføring av ordningen med premieavvik var den viktigste målsetningen at ordningen 

skulle flate ut pensjonsutgiftene slik at det ikke ble så store endringer fra år til år. Ordningen 

med premieavvik ble innført fra 2001, slik at det første året det ble ført amortiserte 

premieavvik var i 2002. Så lenge premieavviket er negativt fører det til kostnadsøkning med 

1/15 av beløpet de neste 15 år. Hittil har det kun vært ett år med positivt premieavvik, det var 

i 2005. Ordning med fordeling av premieavvik over 15 år er nå endret. Fra 2011 er det lagt 

inn foreslått endring i henhold til høring fra KRD om at fremtidig avskrivningstid for 

premieavviket endres fra 15 til 10 år. Endringen er tatt med i KLP’s beregninger for 2011 og 


Oppsummering pensjonskostnader 

Til sammen gir ovenstående beregninger av pensjonskostnadene i 2012 følgende 

konsekvenser i forhold til videreført budsjettramme fra 2011: 

Tabell 2.10.3 Pensjonskostnader (alle beløp i 1 000 kr) 

Endring fra Budsjett 

Pensjonsutgift 

2011 2012 

Løpende premie KLP 4 685 4 731 

Løpende premie SPK 1 111 2 988 

Reguleringspremie KLP 33 564 56 364 

AFP-premie 62-64 år, servicepensj., premier andre 284 4 704 

Rentegarantipremie KLP 261 1 173 

Tilsk. sikringsfond, pensjonsktr., aktuarberegn. 63 257 

Arb.giv.avgift 38 384 

Sum premieutbetalinger 40 006 70 601 

Premieavvik KLP -38 987 -47 468 

Premieavvik SPK -1 139 -8 073 

Amoritserte premieavvik KLP og SPK 2 279 12 664 

Sum pensjonskostnader 2 159 27 724 

Totalt økes altså forventede utgiftsførte beløp til pensjonskostnader i 2012 med 2,159 mill. 

kroner i forhold til budsjettrammen fra 2011. 

84

Mva-kompensasjon – kompensasjon for merverdiavgift 

Det ligger fortsatt igjen vel 10,5 mill. kroner av det opprinnelige inntektskravet på omtrent 70 

mill. kroner som ennå ikke er fordelt ut på sektorene. Det forventes at kompensasjonsinntekten 

likevel vil bli på nivå som forutsatt av staten. 

Det er heller ikke trukket ut mva-kompensasjon fra nye bevilgninger lagt inn i budsjettet i 

2012. Dette vil bli gjort senere i budsjettprosessen og vil redusere det ufordelte beløpet noe. 

Fra og med 2010 ble det innført en ny ordning der merverdiavgiftskompensasjonen tilknyttet 

investeringer skal føres i investeringsregnskapet. For årene 2010 – 2013 er det en overgangsordning 

der inntektene i sin helhet inntektsføres i driftsregnskapet, men samtidig var det krav 

om at minimum 20 prosent av inntektene i 2010 skulle overføres fra drift til investering, 

økende til 40 prosent i 2011, 60 prosent i 2012 og 80 prosent i 2013. Kompensasjon av 

merverdiavgift tilknyttet investeringer skal fra og med 2014 i sin helhet inntektsført i 

investeringsregnskapet. 

Dette er det også redegjort nærmere for i økonomiplandokumentet. 

Overføring fra drift til investering 

I forbindelse med finansiering av investeringstiltakene er det forutsatt at en går inn med 

egenkapital fra driftsmidler, jfr. kommentarene til de enkelte tiltak i investeringsbudsjettet. 

Totalt budsjetteres det med bruk av 142,8 mill. kroner fra driftsbudsjettet til egenkapital 

tilknyttet investeringstiltak, hvorav 114 mill. kr er tilknyttet egenkapital veiplanen og 

finansiert gjennom forvaltningsreformen. 

Avsetning til/bruk av disposisjonsfond 

Dette brukes av tidligere fondsavsetning for å dekke mindre investeringer og finansiere en 

deler av lærlingtilskuddet i 2012 til sammen 9,2 mill. kroner. 

85

3 INVESTERINGSBUDSJETT 2012 

Etter tabellen gis en kort kommentar per investeringstiltak både for tidligere vedtatte tiltak 

som følges opp med ytterligere bevilgning i 2012 og for nye tiltak foreslått av Fylkesrådet til 

behandlingen av budsjett for 2012. På grunn av fylkeskommunens gode likviditet vil vedtatte 

låneopptak på tiltak som skal iverksettes i 2012, ikke gjøres før i desember 2012. Dette betyr 

at kapitalutgifter (renter og avdrag) er innarbeidet i budsjettet og økonomiplanen først fra og 

med 2013 for budsjettert låneopptak i 2012. 

Budsjettering av investeringsprosjekter 

I fylkestinget i desember 2011 behandles også sak om regulering av investeringsbudsjettet. I 

den foreslås det at budsjetteringspraksis for investeringsprosjekter endres fra og med 2012. 

Tidligere er investeringsprosjekter budsjettert med en nettoramme på null (0) med en 

kostnadsdel og en inntektsdel som balanserer. Inntektene er i hovedsak låneopptak og noe 

egenkapital. Det kan også være konkrete inntekter knyttet til prosjektet som spleiselag o.l. Fra 

og med 2012 vil prosjektene budsjetteres med en kostnadsramme lik prosjektkostnad 

fratrukket spesiell finansiering som følger prosjektet. Spesiell fiansiering kan være 

øremerkede tilskudd/refusjoner, bruk av bundne fond og overføring fra drift i en sektor til 

finansiering av investeringer innenfor samme sektor. Generell finansiering som låneopptak, 

frie investeringsinntekter, mva-kompensasjon knyttet til investeringsprosjekter, bruk av 

disposisjonsfond og ubundne investeringsfond blir budsjettert uavhening av prosjekt og føres 

samlet. For låneopptak, bruk av disposisjonsfond og ubundne investeringsfond skal 

inntektsføringene være lik budsjettert beløp. 

Dette vil gi et mer intiutivt bilde av investeringsbudsjett og regnskap samt at det forenkler 

rutinene knyttet til regnskapsføring betydelig. Samtidig flyttes fokus i større grad fra 

oppfølging av prosjektenes finansieringsplan, til oppfølging og styring etter prosjektenes 

kostnadsramme. 

Frie driftsmidler kan ikke bindes til investeringsformål. Dette innebærer at det ikke kan 

overføres midler fra drift til investering utover det som er nødvendig for at 

investeringsbudsjettet/-regnskapet skal ha finansiell dekning. Det betyr at dersom et 

investeringsprosjekt er finansiert både ved låneopptak og overføring av driftsmidler til 

investering så skal vedtatt låneopptak brukes som finansieringskomponent opp til budsjettert 

nivå før det gjøres bruk av driftsmidler. 

Investeringsbudsjettet for 2011 vil bli regulert i henhold til forbruk, og ubrukte midler vil bli 

overført til bruk i 2012. Dette er ikke tatt med i budsjettert beløp for 2012, og fylkestinget vil 

få seg forelagt en reguleringssak til fylkestinget i juni. 

I tabellene nedenfor er planlagt investering i hvert av årene i økonomiplanen tatt med. 

Investeringsramme 

Summen av budsjetterte investeringer i budsjettåret inngår i en samlet investeringsramme. 

Noe som betyr at det kan omfordeles midler mellom prosjektene, for eksempel ved annen 

progresjon enn det som ligger til grunn for de oppførte budsjettbeløpene. Forutsetningen er at 

den totale investeringsrammen ikke overskrides. 

86

Fylkesrådet har fullmakt til å omdisponere midler mellom investeringsprosjekter innenfor en 

sektor, så lenge dette ikke endrer total investeringsramme for sektoren. 

For 2012 budsjetteres det med en samlet investeringsramme på 385,550 mill. kroner. 

Låneramme 

Summen av budsjettert bruk av lån til finansiering av investeringsprosjektene inngår i en 

samlet låneramme. Samlet bruk av lån i året kan heller ikke overstige den vedtatte 

lånerammen for angjeldende budsjettår. 

For 2012 budsjetteres det med en samlet låneramme på 142,9 mill. kroner. 

Prosjekt 

nr 

INVESTERINGSOVERSIKT 

Kostnadsanslag og finansiering 

SEKTOR/Prosjektnavn 

BUD 

2012 

BUD 

2013 

BUD 

2014 

BUD 

2015 Sum 

IT-SENTERET 600 600 

Utskifting av HW på sentral 

brannmurløsning 

Økt lagringskapasitet 

300 300 

300 300 

DRIFTS- OG UTBYGGINGSSENTERET 11 200 11 200 

Oppgradering av ESA til nyeste 

versjon 8.0 200 200 

Rehabilitering av fylkesbygget 11 000 11 000 

PERSONAL- OG ORGANISASJONSSENTERET 500 1 000 

1160 Nytt lønns- og personalsystem 500 500 1 000 

UTDANNING 55 000 74 000 165 000 80 000 374 000 

Bardufoss Høgtun videregående skole 

8841 Nybygg og ombygging 5 000 50 000 165 000 80 000 300 000 

Finnfjordbotn vidaregåande skole 

8842 Nybygg verkstedlokaler 50 000 24 000 74 000 

TANNHELSE 5 000 5 000 10 000 

0000 Utstyr tannklinikker 5 000 5 000 10 000 

87

INVESTERINGSOVERSIKT 

Kostnadsanslag og finansiering BUD 2012 

BUD 

2013 

BUD 

2014 

BUD 

2015 

Sum 

investering 

Prosjekt 

nr SEKTOR/Prosjektnavn 

SAMFERDSEL 313 250 263 900 301 000 301 000 1 179 150 

7xxx 

Fylkesvegplan 

(2010-2013 + 1. og 2. år 2014-2017) 155 150 221 000 221 000 221 000 818 150 

Særskilt finansiering: 

Overføring fra drift samferdsel -150 

Fordeles Rassikring fylkesveger 158 100 42 900 80 000 80 000 361 000 

på flere 


prosjektnr.) Tilskudd fra staten -92 100 -42 900 -80 000 -80 000 -295 000 

SUM INVESERINGER 385 550 343 400 466 000 381 000 1 575 950 

Finansiering: 

EK, mva-kompensasjon -17 600 -20 200 -46 000 -30 000 -113 800 

EK, mva-komp samferdsel 

(forvaltningsref) -7 000 -7 000 -7 000 -7 000 -28 000 

EK, overføring fra drift (samferdsel) -114 000 -114 000 -99 350 -99 200 -426 550 

Overføring fra drift sektorene -150 

Bruk av avsetning tidl.salg av bolig -378 

Salg av bolig/eiendom -6 000 

EK, bruk av fond, overført fra drift -5 422 

Sum Egenkapital -150 550 -141 200 -152 350 -136 200 -580 300 

Tilskudd fra staten -92 100 -42 900 -80 000 -80 000 -295 000 

Bruk av lån -142 900 -159 300 -233 650 -164 800 -700 650 

Sum finansiering -385 550 -343 400 -466 000 -381 000 -1 575 950 

88

3.1 IT-senteret 

Prosjekt Prosjektnavn Bud Bud Bud Bud Sum 

nr Kostnadsanslag 2012 2013 2014 2015 

Utskifting av HW på sentral 

brannmurløsning 300 300 

Det er nødvendig å oppgradere brannmurene for å få nødvendig funksjonalitet og kapasitet, 

det vil si dimensjonert ut fra dagens bruk og trusselbilde. Kostnadsramme er kr 300.000. 



Økt lagringskapasitet 

300 300 

Det er nødvendig å øke lagringskapasiteten. Jo flere digitale tjenester, dess mer behov for 

lagringsplass, noe som kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Kostnadsramme er kr 

300.000. 

3.2 Drifts- og utbyggingssenteret 



Oppgradering av ESA til nyeste 

versjon 8.0 200 200 

Det er stort behov for å oppgradere saksbehandlersystemet vårt. Kostnadsramme er kr 

200.000. 



Rehabilitering av fylkesbygget 11 000 11 000 

Fylkesrådet foreslår å renovere høyblokken på Fylkeshuset med ny isolasjon, nye vinduer og 

ny utvendig fasade. Prosjektet har en kostnadsramme 18 mill. kroner hvor fylkeskommunen 

må dekke 11 mill. kroner og ENTRA eiendom 7 mill. kroner. Tiltaket vil bidra til å redusere 

utgiftene til oppvarming og dermed kunne være selvfinansierende i et 8-10-års perspektiv. 

89

3.3 Personal- og organisasjonssenteret 



1160 Nytt lønns- og personalsystem 500 500 1 000 

Fylkeskommunens lønns- og personalsystem vil utfases senest 1.1.2012. Prosjektet 

vedrørende anskaffelse av nytt system startet i 2010. I 2011 er det gjennomført en 

anbudsprosess med planlagt innfasing av et nytt system i 2012. Dette er et prosjekt som vil gå 

over flere år, og som vil involvere hele organisasjonen. I økonomiplanen ligger det inne kr 

500.000 i hver av årene 2012 og 2013. 

3.4 Utdanning 



sum 57 012 76 013 167 014 82 015 374 000 

Bardufoss Høgtun videregående skole 

8841 Nybygg og ombygging 5 000 50 000 165 000 80 000 300 000 

I økonomiplan 2011-2014 ble det vedtatt å investere på Bardufoss vgs for til sammen 300 

mill. kroner (eksklusive utstyr og idrettshall) med ferdigstillelse av skolen høsten 2014. 

Investeringen er forslått skjøvet ett år ut i tid med ferdigstillelse høsten 2015. Det er en 

utfordring å gjennomføre et så stort prosjekt. Det vil være nødvendig å vurdere 

nybygging/rehabilitering Bardufossprosjektet opp mot et helt nytt skolebygg, noe som vil føre 

med seg en lokaliseringsdebatt. 

Det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner i 2012, 50 mill. kroner i 2013, 165 mill. kroner i 2014 

og 80 mill. kroner i 2015. 

90



Finnfjordbotn vidaregåande skole 

8842 Nybygg verkstedlokaler 50 000 24 000 74 000 

Fylkestinget vedtok i sak 33/10 Skolestruktur Midt-Troms at verkstedfagene skulle flyttes fra 

Senja videregående skole til Finnfjordbotn vidaregåande skole. Også Restaurant- og matfag 

skal flyttes fra filialen i Sørreisa til hovedskolen i Finnfjordbotn. Det ble i økonomplan 2011- 

2014 vedtatt bygging av verkstedslokaler på Finnfjordbotn. 

Investeringen er totalt på 75 mill. kroner eksklusive utstyr. Investeringen er fordelt med 15 

mill. kroner i 2011, 50 mill. kroner i 2012 og 10 mill. kroner i 2013. 

3.5 Tannhelse 



0000 Utstyr tannklinikker 5 000 5 000 10 000 

Fylkesrådet foreslår investering av teknisk utstyr med 5 mill. kroner over investering og 2 

mill. kroner over drift i 2012. Investeringsmidlene er en del av en pakke som følges opp med 

nye 5 nye mill. kroner i 2013, mens 2 mill. i drift er en varig rammeøkning. 

Investeringen i 2013 finansieres som et såkalt økonomipakkelån, og dekkes innenfor rammen 

til tannhelse. Kompensasjon knyttet til merverdiavgift inngår som egenkapital. 

91

3.6 Samferdsel 

FYLKEVEIPLAN 



7xxx 

Fylkesvegplan 

(2010-2013 + 1. år 2014-2017) 221 150 221 000 221 000 221 000 884 150 


Overføring fra drift samferdsel -150 

Overføres rassikring -66 000 

SUM FVP (investeringsramme) 155 150 221 000 221 000 221 000 884 150 

I 2012 legger fylkesrådet opp til en samlet ramme for veginvesteringer på 155,15 mill. kroner, 

hvorav 100 mill. kroner. lånefinansieres. 

Investeringsrammen er beregnet slik: 

Egenkapitalmidler 121,00 mill. kr 

Låneramme m/renterefusjon fra staten 100,00 mill. kr 

Til tiltak i GS-planen fra driftsbudsjett Trafikksikkerhet 5,00 mill. kr 

Sum disponibelt 226,00 mill. kr 

Overført til finansiering rassikringstiltak -66,00 mill. kr 

Tilskudd til kommuner i GS-planen (=driftsutgift) -4,85 mill. kr 

Sum budsjettering Fylkesvegplan og GS-plan 155,15 mill. kr 

GS-plan = Handlingsprogram Gang- og sykkeltilrettelegging 

Hovedtrekk 

Det er utfordrende å holde de økonomiske rammene på investeringstiltakene, samtidig som 

prosjekter gjennomføres som forutsatt i Fylkesvegplan 2010-19 Handlingsprogram 2010-13 

(fylkestingssak 76/10). Flere prosjekter er blitt dyrere enn forutsatt i fylkesvegplanen og det 

er blitt prioritert noen nye prosjekter på bakgrunn av uforutsette behov. Dette innebærer at 

andre prosjekter må skyves ut i tid. Endringene er tilpasset pkt. 3 om marginalvurderinger i 

Fylkestingets vedtak i sak 90/09 Fylkesvegplan 2010-19. Som følge av de store endringene vil 

fylkesrådet vil legge fram sak om justering av fylkesvegplanen i mars 2012. 

Endringene er tilpasset pkt. 3 om marginalvurderinger i Fylkestingets vedtak i sak 90/09 

Fylkesvegplan 2010-19. Det legges tilgrunn følgende marginalvurderinger ved endring i 

rammene: ”Ved en økning av rammen legges det til grunn en økt prioritering på innhenting 

av etterslep, vedlikehold og asfaltering av grusveger. Ved en reduksjon av rammen må 

påbegynte prosjekt og bindinger prioriteres. Rammen til store investeringer reduseres først. 

92

For øvrig reduseres rammen forholdsmessig innenfor postene ”Byer og tettsteder” og 

grusvegprogrammet. I de aktuelle år vil de sist prioriterte prosjekt reduseres først og dermed 

utsettes”. 

Forslaget inneholder tre hovedgrep: 

Torskenpakken: Omprioritere mellom prosjekter og forskyve prosjekter ut i tid 

Langsundforbindelsen: Utsette oppstart. Dette frigjør fylkeskommunale midler på 

investeringsrammen som brukes for å dekke opp behovene på rassikringsprosjektene i 


Gang/ Sykkelveiplanen 

Fylkesvegplan 2010-19 Handlingsprogram 2010-13 (fylkestingssak 76/10) har lagt til grunn 

oppstart av Langsundforbindelsen i 2012. Dette avhenger av om bompengeproposisjonen 

vedtas av Stortinget som forutsatt. I de finansieringsplanene som ligger til grunn for 

fylkeskommunens tilslutning til bompengesaken, er det forutsatt 100 mill. kroner i 

fylkeskommunale midler i 2012. I budsjettforslaget for 2012 ligger det inne 30 mill. kroner i 

bompenger. Dette er fornuftig i forhold til at bompengevedtaket vil komme noe senere enn 

forutsatt i fylkesvegplanen og for å dekke opp behovet for fylkesmidler til 

rassikringsprosjektene. Langsundforbindelsen vil dermed få oppstart seinere enn forutsatt. 

Forutsetninger 

Budsjettforslaget bygger på rammer i Fylkesvegplan for Troms 2010-19 og er utarbeidet med 

grunnlag i forbruk på igangværende prosjekter og i følgende behov til neste år. Nye prosjekt 

er vurdert ut fra planstatus og framdrift på byggeplanlegging, anbudsutlysning og mulighet for 

omsetning i 2012. 

Alle beløp er i 2012- kroner. Kroneverdien er omregnet fra 2010-kroner til 2012-kroner med 

indeks 4,55 prosent. Det betyr at 10 mill, kroner av budsjettrammen på 221 mill. kroner spises 

opp av prisvekst. 

I fylkestingssak 73/10 ble det vedtatt en økt ramme til langsiktig gang- og sykkelsatsing. 

Herav finansieres 5 mill. kroner av driftsmidler fra Trafikksikkerhetsutvalgets budsjettramme. 

Omdisponering mellom prosjekter som avsluttes i 2011 med mindre-/merforbruk vil bli 

foreslått i årsrapport 2011. 

I tillegg kommer midler gjennom spleiselag med staten, kommuner og andre. Eksterne midler 

legges kun inn i budsjettet i den grad avtaler er inngått og det er avklart hvor stort beløpet skal 

være. 

Planmidler 

Prosjekt Kostnad Budsjett 2012 

Fylke Annen 

Planmidler 3,9 

Stat 

93

Fylkesvegplanen forutsetter at det settes av mellom 9 og 17 mill. kroner til planlegging hvert 

år i første fireårsperiode. På grunn av finansieringssituasjonen i 2012 foreslås det bare 3,9 

mill. kroner til planlegging. 

Mindre utbedringer 


Fylke Annen 

Fv. 104 Refsnes X83-Skjellvikneset 6 3,7 0,3 

Stat 

Nytt prosjekt med planlagt oppstart våren 2012. Handlingsprogrammet forutsetter 4 mill. 

kroner til spleiselag om utbedring av grusveger hvert år. Det er inngått avtale om spleiselag 

med Kvæfjord kommune (0,3 mill. kroner). Budsjett for 2012 er 3,7 mill. kroner i 

fylkeskommunale midler. 


Fylke Annen 

Fv. 51 Sjursnes – Stordalen 

21 10 

Fv. 52 Sjursnes – Skarmunken 

13 5,6 

Stat 

Fv. 51 Sjursnes – Stordalen startet opp i 2011 med stikkrenneskifting og drenering. Fv. 52 

Sjursnes – Skarmunken er i startfasen. Begge prosjektene synes å ha et større behov for 

ramme enn forutsatt i Fylkesvegplanen. Det er aktuelt å vurdere omfang av tiltakene for å 

holde kostnadene så lave som mulig. På bakgrunn av dette bør prosjektene skyves ut i tid, slik 

at ferdigstillelse kommer først i 2013. Budsjettforslaget inneholder 10 mill. kroner til Fv. 51 

og 5,6 mill. kroner til Fv. 52. Sjursnes – Skarmunken. Dette vil gi ytterligere forskyving av 

Fv.288 Nordbyvatn – Sand og Fv. 224 Å – Rødsand til etter 2013. 


Fylke Annen 

Fv. 868 Veg over rasgropa, Solhov 16 3 

Stat 

Prosjekt avsluttet høsten 2011. Prosjekt utenfor handlingsprogram og merkostnader utover 

tildeling gitt i 2011 dekkes ved at prosjektet tildeles 3 mill. kroner i 2012. 


Fylke Annen 

Fv. 53 TS-tiltak 

25 5 

Tromsøysundtunnelen-Kroken 

Stat 

Tildelt 4,672 mill. kroner i 2011 fra fylkeskommunen og ekstern utbygger. Oppstart med 

bygging av rundkjøring samt andre tiltak i 2012. Budsjettbehov for 5 mill. kroner i 2012, og 

13 mill. kroner til fullføring i 2013. Totalt beløp er i samsvar med handlingsprogrammet, men 

med et lavere beløp enn forutsatt i 2012. 

94


Fylke Annen 

Fv. 304 Hansnes-Grunnfjord 11 4 4,6 

Stat 

Nytt prosjekt med oppstart oktober 2011. Prosjektet fikk i fylkesrådssak 168/11 tildelt 4,6 

mill. kroner i RUP midler og 4 mill. kroner fra andel spleis - grusvegprogram. Ikke behov for 

ekstra tildeling i 2012. 


Fylke Annen 

Fv. 12 Merkurvegen 22 0,5 

Stat 

Det er lagt inn 0,5 mill. kroner i byggeplanlegging. 

Mindre utbedringer bruer 


Fylke Annen 

Fv. 55 Sommarøybrua 30 7 

Stat 

Arbeidene med rehabilitering av brua startet opp i 2010 og er så omfattende at de ikke vil bli 

ferdig i 2011. Det viser seg at det er mye større korrosjonskader enn først antatt og man kan 

ikke avbryte arbeidene med korrosjons rehabilitering før midtspennet på brua er ferdigstilt. 

For at man skal kunne få avsluttet kontraktsarbeidene i 2012 er det foreslått å bruke 7 mill. 

kroner i vedlikeholdsmidler i 2012 til prosjektet. 

Mindre utbedringer fergekaier 


Fylke Annen 

Fv. 357 Rotsund-Havnnes og Fv. 35, 75 52,3 

Klauvnes fergeleier 

Stat 

Prosjekt startet opp sommeren 2011 med arbeider på Rotsund og Uløybukt. Totalkostnadene 

for prosjektet synes nå å kunne bli noe over rammen i Fylkesvegplanen. Kostnader til 

servicebygg er ikke medtatt. 

Rotsund fergekai ferdigstilles 1. desember 2011, Uløybukt fergekai ferdigstilles mai/juni 2012 

og Klauvnes fergekai ferdigstilles i oktober 2012. Dekkelegging for veg og oppstillingsplasser 

for Uløybukt sluttføres i juli 2012. Foreslått tildeling i 2012 er 52,3 mill. kroner. 

95

Mindre utbedringer tunneler 


Fylke Annen 

Fv. 868 Pollfjelltunnelen 56 19,1 15 

Stat 

Fylkestingssak 5/11 prioriterer gjennomføring av opprustning av Pollfjelltunnelen i 2012. 

Dette er ett nytt prosjekt som ikke er var med i Fylkesvegplan 2010-19/ handlingsprogram, 

men fikk oppstartsbevilgning i 2011 (11,9 mill. kroner). I henhold til Fylkestingssak 5/11 er 

det foreslått 19,1 mill. kroner i 2012. Det er også forutsatt 15 mill. kroner i RUP-midler 

tilgjengelig for prosjektet i 2012 og 10 mill. kroner fra vedlikeholdsbudsjettet i 2012. 


Fylke Annen 

Fv. 232 Kaperskaret tunnel 7,4 7,4 

Stat 

I 2011 føres strøm frem til Kaperskaret tunnel, og det vil derfor være et behov for 7,4 mill. 

kroner i 2012 for å dekke disse kostnadene. Disse kostnadene var opprinnelig ikke forutsatt 

som et behov i Torskenpakken. 

Det vil ikke være rom for å utføre selve installasjon av lys og sikkerhetsutrustning i tunnelen. 

Det foreslås derfor å bruke vedlikeholdsmidler i 2014 til disse arbeidene i Kaperskaret. 

Tiltak for gående og syklende 


Fylke Annen 

Fv. 84 G/S-veg Karavik-Skårvik inkl 15 10,5 

gangbru 

Stat 

Arbeidene med bruentreprise ferdigstilles i 2011. Selve gs-vegen vil bli klar til utlysning i 

2012. Budsjettforslaget er 10,5 mill. kroner. 


Fylke Annen 

Fv. 53 G/S-veg Kroken-Skjelnan 75 20 

Stat 

Prosjekt startet opp med to entrepriser i 2010 og en ny kontrakt lyses ut i 2012. Dette 

prosjektet finansieres med RDA midler. RDA-midlene for 2012 er lagt inn i forslaget til 

budsjett. 


Fylke Annen 

Fv. 363 Burfjord 4 1,5 

Stat 

96

Nytt prosjekt innenfor fylkevegplanens ramme til spleiselag. Det pågår byggeplanlegging og 

oppstart er forutsatt i 2012. Prosjektet fikk tildelt 2,5 mill. kroner i 2011 og forutsetter 1,5 

mill. kroner i kommunal andel i 2012. 

Handlingsprogram for Gang- og sykkeltilrettelegging 

Handlingsprogrammet ble vedtatt av Fylkestinget i sak 73/10. Det legges opp til at de fleste 

prosjekter skal ha kommunal medfinansiering. Dersom tiltak i planen utgår eller blir 

rimeligere enn forutsatt skal midlene overføres til neste prioriterte tiltak. 

For 2012 budsjetteres det med til sammen 16 mill. kroner til tiltak i planen. I tillegg kommer 

kommunal medfinansiering på 2,76 mill. kroner og et prosjekt på 3,6 mill. kroner som 

forskutteres av Skånland kommune, til sammen 22,36 mill. kroner. 

Imidlertid skal 4,85 mill. kroner utbetales som tilskudd til kommuner og kan dermed ikke 

inngå i investeringsbudsjettet. Kommunal medfinansiering på 0,57 mill. kroner vedr. Disse 

tiltakene utgår også. Tilskuddet på 4,85 mill. kroner budsjetteres som driftsutgift under 

Trafikksikkerhetsutvalgets rammer, hvor 5 mill. kroner er øremerket tiltak i GS-planen. 

Differansen på 0,15 mill. kroner overføres investeringsrammen. 

Driftstiltakene føres likevel opp under investeringer for å få en helhetlig oversikt over alle 

budsjetterte tiltak i GS-planen. 


Fylke Annen Stat 

Fv. 115 Fortau Lilleskånland 9,94 3,3 1,42 

Fv. 86 Sikring over brufoten Silsand 0,12 0,1 0,02 

Fv. 6 Hagabyvn., 3 opphøyde gangfelt 0,36 0,3 0,06 

Fv. 251 Forlengelse GS-vei Skaland 1,92 1,6 0,32 

Fv. 131 Fortau Hamnvik sentrum – kulturhuset 2,22 1,85 0,37 

Fv. 333 Birtavarre (inngår i Fv.-plan) 4,00 4,0 

Fv. 115 GS-vei Evenskjer–Skånland skole 3,60 3,60 

Sum investeringer 22,16 11,15 5,79 

Driftstiltak i GS-planen, budsjettert innenfor Trafikksikkerhetsutvalgets rammer: 

Tilskudd Sykkelbysatsning – Tromsø kommune 2,00 

Fortau Andslimoen boligfelt til Lia 0,80 0,16 

Gang- og sykkelvei Elvetun til Dyrøytunet 2,05 0,41 

Fortau Lilleskånland fikk bevilget 3,8 mill. kroner i 2011, med tillegg av kommunal andel på 

1,42 mill. kroner. 

Fortau Hamnvik sentrum forutsetter finansiering i 2013 på 1,35 mill. kroner i 

fylkeskommunale midler og 0,27 mill. kroner i kommunal andel. 

97

Gang- og sykkelvei Evenskjer – Skånland skole står først oppført med finansiering i 2019 og 

2020 i GS-planen, men forskutteres av Skånland kommune under forutsetning at de oppførte 

beløpene i planen ubetales kommunen i 2019 og 2020. 

Tilskudd til sykkelbysatsning er forutsatt utbetalt Tromsø kommune med 2 mill. kroner pr. år 

i årene 2011 – 2013. 

Øvrige tiltak fullfinansieres i 2012. 

Trafikksikkerhetstiltak 


Fylke Annen 

Tiltak etter TS-inspeksjon 10 1 

Stat 

I henhold til fylkesvegplanen er det foreslått 1 mill. kroner i 2012 til Fv. 87 Øverbygd. 


Fylke Annen 

Fv. 825 Kryssutbedring Rensås 1 1 

Stat 

I henhold til fylkesvegplanen er det foreslått 1 mill. kroner i 2012. 

Kollektivtrafikk 


Fylke Annen 

Tilskudd Tromsøpakke II 59 10 

Stat 

Foreslått bevilgning i samsvar med handlingsprogrammet er 10 mill. kroner i 2012. 

98

RASSIKRING 



Fordeles Rassikring fylkesveger 92 100 42 900 80 000 80 000 295 000 

på flere 


prosjektnr.) Tilskudd fra staten -92 100 -42 900 -80 000 -80 000 -295 000 

Overført fra Fylkesveiplan 66 000 

SUM Rassikring (inv. ramme) 158 100 42 900 80 000 80 000 295 000 

Bevilgning S410 Rassikring 

Vedtatt Handlingsprogram for fylkesveger i Troms 2010-13 (-19) forutsatte en årlig ramme til 

rassikring på 80 mill. kroner, det vil si 320 mill. kroner i første 4-årsperiode. Statens 

Handlingsplan for rassikring av fylkesvegene ble offentliggjort 18. mars 2010. Her var ramme 

til rassikringsprosjekter i Troms 280 mill. kroner i 4-årsperioden, med 106 mill. kroner i 2010 

(inkl. 26 mill. kroner gjenstående fra tidligere år) og henholdsvis 65, 68 og 41 mill. kroner for 

årene 2011 – 2013, samt binding på 46 mill. kroner etter 2013. Midlene gis som et tilskudd til 

fylkeskommunene og utbetales etter reelt forbruk på prosjektene. 

Statens tilskudd prisjusteres og det er lagt inn 4,55 prosent prisvekst fra 2010 til 2012, slik at 

prisjustert ramme for 2012 er på 71,1 mill. kroner. 

Fylkeskommunene er ansvarlige for finansieringen av prosjektene i Statens handlingsplan for 

rassikring og eventuell kostnadsøkning må dekkes av den enkelte fylkeskommune. Den 

enkelte fylkeskommune har anledning til å foreta omprioriteringer innenfor sin ramme 

forutsatt at midlene benyttes til rassikringstiltak. Ved planlegging og oppstart av 

rassikringsprosjektene på fylkesvegene i Troms viser det seg at totalkostnadene for alle 

prosjektene blir høyere enn forutsatt. Totalkostnadene for fv 15 Dale – Alvestad som ble 

avsluttet i 2011, ble vesentlig større enn forutsatt. 

Vi legger til grunn at Nasjonal Transportplan for 2014-23 vil videreføre ordningen med statlig 

tilskudd til rassikring på fylkesveger. Ramme til den enkelte fylkeskommune forutsettes å bli 

avklart senest samtidig med statsbudsjett for 2014. Det tas utgangspunkt i at tilskuddsrammen 

til rassikring av fylkesveger i Troms vil være i størrelsesorden som i inneværende periode. 

Forslaget til justering av rassikringsplanen innebærer: 

Fylkeskommunen bevilger 66 mill. kroner av ordinære investeringsmidler i 2012, i 

tillegg til de statlige tilskuddsmidlene, til de prosjektene som er i gang og avsluttet. 

Dette gjelder fv 86 Ballesvikskaret, fv 86 Gryllefjordbotn, fv 243 Sifjordskaret III, fv 

15 Dale – Alvestad og fv 91 Hov – Breivikeidet. 

Prosjekter som ikke er startet opp må skyves ut i neste periode (2014-2019). Her vil 

fullfinansiering av oppstartede prosjekter måtte prioriteres foran nye prosjekter. 

99

Konsekvensene av ikke å bruke mer midler til rassikring enn de statlige tilskuddsrammene, vil 

være at arbeidene med fv 86 Gryllefjordbotn og Ballesvikskaret tunnel må stanse. 

Hvis arbeidene på fv 86 ikke skal stanse opp, må fylkeskommunen omdisponere minimum 66 

mill. kroner i 2012 fra fylkesveiplan til rassikring. Restfinansiering av tiltakene på fv 86 

forutsettes å komme som statlige midler i 2013 og i neste handlingsprogramperiode. Dette 

betyr at Gryllefjordbotn og Ballesvikskaret tunnel vil bli fullført seinere enn forutsatt. 

Igangsatte og avsluttede prosjekter med overskridelser som må fullfinansieres i 2012 


Fylke Annen 

Fv. 15 Dale - Alvestad 171,1 19,1 

Stat 

Parsell åpnet i november 2010. Sluttfakturering og kontraktsmessige avklaringer blir avsluttet 

i løpet av 2011. Prosjektet er avsluttet med en totalkostnad på 171,1 mill. kroner så langt, som 

er 19,1 mill. kroner mer enn forutsatt i fylkesvegplanen. Det er imidlertid noe usikkerhet 

knyttet til endelig forbruk i 2011. Merforbruket må dekkes inn, og det er ikke funnet rom for å 

omdisponere statlige tilskuddsmidler, uten at dette vil går ut over kontraktsbundne kostnader i 

påbegynte Torskenpakkeprosjekter. Budsjettforslaget viser derfor oppdekking innenfor 

fylkesvegmidler til øvrige investeringstiltak i 2012. 


Fylke Annen 

Fv. 91 Hov - Breivikeidet 22 2 

Stat 

Byggearbeidene startet i oktober 2010 og ferdigstilles i oktober 2011. Grunnet større mengde 

løsmasser en forutsatt vil prosjektet få et overforbruk på 2 mill. kroner. I budsjettforslaget er 

det budsjettert med 2 mill. kroner i fylkeskommunale investeringsmidler. 


Fylke Annen 

Fv. 243 Sifjordskaret III, Portal 12 5 

Stat 

Prosjektet startet opp i 2011. Totalkostnad kommer på 12 mill. kroner. Det er bevilget 7 mill. 

kroner i statlige rassikringsmidler i 2011. Resterende 5 mill. kroner er foreslått i 

fylkeskommunale investeringsmidler i 2012. 


Fv. 86 Gryllefjordbotn, bru 179 26,0 

Fv. 86 Ballesvikskaret tunnel 173 39,9 66,1 

Prosjektene fikk statlig tilskudd på henholdsvis 25 (bru) og 21 (tunnel) mill. kroner i 2011. 

100

For Gryllefjordbotn bru gjenstår det dermed å bevilge 128 mill. kroner etter 2012. Hele den 

statlige bevilgningen i 2013 på 42,9 mill. kroner (prisjustert til 2012-kroner) forutsettes å gå 

til dette prosjektet. Det vil da gjenstå å bevilge 85,1 mill. kroner, som må få sin dekning i 

neste periode i statlig handlingsplan for rassikring. Dette må prioriteres foran nye 

rassikringsprosjekter og vil føre til tilsvarende forskyvning av nye prosjekter. 

For Ballesvikskaret tunnel gjenstår det å bevilge 46 mill. kroner etter 2012. Dette beløpet er 

den bindingen det opprinnelig var lagt opp til i neste periode av Statens handlingsplan og 

beløpet forutsettes bevilget i 2014. 

Arbeidet med tunnelen og utlegging av sjøfylling over Gryllefjorden startet opp sommeren 

2011. Tunnelen var planlagt ferdig i 2012. Brubygging var forutsatt i 2012 og 2013. 

Prosjektene henger sammen slik at Ballevikskaret tunnel ikke kan tas i bruk før brua over 

Gryllefjordbotn åpnes. 

Entreprisen for tunnelen ble høyere enn kostnadsoverslag. Totalkostnaden for begge 

prosjektene er nå beregnet langt over opprinnelig forutsatt. Statens vegvesen gjør nå en 

vurdering av standardvalg og tidsplan for gjennomføring av de resterende arbeidene; 

brubygging, elektroutrustning i tunnelen og vegbygging/dekkelegging av hele strekningen. Av 

hensyn til budsjettrammene må fullføring bli senere enn forutsatt både i fylkesvegplanen og i 

rassikringsplanen. 

Prosjekter som utsettes/utgår slik at midlene kan omdisponeres til fv 86 Ballesvikskaret 

tunell 

Fv. 232 Kaperskaret tunnel og rassikringsprosjektene Kaperdalen I og II. 

Kaperdalen I er forlengelse av portal til Kaperskaret tunnel, og Kaperdalen II er omlegging av 

veg ved Kapervatn. Disse to prosjektene har tilsagn på statlige rassikringsmidler på 18 mill. 

kroner i 2010. Prosjektene er nå kostnadsberegnet til 15 mill. kroner og 12 mill. kroner, til 

sammen 27 mill. kroner. Disse prosjektene foreslås utsatt til etter 2013, og vurdert inn i neste 

handlingsplan for statlig tilskudd til rassikring på fylkesveger. Dette muliggjør overføring av 

18 mill. kroner fra statlig tilskudd til rassikring inneværende periode tilføres Fv. 86 

Ballevikskaret tunnel i 2012. 

Fv. 232 Sifjordalen I 

Dette prosjektet har tilsagn på statlige rassikringsmidler på 3 mill. kroner i 2010. Prosjektet er 

ikke startet opp og midlene er foreslått omfordelt for å dekke opp behovene på prosjektene på 

Fv. 86. 

Statlige rassikringsmidler lå ikke inne i Fylkestingets budsjettvedtak for 2010, så 21 mill. 

kroner tillegges statlig tilskudd for 2012 på 71,1 mill. kroner slik at det budsjetteres med 92,1 

mill. kroner i statlig tilskudd til rassikring i 2012 samt 66 mill. kroner av fylkeskommunale 

midler, totalt 158,1 mill. kroner til rassikring. 

101

OBLIGATORISKE SKJEMAER 

TIL ÅRSBUDSJETTET 

102

Troms fylkeskommune Justert Opprinnelig 

Budsjettskjema 1A drift Forslag Vedtatt Vedtatt Regnskap 

Linje Beskrivelse 2012 Bud2011 Bud2011 2010 

LN01 Skatt på inntekt og formue 1) -672 000 000 -619 000 000 -619 000 000 -631 696 665,00 

LN02 Ordinært rammetilskudd 1) -1 738 000 000 -1 689 000 000 -1 689 000 000 -1 652 109 260,00 

LN05 Andre generelle statstilskudd 2) -19 279 000 -6 480 000 -6 480 000 -4 118 374,00 

LN06 Sum frie disponible inntekter -2 429 279 000 -2 314 480 000 -2 314 480 000 -2 287 924 299,00 

LN07 Renteinntekter og utbytte -81 200 000 -82 250 000 -82 250 000 -105 700 340,80 

LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 57 515 000 59 500 000 59 500 000 65 003 005,41 

LN09 Avdrag på lån 80 060 000 81 110 000 81 110 000 77 377 468,00 

LN10 Netto finansinntekter/-utgifter 56 375 000 58 360 000 58 360 000 36 680 132,61 

LN11 Til dekn av tidl års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0,00 

LN12 Til ubundne avsetninger 2) 0 2 292 000 2 292 000 37 402 765,12 

LN13 Til bundne avsetninger 2) 0 0 0 378 005,17 

LN14 Bruk av tidl års regnskapsmessige mindreforbruk -15 000 000 -15 000 000 -4 557 591,68 

LN15 Bruk av ubundne avsetninger 2) -9 240 000 0 0 -37 600 000,00 

LN16 Bruk av bundne avsetninger 2) 0 0 0 0,00 

LN17 Netto avsetninger -9 240 000 -12 708 000 -12 708 000 -4 376 821,39 

LN18 Overført til investeringsbudsjettet 2) 142 822 000 126 632 000 126 632 000 103 531 518,53 

LN19 Til fordeling drift -2 239 322 000 -2 142 196 000 -2 142 196 000 -2 152 089 469,25 

LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 2 239 322 000 2 142 196 000 2 142 196 000 2 104 763 665,27 

LN21 Merforbruk(-)/mindreforbruk(+) 0 0 0 47 325 803,98 

Sum 0 0 0 0 

Merknad 1: 

Budsjettering av skatteinntekter og rammetilskudd er basert på statsbudsjettets beregning av frie inntekter for 2012. 

Note 2: 

Mottatte statstilskudd, avsetninger/bruk av avsetninger samt overføring fra drift til investering som er budsjettert/regnskapsført 

innenfor sektorenes rammer er inkl. i skjema 1 B. 

Merknad 3: 

Forklaring til differanse mellom "Sum sektorer, netto utgifter" i Hovedoversikten i budsjettvedtaket og 

"LN19 Til fordeling drift" i tabell 1 A: 

I hovedoversikten er noen inntekter som ikke inngår i sektorbeløpene plassert som inntekter til finansiering av sektorutgiftene. 

Skjema 1 A er ikke utformet slik at disse inntektene kan tas med her og de må derfor tas med i skjema 1 B under 

"Sektorovergripende poster" i stedet. Nedenfor vises en oppstilling som forklarer differansen: 

Netto driftsbudsjett 2 277 022 000 2 086 580 000 

Sum disponeres av sektorene, skjema 1A -2 239 322 000 -2 142 196 000 

Differanse = Mva-kompensasjon investeringer 37 700 000 -55 616 000 

Troms fylkeskommune Justert Opprinnelig 

Budsjettskjema 1B Drift Forslag Vedtatt Vedtatt Regnskap 

Til fordeling drift Bud2012 Bud2011 Bud2011 2010 

Politiske styringsorganer 28 641 000 28 906 000 27 868 800 26 431 951,93 

Kontrollorganer 4 529 000 4 349 000 4 363 300 3 926 805,22 

Stabssjefens kontor 13 699 000 11 020 000 

Administrasjon, fellesutg og Bygg- og eiendomsforv 0 0 0 122 996 679,77 

Drifts- og utbyggingssenteret*) 83 424 000 94 584 000 94 373 900 

Personal- og organisasjonssenteret 18 656 000 19 118 000 18 465 900 

Økonomisenteret 9 187 000 8 555 000 9 182 100 

IT-senteret*) 12 936 000 

Fylkesrådsleders kontor 0 0 4 484 300 18 511 576,70 

Utdanning 927 654 000 926 699 000 895 334 100 932 713 180,88 

Tannhelse 105 211 000 105 755 000 100 170 800 109 245 073,26 

Kultur 86 419 000 83 737 000 82 604 500 73 258 677,68 

Samferdsel 899 786 000 870 643 000 869 641 200 872 968 749,52 

Plan og næring 52 571 000 54 512 000 51 653 000 44 268 005,53 

Sektorovergripende poster -3 391 000 -54 662 000 -26 965 900 -99 557 045,22 

Sum anvendelse 2 239 322 000 2 142 196 000 2 142 196 000 2 104 763 655,27 

Merknad 1: 

For 2011 er det tatt med 2 kolonner med budsjettall. Kolonnen "Opprinnelig vedtatt budsjett 2011" viser budsjettet slik det 

103

Troms fylkeskommune Forslag Vedtatt 

Budsjettskjema 2A Investeringer Budsjett Budsjett Regnskap 

Linje Beskrivelse 2012 2011 2010 

LN01 Investeringer i anleggsmidler 385 550 000 329 992 000 478 779 292,98 

LN02 Utlån og forskutteringer 0 0 2 840 699,00 

LN03 Avdrag på lån 0 0 0,00 

LN04 Avsetninger 0 0 39 627 538,78 

LN05 Årets finansieringsbehov 385 550 000 329 992 000 521 247 530,76 

LN06 Finansiert slik: 

LN07 Bruk av lånemidler -142 900 000 -121 040 000 -206 210 804,29 

LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidler -6 000 000 -2 320 000 -20 185 820,00 

LN09 Tilskudd til investeringer -92 100 000 -80 000 000 -124 715 628,39 

LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -14 970 495,55 

LN11 Andre inntekter 0,00 

LN12 Sum ekstern finansiering -241 000 000 -203 360 000 -366 082 748,23 

LN13 Overført fra driftsregnskapet -144 172 000 -126 632 000 -134 653 463,30 

LN14 Bruk av avsetninger -378 000 0 -33 596 679,26 

LN15 Sum finansiering -385 550 000 -329 992 000 -534 332 890,79 

LN16 Udekket/udisponert = 0 0 0 13 085 360,03 

Sum 0 0 0,00 

Merknad 1: 

Beløpene på "LN13 Overført fra driftsregnskapet" i tabellen ovenfor inlkuderer, i tillegg til beløpet per år på skjema 1 A, 

også beløp fra sektorenes driftsrammer i skjema 1 B. Nedenfor vises en oppstilling over sum overføringer fra drift 

til investering de enkelte år: 

Overført til investeringsbudsjettet i hht. skjema 1 A 142 822 000 126 632 000 116 617 878,56 

Politiske styringsorganer 

Admin, felles, bygg- og eiendomsforvaltn 

0,00 

2 419 204,20 

Utdanning 8 402 075,08 

Tannhelse 315 000,00 

Kultur 47 635,50 

Samferdsel 6 681 169,96 

Næring 170 500,00 

Sum 142 822 000 126 632 000 134 653 463,30 

Troms fylkeskommune Forslag Vedtatt 

Budsjettskjema 2B Investeringer Budsjett Budsjett Regnskap 

Investeringer i anleggsmidler pr. sektor 2012 2011 2010 

Politiske styringsorganer 0 0 0,00 

Kontrollorganer 0 0 0,00 

Stabssjefens kontor 0 0,00 

Administrasjon, fellesutg og Bygg- og eiendomsforv 0 67 085 956,43 

Drifts- og utbyggingssenteret 11 200 000 4 000 000 0,00 

Personal- og organisasjonssenteret 500 000 1 500 000 0,00 

Økonomisenteret 0 0 0,00 

IT-senteret 600 000 0,00 

Fylkesrådsleders kontor 0 0 0,00 

Utdanning 55 000 000 20 000 000 8 307 882,33 

Tannhelse 5 000 000 400 000 4 091 103,18 

Kultur 0 0 0,00 

Samferdsel 313 250 000 304 092 000 399 294 351,04 

Plan og næring/Næring 0 0 0,00 

104 

Sektorovergripende poster 0 0 0,00 

Sum 385 550 000 329 992 000 478 779 292,98

Budsjett for 2012 - Troms fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?