Walter Benjamin og fotografiet En underliggjøringens lille ... - ntnu.no

helheter som nesten er mer virkelig enn vår persepsjon av virkeligheten. Kirurgen
bruker stålet, en teknikk, på en syk kropp, som etter behandlingen gror.
Kameramannen bruker kameraet på verden: Han fragmenterer (snitter) tiden,
redigerer (syr) ved klipping eller ved å sette inn fotografiet i nye sammenhenger
(illustrerte blader, album, aviser, som del av en film etc). Som kirurgens stål
forsvinner fra pasientens friske kropp, forsvinner kameraet fra fotografiet og de
sammenhengene det settes inn i.
Benjamin snur altså perspektivet: Vi er vant til å tenke på fotografiet som avstand og
fravær. Benjamin, derimot, innsetter muligheten for skalpellens/kameraets radikale og
nærmest truende taktile nærvær. Dette nærværet må sees i motsetning til for eksempel
maleriets optiske fravær. Dorthe Jørgensen skriver i boken Nær og fjern om
fotografiets taktilitet: “Ikke blot er fotografen radikalt nærgående i forhold til sit
motiv; fotografiet på sin side griber ud efter recipienten ved at konfrontere ham med
et ikke-auratisk uforskønnet objekt, hvis autonomi er antastet af det fotografiske
blik”. 20 Denne nye nærheten kan beskrives på minst to måter. Den første er allerede
beskrevet: Fotografiet gir oss tilgang til det optisk ubevisste. For det andre settes
fotografiet opp som en kontrast til tidligere kunst. Med den tekniske reproduksjonen
fjernes kunstverkenes “aura”, og tingene rykkes nærmere innpå oss. “Aura” er et av
Benjamins kjerneord, og vil forklares inngående senere i dette kapittelet. Her kan vi
kort si at “aura” opprinnelig var en kvalitet knyttet til kunsten i kultiske riter. Ved å
være i ritualets tjeneste var denne kunsten preget av det “vesensmessige fjerne og
utilnærmelige” (KRA:183). Jürgen Habermas skriver i artikkelen “Conscious-Raising
or Rescuing Critique”:
Benjamin does not explain this deritualization of art, yet it has to be understood as part of the
world-historical process of rationalization that the developmental surge of the forces of production
causes in the social forms of life through revolutionizing the mode of production. 21
Med den tekniske reproduksjonen frigjøres kunsten fra ritualet og blir stedløs:
Fotografiet er “det første virkelig revolusjonære reproduksjonsmiddel” (KRA:137).
Ved reproduksjonen forsvinner kunstverkets “her og nå”, dets unike eksistens på ett
20
Dorthe Jørgensen, Nær og fjern – spor af en erfaringsontologi hos Walter Benjamin, Modtryk,
Århus 1990, s.37.
21
Jürgen Habermas, “Conscious-Raising or Rescuing Critique”, On Walter Benjamin – Critical Essays
and Recollections, red. Cary Smith, MIT Press, Massachusetts 1988, s. 102.
22
Om den kultiske kunsten: “Det forbliver ifølge sin natur ’noget fjernt, så nært det end er.’ Den
nærhed som man er i stand til at aftvinge dets materie, gør ikke noget afbræk i fjernheden [...]”
(KRA:183, fotnote 7).
16