Walter Benjamin og fotografiet En underliggjøringens lille ... - ntnu.no

More documents

Recommendations

Info

Innledning En mann faller fra 107ende etasje og fanges midt i fallet av fotografens blikk. Bildet av ham, fallende med hodet først, fryser øyeblikket. Som ettertidens betraktere gjenfinner vi ham i avisen og på internett: En brøkdel av et sekund, stanset ut av en kaotisk hendelse. På bildet er mannen uskadd, få sekunder etterpå er det kun skoene som gjør det mulig å identifisere hvem denne mannen var. Bildet ble tatt 11. september 2001 i New York. På tross av bildets komposisjonelle ro, er det etsende virkelig. Denne oppgaven handler om hvordan vi skal kunne lese dette og alle de andre bildene vi møter i løpet av en dag. Mer spesifikt skriver jeg om “underliggjøring” og fotografi. Jeg har valgt dette temaet fordi begrepet underliggjøring, i forskjellige varianter, har preget og preger europeisk tenkning både innenfor estetikk og filosofi. Begrepet stammer fra de russiske formalistene i St Petersburg fra 1916 og et tiår fremover. Det signaliserer et brudd fra det vante, et rykk ut i fra og et nytt og kanskje mer “egentlig” blikk på tingene og verden. Dette ønsket om et rykk bort i fra, en ekstase (en ut-ståen), et alvor eller ønske om å se eksistensen i hvitøyet, er noe som også er tydelig for eksempel i eksistensialismen. Underliggjøring har preget senere teoretiske retninger i Europa, som strukturalisme, poststrukturalisme og postmodernisme og er en tankefigur som fortsatt setter sitt preg på estetisk teori – også fototeorien. En felles tankefigur for filosofer, skribenter og kulturkritikere som Walter Benjamin, Roland Barthes og Susan Sontag er motstand mot fastlåste, homogene tankesystem. Forsøk på å oppløse allmenne motsetninger, mellom størrelser som jeg og den andre, kjent og ukjent, kunnskap og ikke-kunnskap, fornuft og galskap går igjen. Perspektivet er følgende: De kvalitative, naturlige forskjellene er løst opp og erstattet av et homogent, målbart, kvantitativt rom hvor alt er nyttebasert. 1 Dermed jakter disse tenkerne på det heterogene, det kvalitative og det forskjellige. De setter ulike ord på lengselen etter å bryte ut, som aura, punktum, satori, vanvidd eller begjær. Målet er overfladisk kanskje det samme: Å skape rom for noe tankemessig og kulturelt 1 Gilles Deleuze, “Bergson og forskjellsbegrepet”, Agora nr. 2-3/2000 s. 12. 4
subversivt. Eller for erfaring som bryter med det konforme, med vanen og med undertrykkende ideologier. Det er derfor idéhistorisk interessant å gå i dybden hos én tenker og kritiker som har hatt stor betydning for senere fototeori: Walter Benjamin. Denne oppgavens målsetning er å forklare Benjamins ideer om “aura” i lys av begrepet underliggjøring. Min tese er at tankefiguren “aura” føres videre, for eksempel så sent som i 1980, med Roland Barthes punktum-begrep i Det lyse kammer. Benjamin er også viktig for Susan Sontag og John Berger, begge kjente størrelser innen fototeorien. Hos Benjamin handler det auratiske om å ha blikk for tilfeldighetene som etser seg gjennom bildet. Uansett hvor oppstilt et fotografi er, kan det alltid finnes en detalj som trekker til seg vår oppmerksomhet. Denne detaljen skaper et brudd med det oppstilte, en nysgjerrighet og uro som gjør at vi kan komme inn i en “konstellasjon” med fortiden. Meningen er ikke å rekonstruere det som har vært, men å skape forbindelser: Gjennom det auratiske blikket leter vi etter spor i bildet som leder frem til vår egen tid. For å være menneske må vi huske én bevegelse fra den neste. I Benjamins univers blir bruddet med modernitetens blinde fremskritt viktig for å få fatt på både språkfølelse og historie. Vi må kunne erindre og kunne “sitere” de forskjellige tidsplanene for i det hele tatt å ha en historie som mennesker. Dette er, i denne oppgavens tolkning av Benjamins tekster, mulig gjennom fotografiet. Benjamin er en kompleks tenker, skriver Sontag: “In a letter to a friend, he claimed for his writings, only partly facetiously, forty-nine levels of meaning. For moderns as much as for cabalists, nothing is straightforward. Everything is – at the least – difficult.” 2 For å nå frem til en fototeori som kan anvendes på nåtidig materiale, må denne oppgaven dermed trenge dypt inn i det benjaminske landskap og plukke frem og analysere relevante tankefigurer. Ord og uttrykk som aura, taktilitet, traktat, adamittisk språk, opprinnelse, messianisme, monade og tigersprang vil være viktige og bli drøftet utover i oppgaven. For å forstå det lille Benjamin spesifikt skriver om fotografi, må jeg trekke inn større deler av hans tenkning, for eksempel om språk, historie og tolkningsaktivitet. Lange passasjer i oppgaven vil derfor tilsynelatende ikke handle direkte om fotografiet, men er likevel viktig for å kunne bygge opp en helhetlig forståelse. 2 Susan Sontag, “Introduction”, Walter Benjamin, One-Way Street and Other Writings, Verso, New York 1997, oversatt av Edmund Jephcott og Kingsley Shorter, s. 19. 5
Page 1 and 2: Walter Benjamin og fotografiet En u
Page 3: Nært og unært rom ...............
Page 7 and 8: tidsbegrep, gir jeg en analyse av n
Page 9 and 10: “Rue des Nonnains-d´Hyères, 190
Page 11 and 12: everywhere. There’s no barber cha
Page 13 and 14: selv likt (i-alltid-det-samme), det
Page 15 and 16: syntese mellom teologiske, surreali
Page 17 and 18: sted som har avleiret seg som fysis
Page 19 and 20: finnes i fotografiet og også i for
Page 21 and 22: Et tryk med fingeren var tilstrækk
Page 23 and 24: In this form of “thought fragment
Page 25 and 26: og strømmer omkring ham; som den,
Page 27 and 28: erfaring som ikke er evolusjonær,
Page 29 and 30: gren der kaster sin skygge på betr
Page 31 and 32: krise og fornyelse” (KRA:134). Au
Page 33 and 34: Ser vi nøye etter, kommer Benjamin
Page 35 and 36: Det man måtte fornemme som umennes
Page 37 and 38: Denne “filmen”, hvor fortid og
Page 39 and 40: Fotografiets frys: Fotografens ansv
Page 41 and 42: opptak fra flere forskjellige storb
Page 43 and 44: Studie av mann med borr (1496) Penn
Page 45 and 46: space. 68 Jeg leser den erkjennelse
Page 47 and 48: Luther, reformasjonen og melankolie
Page 49 and 50: kraftigere, mens handlingens utpreg
Page 51 and 52: som preger det melankolske temperam
Page 53 and 54: De mange dunkelhetene i sammenhenge
Page 55 and 56:
“skjønnheten” og tradisjonell
Page 57 and 58:
selv, men “noe”. Dermed blir sp
Page 59 and 60:
Monadologisk fortale “A beautiful
Page 61 and 62:
Leibniz’ monadologi: Et bilde av
Page 63 and 64:
av aurabegrepet, fotografiet som
Page 65 and 66:
Sannheten er ikke en besittelse, no
Page 67 and 68:
sørgespillene til en “mislykket
Page 69 and 70:
ytmikk mellom konstruksjon og ødel
Page 71 and 72:
“Redningen holder sig til det lil
Page 73 and 74:
Kap. 3: “Tigerspranget” - Benja
Page 75 and 76:
fremmarsj. Artikkelen er dermed pol
Page 77 and 78:
lir fravristet det bestandig-sig-se
Page 79 and 80:
Stedliggjort tid Benjamin vil ikke
Page 81 and 82:
menneskehedens historie danner i un
Page 83 and 84:
ideologikritikk, som skal omtolke d
Page 85 and 86:
Mennesket er så stivnet i sine met
Page 87 and 88:
is realized only through rememberin
Page 89 and 90:
eceived, the way in which it is giv
Page 91 and 92:
var død af syfilis” (BiB:58). Ba
Page 93 and 94:
sekundene. Dette blikket vil også
Page 95 and 96:
“[...] for punctum, det betyder o
Page 97 and 98:
Kap. 4: O.K. og Bing! Barthes og Be
Page 99 and 100:
Napoleon. Disse to planene legges o
Page 101 and 102:
Bare ved å gå inn i følelsen av
Page 103 and 104:
konstruksjon. 129 Bildet betraktere
Page 105 and 106:
utenifra. 132 Barthes bruker ordet
Page 107 and 108:
kan ligne Benjamins beskrivelse av
Page 109 and 110:
gjenoppretter ikke fortiden, men be
Page 111 and 112:
følger i Benjamins fotspor). Vi f
Page 113 and 114:
(LK:23). Han lar seg objektivisere,
Page 115 and 116:
Dette kan sammenlignes med hvordan
Page 117 and 118:
“I vore dage må ingen lægge sig
Page 119 and 120:
Kap. 5: Frys, forminskning og konst
Page 121 and 122:
de ut i fra kontorene til forsikrin
Page 123 and 124:
niese faller ned fra en branntrapp
Page 125 and 126:
Et rutenett er et nett av kryssende
Page 127 and 128:
koordinater vi kan forholde oss til
Page 129 and 130:
Ikke alle fotografi åpner for en s
Page 131 and 132:
Portabel forminskning “De mekanis
Page 133 and 134:
utenrikspolitikk. 169 Produksjonen
Page 135 and 136:
hvor indeksene får tildelt roller:
Page 137 and 138:
Sjømennene forminsker verden til n
Page 139 and 140:
andre interessante aspektet ved dis
Page 141 and 142:
“Der findes i vores tidsalder ikk
Page 143 and 144:
Berman, Marshall: All that is solid
Page 145 and 146:
Appendiks 1: Ordforklaringer Aura:
Page 147 and 148:
Punktum: Barthes’ betegnelse for
Page 149:
149
show all

Walter Benjamin og fotografiet En underliggjøringens lille ... - ntnu.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?