Walter Benjamin og fotografiet En underliggjøringens lille ... - ntnu.no

elektriske sjokk fra et batteri, en sverm av atskilte sekunder. Baudelaires motgrep er å
sette opp en ny kalender som rydder plass for ny erfaring.
Baudelaire leses ikke som en kunstner som har levert eviggyldig sanne, “skjønne” dikt
(dette ville vært romantiserende geniestetikk), men som en moderne mann som svarer
på historiske faktiske utfordringer. “Han så for seg et tomrum der han satte inn
diktene sine. Hans arbeid lar seg ikke bare plassere historisk, som enhver annens, men
det var historisk, og det forstod seg selv som historisk” (OM:321, norsk versjon).
Baudelaire fekter seg vei gjennom en sverm av “spleen” (tid som mekanisk går, som
snør oss ned, hvor tidssansen likevel er pinefullt skjerpet) 42 og setter opp en motvekt,
et “ideal”, en kalender av tid som skiller seg ut. Denne kalenderen skaper et “åndelig
år” som har kraft til å frembringe erindringen. Denne tiden er “tid som fullender” og
som kan sees i sammenheng med Benjamins “messianske” sprang ut av tiden,
øyeblikk hvor man i glimt kan se historien som helhet. Dette skal jeg presentere mer
utførlig i kapittel 3. Baudelaires “fullendte tid” får virke på oss gjennom diktene hans,
som er del av virkningshistorien fordi disse diktene faktisk ble lest (suksess er for
Benjamin en viktig faktor for virkningshistorien, Fuchs:92). Gjennom diktene og
deres virkningshistorie får vi “dager for erindring”, dager som ikke står i forhold til de
andre dagene, som ikke er merket av opplevelsene og som hever seg ut av tiden
(OM:321, norsk versj.).
Hva er “aura”?
Ordet “aura” har flere forskjellige betydninger i Benjamins tekster. Som jeg viste
ovenfor er det en merkelapp for det essensielt utilnærmelige, unike og forskjellige.
Denne “kultiske” auraen har forsvunnet i det moderne. I fotografiet betegner det
derimot, slik jeg leser Benjamin, en spenning: Mellom det fjerne (det utilnærmelige
og forgangne) og det nære (det tilstedeværende, fysiske og taktile). Med andre ord en
konstellasjon som går tvers gjennom tidsdimensjonen.
Hvad er aura egentlig? Et sælsomt spind af rum og tid: den enestående fremtoning af noget fjernt,
hvor nær det end er. Hvilende en sommermiddag at følge en bjergkæde i horisonten eller følge en
42
“Spleenen er den følelse, som svarer til en permanent katastrofetilstand” (Centralpark:162). Fra
Baudelaires dikt “Smag af intetheden”: “Det skønne forår har tabt sin duft! / Og Tiden fortærer mig
minut for minut, som sneen begraver et stivnet legeme; / jeg betragter højt oppe fra kloden i dens
rundhed / og søger ikke længere dér en hyttes ly. / Lavine, vil du rive mig med i dit fald?”
28