Walter Benjamin og fotografiet En underliggjøringens lille ... - ntnu.no

More documents

Recommendations

Info

Kameraet og fotografiet skal ikke betraktes som “kunst”, men derimot som et teknisk instrument som ser noe annet enn det øyet ser: Et “ubevisst” – ikke bevisst – gjennomvirket rom. “Det optisk ubevisste” spiller på Freuds og psykens ubevisste – og Benjamin ønsker fotografer som leser verden slik psykologen i en samtale med pasienten via spor og tegn leser pasientens psyke og ut ifra samtalen konstruerer en historie. Verden er tømt for aura, vi nærmer tingene til oss, blikkene er matte og blanke og vi “ser” ikke tingene som unike og forskjellige lenger: Fotografiet kan, sammenlignet med øyet, kutte dypere inn i virkelighetens cellevev og gi oss spor som kan lede tilbake til det forgangne. I “Lille fotografihistorie” velger Benjamin å fokusere på fotografer som kan plasseres på den teknisk-vitenskapelige siden av motsetningen mellom kunst og teknikk. Han nevner Atgets dokumenter fra Paris, Karl Blossfeldt nærbilder av planter og August Sanders serie med portretter av tyskere. 59 Løsrevet fra estetikkens område hører fotografiet hjemme innenfor de sosiale funksjoner i samfunnet, skriver Benjamin (LF:76). Underforstått leverer han en del føringer til samtidens fotografer og gir dem to klare forbilder: Eugène Atgets fotodokumenter og surrealistenes montasje av detaljbilder og tekst. En av Benjamins viktigste føringer er at fotografiet ikke skal forfalle til kunsthåndtverk, men følge de fysiognomiske, politiske og vitenskapelige interessene som ligger i mediet (LF:78). Som en motsats til datidens “skapende”, “pirrende” reklamefotografi, setter Benjamin “avsløringen og konstruksjonen”. 60 For fotografen er altså ikke en “simpel gjengivelse av virkeligheten” nok, noe må bygges opp og konstrueres, slik de russiske filmskaperne på 1920tallet skapte filmer under “belæringens og eksperimentets fane”. Benjamin nevner russisk film som eksempel (Eisenstein og Pudovkin, LF:65). Filmhistorisk er Eisenstein interessant pga sin teori om sjokkmontasje hvor to klipp med størst mulig kontrast settes sammen til en tredje betydning og fordi han brukte amatørskuespillere. 61 59 Se vedlagt cd. 60 Benjamins normativitet er også synlig når han beskriver Baudelaires holdning til fotografiet i “Kunstverket i reproduksjonsalderen”: Baudelaire fremholdt fotografiet som “overraskende og grusomt,” men likevel “positivt”. Det kunne brukes til å arkivere forgjengelige ting, men: Det skulle ikke ty til det “ubegripelige, fantasiens område” (OM:326). I “Lille fotografihistorie” siterer han Baudelaire på følgende: “Fotografiet må derfor vende tilbage til sin egentlige pligt, nemlig at være videnskabens og kunstens tjenestepige” (LF:80). Men Benjamin understreker at han ikke som Baudelaire vil ha en naiv objektivisme. Man må forstå anvisningene i “fotografiets autentisitet” (LF:80). Dette betyr slik jeg leser ham at betrakteren må møte fortids fremtid i tilbakeblikk i en auratisk lesning. 61 Filmen Panserkrysseren Potempkin er et godt eksempel på sjokkmontasje. Her klipper Eisenstein mellom mørkt og lyst, fra stort til lite, mellom motsatte bevegelsesretninger (fra høyre til venstre til fra 38
Fotografiets frys: Fotografens ansvar Kameraet bliver stadigt mindre, stadigt mere beredt på at fastholde flygtige og hemmelige billeder, hvis chok i betragteren sætter associationsmekanismen i stå. (LF:80) Igjen er det den historiske utviklingen som er Benjamins utgangspunkt: Hvis vi følger argumentasjonen, om at bildet kan fange et optisk ubevisst gjennomvirket rom – vil det med enda mindre kamera, mer lysfølsom og hastigere film (kanskje digitale medier, som i dag) bli enda viktigere at følelsen av uro betrakteren føler overfor bildet ikke blir hengende i løse luften. Både fiskerkonen på Hills fotografi og mannen i “The Falling Man”, som jeg vil gi en lesning av i femte og siste kapittel, må få et navn – eller i alle fall settes inn i en kontekst via en billedtekst. Fotografens viktigste ansvar er å kunne lese sine egne bilder: “Men må en fotograf, der ikke er i stand til at læse sine egne billeder, ikke betragtes som ringere end en analfabet?” (LF:80). 62 Fotografiet skal skjære i virkelighetens cellevev, “se” det vi ikke ser med våre egne øyne, men fremdeles være forståelige som dokumenter. Implisitt sier Benjamin følgende: Nåtidens fotograf bør operere som Atget, eller som surrealistene, hvis illustrerte blader trekkes frem som gode eksempler på fotografisk konstruksjon (tekst og bilde koblet sammen). 63 Et godt eksempel på hvordan en billedtekst kan endre resepsjonen av et bilde, kan vi hente fra John Bergers bok Ways of seeing. van Goghs maleri av en kornåker med kråker vises først alene – og så, på følgende side, ledsaget av billedteksten: “Dette er det siste bildet van Gogh malte før han begikk selvmord”. John Berger skriver: “It is hard to define exactly how the words have changed the image but undoubtedly they have. The image now illustrates the sentence”. 64 venstre til høyre). Han konstruerer også kontraster innad i ett og samme bilde (for eksempel mellom linjene i matrosens stripede genser og bakgrunnen). 62 En parallell til dette finnes i KRA:139-140: Resepsjonen av fotografiet er ikke en frittsvevende kontemplasjon, men foruroligende. Betrakteren søker en forklaring, og får via billedtekstene én bestemt vei. Igjen nevnes surrealismens kombinasjon av fotografi og tekst som et godt eksempel. 63 Tidsskriftet som grunnla den surrealistiske bevegelsen, La Révolution surréaliste, var utformet etter modell av det vitenskapelige tidsskriftet La Nature, som en kombinasjon av tekst “[...] ved siden av bildemateriale, for det meste fotografier av Man Ray, som alle har bildebevisets dokumentariske virkning” (Krauss:137). Tidsskriftene utgjorde armaturen i surrealistbevegelsen. Uavhengig av Benjamin, satte de hans analyse av “kunsten-etter-fotografiet” ut i livet Rosalind E. Krauss, “Surrealismens fotografiske betingelser”, Avantgardens originalitet og andre modernistiske myter, Pax Forlag A/S, Oslo 2002, s.139) 64 John Berger, Ways of seeing, Penguine Books, London 1972, s. 27-28. Et annet godt eksempler på hva billedteksten gjør med bildets betydning finnes i John Bergers eksperiment “What did I See?” i boken Another Way of Telling, Vintage International, New York 1995, s. 41-57. Her viser han fem av sine egne bilder til ni forskjellige personer, uten bildetekster, og ber dem om å forklare hva de ser. Både personenes ulike tanker i møte med fotografiene og Bergers egen forklaring er gjengitt, med stor divergens. 39
Page 1 and 2: Walter Benjamin og fotografiet En u
Page 3 and 4: Nært og unært rom ...............
Page 5 and 6: subversivt. Eller for erfaring som
Page 7 and 8: tidsbegrep, gir jeg en analyse av n
Page 9 and 10: “Rue des Nonnains-d´Hyères, 190
Page 11 and 12: everywhere. There’s no barber cha
Page 13 and 14: selv likt (i-alltid-det-samme), det
Page 15 and 16: syntese mellom teologiske, surreali
Page 17 and 18: sted som har avleiret seg som fysis
Page 19 and 20: finnes i fotografiet og også i for
Page 21 and 22: Et tryk med fingeren var tilstrækk
Page 23 and 24: In this form of “thought fragment
Page 25 and 26: og strømmer omkring ham; som den,
Page 27 and 28: erfaring som ikke er evolusjonær,
Page 29 and 30: gren der kaster sin skygge på betr
Page 31 and 32: krise og fornyelse” (KRA:134). Au
Page 33 and 34: Ser vi nøye etter, kommer Benjamin
Page 35 and 36: Det man måtte fornemme som umennes
Page 37: Denne “filmen”, hvor fortid og
Page 41 and 42: opptak fra flere forskjellige storb
Page 43 and 44: Studie av mann med borr (1496) Penn
Page 45 and 46: space. 68 Jeg leser den erkjennelse
Page 47 and 48: Luther, reformasjonen og melankolie
Page 49 and 50: kraftigere, mens handlingens utpreg
Page 51 and 52: som preger det melankolske temperam
Page 53 and 54: De mange dunkelhetene i sammenhenge
Page 55 and 56: “skjønnheten” og tradisjonell
Page 57 and 58: selv, men “noe”. Dermed blir sp
Page 59 and 60: Monadologisk fortale “A beautiful
Page 61 and 62: Leibniz’ monadologi: Et bilde av
Page 63 and 64: av aurabegrepet, fotografiet som
Page 65 and 66: Sannheten er ikke en besittelse, no
Page 67 and 68: sørgespillene til en “mislykket
Page 69 and 70: ytmikk mellom konstruksjon og ødel
Page 71 and 72: “Redningen holder sig til det lil
Page 73 and 74: Kap. 3: “Tigerspranget” - Benja
Page 75 and 76: fremmarsj. Artikkelen er dermed pol
Page 77 and 78: lir fravristet det bestandig-sig-se
Page 79 and 80: Stedliggjort tid Benjamin vil ikke
Page 81 and 82: menneskehedens historie danner i un
Page 83 and 84: ideologikritikk, som skal omtolke d
Page 85 and 86: Mennesket er så stivnet i sine met
Page 87 and 88: is realized only through rememberin
Page 89 and 90:
eceived, the way in which it is giv
Page 91 and 92:
var død af syfilis” (BiB:58). Ba
Page 93 and 94:
sekundene. Dette blikket vil også
Page 95 and 96:
“[...] for punctum, det betyder o
Page 97 and 98:
Kap. 4: O.K. og Bing! Barthes og Be
Page 99 and 100:
Napoleon. Disse to planene legges o
Page 101 and 102:
Bare ved å gå inn i følelsen av
Page 103 and 104:
konstruksjon. 129 Bildet betraktere
Page 105 and 106:
utenifra. 132 Barthes bruker ordet
Page 107 and 108:
kan ligne Benjamins beskrivelse av
Page 109 and 110:
gjenoppretter ikke fortiden, men be
Page 111 and 112:
følger i Benjamins fotspor). Vi f
Page 113 and 114:
(LK:23). Han lar seg objektivisere,
Page 115 and 116:
Dette kan sammenlignes med hvordan
Page 117 and 118:
“I vore dage må ingen lægge sig
Page 119 and 120:
Kap. 5: Frys, forminskning og konst
Page 121 and 122:
de ut i fra kontorene til forsikrin
Page 123 and 124:
niese faller ned fra en branntrapp
Page 125 and 126:
Et rutenett er et nett av kryssende
Page 127 and 128:
koordinater vi kan forholde oss til
Page 129 and 130:
Ikke alle fotografi åpner for en s
Page 131 and 132:
Portabel forminskning “De mekanis
Page 133 and 134:
utenrikspolitikk. 169 Produksjonen
Page 135 and 136:
hvor indeksene får tildelt roller:
Page 137 and 138:
Sjømennene forminsker verden til n
Page 139 and 140:
andre interessante aspektet ved dis
Page 141 and 142:
“Der findes i vores tidsalder ikk
Page 143 and 144:
Berman, Marshall: All that is solid
Page 145 and 146:
Appendiks 1: Ordforklaringer Aura:
Page 147 and 148:
Punktum: Barthes’ betegnelse for
Page 149:
149
show all

Walter Benjamin og fotografiet En underliggjøringens lille ... - ntnu.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?