Last ned - Scana Industrier ASA
Last ned - Scana Industrier ASA
Last ned - Scana Industrier ASA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
75<br />
<strong>Scana</strong> er i 2010 blitt berørt av kanselleringer hovedsakelig innenfor<br />
foretningsområdet stål. Innen foretningsområdet marine har en i<br />
begrenset grad mottatt kanselleringer. I 2009 etablerte <strong>Scana</strong> Volda<br />
kredittforsikring med GIEK Kredittforsikring for å dekke eksponering<br />
mot kredittrisiko. For øvrig er hovedtyngden av leveransene<br />
innenfor marine til økonomisk solide verft i Kina og Korea med<br />
stor grad av statlig eierskap. Innen olje og gass utføres service og<br />
ettermarkedstjenester for internasjonalt ledende selskap. Det er<br />
ikke ventet vesentlig reduksjon i aktivitet i dette markedssegmentet,<br />
og kredittrisikoen anses å være begrenset. Innen nye prosjekter og<br />
utbygginger ventes økt aktivitet.<br />
Årsrapport 2010 <strong>Scana</strong> <strong>Industrier</strong> <strong>ASA</strong><br />
Sensitivitetsanalyse<br />
I henhold til IFRS 7 skal det gjøres en sensitivitetsanalyse for alle finansielle instrumenter som holdes på balansedagen. I oppstillingen <strong>ned</strong>enfor<br />
viser sensitivitetsanalysen vesentlig effekter knyttet til finansielle instrumenter.<br />
Valutarisiko<br />
De finansielle instrumentene som har valutaeffekter er valutakontrakter, syndikatlån, kundefordringer, leverandørgjeld og bankinnskudd.<br />
Tabellen viser effekter av endringer i utenlandsk valuta mot norsk krone. Dersom utenlandsk valuta øker med 5% mot norsk krone har dette<br />
en negativ resultateffekt knyttet til netto eiendeler med MNOK 34,7. Tilsvarende, dersom den norske kronen styrkes mot utenlandsk valuta, er<br />
resultateffekten positiv.<br />
Endring i % Effekt resultat før skatt Effekt mot totalresultatet<br />
2010 5 % -34 749 0<br />
-5 % 34 749 0<br />
2009 5 % -30 313 0<br />
-5 % 30 313 0<br />
Prisrisiko på elektrisitet<br />
Tabellen <strong>ned</strong>enfor viser effekter knyttet til endring i strømpriser basert på portefølgen av el-derivater konsernet har ved balansedagen.<br />
Økning i strømprisen vil gi en positiv verdiendring i resultatet og egenkapitalen.<br />
Endring i strømpris Effekt resultat før skatt Effekt mot totalresultatet<br />
2010 40 øre 849 8 901<br />
-40 øre -849 -8 901<br />
2009 40 øre 1 525 6 244<br />
-40 øre -1 525 -6 244<br />
Renterisiko<br />
Tabellen <strong>ned</strong>enfor viser effekter knyttet til renteendring i konsernet ved balansedagen.<br />
Oppstillingen viser at økt rentesats gir en negativ effekt i resultatet.<br />
Endring i rente Effekt resultat før skatt Effekt mot totalresultatet<br />
2010 1 % -2 133 5 747<br />
-1 % 2 133 -5 747<br />
2009 1 % -1 618 6 830<br />
-1 % 1 618 -6 830<br />
Note 23. Finansielle instrumenter<br />
Sikring av nettoinvestering<br />
Konsernet har valutaeksponering i form av nettoinvestering i svenske datterselskaper. Nettoinvesteringen defineres som <strong>Scana</strong>s andel av<br />
datterselskapenes egenkapital. For å sikre seg mot vesentlige valutakursendringer, har <strong>Scana</strong> tatt opp lån i svenske kroner. I henhold til<br />
reglene for sikringsbokføring av nettoinvestering bokføres valutagevinst / tap på dette lånet mot totalresultatet i den grad lånet motsvares av<br />
nettoinvesteringen.<br />
Sikring av valutarisiko<br />
Ettersom en vesentlig andel av konsernets salg skjer i utenlandsk valuta, er <strong>Scana</strong> utsatt for svingninger i valutakurser i perioden fra salgskontrakt<br />
inngås frem til endelig innbetaling fra kunde. I tillegg er det risiko knyttet til fremtidige betalinger i utenlandsk valuta. For å sikre konsernets netto<br />
kontantstrøm i de enkelte valutaer inngås valutakontrakter som motsvarer de forventede fremtidige inn-/utbetalingene.<br />
Klassifisering av valutagevinst/tap i resultatregnskapet<br />
Konsernet klassifiserer valutagevinst/tap som finansposter. I de fleste datterselskapene har en valgt å nettosikre valutaeksponeringen ved<br />
å ta utgangspunkt i balanseposisjonene og salgs- og kjøpsordrer for hver enkelt valuta. Sikringsbokføring etter IAS 39 benyttes ikke for<br />
valutakontrakter.