Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

2. Den frivillige funksjons historiske tradisjonFor at det skal være mulig å forstå hva som skjer i møte mellom frivillig og gjeste i Vår Frueer det viktig at vi ser litt nærmere på hvordan synet på og betydningen av frivillig arbeid harutviklet seg opp gjennom historien. Vi skal derfor ta for oss frivillighetens historiske ogsosiale verden, den kultur og ikke minst de tradisjoner frivilligheten og Stiftelsen KirkensBymisjon er preget av.I 1945 gikk de politiske partiene i Norge sammen om et felles program Arbeid for alle dervelferdsstaten var selve bærebjelken i utviklingen. 7 De to verdenskrigene førte til en samlingog radikalisering av politikken i hele Europa. Dette gjaldt ikke minst for helse- ogsosialpolitikken. I 1953 fikk vi et ideologisk kompromiss mellom arbeiderbevegelsen ogkapitalmakten, en samling om velferdsstat og velferdskapitalisme. Noe som medførte atArbeiderpartiet kunne dominere den offentlige sfære og de borgelige den private. Detmoderne Norge skulle skapes gjennom vitenskapens mobilisering, en positivistisk forståttvitenskap. 8 Denne positivismen ble båret frem av to motiver: nemlig forestillingen om at detfinnes bare en form for gyldig erkjennelse, den vitenskapelig. Og at det finnes kun en form forvitenskapelig erkjennelse, nemlig den naturvitenskapelige. Alt annet var metafysikk og skulleuten unntak forkastes og bekjempes. 9 Med vitenskapen som tidens nye ideologi utviklet denvellykkede integratoren Einar Gerhardsen arenaer for samhandling mellom ulike aktører oggrupperinger på de fleste av samfunnslivets områder. Dette valget av vitenskapen som tidensideologi fikk store virkninger på utviklingen av det norske samfunn generelt og kanskje ikkeminst på organiseringen, struktureringen og profesjonaliseringen innenfor det helse- ogsosialpolitiske området. Men i tillegg fikk det også følger for synet på frivilligheten og defrivillige organisasjoner. Det var denne utviklingen den norske filosofen Hans Skjervheimstilte seg kritisk til og som førte til at han reiste sin positivismestrid på 50- tallet. Skjervheimmente at man ikke kunne løse alle problemer ved stadig å spørre etter mer vitenskap. Følgener hevdet Skjerveheim at man lett skyver fra seg problemer som alle har grunn til å tenkenærmere over. Det var derfor med en viss undring jeg fant frem til hvordan Einar Gerhardsenhadde fremhevet hvor stor betydning deltakelse i frivillig arbeid og tilknytning til frivilligeorganisasjoner hadde for den enkelte og for utviklingen av et inkluderende samfunn. Faktisker Gerhardsen helt på linje med moderne forskere med hensyn til hva det betyr å engasjere segi frivillig arbeid. La oss av den grunn stoppe opp og se litt nærmere på teksten:7 Furre, Berge (2004): Perspektiver på velferdsstaten8 Slagstad, Rune (1998): De nasjonale strateger s. 4049 Ibid., s. 405Side 12 av 113