Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

Så om ikke vi kan gjøre noe med rusen og problemene direkte, så kan jeg kanskje væremed og gjøre det godt – at de får litt glede av oss.Utsagnet viser etter mitt skjønn stor grad av selvforståelse. Den frivillige er ikke der for åredde verden. På samme måte som seksåringen aldri kunne ha holdt informanten oppe om hunhadde falt, vet informanten at hennes tilstedeværelse i Vår Frue kanskje ikke redder noen.Men barnebarnets oppmuntring gledet informanten, slik hun ønsker å kunne glede gjestene.Den frivillige viser her at en kan finne en forståelse eller sannhet i det hun erfarer,kommuniserer og deler med gjestene. Denne fortolkningen skaper en ny mening som ikkefantes tidligere. Gadamer har gjenopprettet anseelsen til fordommer og tradisjoner ved åhevde at all forståelse er avhengig av slike horisontsammensmeltninger. 132 Utsagnet skillerseg fra de profesjonelle i møte med gjesten. Samtidig kan utsagnet stå som en dekkendebeskrivelse på de frivilliges opplevelser og tanker i møte med gjestene. Informantens utsagnfører til mange spørsmål og få svar. En kan spørre seg om hva som egentlig er det viktigste enkan gjøre i jobben som frivillig for å bidra til at gjestene får god livskvalitet? Hvem skal defrivillige være i forhold til gjestene? Hvordan betrakter de frivillige gjestene? Hvordandefinerer de frivillige innholdet i jobben sin? Hva er det som blir vektlagt og hva blir nedtoneti møte med gjestene? De frivillige er åpen i møte med gjestene, de lytter til gjestenesmeninger, samtidig som utsagnet viser at de frivillige heller ikke glemmer sine egne. Gjestenekommer til Torsdagsmessen med sin fortvilelse, smerte, sorg og skyldfølelse, men også medsin glede, sitt livsmot, handlekraft og masse humor. De frivillige kommer gjestene i møte medsine livserfaringer og klarer å kommunisere og dele den med gjestene. Dette er kjernen iGadamers hermeneutikk og utsagnet representerer den hermeneutiske sannhet slik som bokenSannhet og metode er opptatt av. Først sannhet så metode.De frivilliges opplevelse av kirkens BymisjonPå mitt spørsmål om hvordan informanten er fornøyd med veiledningen og oppfølgingen fraKirkens bymisjon sier hun:Frivillig, kvinne 34 år:Prestene er gode rollemodeller og er tilgjengelig for oss frivillige når det måtte passeoss. Som veiledere gir prestene mye av seg selv og de er rause medmennesker for ossfrivillige. Samtidig er det prestene som er de profesjonelle i Kirkens Bymisjon. Det erstor grad av trygghet i arbeidet og vi frivillige vet hva som forventes av oss og hva vikonkret skal gjøre. For meg gir deltakelsen i gudstjenesten, altså min rolle imessebiten mye tilbake. Det er en gave å være frivillig og for meg er det naturlig åfølge opp arbeidet som frivillig resten av livet.132 Ibid., s. 170Side 80 av 113