Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune
Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune
Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
arbeidet og arbeidsmetod<strong>en</strong>e skal avspeile Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon sin visjon om å avdekkeurettferdighet, lindre smerte, bygge fellesskap, og skape <strong>en</strong>dring.Gateprest<strong>en</strong>e skal tilby kirkerom til de kirkeløse og være prester for m<strong>en</strong>nesker som ikke harno<strong>en</strong> prest. Det de fanger opp av rop og l<strong>en</strong>gsel gir retning<strong>en</strong> for vei<strong>en</strong> videre. Gateprestarbeideti Trondheim drives av to prester og <strong>en</strong> stab på ca. 45 <strong>frivillige</strong> medarbeidere og <strong>en</strong> gatejurist ihalv stilling.Bymisjon<strong>en</strong>s oppgaver og mål h<strong>en</strong>ger tett samm<strong>en</strong>. Å avdekke urettferdighet er ikke nok, hellerikke bare å lindre smerte. Når systemer og strukturer virker mot sin h<strong>en</strong>sikt, vil bymisjon<strong>en</strong> si ifra, og gjøre noe konkret med det. Det innebærer i praksis at gateprest<strong>en</strong>e reiser kritikk mot detoff<strong>en</strong>tlige hjelpeapparatet når de erfarer at tj<strong>en</strong>ester ikke virker som forutsatt for de som skalhjelpes. Når m<strong>en</strong>nesker kr<strong>en</strong>kes eller fryses ut, vil de være med å bygge nye inkluder<strong>en</strong>defellesskap. Når no<strong>en</strong> opplever at livet blir for smertefullt og uhåndterlig, vil de bidra til å skape<strong>en</strong>dring som varer. De ønsker at m<strong>en</strong>nesker skal erfare respekt, omsorg og rettferdighet.Å reise kritikk mot off<strong>en</strong>tlige myndigheter kan oppfattes som <strong>en</strong> <strong>en</strong>dret praksis når det gjelderkirk<strong>en</strong>. Etter hvert som kirk<strong>en</strong>s makt er på retur som følge av at d<strong>en</strong> institusjonelle makt<strong>en</strong> ersvekket, fremstår kirk<strong>en</strong> og kirkelederne som mer radikale og opposisjonelle i forhold tilverdslige myndigheter. 46 Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon er <strong>en</strong> av de kirkelige organisasjoner som står ispiss<strong>en</strong> for d<strong>en</strong>ne radikalisering<strong>en</strong>. Det kan være ulike forklaringer på d<strong>en</strong>ne <strong>en</strong>dring<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> d<strong>en</strong>tydelige v<strong>en</strong>ding<strong>en</strong> mot gat<strong>en</strong> og det å møte m<strong>en</strong>nesker som lever under vanskelige kår ers<strong>en</strong>tralt. Gateprest<strong>en</strong>e og de <strong>frivillige</strong> tar stilling for de utstøtte, de som ikke fikser livet.Rettferdighet og barmhjertighet går samm<strong>en</strong> som <strong>en</strong> følge av møt<strong>en</strong>e med m<strong>en</strong>nesker. Teologi<strong>en</strong>til Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon <strong>en</strong>drer seg også av møt<strong>en</strong>e med m<strong>en</strong>nesker. Det er handling<strong>en</strong>e somlegitimerer teologi<strong>en</strong> og gir d<strong>en</strong> troverdighet i de brede lag av befolkning<strong>en</strong>. Når gateprest<strong>en</strong>e og<strong>frivillige</strong> snakker om Jesus og inviterer folk til krist<strong>en</strong>t felleskap, samvær og måltider underTorsdagsmesse i Vår Frue skapes legitimitet. Folk kj<strong>en</strong>ner de <strong>frivillige</strong> og profesjonelle i Kirk<strong>en</strong>sBymisjon på deres gjerninger for de utstøtte, for m<strong>en</strong>nesker som ikke mestrer livet og har gåttseg vill. Ut fra d<strong>en</strong> spesielle form for sosial praksis som Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon her driver vokser detfrem moralske normer som kan skape <strong>en</strong>dring. Det er stat<strong>en</strong> og myndighet<strong>en</strong>es oppgave å fangeopp dette mangfoldet av moralske normer og omsette d<strong>en</strong>ne fellesnevner<strong>en</strong> til statlig politikk.Hjelp til hiv/aids, rusmisbrukere og øk<strong>en</strong>de aksept for homofilt samliv kan være eksempler påområder hvor stat<strong>en</strong> etter hvert har fanget opp normer for deretter å <strong>en</strong>dre politikk<strong>en</strong> ved åprioritere arbeidet i større grad. Lovpålagte rettigheter til tj<strong>en</strong>estemottakerne om innsyn,samtykkeerklæringer og rett til deltakelse i utforming<strong>en</strong> av tj<strong>en</strong>estetilbudet er andre eksempler.46 Østerud, Øyvind. Engelstad, Fredrik. Selle, Per (2003): Makt<strong>en</strong> og demokratiet s. 258Side 24 av 113