12.07.2015 Views

Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

arbeidet og arbeidsmetod<strong>en</strong>e skal avspeile Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon sin visjon om å avdekkeurettferdighet, lindre smerte, bygge fellesskap, og skape <strong>en</strong>dring.Gateprest<strong>en</strong>e skal tilby kirkerom til de kirkeløse og være prester for m<strong>en</strong>nesker som ikke harno<strong>en</strong> prest. Det de fanger opp av rop og l<strong>en</strong>gsel gir retning<strong>en</strong> for vei<strong>en</strong> videre. Gateprestarbeideti Trondheim drives av to prester og <strong>en</strong> stab på ca. 45 <strong>frivillige</strong> medarbeidere og <strong>en</strong> gatejurist ihalv stilling.Bymisjon<strong>en</strong>s oppgaver og mål h<strong>en</strong>ger tett samm<strong>en</strong>. Å avdekke urettferdighet er ikke nok, hellerikke bare å lindre smerte. Når systemer og strukturer virker mot sin h<strong>en</strong>sikt, vil bymisjon<strong>en</strong> si ifra, og gjøre noe konkret med det. Det innebærer i praksis at gateprest<strong>en</strong>e reiser kritikk mot detoff<strong>en</strong>tlige hjelpeapparatet når de erfarer at tj<strong>en</strong>ester ikke virker som forutsatt for de som skalhjelpes. Når m<strong>en</strong>nesker kr<strong>en</strong>kes eller fryses ut, vil de være med å bygge nye inkluder<strong>en</strong>defellesskap. Når no<strong>en</strong> opplever at livet blir for smertefullt og uhåndterlig, vil de bidra til å skape<strong>en</strong>dring som varer. De ønsker at m<strong>en</strong>nesker skal erfare respekt, omsorg og rettferdighet.Å reise kritikk mot off<strong>en</strong>tlige myndigheter kan oppfattes som <strong>en</strong> <strong>en</strong>dret praksis når det gjelderkirk<strong>en</strong>. Etter hvert som kirk<strong>en</strong>s makt er på retur som følge av at d<strong>en</strong> institusjonelle makt<strong>en</strong> ersvekket, fremstår kirk<strong>en</strong> og kirkelederne som mer radikale og opposisjonelle i forhold tilverdslige myndigheter. 46 Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon er <strong>en</strong> av de kirkelige organisasjoner som står ispiss<strong>en</strong> for d<strong>en</strong>ne radikalisering<strong>en</strong>. Det kan være ulike forklaringer på d<strong>en</strong>ne <strong>en</strong>dring<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> d<strong>en</strong>tydelige v<strong>en</strong>ding<strong>en</strong> mot gat<strong>en</strong> og det å møte m<strong>en</strong>nesker som lever under vanskelige kår ers<strong>en</strong>tralt. Gateprest<strong>en</strong>e og de <strong>frivillige</strong> tar stilling for de utstøtte, de som ikke fikser livet.Rettferdighet og barmhjertighet går samm<strong>en</strong> som <strong>en</strong> følge av møt<strong>en</strong>e med m<strong>en</strong>nesker. Teologi<strong>en</strong>til Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon <strong>en</strong>drer seg også av møt<strong>en</strong>e med m<strong>en</strong>nesker. Det er handling<strong>en</strong>e somlegitimerer teologi<strong>en</strong> og gir d<strong>en</strong> troverdighet i de brede lag av befolkning<strong>en</strong>. Når gateprest<strong>en</strong>e og<strong>frivillige</strong> snakker om Jesus og inviterer folk til krist<strong>en</strong>t felleskap, samvær og måltider underTorsdagsmesse i Vår Frue skapes legitimitet. Folk kj<strong>en</strong>ner de <strong>frivillige</strong> og profesjonelle i Kirk<strong>en</strong>sBymisjon på deres gjerninger for de utstøtte, for m<strong>en</strong>nesker som ikke mestrer livet og har gåttseg vill. Ut fra d<strong>en</strong> spesielle form for sosial praksis som Kirk<strong>en</strong>s Bymisjon her driver vokser detfrem moralske normer som kan skape <strong>en</strong>dring. Det er stat<strong>en</strong> og myndighet<strong>en</strong>es oppgave å fangeopp dette mangfoldet av moralske normer og omsette d<strong>en</strong>ne fellesnevner<strong>en</strong> til statlig politikk.Hjelp til hiv/aids, rusmisbrukere og øk<strong>en</strong>de aksept for homofilt samliv kan være eksempler påområder hvor stat<strong>en</strong> etter hvert har fanget opp normer for deretter å <strong>en</strong>dre politikk<strong>en</strong> ved åprioritere arbeidet i større grad. Lovpålagte rettigheter til tj<strong>en</strong>estemottakerne om innsyn,samtykkeerklæringer og rett til deltakelse i utforming<strong>en</strong> av tj<strong>en</strong>estetilbudet er andre eksempler.46 Østerud, Øyvind. Engelstad, Fredrik. Selle, Per (2003): Makt<strong>en</strong> og demokratiet s. 258Side 24 av 113

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!