Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

synes som at både prestene og de frivillige trekker seg tilbake fra forståelsessituasjon medgjestene. Med den følge at presten og de frivillige ikke kan røres. Kanskje fordi de på forhåndregner gjestenes ståsted med i det de gjør krav på å si når de inviterer til gudstjeneste.Samtidig med at de plasserer seg selv i sikker urørlighet. 140 Det være seg i rollen som presteller som frivillig og deltaker i ritualet og dermed med høyere status enn kun som frivillig.Beskrivelsen av prestene og de frivillige i denne rollen er tilforveksling lik den rollen deprofesjonelle fra det offentlige hjelpeapparatet inntar i møte med gjestene. De frivillige får enmer konfronterende og instrumentell holdning i møte med gjestene. Det kan synes som om detfullstedige fraværet av dominerende relasjoner som jeg tidligere tidvis har observert ogbeskrevet i møte mellom de frivillige og gjester endrer karakter i forbindelse medgjennomføringen av gudstjenesten.I forbindelse med gjennomføringen av gudstjenesten reduseres gjestenes mulighet til åmeddele seg. Menneskesynet i den kristne tradisjon må nå i følge Christoffersen ta et oppgjørmed sneverheten i den vestlige forståelsen av mennesket som et isolert subjekt. 141 Dagensutfordringer gjør det viktigere en noen sinne å hente inn igjen den andre siden av detdialektiske forholdet, nemlig forestillingen om mennesket som skapt og dermed som en del aven større livssammenheng. Det ene utelukker ikke det andre. Men vi bør ikke være i tvil omrangordningen og hva som er det essensielle i menneskets humanitet. Grunnleggendemenneskelighet kan kun søkes i vår evne til felleskap, i vår evne til å dele vårt liv med andreog ikke minst i vår evne til å meddele oss til andre. Samhørighet med andre mennesker er ikkenoe som er gitt en gang for alle. Mennesket kan utvide eller innsnevre sin samhørighet. Lagervi samfunn og organisasjoner som skyver den Andre ut fra ”det gode selskap” innsnevres våregen humanitet. Det er vår egen menneskelighet som skrumper inn.Det knyttes sterke bånd mellom de frivillige og gjestene. Informanten:Jeg må si at Maria (en av de frivillige) betyr veldig mye for meg etter at jeg mistetmormor. For hun jeg vet ikke, men Kristuslyset lyser så enormt varmt i henne. Og vihar fulgtes ad nå et års tid.Det er i første rekke fokuset på forståelse som bidrar til å fjerne misforståelser og overvinnefremmedheten mellom den frivillige og gjesten. Men her må vi i følge Gadamer innse atinnforståtthet er mer opprinnelig enn misforståelse, slik at forståelse alltid vender tilbake tilden gjenskapte innforståttheten. For Gadamer synes det som om dette gir forståelsens140 Ibid., s. 167141 Christoffersen, Aage, Svein (1994):Handling og dømmekraft Etikk i lys av kristen kulturarv s.133Side 85 av 113