Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

kan være problematisk. Fordi det kan være et hinder for å oppnå enhorisontsammensmeltning.Det å bruke begrepet gjest i stedet for klient, tjenestemottaker eller bruker tror jeg påvirkersamhandlingen mellom de frivillige og gjestene. De frivillig blir kanskje på denne måtenmindre opptatt av kategorisering og diagnostisering av gjestene. På den andre siden kan detoppfattes som om begrepet gjest og de rituelle handlingene bidrar til en legitimering avteologien og den nye liturgien som er formet av møtene med mennesker som er utstøtt avsamfunnet. Som frivillig kan en tillate seg å forkynne og delta i ritualet fordi gjerningene defrivillige utfører i møte med gjesten representerer evangeliets troverdighet. Ordet oggjerningene forenes i det kirkelige samværet. Samtidig bidrar denne tvetydige overgangen fraå se på møte med gjestene som et mål i seg selv til gradvis å se på møte som et middel for å fågjestene til å delta under gudstjenesten. I virkeligheten har de frivillige og prestene forlattfordringen om å finne frem til en sannhet i møte med gjestene. 139 Anerkjennelsen av gjestenesannerledeshet og fremmedhet er nødvendigvis heller ikke mulig når en unnlater å sette seg inni gjestens situasjon.Informanten opplever at hun får høyere status blant gjestene etter at hun ble deltaker i ritualet.Dette kan være problematisk i møte med gjestene, da en gjensidig relasjon er selve nerven imøte med den Andre. Få ting kan være mer respektløst her i verden enn forsøk på å omvendeden Andre.En av mine informanter svarer slik på spørsmålet om å beskrive to ulike situasjoner hvor dusom frivillig har lykkes /ikke lykkes i møte med gjestene:Det er noe av gjestene jeg er kommet nærmere og som er mer søkende overfor meg,når en av gjestene slår i kaffe til meg så setter jeg pris på det. I og med at jeg forsøkerå være tilstede og ikke sette krav til gjestene er jeg ikke opptatt av å lykkes/ikke lykkesi møte med gjestene. Som deltaker i ritualet og endret rolle i den forbindelse har jegsom tidligere sagt blitt mer opptatt av det åndelige. Når Torsdagsmessen blir til enminnegudstjeneste for to av gjestene som døde tragisk i relativt ung alder og Vår Frueer fylt opp av slekt og venner av de døde opplever jeg at det bidrar til å skape meningfor oss alle. At vi gjør noe sammen, at vi spiser sammen, drikker kaffe sammen, pratersammen og holder gudstjeneste sammen. Jeg er et medmenneske for gjestene ved atjeg er tilstedeværende og bryr meg om hvordan de har det.Utsagnet forteller at det er noe av informanten selv i utsagnet. gudstjenesten med sin tradisjonog autoritet bidrar også til å skjule perspektiver og forståelseshorisonter for de frivillige og forgjestene. Forståelse er begrenset av våre fordommer og tradisjoner og de både hjelper oss oghindrer oss i å sette ord på hva det er som skjer i Vår Frue. Gudstjenesten bidrar ikke til at defrivillige evner å hensette seg og bringe seg selv inn i gjestenes situasjon. Tvert i mot kan det139 Ibid., s. 167Side 84 av 113