12.07.2015 Views

Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>en</strong>delige mål, gjest<strong>en</strong>e opplever at de <strong>frivillige</strong> har respekt også for de som velger å ståut<strong>en</strong>for. I motsetning til de profesjonelle oppleves de <strong>frivillige</strong> lite opptatt av å kategoriseregjest<strong>en</strong>e. M<strong>en</strong>s de profesjonelle er opptatt av å kategorisere og diagnostisere gjest<strong>en</strong>e, <strong>en</strong>t<strong>en</strong>som rusmisbruker, asosial eller psykisk syk, m<strong>en</strong>s gjest<strong>en</strong>e derimot opplever at de <strong>frivillige</strong>møter dem som medm<strong>en</strong>nesker.Dette handler om hvilket syn vi har på m<strong>en</strong>nesker som vi møter. Snakker vi om m<strong>en</strong>neskesynkan vi stille oss følg<strong>en</strong>de spørsmål. Ser vi på d<strong>en</strong> Andre som <strong>en</strong> person, eller som tilhør<strong>en</strong>de<strong>en</strong> bestemt kategori? Dette kan være et utgangspunkt om <strong>en</strong> skal forsøke å kategoriseregjest<strong>en</strong>e. Gadamer snakker om legitime fordommer i og med at vi alle kategoriserer. M<strong>en</strong> hansnakker også om de utallige fordommer som det er d<strong>en</strong> kritiske fornufts ubestrideligeanligg<strong>en</strong>de å overvinne. 102 Far<strong>en</strong> er at dersom vi ser m<strong>en</strong>nesker i lys av <strong>en</strong> kategori såforsvinner subjektet, med d<strong>en</strong> følge at d<strong>en</strong> Andre kan bli offer for fremmedgjøring. Det kanhindre oss i å forstå d<strong>en</strong> Andre. Det vil si at vår mulighet til å bli bevisst d<strong>en</strong> Andressæreg<strong>en</strong>het, fremmedhet ja hans uoppløselige individualitet reduseres eller forsvinner og vikan sitte igj<strong>en</strong> kun med <strong>en</strong> g<strong>en</strong>erell og skjematisk oversikt. M<strong>en</strong> på d<strong>en</strong> andre sid<strong>en</strong> er dettilfellet at flere av gjest<strong>en</strong>e strever med rusmisbruk, psykiske lidelser, mangler bolig ogarbeid. Allikevel nytter det kanskje ikke å si noe g<strong>en</strong>erelt om gjest<strong>en</strong>e som kan hjelpe oss til åforstå d<strong>en</strong> <strong>en</strong>kelte gjest. Gjest<strong>en</strong> opplever at de <strong>frivillige</strong> kj<strong>en</strong>ner de bedre fordi de har <strong>en</strong> åp<strong>en</strong>og gj<strong>en</strong>sidig dialog. På tross av at gjest<strong>en</strong>e som oppsøker Vår Frue kirke i Trondheimopplever at de <strong>frivillige</strong> ikke kategoriserer dem, så kan <strong>en</strong> si at de er vanskeligstilte og sårbarepersoner, som av ulike årsaker er slått ut av, utstøtt, frikoblet eller ekskludert fra deltakelse idet ordinære familieliv og samfunnslivet. Det t<strong>en</strong>kes da blant annet på tilgang til eg<strong>en</strong> bolig,lønnet arbeid, utdanning og deltakelse i faste organiserte fritidssysler. På <strong>en</strong> ann<strong>en</strong> side må <strong>en</strong>være bevisst på at d<strong>en</strong>ne frakobling<strong>en</strong> fra familie og samfunn også kan være et selvst<strong>en</strong>digvalgGjest<strong>en</strong>es opplevelse av de profesjonelleI møte med de profesjonelle i det off<strong>en</strong>tlige hjelpeapparatet ble erfaring<strong>en</strong>e utrykt slik av <strong>en</strong>av informant<strong>en</strong>e Gjest mann 54 år:Jeg føler at man er misbrukt av det som er. Man blir utnytta, man har trodd at manskulle få hjelp, man har jobba med seg sjøl for å åpne seg … så sier alt stopp. Og daføler du deg misbrukt. Du sitter igj<strong>en</strong> med mange spørsmål som er uløst.Er vi villige til å gå ut over vår opprinnelige horisont? 103 Det er først når d<strong>en</strong>ne forutsetning<strong>en</strong>ikke innfris, altså at tekst<strong>en</strong> ikke lar seg forstå, vi begynner å tvile på overlevering<strong>en</strong> og102 Gulddal, Jesper & Møller, Martin (2000): Herm<strong>en</strong>eutikk En antologi om forståelse s.139103 Krogh, Thomas mfl. (2003): Historie, forståelse og fortolkning s. 259Side 64 av 113

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!