Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

instrumentalistisk perspektiv der målet for samværet er bestemt på forhånd. Nemlig atgjestene skal være tilskuere under det kristne ritualet. For Skjervheim er ikke etikk etspørsmål om lærte teknikker eller ferdigheter, men om en grunnleggende måte å forholde segtil den Andre på. Skaper de frivillige og profesjonelle i Vår Frue med sin grunnleggende måteå forholde seg på i møte med gjesten, en situasjon der de oppleves som herrer som tar kontrollover gjestene? For deretter å omdanne og bearbeide gjestene etter en bestemt plan som idenne sammenheng ligger i det kristne ritualet, liturgien? Sett i relasjon til Kirkens Bymisjonsitt verdidokument kan også møte med gjesten fortone seg som noe problematisk, da et avmålene er å formidle Jesu nestekjærlighet. 146Får vi her et skille mellom frivillige og gjest, hvor gjesten blir et objekt det skal gjøres noemed? I det minste opplever jeg det som et dilemma med hensyn til hvor jeg skal plassere oghvordan jeg skal forstå handlingene i Vår Frue. Jeg kan ikke betegne handlingen somprimæretikk og praxis, snarere vil jeg betegne handlingen som en formålsrasjonell handling,som har et mål utenfor seg selv. For Skjerveheim er grenser et positivt begrep, grenser skalbeskytte mot invasjon, objektivering og tingliggjøring. Den overlappingen av grensenemellom diakonien, gudstjenesten og menighetsfellesskap som skjer i Vår Frue underTorsdagsmessen kan sees på som en invasjon som fører til annullering av gjestenes grenser,og dermed en ødeleggelse av rommet for selvforvaltning. Praxis må altså ligge til grunn forpoiesis, mens i møte mellom frivillige og gjest i Vår Frue kan det kanskje synes som ompoiesis ligger til grunn for møtet. Vi får det Skjervheim betegnet som en to – leddet relasjonmellom frivillig og gjest. Noe som forøvrig samsvarer med et tilskuerperspektiv. Når denfrivillige sier at gudstjenesten skal starte mottas dette som et faktum i gjestens verden. Dennetilstanden innbyr og engasjerer ikke til dialog, og gjesten kan objektiveres av den frivillige.Hvordan den frivillige kan ivareta den tre – leddete relasjon innefor for de rammene som erlagt rundt samværet i Vår Frue under Torsdagsmessen er vanskelig å se. Det kan synes somom tradisjon og den organisatoriske rammen som er lagt rundt samværet mellom frivillig oggjest under Torsdagsmesse nesten kan bidra til å umuliggjøre en tre – leddete relasjon. Nården frivillige møter gjesten i praxis, med respekt for hans eller hennes saksforhold, vil denetiske relasjonen bli ivaretatt.Hermeneutikken forstått som en generell filosofisk teori om hva forståelse er, gir etter mittsyn et godt grunnlag for forståelse av møte mellom frivillige og gjester. På tross av Gadamersforestilling om fullkommenhet hindrer det ikke leseren i å kritisere verket. Dialogen mellomverket og leser kan vise at leserens forforståelse var mer ”sann” enn verket, og at verketgjennom leseprosessen likevel ikke var fullkomment. Den hermeneutiske spiral blir på den146 Virksomhetsplan(2004): Blant gatefolk og husløse, om gateprestenes arbeid.Side 88 av 113