Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

Utsagnet bekrefter etter mitt skjønn at de frivillige er åpne for å lære av gjestenes erfaringer.Videre at hun er oppmerksom på gjestenes forståelse som støtter hennes egne. Her i detteutsagnet kommer det på nytt dette med engasjementet, dette med å være tilstede for gjesten, aten som frivillig hjelper kanskje ikke kan gjøre noe med rusen eller med problemene direkte,men kanskje et en kan være med å gjøre noe godt slik at gjestene får litt glede i dette livet.Rusmisbruk og det å være utstøtt er ikke en selvstendig ”ting”, men en sosial relasjon mellommennesker. Hvordan den enkelte gjest kommer til å leve sitt liv med sine vansker og sinannerledeshet, vil være avhengig av gjestens relasjon til andre mennesker på kort og lang sikt.Det er her aktivitetene i regi av Kirkens Bymisjon og de frivillige kommer inn. Det godesamværet og tilstedeværelsen er kanskje det viktigste. Men også håpet om at samværet kanlegge til rette for endring er med, selv om dette er tonet kraftig ned. Denne informanten håperat gjestene skal få litt tro på seg selv som en følge av samværet med de frivillige. Utsagnetsier noe om at det er to selvstendige horisonter som møtes, og flytter seg i skapelsen av nymening. 129 Ingen kan være selvstendig alene, men kun sett i forhold til andre.Mennesket lever ikke saklig og resonerende i en verden for seg selv. Tvert i mot er dehandlende og følelsesmessig flettet sammen med andre sitt liv, mennesket lever i eninterdependens. Andre er avhengig av meg, som jeg er avhengig av andre. Ut fra en slikforståelse må menneskelivet nødvendigvis også være et liv gjennomsyret av makt.Avhengighet og makt er to sider av samme sak sier Løgstrup. 130 Menneskelivet er et liv igjensidig avhengighet med andre og fra dette faktum går det et krav om å ta vare på den andresitt liv. De frivillige tar i bruk egne livserfaringer i møte med gjestene. Egne livserfaringer frasamspill med andre mennesker, kjærlighet sympatier, antipatier og affekter er det de frivilligeog gjestene deler med hverandre og dette utgjør selve forutsetning for å forstå hverandre.Mens Gadamer kaller det fordommer som betingelser for forståelse. 131En av informantene sier det slik:Det som jeg synes er fint å tenke på, det er at jeg kan… om jeg ikke kan gjøre så mye,så kan jeg være med å gjøre livet levelig for dem. Vi vet – det kan jo være – livet kanvære langt eller kort … Og den tida de - vi har igjen – og jeg som er gammel og desom er yngre.. at vi får det livet vi har igjen – at det blir så bra som mulig. Jeg tenktepå – det var en liten episode jeg kanskje kan nevne. Jeg gikk i lag med barnebarnetmitt oppi Granåsen, og det var en bakke, og så hadde jeg vondt i en fot. Og så skullevi gå nedover bakken, og så sier han: Jeg skal leie deg, jeg mormor! Og så sier hanetterpå – det var litt bratt, jeg hadde problemer – jeg skal gå foran deg, jeg, så jeg kanta imot deg hvis du detter!6 år!… Og dette har jeg tenkt jeg – dette her er en parallellmed oss her… Det er sant – det gjorde så godt… Det oppmuntra så – jeg vart glad…129 Gulddal Jesper & Martin Møller (2002): Hermeneutikk En antologi om forståelse s. 168130 Christoffersen, Aage, Svein (1999): Etikk, eksistens og modernitet. Innføring i Løgstrups tenkning s. 29131 Gulddal Jesper & Martin Møller (2002): Hermeneutikk En antologi om forståelse s. 139Side 79 av 113