Lars Eirik Nordbotn Den frivillige funksjon - en ... - Stjørdal kommune

involvert i hverandres aktiviteter og handlinger. Innføringen av røykeforbudet i Varmestuenble gjennomført etter drøftinger hvor de frivillige, gjestene og gateprestene var deltakere.Kirkens Bymisjon har slik jeg oppfattet det, et overordnet og gjennomgående perspektiv omat mennesker uansett om en er rusmisbruker eller utstøtt fra det ordinære livet, i familie ogproduksjon, utvikler seg og etablerer forståelse av seg selv, andre og sine omgivelser gjennomrelasjoner. Uten den Andre blir det heller ikke et selv. 127 Dette er nok et av de områdene somkrever mest av de frivillige og profesjonelle i Vår Frue. Gjestene lever mye av sine liv utenforsamfunnet og kan ofte oppleve verden annerledes, se sammenhenger på andre og uventedemåter, tenke i spesielle baner og kanskje ikke minst kommunisere uortodokst. Gadamer sier atoveralt støter en på det problemet at forsøk på meddelelse ofte strander på mangelen på etfelles språk og at de ordene som anvendes virker som signalord som sementerermotsetningene og tilspisser spenningene en har kommet sammen for å oppløse. 128 Gjestenekan leve i en annen tidsakse enn oss andre. For de frivillige kan det være en utfordring åinkludere gjestene i en felles sosial praksis hvor deres følelsesmessige og kognitive liv fårgode nok utviklingsmuligheter. Kanskje kan gjestene bli litt for mye alene i sinopplevelsesverden slik at når nye regler og forventninger etableres oppleves det som mindreforståelig og meningsfylt ut fra den enkelte gjest sin særegne måte å forstå veden på.Røykeforbudet kan være et slikt eksempel, når en lever et liv som rusmisbruker på siden avsamfunnet kan det være problematisk å forstå det voldsomme fokuset som settes inn på ågjennomføre røykeforbudet.En annen av mine informanter svarer på samme spørsmål med å beskrive en hendelse hvorden frivillige har lykkes/ikke lykkes:I varmestua tar sinnet noen ganger veldig overhånd og det blir to parter da, som blirveldig aggressive mot hverandre. Og det blir veldig mye lyd, og dørene slamrer sombare det, så nesten hele Vår Frue Kirke rister, så er det liksom at en tenker at detteher går bare ikke an. Så må du bare gå etter dem, ja jeg gikk etter dem, og jeg gikk utog tok dem i handa og liksom sa mine ord om det, at dette går ikke an. Så liksom – Neidu er så gammel, du kan bare gå inn! Ikke bland deg borti dette her, du! Liksom –Neivel – Og jeg gikk litte granne til side, men gikk bort til dem på nytt. Og det var ikkelange stunda før de tok omkring hverandre og var venner igjen. Så det er ikke fordi enlykkes, men det er fordi at en kanskje myker opp stemningen, så går det – glir over avseg sjøl. Ja Det var en gang jeg sa at du kan hjelpe oss, du nå, du er en stor sterk kar,du kan hjelpe oss – ikke inne for å lage mat, men du kan hjelpe oss på gata. Og hanvar – vedkommende var jo rusa og ganske langt nede. Men det. Det har gått bra. Dethar gått veldig bra etterpå. Det er det at de får prøve å få – at de får littegranne tru påseg sjøl, at de er noen ting.127 Lorentzen. Per (2003): Fra tilskuer til deltaker s. 19128 Lægreid, Sissel. Skorgen, Torgeir (2001): Hermeneutisk lesebok s. 147Side 78 av 113