Parat UiO 100 ÃƒÂ¥r - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Foto: Arthur SandBåde i 1910 og 11 arrangerte de fest rundt den 2. september.Var datoen tilfeldig valgt eller hadde den sammenhengmed Universitetets årsdag? Det viser i så fall enfølelse av tilhørighet og stolthet over arbeidsplassen.Likestilling?Det var minst én kvinne blant stifterne; frk. Tora Bjørkli.En av hennes første oppgaver i 1910 var, typisk nok, åarrangere juletrefesten, noe hun for øvrig også stod fori 1918. I februar 1918 var hun imidlertid med i en vellykketlønnsaksjon. Samme år ble hun valgt inn i styretog fikk posten som visesekretær. En mann ble valgt tilhovedsekretær.Rettferdig lønn?De første norske fagforeningene ble dannet og de førsteavtalene mellom arbeidstaker og arbeidsgiver inngåtti det private arbeidsliv. Den første landsdekkende tariffavtaleble inngått i 1907, men allerede på 1880-tallet vardet inngått tariffavtaler i håndverksbedrifter. 7Lønnsregulativet av 1909Stortinget samtykker i at der fra 1. juli 1909 fastsættes følgende lønnsregulativ for Universitetets underordnede tjenestemænd10 :AlderstillægBegynderløn pr. aar Efter 5 aar Efter 10 aar Efter 15 aar Høieste løn1ste lønsklasse Kr. 1 600,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 2 200,002ste lønsklasse Kr. 1 400,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 2 000,003de lønsklasse Kr. 1 200,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 1 800,004de lønsklasse Kr. 1 000,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 200,00 Kr. 1 600,00I lønnen fragaar kr. 400,00 hvis bolig – med eller uten lys og brænde er anvist.10
Statens arbeidstakere brukte litt lenger tid på å organisereseg og møtte mer motstand. Det var flere grunner tildette. Staten representerte fellesskapet og tjenestemennenevar dets tjenere. At tjenerne skulle stå i motsetningsforholdtil staten var lenge en uhørt tanke.De skulle da heller ikke ha behov for å organisere seg.Det ble hevdet rundt forrige århundreskifte at staten,i motsetning til private arbeidsgivere, ikke måtte ta hensyntil lønnsomhet. Det var derfor ingen grunn til å meneat lønnen ikke ble fastsatt rettferdig. 8 Tjenestemennenefulgte allikevel de privates eksempel og begynte så småttå organisere seg på slutten av 1800-tallet.Embetsmenn, bestillingsmenn og tjenestemenn fikkda foreningen startet og i mange år framover sin lønnregulert av Stortinget som ifølge Grunnlovens § 75 skulle:«… revidere midlertidige Gage- og Pensionslister og derigjøre de Forandringer, det finder fornødne». I praksis varUniversitetets ledelse også involvert. De sendte inn forslagvia Finansdepartementet.Da foreningen vår ble stiftet hadde medlemmene i etdrøyt halvår fått lønn etter et regulativ fra 1909. Regulativetble endret flere ganger de neste årene og foreningenengasjerte seg i dette arbeidet. I 1913 fikk kvestor Bernerog en av professorene i oppdrag av kollegiet å utarbeideforslag til forbedringer. Da foreningen, enten på oppfor-dring eller eget initiativ tilskrev kollegiet i sakens anledning,ba komiteen om å bli forsterket med ytterligere treprofessorer. 9 Det kan tyde på at foreningen hadde mangeforslag til endring som komiteen ønsket å vurdere.Foreningen ble altså hørt, men rett til å forhandle varennå bare et krav som på denne tiden begynte å bre segblant statens tjenestemenn. Det første direkte krav omforhandlingsrett ble reist i 1912 av foreningene innenjernbanen.Pauser og oppvåkningerPå en ekstraordinær generalforsamling 14. juni 1934 fikkde frammøtte en historisk oversikt over foreningens liv frabegynnelsen der følgende inngikk: «…sørgelig nede flereganger på grunn av liten interesse … ingen tilslutning.»Før 1934 var det minst to, muligens hele fire, avbruddi aktiviteten.Regnskapsboken viser at foreningen var i aktivitetfra 1910 fram til mars 1913 da den tok sin første pause.Stagnasjonen ser ut til å sette inn allerede i 1912. I periodenoktober 1912 til ut januar 1913, ble det bare innbetalttre kroner totalt i kontingent. Regnskapet ble revidertpr. 31. mars 1913, og i stedet for to signaturer som årenefør var det nå bare én som signerte (pedell Wang).§1 Formålsparagrafen, fra den håndskrevne protokollen fra 1918.11
Page 2 and 3: Fysikkbygget på Blindern. Fotograf
Page 4 and 5: Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa.
Page 7: Innholdsfortegnelse1910-1934 En har
Page 12 and 13: Etter fem års dvale er det i 1918
Page 14: i Trondheim, hadde som forvaltere a
Page 18 and 19: på slutten av 40-tallet og begynne
Page 20 and 21: Professor Goldschmidt holder geolog
Page 22 and 23: 11. september i 1941 ble krigen for
Page 24 and 25: REKRUTTERING ETTER KRIGEN5. desembe
Page 26 and 27: Møte i det akademiske kollegium. F
Page 28 and 29: STAFOs representanter tar i mot de
Page 30 and 31: 1950 -1980 Økende innflytelseBjarn
Page 32 and 33: Fellesrådet - et skritt mot realis
Page 34 and 35: de tre medlemmene. Utvalget fungert
Page 36 and 37: e saker knyttet til opplæring av d
Page 38 and 39: Det viktigste organet var imidlerti
Page 40 and 41: 1980-2000 I eget LandsforbundDisse
Page 42 and 43: Foreningens organisasjon i 1985 og
Page 44 and 45: tanter i de forskjellige innstillin
Page 46 and 47: Dataopplæring for Stenfeldt-Foss,
Page 48 and 49: VirksomhetsstyringStatens budsjettr
Page 50 and 51: Universitetsdirektør 1991-2003 Tor
Page 52 and 53: forening. Parat Suf har ikke sett d
Page 54 and 55: grunn av høy grunnplassering ikke
Page 56 and 57: epresenterte der hvor premissene fo
Page 58 and 59: Hvem får igjennom kravene mine, hv
Page 60 and 61:
Styret i Parat UiO møter represent
Page 62 and 63:
VedleggKilderKildene har i hovedsak
Page 64 and 65:
Tidslinje1905 Universitetslov (endr
Page 66 and 67:
Sluttnoter1 Egentlig denne forening
Page 68:
Styret i Parat UiO. Foran: leder Ol
show all

Parat UiO 100 ÃƒÂ¥r - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?