Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

1950 –1980 Økende innflytelseBjarne Horni ledet i 1950 en forening med rundt 70–80medlemmer. Ved utgangen av perioden var det registrert1000 medlemmer. Foreningen var stor på Universitetetog hadde også medlemmer fra hele distriktet.Mot slutten av perioden hadde en fjerdedel av medlemmeneandre arbeidsgivere enn Universitetet.Tjenestetvistloven10. januar 1958 ble lov om offentlige tjenestetvisterav Kongelig resolusjon vedtatt. Arbeidet med lovenstartet allerede i 1951:1951 Forhandlingslovkomiteen oppnevnt1953 Komiteens innstilling avlevert desember 19531955 Tjenestetvistkomiteen oppnevnt 28. mai1956 Innstilling foreliggerFørstelaborant Erling Olsen.Fotograf ukjent/fra «UTF 70 år»1954–56 Førstelaborant Erling OlsenErling Olsen ble tilsatt som laborant ved Det farmasøytiskeinstitutt i 1936. Han ble valgt inn i styret i 1948.Olsen var blant forhandlerne da det skulle velges uthvilke preparanter, laboranter og instrumentmakeresom skulle flyttes opp til lønnsklasse 7 i 1949.Ifølge «UTF 70 år» var Olsen formann mellom 1954og 1956, vi fant også bildet av ham der. Dessverre erkildene fra hans periode tapt, slik at vi ikke har kunnskapom verken han eller foreningens virksomhet i disseårene.Forhandlingsretten sentraliseresytterligere og styrkesInnføringen av et fellesregulativ i 1948 uavhengig av etater,nødvendiggjorde en sentralisert og enhetlig lønnspolitikk.71 1950-tallet var preget av arbeidet med tjenestetvistlovensamt nye institusjoner for å imøtekomme dettebehovet. Det var også et tiår preget av store kompliserteforhandlingssaker og betydelige konflikter mellom statenog tjenestemennene. 72Da innstillingen til loven forelå i 1953 avga STAFO sinhøringsuttalelse som konkluderte med: 73• Større avtalerett. Én hovedavtale mellom staten ogorganisasjonene• Streikerett, oppsigelsesfrist og lignende skulle kunneavtalefestes• Streikerett for de mindre organisasjonene måttebegrenses• Alle de tre hovedsammenslutningene måtte bli representertved voldgift• Stortinget skulle ikke slik komiteen foreslo ha adgangtil å vedta tvungen voldgift i plenumTjenestetvistloven av 1958 innførte prinsippet omhovedtariffavtale og begrenset adgangen til forhandlingsbordet.Nå var det kun arbeidstakerorganisasjoner medminimum 7000 medlemmer (tallet har økt senere) somkunne representere arbeidstakerne under hovedoppgjøret.I tillegg ga loven streikeregler, forhandlingsprosedyrer, enmeglings- og en voldgiftsinstitusjon. 74 (se ordliste) Et viktigprinsipp var at partene skulle være likeverdige. Det varførst med denne loven at statstjenestemennene fikk fulleforhandlingsrettigheter slik vi kjenner dem i dag. 75 Deninnførte også prinsipp (§2) om gjensidig plikt for partenetil å forhandle om alminnelige lønns- og arbeidsvilkår.Med noen endringer er dette dagens system.Både LO og STAFO ønsket sentralisering av forhandlingsretten.LO foreslo allerede i 1950 å samle forhandlingsrettentil hovedsammenslutningene samt én organisasjoninnen hvert fag- eller etatsområde. Det var pådette tidspunkt 150 registrerte organisasjoner for statligetjenestemenn. Av disse var 83 forhandlingsberettigedehvorav 31 var uten tilknytning til en hovedsammenslutning.76 Både LO og STAFO ønsket dessuten å innskrenkestreikeretten. For staten var det en fordel å ha færrest30