Hvem får igjennom kravene mine, hvem klarer å hevdealle medlemsgruppenes interesser like godt? Foreningeneselv er heller ikke statiske, men påvirkes av hvem somleder foreningen og av politiske strømninger.NTL kom til <strong>UiO</strong> i 1961 med ambisjon om å organiserealle tilsatte. De så naturlig nok vår forening som en hindring.Betegnelsen «gul forening» ble ifølge Messel, som i1997 skrev NTLs 50-årige historie, brukt av NTL på STAFOforeningene i denne tiden. 140 Fargen betegner kort sagt enikke LO-organisasjon og var neppe ment som et komplimentfra NTL. UTF har på sin side betegnet NTL som rød.Uansett farge, så var en av hovedforskjellene mellom NTLog vår forening den partipolitiske tilhørigheten. IfølgeMessel har NTL selv forsøkt å distansere seg fra Arbeiderpartiet.Det tette bånd her har virket rekrutteringshemmendespesielt blant statstjenestemenn. 141 På 60-talletdominerte imidlertid svært radikale krefter foreningen,noe som også resulterte i nye medlemmer til UTF. Da deivrigste av disse brukte uttrykk som «væpna revolusjon»på et fagforeningsmøte på Tøyen meldte mange av gartnernei Botanisk hage overgang til UTF. 142 I dag ser vi avNTLs hjemmeside at de også hevder å være partipolitisknøytrale, men før stortingsvalget i 2009 var en anbefalingom å stemme på de rød-grønne, linket opp mot siden.NTL ble ikke ønsket varmt velkommen av UTF. Daværendeformann, Amund Helgesen, kriget ifølge Sarnesmed de nye «kollegene». Ulikheten mellom foreningeneskultur har til tider skapt et tøft klima, men som Riddervoldpåpeker har det sjelden vært problemer mellom NTL’ereog våre medlemmer rundt på arbeidsplassene.I 1996 var vår forenings styre opptatt av at vervekampanjerkun skulle rette seg mot uorganiserte, man skulleikke stjele medlemmer fra andre organisasjoner. På 80-talletfant styret det for risikabelt å offentliggjøre detaljertemedlemslister og gjennomgikk nøye alle utmeldinger. Idesember 1983 opplevde de nemlig at NTL planmessigkontaktet UTF-medlemmer.UTF begikk på sin side overtramp da de i 1980 tilskrevpotensielle medlemmer på <strong>UiO</strong>s brevpapir. Dette gikk ikkeupåaktet hen. NTL var naturlig nok oppbrakt og skrev tilUniversitetsdirektøren og sørget for at saken ble offentliggjorti «Nytt fra <strong>Universitetet</strong>» (den daværende internavisen).UTF, som hevdet at dette hadde vært en glipp utenbaktanker, måtte be om unnskyldning.Selv om de tillitsvalgte og kanskje spesielt hovedtillitsvalgtevet at alle kommer lengst med samarbeid, er deikke alltid kollegiale overfor hverandre. I det minste ikkemot nykommere, noe Nodenes fikk erfare på sin førstedag som hovedtillitsvalgt. Etter et møte på Blindern deralle organisasjonene var representert, opplevde han bokstaveligtalt å bli frakjørt av de to damene fra Forskerforbundetog NTL. De skulle rekke et møte nede på jus somNodenes ikke hadde fått med seg, men absolutt burde hadeltatt på. Damene kapret en drosje sammen og fôr avgårde. Nodenes ble stående igjen. Den eneste informasjonenhan fikk ut av damene var at det var et møte nede påjus og at de måtte skynde seg for å rekke det, ja og så atdet dessverre ikke var plass til <strong>Parat</strong> i drosjen….Hvordan drive en fagforening?Amund Helgesen sa i et intervju til LUHF-nytt i 1991 at«det viktigste for en tillitsmann er at det til enhver tid ermedlemmenes ve og vel som er og blir hovedsaken». Dethøres nok enklere ut enn det er. Interesser skal veies mothverandre. Medlemmenes interesser skal ivaretas uten atdet går utover andre.Tillitsvalgtes lodd er å se helheten, men også medlemmenebør forsøke å se forbi sine egne interesser. FormannHorni uttrykte det så vakkert i 1948: «En god åndtil samarbeidet måtte besjele medlemmene under defornyete forhandlinger, da viljen til at samtliges krav skaltilgodeses, er den eneste som også best kan fremme denenkeltes sak.» Det heter videre: «Nogen av medlemmenega også uttrykk for det samme, og mente det alleredevar en gledelig bedring å spore heri, til trots for de vidtforskjellige stillinger og arbeidssteder som kan virke i motsattretning innen vår forening.»Dagens medlemmer er tilfredse hvis vi skal stole påmedlemsundersøkelsen gjennomført høsten 2009. Påspørsmålet om de er fornøyd med det arbeidet foreningengjør i dag, svarte 2 % at de var misfornøyde, 10 % at devar usikre, 63 % at de var tilfredse og 25 % at de var veldigtilfredse. Medlemmene var opptatt av lønn, at det er lettå få hjelp, at foreningen fronter de store sakene og at deter gode rutiner for informasjon. Flere mente at foreningenbør bli flinkere til å rekruttere. Her kan kanskje ballen sen-58
Medlemsmøte HF,oktober 2009.Foto: Arthur Sanddes tilbake til medlemmene? Det viktigste og som regelmest effektive vervearbeid utføres av medlemmene selv,gjennom én til én relasjoner. Foreningen burde kanskje taopp igjen Amund Helgesens slagord fra 60-tallet: Hvis alleverver ett medlem hver så fordobles medlemstallet!I 1931 skrev Einar Gerhardsen, «Tillitsmannen», enhåndbok for tillitsvalgte. I 1982 ble den utdelt alle UTFsstedgrupper. Ett eksemplar av den 6. og siste revisjonensom kom i 1995, står fortsatt på kontorets bokhylle og haretter understrekningene og notatene å dømme, vært etnyttig verktøy. Her er mange gode råd for hvordan møterskal avvikles og hvordan arbeidsoppgavene skal utføres.Gerhardsen minnet blant annet også om at lederen ogstyret må vise initiativ, ikke bare behandle de sakene defår framlagt seg.En fagforeningsleder i dag må altså ikke bare følgeopp lønnsforhandlingene, at medlemmene får best muliglønn uten at det går på bekostning av andre medlemmer.Det er heller ikke nok å delta på alle møter med arbeidsgiversom det innkalles til. Lederen må også skaffe segmøteinvitasjoner der fakultets- eller universitetsledelsenhar «glemt» Hovedavtalen. Det er ikke nok å lese ogfølge med på all offentlig tilgjengelig informasjon, menogså via medlemmene sørge for å holde seg oppdatertpå det som rører seg under overflaten på de forskjelligeenhetene.En fagforening får de lederne den fortjener i denforstand at alle medlemmer må være bevisste på ansvaretde har, selv ta verv og delta i valgene. Å stå i spissen foren slik forening krever selvfølgelig kunnskap om feltet(avtaleverk, forhandlingsteknikk etc.) men det er ikke nok.Det kreves lederegenskaper, diplomatiske evner, en børvære menneskekjenner, ha overtalelsesevner og også engod porsjon tøffhet. Lederen er heldigvis ikke alene. Vihar styremedlemmer, representanter i komiteer og utvalgsamt hele tillitsmannsapparatet. Deres arbeidskraft eruvurderlig, men de skal også ledes.Det er like mange lederstiler som ledere. Bjørn Dalbakkga sin oppskrift gjennom LUHF-nytt mars 95: «En godleder får folk til å gjøre det de bør gjøre, av seg selv.»Gunvor Sårem var opptatt av å inspirere: «Skal tillitsvalgtebli engasjert, må de få all den orientering og informasjonsom er mulig å gi.»Ole Martin Nodenes har innført en del forandringeri foreningsstyret for å øke kompetansen og selvstendigheten.Møteledelse og referering går på omgang, og somdet også var vanlig i LUHF-tiden arbeides det i gruppermed egne ansvarsområder.Styret har jevnlig egne seminarer bort fra <strong>Universitetet</strong>.Dette sveiser dem bedre sammen og styrker samarbeidet.Impulser utenfra er et bonus. I april 2008 var dei Kraków og møtte Solidaritet.Ordningen med lokale tillitsmenn kom engang på50–60 tallet. Før den tid var det neppe stort behov forlokal representasjon, medlemsmassen var ikke større ennat den kunne håndteres av styret. Før krigen foreslås det59