Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

Medlemsmøte HF,oktober 2009.Foto: Arthur Sanddes tilbake til medlemmene? Det viktigste og som regelmest effektive vervearbeid utføres av medlemmene selv,gjennom én til én relasjoner. Foreningen burde kanskje taopp igjen Amund Helgesens slagord fra 60-tallet: Hvis alleverver ett medlem hver så fordobles medlemstallet!I 1931 skrev Einar Gerhardsen, «Tillitsmannen», enhåndbok for tillitsvalgte. I 1982 ble den utdelt alle UTFsstedgrupper. Ett eksemplar av den 6. og siste revisjonensom kom i 1995, står fortsatt på kontorets bokhylle og haretter understrekningene og notatene å dømme, vært etnyttig verktøy. Her er mange gode råd for hvordan møterskal avvikles og hvordan arbeidsoppgavene skal utføres.Gerhardsen minnet blant annet også om at lederen ogstyret må vise initiativ, ikke bare behandle de sakene defår framlagt seg.En fagforeningsleder i dag må altså ikke bare følgeopp lønnsforhandlingene, at medlemmene får best muliglønn uten at det går på bekostning av andre medlemmer.Det er heller ikke nok å delta på alle møter med arbeidsgiversom det innkalles til. Lederen må også skaffe segmøteinvitasjoner der fakultets- eller universitetsledelsenhar «glemt» Hovedavtalen. Det er ikke nok å lese ogfølge med på all offentlig tilgjengelig informasjon, menogså via medlemmene sørge for å holde seg oppdatertpå det som rører seg under overflaten på de forskjelligeenhetene.En fagforening får de lederne den fortjener i denforstand at alle medlemmer må være bevisste på ansvaretde har, selv ta verv og delta i valgene. Å stå i spissen foren slik forening krever selvfølgelig kunnskap om feltet(avtaleverk, forhandlingsteknikk etc.) men det er ikke nok.Det kreves lederegenskaper, diplomatiske evner, en børvære menneskekjenner, ha overtalelsesevner og også engod porsjon tøffhet. Lederen er heldigvis ikke alene. Vihar styremedlemmer, representanter i komiteer og utvalgsamt hele tillitsmannsapparatet. Deres arbeidskraft eruvurderlig, men de skal også ledes.Det er like mange lederstiler som ledere. Bjørn Dalbakkga sin oppskrift gjennom LUHF-nytt mars 95: «En godleder får folk til å gjøre det de bør gjøre, av seg selv.»Gunvor Sårem var opptatt av å inspirere: «Skal tillitsvalgtebli engasjert, må de få all den orientering og informasjonsom er mulig å gi.»Ole Martin Nodenes har innført en del forandringeri foreningsstyret for å øke kompetansen og selvstendigheten.Møteledelse og referering går på omgang, og somdet også var vanlig i LUHF-tiden arbeides det i gruppermed egne ansvarsområder.Styret har jevnlig egne seminarer bort fra Universitetet.Dette sveiser dem bedre sammen og styrker samarbeidet.Impulser utenfra er et bonus. I april 2008 var dei Kraków og møtte Solidaritet.Ordningen med lokale tillitsmenn kom engang på50–60 tallet. Før den tid var det neppe stort behov forlokal representasjon, medlemsmassen var ikke større ennat den kunne håndteres av styret. Før krigen foreslås det59