Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

grunn av høy grunnplassering ikke mer å hente. Kvalifikasjonsopprykkenegjennom de lokale lønnsforhandlingeneutgjør derfor den reelle opprykksordning for disse.De lokale lønnsforhandlingene avholdes som før medmidler avsatt gjennom Hovedtariffavtalen. Både arbeidsgiverog de tilsatte fremmer krav. De som fremmerkrav må selv formulere en begrunnelse, noe medlemsundersøkelsenavholdt høsten 2009, viser at flere synes ervanskelig. For mer spesielle tilfeller kan man fremme kravom opprykk til høyere stilling gjennom §2.3.4 forhandlinger«individuelle forhandlinger på særlig grunnlag». Disseforhandlingene holdes kontinuerlig (annenhver måned). Imotsetning til 2.3.3. forhandlingene betales disse opprykkeneover eksisterende budsjett. Det settes ikke av midlergjennom Hovedtariffoppgjøret.De lokale forhandlingene har gjennomgått store endringersiden tidlig på 90-tallet. For det første har potteneøkt fra 0,1 i 1992 til 2 % i 2002. 129 I tariffavtalen i 2008ble det også åpnet for å forhandle på grupper. En av deviktigste endringene kom imidlertid i 2002.Ytterligere desentralisering avlønnsforhandlingeneI 2002 ble lønnsforhandlingene som en forsøksordningført ett nivå lavere, altså fakultetene – nærmere bestemtMatNat og Medisin. Da lokale lønnsforhandlinger først bleintrodusert, ønsket ikke foreningen ytterligere desentralisering.Styret mente dette ville bli for ressurskrevende2006– Overingeniør ved USIT Ole Martin NodenesOle Martin Nodenes gikk fra å være student, han har hovedfagi religionshistorie, til sommerjobb som sekretær i Studieogforskningsadministrativ avdeling. Dette var i 1999 oghan var da 28 år. På høsten gikk han over i andre midlertidigeengasjementer og vikariater og fortsatte med dette i treår. Han gikk ved en anledning til og med ned fra konsulenttil førstesekretær. Dette fikk riktignok ingen lønnsmessigkonsekvens. I 2004 førte interessen for databasen FS (FellesStudentsystem) ham over til fast tilsetting ved USIT.Som for Sarnes var usikkerheten rundt jobbsituasjonenen viktig motivasjon til at han begynte å engasjere seg Ole Martin Nodenes. Foto: Jan Unnebergi fagforeningsarbeid. Nodenes meldte seg inn i foreningenpr. 1.1.2000. Valg av forening ble tatt på bakgrunn aven spørrerunde blant kollegene. Han fant at foreningen hadde mange fornøyde medlemmer. I 2001 ble han tillitsvalgti sentraladministrasjonen og samtidig observatør i foreningsstyret. Han ble valgt som sekretær for styret i 2002, en oppgavehan hadde fram til han ble leder.Nodenes overtok lederskapet i Parat Suf i 2007. Han har i tillegg en rekke verv i forbundet. Medlem i representantskapetfra 2006, leder av Parats regionspolitiske utvalg i 2009 og 1.vara til Parats hovedstyre fra høsten 2008. Til tross for myemøtevirksomhet er Nodenes veldig bevisst på å være tilgjengelig for medlemmene. Alle som ringer eller sender e-post fårsvar, tilgjengelighet er svært viktig! Medlemmene vet da også å sette pris på dette. I medlemsundersøkelsen høsten 2009framheves han som svært dyktig og synlig.Ved siden av best mulig lønn for medlemmene er fanesakene er blant annet seniorpolitiske tiltak og videreutvidelsen,den såkalte livsfasepolitikken. Ett synspunkt Parat UiO står alene om blant organisasjonene ved Universitetet, er tilsatteframfor valgte instituttledere. Nodenes forklarer synspunktet med at valgordningen ikke sikrer tilstrekkelig medvirkningfra de tilsatte, spesielt gjelder det de ikke de teknisk-administrative som diskrimineres gjennom valgordningen. En tilsettingsprosedyrevil også gi bedre muligheter for å hente inn motiverte og ikke minst kvalifiserte ledere. Med innføring avenhetlig ledelse stilles det andre krav til instituttlederen. Hun/han har fått aleneansvar for alt personale på instituttet.Et slikt ansvar krever mer kompetanse enn faglig tyngde innen instituttets fagfelt.54