Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

nene svarfrist 8. mai. STAFO innkalte til ekstraordinært representantskapsmøte15. april. Der var UTFs leder HaraldAndresen som etterpå kunne fortelle at representantenevar svært lite fornøyde med resultatet. Kravene var ikketatt til følge, og de nektet å anbefale tilbudet for medlemmene.En uravstemning ble så gjennomført. Resultatet blenei fra flertallet av foreningene inklusiv UTF. 64Selv om de to andre hovedsammenslutningene, LO ogEL (Embedtsmennenes landsforbund), var mindre kritiske,ble forslaget avvist av over halvparten av deres foreninger.65I mellomtiden hersket det en viss nervøsitet på Universitetet.Hvordan skulle de medlemmene som haddeforkastet tilbudet, forholde seg til lønnsutbetalingene?De måtte nemlig kvittere for beløpet, og var ikke det ensbetydendemed å godta tilbudet? Kunne en sette «medforbehold» ved siden av navnet sitt? Frykten viste seg åvære ubegrunnet. Ingen fikk utbetalt lønn etter det nyeregulativet før i juli 1948. De heldige, altså de som haddevedtatt regulativet, fikk samtidig etterbetalt fra 1. januar1948.Til tross for motstanden fra organisasjonene laregjeringen fram sitt forslag for Stortinget, som vedtokinnstillingen 1. juli 1948. Stemningen blant UTF-medlemmenevar ikke god da resultatet og STAFOs reaksjoner påvedtaket ble kjent. UTF ønsket å gå prosessen nærmereetter i sømmene og skaffe seg referatene fra Statenslønnskomité, men uansett: Regulativet var et faktum ogble stående helt til 1975.Mens de sentrale forhandlingene foregikk startetarbeidet med å innpasse universitetsstillingene i detregulativet som nå lå på bordet. Kollegiet oppnevnte8. desember 1947 en komité med dr. Størmer som lederog kvestor Johnny Elling som sekretær. Blant de øvrige deltakernevar flere professorer, én amanuensis samt formanneni UTF, Harald Andresen. Mandatet var «…å innpassede enkelte universitetsstillingene i de lønnsklasser som eroppstilt i innstilling avgitt av Lønnskomiteen av 1946».Komiteens innstilling forelå i oktober 1948 og komiteenble da oppløst.Finansdepartementet var skeptisk til det nyinnførtefellesregulativet og mente at det ville bli for dyrt ogmedføre at ulike tjenestemannsgrupper kom forskjelligut. 66 Arbeiderpartistyret etter krigen så annerledes pådet. Lønnsregulativet av 1948 innebar en forenkling medfærre lønnsklasser og utjevning av lønnsforskjeller mellomlikeverdige stillinger etater imellom. Dessverre var det litefleksibelt. De få lønnsklassene gjorde de etterfølgendejusteringsforhandlingene vanskelige. 67Faktaboks 1948-54 Vaktmester vedUniversitetsbiblioteket Bjarne E. A. HorniBjarne Horni (f. 1897) ble tilsatt som gårdskar ogfyrbøter ved Universitet i 1932 og var aktiv i foreningenfør krigen. Justeringsoppgjøret i 1949 var hans førsteoppgave som leder. Han forsøkte både å oppildne foreningensutsendinger til å «gå løs på oppgaven med livog sjel» og henstilte til solidaritet med andre stillingsgrupper.Han var også åpen for samarbeid med øvrigefagforeninger i Oslo, og med søster foreninger i Bergenog Trondheim. Samarbeidet internt på Universitetetgikk ikke alltid smidig. I forbindelse med justeringsforhandlingenekom han på kant med kvestor JohnnyElling.Foreningen ble skuffet da kollegiet i stedet for å anbefalekravene bare strødde sand på en innstilling kvestorhadde skrevet. Horni uttrykker skuffelsen over behandlingeni et brev til kollegiet. Han fant det «nedslående»at kollegiet ikke støtter kravet og i stedet avgir eninnstilling «etter Kvestor’s eget syn».Kvestor reagerte svært negativt, og Horni fikk muntligbeskjed om å skaffe seg ryggdekning fra medlemmene.Horni måtte kalle inn til medlemsmøte og be demstemme over om de stilte seg bak hans handlemåte.Møtet ble avholdt 8. mars 1949 og Horni fikk sitt tillitsvotum.Horni fikk gulsott i mai 1949 og gikk dermed glipp avden storslåtte feiringen av STAFOs 25-årsjubileum derhele kongefamilien var til stede.Justeringsforhandlingene 1949Organisasjonene krevde justeringsforhandlinger (se ordliste),omtalt i foreningen som «de fornyete lønnskrav». 68Forhandlingene startet offisielt først i 1949, men kraveneble utarbeidet høsten før og innsendt STAFO i god tidinnen fristen pr. 31.12. UTFs forhandlere møtte sammenmed STAFOs forhandlere i Finansdepartementet 9. april1949. 69Det var igjen mange som skulle forhandle, og dette tokså lang tid at Stortinget ikke rakk behandlingen i løpet avvårsesjonen. Saken gikk da over til det nyvalgte Stortingpå høsten. For UTF innebar forhandlingene å fortsettemed samme intensivitet med styremøter, medlemsmøter27