Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

REKRUTTERING ETTER KRIGEN5. desember 1945 fikk alle potensielle medlemmerfølgende tilsendt:«Som det kanskje ikke er Dem bekjent, finnes det vedUniversitetet en tjenestemannsforening (Universitetstjenemennenesforening) hvis oppgave er å ivaretaunderordnede tjenestemenns interesser (angåendelønns- og arbeidsforhold). Da vi ikke har Dem blant våremedlemmer, oppfordrer vi Dem herved til å tegne Demsom medlem. Kontingenten er kr. 10,- pr. år. Foreningener tilsluttet Statstjenestemannsforbundet (STAFO)hvorfra medlemsbladet «Statstjenestemannen» utgårtil alle medlemmer med 10 nummer i året. Det er avinteresse at så mange som mulig blir med i foreningen.Henvendelse skjer pr. telf. (nr. 81523, klokken 9-1/2 4)til sekretæren, preparant frk. Lily Monsen, Geologiskmuseum, Tøyen.»BiblioteksbetjentHarald Andresen.Fotograf ukjent/ fra «UTF 70 år»1945–48 Biblioteksbetjent vedUniversitetsbiblioteket Harald AndresenHarald Andresen ble tilsatt som betjent i 1928 oghadde styreverv i foreningen midt på 30-tallet, menhan var ikke medlem under krigen. Han meldte seginn igjen i 1945 og ble valgt som leder etter Granli påførste generalforsamling.Andresen fikk oppgaven med å bygge opp foreningenigjen og lede den gjennom lønnsforhandlingene i forbindelsemed lønnsregulativet av 1948. Et arbeid somstartet rett etter krigen. Det var tunge tak og mangeinteresser å ivareta. Andresen var spesielt interesserti å samarbeide med andre fagforeninger ved UiO.Opprydning etter krigenKollegiet ble samlet den 14. mai 1945, med opprenskningsom hovedsak. Seks professorer, seks dosenter, to stipendiaterog fem tjenestemenn (blant dem en kvinnelig kontorassistent)fikk avskjed på grunn av NS-medlemskap. 54To av tjenestemennene mistet samtidig sin tjenestebolig.Den ene var vaktmesteren i Botanisk hage, altså nærmestekollega til den arresterte vaktmesteren på Botaniskmuseum. Før han ble arrestert ble han tvunget til å plantefredsbjørkene i Botanisk hage. 55Lønns- og ansettelsespolitikken under krigen var styrtav okkupasjonsmakten. Alle tilsettinger, forfremmelser ogoppsigelser foretatt, ble derfor vurdert på nytt. 56 Det varmange urettmessigheter å rydde opp i. Kollegiet haddedette som høyeste prioritet. STAFO var også tidlig påbanen.Myndighetene hadde umiddelbart ved krigens sluttinnført provisoriske lønnsbestemmelser. Organisasjonenevar ikke involvert i dette og STAFO forlangte forhandlingerfor å få disse forbedret og samtidig få en opprydning avdisposisjonene tatt under krigen:«Vi tillater oss herved å be om forhandling om forandringi de gjeldende alminnelige lønns- og arbeidsvilkår for såvidt angår gjennomføringen av de midlertidige lønnsbestemmelsersom er gjort gjeldende fra 8. mai 1945. Samtidigtør vi be om å få drøfte og få fastsatt de alminneligelønns- og arbeidsvilkår for tjenestemenn som er, ansatt,beordret eller forfremmet eller som har vært avskåret fraeller har unnlatt å søke eller ta i mot midlertidig eller fastansettelse, beordring eller forfremmelse i okkupasjonstiden.»57De ba om innspill fra foreningene:» STAFOs forhandlere trenger hjelp fra medlemsforeningeneog om snarlig innspill med eksempler og redegjørelservedrørende urimeligheter som oppstår ved nye lønnsbestemmelserog hvilke forslag foreningene har for å bøte pådette. Det gjelder blant annet følgende av at stillinger ikkeer blitt besatt på normalt vis. Foreningen oppfordres til åvære på vakt mot senkning av lønnsnivået som følge av atnormale tilsetninger og opprykninger ikke har funnet stedog sende inn til oss redegjørelser og forslag til ordningerså snart som det på noen måte er mulig.»Muligens var det så mye annet som fanget oppmerksomheteni disse første fredsmånedene for UTFs styre fulgteikke oppfordringen om å redegjøre for urimeligheter og giforslag.24