REKRUTTERING ETTER KRIGEN5. desember 1945 fikk alle potensielle medlemmerfølgende tilsendt:«Som det kanskje ikke er Dem bekjent, finnes det ved<strong>Universitetet</strong> en tjenestemannsforening (Universitetstjenemennenesforening) hvis oppgave er å ivaretaunderordnede tjenestemenns interesser (angåendelønns- og arbeidsforhold). Da vi ikke har Dem blant våremedlemmer, oppfordrer vi Dem herved til å tegne Demsom medlem. Kontingenten er kr. 10,- pr. år. Foreningener tilsluttet Statstjenestemannsforbundet (STAFO)hvorfra medlemsbladet «Statstjenestemannen» utgårtil alle medlemmer med 10 nummer i året. Det er avinteresse at så mange som mulig blir med i foreningen.Henvendelse skjer pr. telf. (nr. 81523, klokken 9-1/2 4)til sekretæren, preparant frk. Lily Monsen, Geologiskmuseum, Tøyen.»BiblioteksbetjentHarald Andresen.Fotograf ukjent/ fra «UTF 70 år»1945–48 Biblioteksbetjent vedUniversitetsbiblioteket Harald AndresenHarald Andresen ble tilsatt som betjent i 1928 oghadde styreverv i foreningen midt på 30-tallet, menhan var ikke medlem under krigen. Han meldte seginn igjen i 1945 og ble valgt som leder etter Granli påførste generalforsamling.Andresen fikk oppgaven med å bygge opp foreningenigjen og lede den gjennom lønnsforhandlingene i forbindelsemed lønnsregulativet av 1948. Et arbeid somstartet rett etter krigen. Det var tunge tak og mangeinteresser å ivareta. Andresen var spesielt interesserti å samarbeide med andre fagforeninger ved <strong>UiO</strong>.Opprydning etter krigenKollegiet ble samlet den 14. mai 1945, med opprenskningsom hovedsak. Seks professorer, seks dosenter, to stipendiaterog fem tjenestemenn (blant dem en kvinnelig kontorassistent)fikk avskjed på grunn av NS-medlemskap. 54To av tjenestemennene mistet samtidig sin tjenestebolig.Den ene var vaktmesteren i Botanisk hage, altså nærmestekollega til den arresterte vaktmesteren på Botaniskmuseum. Før han ble arrestert ble han tvunget til å plantefredsbjørkene i Botanisk hage. 55Lønns- og ansettelsespolitikken under krigen var styrtav okkupasjonsmakten. Alle tilsettinger, forfremmelser ogoppsigelser foretatt, ble derfor vurdert på nytt. 56 Det varmange urettmessigheter å rydde opp i. Kollegiet haddedette som høyeste prioritet. STAFO var også tidlig påbanen.Myndighetene hadde umiddelbart ved krigens sluttinnført provisoriske lønnsbestemmelser. Organisasjonenevar ikke involvert i dette og STAFO forlangte forhandlingerfor å få disse forbedret og samtidig få en opprydning avdisposisjonene tatt under krigen:«Vi tillater oss herved å be om forhandling om forandringi de gjeldende alminnelige lønns- og arbeidsvilkår for såvidt angår gjennomføringen av de midlertidige lønnsbestemmelsersom er gjort gjeldende fra 8. mai 1945. Samtidigtør vi be om å få drøfte og få fastsatt de alminneligelønns- og arbeidsvilkår for tjenestemenn som er, ansatt,beordret eller forfremmet eller som har vært avskåret fraeller har unnlatt å søke eller ta i mot midlertidig eller fastansettelse, beordring eller forfremmelse i okkupasjonstiden.»57De ba om innspill fra foreningene:» STAFOs forhandlere trenger hjelp fra medlemsforeningeneog om snarlig innspill med eksempler og redegjørelservedrørende urimeligheter som oppstår ved nye lønnsbestemmelserog hvilke forslag foreningene har for å bøte pådette. Det gjelder blant annet følgende av at stillinger ikkeer blitt besatt på normalt vis. Foreningen oppfordres til åvære på vakt mot senkning av lønnsnivået som følge av atnormale tilsetninger og opprykninger ikke har funnet stedog sende inn til oss redegjørelser og forslag til ordningerså snart som det på noen måte er mulig.»Muligens var det så mye annet som fanget oppmerksomheteni disse første fredsmånedene for UTFs styre fulgteikke oppfordringen om å redegjøre for urimeligheter og giforslag.24
Alle hovedsammenslutningene deltok i de sentraleforhandlingene som fant sted mellom 14. september og6. oktober 1945. 58 De resulterte i en rekke endringer i demidlertidige lønnsbestemmelsene og lønnsforhøyelseri form av ekstratillegg. Ved sluttforhandlingene framsattehovedsammenslutnin genes forhandlere krav om snarligtotalrevidering av lønnsregulativet.Lønnsregulativet av 1948Lønnsregulativet av 1937 ble justert i 1938 og 1939 samten mindre justering i 1942. I 1946 var det imidlertid duketfor en helhetlig regulering. <strong>100</strong> 000 statstjenestemennskulle få sin stilling revidert. UTFs styremedlemmer menteat det hadde vært en «menneskealder» siden en slik helhetligregulering sist var foretatt.Arbeidet ble ledet av Statens lønnskomité. Blantrepresentanter fra arbeidsgiversiden var dr. Størmer fra<strong>Universitetet</strong>. Formennene i de tre hovedsammenslutningenedeltok selvfølgelig også. 59Det etatsbaserte regulativet skulle nå vike for et fellesregulativ for alle i staten. I 1948 var prosessen ferdig. 60Dette innebar en forenkling med færre lønnsklasser samtutjevning av lønnsforskjeller mellom likeverdige stillingeretater imellom. Måten dette foregikk på illustrerer at manvar i en overgangsperiode mellom forskjellige systemer forå fastsette lønn. Forhandlingsretten var lovbestemt, menmåten den ble praktisert på var mindre hensiktsmessig.Følgende arenaer ble brukt:1. offentlig komitéarbeid2. direkte forhandlinger3. ensidig fastsetting av Stortinget etter at tjenestemennenehar fått lagt fram sine synspunkter. 61UTF hadde som vanlig to veier å gå. Både kollegiet ogSTAFO arbeidet parallelt med saken, og begge «kanalene»ba om forslag fra UTF. Dette var en hektisk periodefor UTF som ønsket å få best mulig gjennomslag for sinesynspunkter.En UTF lønnskomité med fire menn som representerteforskjellige stillingsgrupper ble utnevnt for å utforme forslagene.Komiteen leverte sitt forslag april 1946. Medlemmeneble kalt inn, hele 29 medlemmer stilte. Forslaget blegodkjent og etter å ha konferert med dr. Leif Størmer, somrepresenterte <strong>UiO</strong> i Statens lønnskomité, ble det sendtkollegiet.I likhet med myndighetene ønsket de en begrensningi antall lønnsklasser. Ellers var holdningen i UTF at lønningenederes lå lavt sammenlignet med kommunal sektor.De ønsket å heve grunnlønnen generelt og at listebunnensom var de kvinnelige tegnerne, måtte oppjusteres kraftig.I tillegg ville de ha bedre avansementsmuligheter.Medlemmene mente seg ekstra uheldig stilt ved at deetter å ha spesialisert seg var bundet til arbeidsgiveren forå kunne utføre sitt yrke. Deres spesialkompetanse var ikkeetterspurt utenfor <strong>Universitetet</strong>. Dette gjaldt nok hovedsakeligfor preparanter, laboranter og andre fagarbeidere.Et vell av ulike profesjoner har og hadde sittarbeid ved <strong>Universitetet</strong>Betjent (inkl. førstebetjent), bibliotekar, bokbinder,fore lesningsassistent, fotograf, fullmektig, fyrbøter,garderobedame, gartner, glassblåser, husøkonom,instrumentmaker, kasserer, kontorassistent, konstruktør,laborant, maskinist, mekaniker, modellsnekker, oldfrue,portner, preparant, sjåfør, snekker, stenograf, tegner,teknisk assistent, titteltrykker, varmemester, vaktmester,verksmesterSTAFO gikk grundig til verks. De nøyde seg ikke med å fåforslag fra foreningsstyrene. I juni 1946 sendte de derforut spørreskjema til samtlige medlemmer for å få kartlagtsituasjonen. 62 UTF hadde for øvrig hatt samme idé utenå gjennomføre den i 1939. Ni spørsmål ga medlemmeneanledning til å vurdere egen lønnsplassering og selvfremme krav. De ble også bedt om å løfte blikket og ogsåse på generelle problemer i det gjeldende regulativet.Formann Andresen brukte sommeren 1946 til å sammenstillesvarene, men klaget over manglende arbeidsropå grunn av all møtevirksomheten saken medførte.Først i november i 1946 kunne styret presentereresultatet for medlemmene før innsending til STAFO. Såvar det bare å vente på resultatet. Det tok lengre tid ennforventet. Den 12. september 1947 arrangerte STAFOmedlemsmøte. Da dette ble planlagt var en sikker på atman ville ha fått innstillingen fra Statens lønnskomitésom alle gikk og ventet spent på. Det ble et heller innholdstomtmøte. Etter litt musikk, ved «Frostads orkester»,var det duket for en svært kort orientering om status forarbeidet i Statens lønnskomité. Vi får tro at samværetover smørbrød og øl gjorde det bryet verdt å møte opp.Først 30. november 1947, et helt år etter at UTF haddesendt inn sine krav, presenterte Statens lønnskomitésin innstilling. Den inneholdt et lønnsregulativ med 28lønnsklasser og tre alderstillegg for de 15 laveste klassene.UTF var ikke fornøyd. Medlemmene ble hastig innkalt og25