Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

på slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet om åfå flyttet grupper av laboranter og preparanter opp i enegen særklasse.Vaktmester Ole Larsen.Fotograf ukjent/ fra «UTF 70 år»1934–37 Vaktmester ved Fysisk instituttOle LarsenLarsen hadde vært vaktmester i ti år da han ble valgtsom første formann etter oppvåkningen. Han varsamvittighetsfull og tydeligvis godt likt, men som flereav sine forgjengere opplevde han formannsvervet somtungt. Høsten 1935 forsøkte han å delegere: «stillingensom formand dog ikke forpliktet ham til å ta alle hverv.»Dette var en ny innkjøringsperiode for foreningen, ogved hjelp av STAFO har nok profesjonaliteten steget.Aktiviteten var høy med hyppige møter.På generalforsamlingen i 1936 forsøkte Larsen forgjeveså unngå gjenvalg, men i 1937 var han ubøyelig,«og han ble løst fra hvervet» på årsmøtet. I et brev tilforeningen begrunner han dette med at han ikke haddetelefon og var så sterkt bundet til instituttet at han ikkekom ifra til møter. Arbeidstiden varte helt til kl. 7, oghan var også opptatt privat.Tjenestemannslag ikke dagens lys før i 1947. Den førstelokalforening på Universitetet kom i 1961. 39Landsforbundsidéen lever videreTanken om et eget landsforbund levde videre. STAFO varogså positiv til dette. UTF tok gjentatte ganger kontaktmed funksjonærene ved Bergen museum uten å få svar.I 1937, da en vaktmester derfra henvendte seg om saken,hadde imidlertid formann Ole Larsens interesse kjølnet.Han anså nå STAFO som «godtnokk landsforbund» ogmente at et landsforbund ville innebære et forsinkende ogarbeidskrevende mellomledd. Foreningens sekretær, JohanneNitter, støttet ham i dette. Deltakelse i et forbundville også ha gitt foreningen færre plasser på STAFOsrepresentantskapsmøte.Det var likevel stadig kontakt, spesielt i lønnsspørsmål.Blant annet samarbeidet foreningene i Oslo og BergenDe midlertidig tilsatteForeningen reviderte vedtektene i 1934, men beholdtutestengelsen av de midlertidige. To år senere fremmetimidlertid foreningen krav om at midlertidig tilsatte skulletilbys fast tilsetting etter tre år hvis «man i løpet av dentid vilde kunne avgjøre hvorvidt stillingen var nødvendig».40 Så på generalforsamlingen i 1937 kom endeligforslaget om å slippe de inn i foreningen. Forslaget bleimidlertid trukket. Dette var ingen kuvending, men etnødvendig grep for ikke å komme ytterligere på kant medOslo og omegns stats arbeiderforening.Denne nystartede foreningen (fra 1. januar 1936)organiserte nemlig flere midlertidig tilsatte teknikere vedUniversitetet. Foreningen likte dårlig UTFs forslag om fasttilsetting etter tre år. De hadde syv medlemmer som villetjene på dette, én snekker og seks fyrbøtere ved UiO. Allevar i så fall potensielle UTF-medlemmer. Oslo og omegnsstatsarbeiderforening likte verken innblandingen fra UTFeller at det skulle være forskjellsbehandling mellom UiOtilsatteog sine øvrige medlemmer.Det betød ikke at UTF slapp saken. I 1945, da foreningenstartet opp igjen etter krigsårene, ble fokuset igjensatt på «såkaldte midlertidig ansatte». Forslaget om å gifast ansettelse til alle som hadde vært tilsatt i tre år ellermer, ble pånytt innlemmet i kravlisten.De burde også, etter formann Harald Andresenopp fatning, nå kunne opptas som medlemmer i foreningen,men til det krevdes vedtektsendring. Det varmuligens for travelt i styret til en vedtektsrevisjon,endringen uteble.1937–39 Vaktmester Sverre LundhSverre Lundh fikk ett år som viseformann før han blevalgt som formann høsten 1937. I dette året representertehan foreningen i særforhandlingene omlønnsregulativet av 1937. Lundh var aktiv lenge etterformannsperioden, blant annet som forhandler forvaktmestergruppen under justeringsforhandlingene(se ordliste) i 1948. Han ledet også en komité somsamme år arbeidet for opprettelse av ansettelsesråd.Han var maskinmester på Farmasøytisk institutt da handøde i februar 1953.18