Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

udsjett, justerings-normeringskrav inklusive VB kravsamt innspill til hovedtariffoppgjøret.KompetanseutviklingEDB-sjefen prøver seg på UTFs datakurs. Fotograf ukjent/Parat UiOav stillingsstruktur for de ikke-vitenskapelige tjenestemenneneskulle utnyttes. Fakultetene var nemlig ogsåi gang med å utrede stillingsstrukturene, og foreningenshovedstyre bestemte seg for å sette ned et internt utvalgfor å vurdere resultatet og legge plan for hvordan målenebest kunne nåes. Alle muligheter måtte tas i bruk for åfå bedret stillingsstrukturen; innflytelse på UniversitetetsLUHF satset mye på organisert opplæring, både påforbunds- og foreningsnivå. Forbundet hadde ferdige«pakker» med flere trinns fagpolitisk utdanning, og i 1988kunne tillitsvalgte velge blant ulike kurs i forbundetskurskatalog. På slutten av nittitallet samarbeidet lokalforeningeneLUHF-OSLO og LUHF-Bergen om å utvikle ogholde kurs. I 1987 opprettet LUHF-Oslo et utdannelsesfondsom medlemmer som ønsket å ta arbeidsrelevantvidereutdannelse, kunne søke støtte fra.På Universitetet oppnådde en i 1980 ikke enighet omnye retningslinjer på de punkter som gjaldt organiseringenav «Opplæringskomiteen for administrative og tekniskefunksjoner», bl.a. av hvem som skulle lede komiteen oginneha dets sekretariat. Foreningene krevde derfor drøftingermed ledelsen, og nye retningslinjer ble vedtatt 1. mai1981. Mandatet ble da fastsatt til: ansvar for personalopplæringav administrativt og teknisk personale (samt opplæringi det administrative felt for vitenskapelig personale).1991–1995 Avdelingsingeniør, Biologisk institutt, Frank Sarnes 109Frank Sarnes var 25 år da han startet sin karriere ved Universitetet som laborant vedInstitutt for medisinsk genetikk. Sarnes var som de fleste der, midlertidig tilsatt. I fire årvar han avhengig av å få forlengelse hver tredje måned.Frank Sarnes. Foto: Robert SannesHan meldte seg inn i UTF i 1977, det var her flertallet av kollegene hans stod. VerkstedlederEriksen ved instituttet var aktivt med, men Sarnes nøyde seg med å stille på årsmøter deførste årene. Midt på 80-tallet begynte han på Biologisk institutt. Her ble han kollega medIngrid Helgesen, kona til Amund og ble da kjent med både ham og Dalbakk. I 1989 blehan valgt inn i styret i avdeling I der han senere ble leder, og da Dalbakk ble forbundslederi LUHF i 1991 falt valget på Sarnes som etterfølger. Som han selv sier det: Amund anbefalteham fordi «han trodde han kunne dirigere meg litt». Sarnes var ikke redd for å ha den gamlehøvdingen Helgesen som nestleder selv om noen synes han hadde grunn til det.De to viktigste og samtidig mest krevende oppgavene i Sarnes’ periode som foreningens leder, var Effektiviseringsprosjektetog innføringen av de lokale lønnsforhandlinger.I 1995 overtok han etter Dalbakk som forbundsleder i LUHF. Det var derfor Sarnes som ledet LUHF i fusjonsforhandlingenesom førte til 2fo. Han ledet interimsstyret og ble også leder i det nye forbundet. Det var også Sarnes somførte 2fo inn i fusjonen som ble til Parat.Etter noen år i Parats administrasjon kom han tilbake til Universitetet, nærmere bestemt i administrasjonen på Det MatematiskNaturvitenskapelige fakultet. Først som prosjektleder på prosjektet MATNAT 21 og deretter leder for fakultetetspersonalseksjon.47