Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

Fellesrådet – et skritt mot realisering avlandsforbundI 1956 ble samarbeidet mer konkretisert. Amund Helgesen,leder av UTF og Martin Kummervold ved NTHi Trondheim, stod bak initiativet om å danne et Fellesrådfor Universitets- og høgskolefunksjonærer. Foreningenei Oslo, Bergen, Trondheim og Ås gikk sammen om dette.Foreningen i Tromsø ble stiftet i 1972 da Fellesrådet arrangerteet kurs i byen.Formaliseringen av Fellesrådet til et ordinært forbundtok mange år, men det var svært aktivt hele tiden og fungertesom et rådgivende organ bl.a. for STAFO og departement,spesielt i forbindelse med lønnsforhandlinger. 82Lønnsoppgjør i henhold tiltjenestetvistlovenOppgjørene bestod nå av ett sentralt oppgjør der dentoårige hovedtariffavtalen mellom stat og hovedorganisasjoneneble inngått. Ved uenighet kom Riksmeglingsmanneninn, slik som i hovedtariffoppgjøret for perioden1964–1966. I «mellomårene» dvs. avtaleperiodens andreår, kunne det holdes indeksoppgjør for å kompensere forprisstigning. Det var sterk inflasjon på 60- og 70- tallet.Staten og hovedorganisasjonene avtalte å holde kompensasjonsforhandlingernår prisstigningen oversteg et visstnivå, «den røde strek» på levekostnadsindexen (tilsvartekonsumprisindeksen). Det var tilfellet blant annet i 1967og ga da et lønnstillegg på 3,02 %. UTFs styre irriterte segover at UiO ikke klarte å følge opp. Økningen trådte i kraft16. mai, mens etterbetalingene drøyde helt til oktober.Det var også i mellomåret at justerings- og normeringsforhandlingeneble avholdt. De økonomiske rammenefor disse ble avsatt året før gjennom tariffoppgjøret.Kravene ble utarbeidet og fremmet gjennom STAFOsom luket ut de kravene de fant mest uoppnåelige. STAFOgikk så til forhandlinger med Kirke- og undervisnings- ogLønns- og prisdepartementet, gjerne i flere omganger.Ofte fikk foreningen fullmakt av STAFO til å forhandle selv.Staten forsøkte å samordne justeringene for «stillingerunder flere departementer» det vil si gjennomgåendestillinger, i tillegg til stillinger for større sektorer. Kirke- ogundervisningsdepartementet var derfor opptatt av å sehele universitets- og høgskolesektoren under ett, og detuformelle Fellesrådet ble bedt om å bidra med koordineringav kravene fra sektoren.BudsjettbehandlingAlle stillinger var hjemlet i budsjettet inntil begynnelsenav 90-tallet. Det innebar at hver enhet var tildelt etbestemt antall stillinger i de ulike kategoriene. Økningeller endringer i sammensetning av stillinger ble tatt i forbindelsemed de årlige budsjettbehandlingene. Mangeinstitutter søkte om omgjøring av stillinger i denneforbindelse.Slik som da Etnografisk museum i 1980 klaget over atde kun hadde én kontorstilling som de gjennom alle budsjettforslagsiden 1974, hadde søkt om å få opp i lønn.Stillingen var delt i to, og de to i stillingen var medlemmerav henholdsvis UTF og NTL. Museet ønsket høyest muligkompetanse i stillingen og var redd for at de tilsatte villeslutte hvis de ikke fikk en høyere stilling. Begge foreningenestøttet kravet.Budsjettforslagene gikk gjennom hierarkiet fra institutttil fakultet og deretter til universitetsledelsen som utarbeidetett felles forslag. Organisasjonene fikk tilsendt eteksemplar til gjennomsyn. Dette var første gang i prosessende fikk adgang til budsjettforslagene. Neste skritt vardrøftinger mellom organisasjonene og ledelsen før detendelige budsjettforslaget ble oversendt departementet.Hvis foreningene hadde merknader ble disse de anførtslik at også deres syn nådde departementet. Det endeligebudsjett ble så gitt gjennom tildelingsbrevet fra departementet.Normeringer og omgjøringerOpprykk, det vil si normeringer i henhold til Tariffavtalenspkt. VA (5A), (i dag 2.3.3.) ble hovedsakelig avgjortgjennom lokale drøftinger mellom organisasjonene og enkomité som representerte ledelsen. Medlemmene kunnesøke om opprykk, eller foreningen søkte for dem. Det vartross alt foreningens styre som satt med totaloversiktenog lett kunne se hvem som stod for tur. Hvis det ikke bleenighet, måtte forbund og departement inn i bildet.Enhetene kunne søke om omgjøring i forbindelsemed budsjettbehandlingen, men også den tilsatte selvkunne kreve omgjøringer gjennom fagforeningen. Kravom omgjøring VB («5B») tilsvarte dagens 2.3.4. Disse varsåpass vanlige at Universitetet på 80-tallet dannet eteget omgjøringsutvalg for å behandle søknadene. Det varanledning til å søke hele året.32