Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

Til slutt måtte departementet trå til for å få avtaleni havn. Dette skjedde i mars 1982, og departementetgav foreningene medhold. Kollegiet behandlet saken23. april, og den 26. april ble avtalen godkjent av partene.Etter forslag fra UTF ble den sendt ut til alle tilsatte vedUniversitetet.InternavisI forhandlingene om tilpasningsavtalen, reiste UTFkrav om en avis, et «internt info-organ for Universiteteti Oslo» for at UiO skulle kunne imøtekomme informasjonspliktensom lå i avtalen. Dette ble ikke realisert.I stedet fikk organisasjonene slippe til i det eksisterendeorganet «Nytt fra Universitetet» med «stoff i tilknytningtil særavtalen o.l.». Dette organet hadde eksistert siden1963 da Kontoret for opplysningsarbeid (Informasjonsavdelingensforløper) ble opprettet og var ment somledelsens meddelelsesblad, ikke et debattforum. Varforeningenes inntreden her det første skritt mot dagensfrie presse ved Universitetet?Medbestemmelse i praksisForeningen var utålmodig og påklagde sommel og uviljetil å innarbeide avtaleverket. I 1985 var de misfornøydmed uregelmessige møter og stadige utsettelser i Sekretariatetfor hovedavtaleverket (SFH). Dette var det organsom skulle bistå styringsgruppen i å sette tilpasningsavtalen«særavtalen» ut i livet.I 1987 var Dalbakk skuffet over universitetsledelsensmanglende vilje til samarbeid. Han påpekte overfor lederav kollegiets personalkomité, at samarbeidet var avtalefestetog nødvendig for å løse problemene. 103Etter at samarbeidsutvalget var nedlagt var detbehov for en ny møteplass mellom ledelse og organisasjonene,og i 1988 ble det dekket gjennom regelmessigeuformelle formannsmøter mellom rektor og ledernei tjenestemannsorganisasjonene. Her var det ingen dagsordeneller referater. Foreningens styre var godt fornøydmed ordningen siden det ga en anledning til å snakkesammen før kollegiemøtene. I 1989 var det også lignendemøter med universitetsdirektøren og staben.I 1989 kom den nye felles universitetsloven som søkte åbringe universitet på linje med «den nye staten». 104 Dalbakkvar bekymret for konsekvensene av loven. 105 Det nyestyringssystemet, som innebar at enhetene skulle ha merselvstendighet blant annet ved tilsettinger, innebar etterhans mening en klar svekkelse av organisasjonenes medbestemmelse.Det var krevende å lære opp alle tillitsvalgtesom trengtes for å bemanne alle innstillings- og tilsettingsråd.Samtidig ville det kreve representasjon i forbindelsemed informasjon, drøftinger og forhandlinger på minst12 steder ved UiO.OmstillingsprosesserNedlegging, omorganisering eller andre betydelige endringerpå arbeidsplassen berører medlemmene. Følgenekan være alt fra krav om tilpasning til nye rutiner, til omplassering.Det er da foreningens oppgave å sørge for atarbeidsgiver følger gjeldende lover, forskrifter og avtaler,og at dette skjer i samarbeid med foreningene i henholdtil lov og avtaleverk.På 1980-tallet forsvant en del funksjoner på Universiteteti Oslo, blant annet de lokale hustrykkeriene. Betjentegarderober sang også på siste verset. I 1982 ble garderobeni Biologibygget ubetjent. Avvikling av garderobeni Handelens hus og omplassering av de tilsatte der foregikkuten UTFs medvirkning, noe UTF klagde på.De tilsatte ved sentralbordet på Blindern ba i 1981foreningene om hjelp til å bedre sin arbeidstidsordning.UTF og NTL protesterte også mot at sentralbordet skulleplasseres i kjelleren på Administrasjonsbygget. De øvrigeog mindre sentralbordene (Sentrum, Tøyen og Geitmyrsveien)hadde dessuten problemer med arbeidsmiljøet.Innføring av dataDatateknologiens inntog ved Universitetet var en krevendesak som opptok foreningen mye. Allerede før denførste store regnemaskinen var installert i 1967, begynteledelsen ved Universitetet å planlegge hvordan teknologienkunne utnyttes. Det skulle opprettes én datafil forpersonal, én for alle stillinger og én for lønn. Dette villetil sammen gi bedre informasjonsgrunnlag for budsjettbehandlingog ressursfordeling og være et nyttig verktøyi lønnsforhandlingene, mente de i 1966. 106Universitetsledelsen så altså tidlig at de med dette nyeverktøyet ville kunne kutte stillinger på kontorsiden. Dettok atskillig lengre tid. I mars 1980 ba foreningen et datakyndigmedlem om å vurdere de forskjellige datasystemersom Universitetet vurderte å ta i bruk. Han ble senere endel av en EDB instruktørgruppe som Universitetet sendtetil Sverige for å lære av erfaringer der.Så lenge datamaskinene ble håndtert av spesialistervar det ingen omstillingsproblemer, men da Universitetetpå 80-tallet ville gå over fra skrivemaskiner til EDB-baserttekstbehandling i administrasjonsbygget, ble dette en stor45