Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

Innflytelse i tilsettingssakerAnton Wilhlem Brøgger, 1935. Fra studiereise i USA.Fotograf ukjent/MUVble opprettet avansementsstillinger i lønnsklasse 7 fordisse. Dette ble sammen med andre innpasningsforslagfra komiteen i første omgang forkastet av Stortinget.Foreningen krevde automatisk opprykk etter ansiennitettil den nye lønnsklassen. Kvestor Elling foreslo i stedet kvalifikasjonsopprykk,noe foreningen fryktet ville kunne bli forvilkårlig og urettferdig. Det var i sammenheng med dette atHorni og Elling ser ut til å ha røket uklare. Kollegiet støttetseg på kvestor og meddelte departementet dette.Resultatet ble, en ny stilling i lønnsklasse 7 som preparant,laborant og instrumentmaker i særklasse. Departementetunderstreket at opprykk til stillingen bare skulleskje etter kvalifikasjoner og der det forelå et reelt behovfor slik kvalifisert stilling. 70Finansdepartementet ba i september 1949 Universitetetom å velge aktuelle kandidater som fortjente opprykketter kvalifikasjoner. Kvestor laget en liste over hvilke hanmente var best kvalifisert. Dette ble sendt på høring tilsamtlige professorer og avdelingsbestyrere ved museer oginstitutter, altså sjefene til preparantene og laborantene.Professor Anatol Heintz ved Paleontologisk museum varkritisk til kvestors forslag som han mente innebar en skjevfordelingav stillingene mellom fakultetene, noe Heintz fant«meget eiendommelig» og foreslo at forslaget ble revidert.Finansdepartementet gikk i august 1950 med påopprettelse av 21 slike stillinger ved UiO, men da måttetilsvarende antall stillinger i samme gruppe inndras.I årene som fulgte var det flere forhandlinger om dissestillingene.I 1946 foreslo UTF overfor kollegiet at det ble opprettetansettelsesråd. Året etter kom Størmerutvalget til sammekonklusjon. De foreslo ikke dette selv, men anmodet foreningeneom å fremme forslaget for kollegiet. UTF sattei stedet STAFO på saken som forgjeves tok det opp medKirkedepartementet.UTF forsøkte å influere på en konkret ansettelsessaki 1947. Dette ble nok tatt ille opp av ledelsen fordi sakenhavnet på Justisdepartementets bord. Avgjørelsen, atdette var en intern sak, og derfor ikke noe som UTF haddenoe med, ble formidlet til foreningen gjennom STAFO.I 1948 ble en komité for å revidere universitetslovensatt ned av kollegiet. UTF forsøkte i februar 1949 pånyttå få inn sitt forslag om ansettelsesråd. I stedet for å sendedet direkte fikk preparant Smedstad ved Oldsakssamlingensin sjef, professor A.W. Brøgger, til å levere foreningensbrev videre. Kvestor Elling lovet senere på året å taspørsmålet opp.Loven som ble vedtatt i 1952 skuffet. Her var det ikkenoe nytt med hensyn til tilsettingsråd eller -reglement.Foreningen henvendte seg nå direkte til kollegiet, men hervar man ikke innstilt på forandring; «Da loven bestemmerat kollegiet skal ansette tjenestemennene, kommerdet således IKKE på tale og legge ansettelsene til et egetansettelsesråd», var svaret.Det kollegiale forholdMens vi har vent oss til servering av lapskaus og wienerbrødi forkant av årsmøtene, tok de på trettitallet en liten festmed øl og pølser etter møtet. I 1939 slo de ekstra på stortromma.Festen som ble avholdt etter general forsamlingenkostet nesten 100 kr (98,78), noe som tilsvarte årskontingentenfor 10 av de totalt 50 medlemmene.Etter medlemsmøtet i november 1946 var det selskapeligsamvær med anledning til å kjøpe te, øl, brus,wienerbrød og kaker. «Disse samvær efter møtene vil vihåpe at der blir anledning til å fortsette med, da det betyrmeget for foreningens trivsel at medlemmene får tid tilå bli kjendt med hverandre», hevdet formann Andresen.Imidlertid var det så få som viste interesse for julefestensamme år at den ble avlyst….Det var ellers gjennom hele STAFO-perioden mulighetertil å delta på en rekke arrangementer med foredragog lettere underholdning. Tilbudet var bredt, men ingenav UTF-erne var så ensomme at de lot seg friste til å feirejulen med STAFOs «Julekvell for hybelboere og enslige»i 1949.29