Parat UiO 100 år - Universitetet i Oslo

de tre medlemmene. Utvalget fungerte også som byggekomitéfor et tilsvarende prosjekt på Blommenholm.I 1964 ble enda en komité nedsatt for å bistå administrasjonenmed å legge forholdene til rette for en merutstrakt boligbygging for de tilsatte. Den skulle videreavgi uttalelse om retningslinjene for organiseringen avbygging og tildelinger av boliger. Komiteen ble ledet avprofessor Otto Bastiansen, og blant de syv medlemmenefinner vi Amund Helgesen. Komiteen gjennomførte enspørreundersøkelse for å kartlegge behovet blant de tilsatte.En tilsvarende undersøkelse var foretatt i 1962.I 1973 ble stiftelsen UNIBYGG en realitet. Med driftstilskuddfra UiO skulle stiftelsen erverve tomter og byggeboliger til utleie for tilsatte og gjesteforskere. AmundHelgesen ble med fra komiteen til styret i stiftelsen.BoliglånForeningen ville også at Universitetet skulle bidra medhuslån, og i 1966 bevilget Universitetet en sum tilboligstøtte for tilsatte. 86 Dette var i 1971 en innarbeidetpraksis, for det settes da i gang en undersøkelse for åse om UiO kunne medvirke til boligfinansiering i størreutstrekning. Innstillingen forelå i 1977 og den viste atordningen var brukt av mange. I 1976 var det utlånt 22,6millioner, en sum som den gang ville rekke til svært mangeleiligheter. Det var kvesturet, i samarbeid med en forvaltningskomitésom stod for virksomheten, og deres arbeidfikk i hovedsak gode skussmål i undersøkelsen.1976–1978 Førstesekretær ved Rikshospitalet Gunvor Olsen SåremGunvor Sårem (f.1920), var foreningens første kvinneligeformann (man gikk først over til den kjønnsnøytralebetegnelsen «leder» i etterfølgerens periode).I et intervju med LUHF-nytt i 1988 forteller hun hvordanhun ble dratt inn i foreningsarbeidet. 87 Hun «åpnetmunnen» på et årsmøte og ble dermed valgt til sekretæri styret. Samarbeidet og lederskiftet med Amund Helgesenbeskrev hun slik. «Da det endte opp med rollebytte,drev vi forhandlingene sammen.» Sårem satt i kollegieti to perioder i tillegg til en rekke andre utvalg, både sentraltog på Det medisinske fakultet. Fra 1972 møtte hunbåde i fakultetsråd og -styre, som observatør de første 5år. Hun var UTFs representant i samarbeidsutvalget (seneste side) store deler av 1970-tallet og dets formanni 1975.Sårem var en litt annen type enn Helge Amundsen.Hun var ryddig og ifølge Dalbakk «holdt hun styr på altsammen», alltid påpasselig med at det ikke ble firt på viktigeformaliteter. Ifølge Helgesen hadde hun også evnentil å skjære igjennom debatten. 88 Samtidig gikk hun ogsåtil bunns i sakene. Hun ble i 1984 berømmet av et uerfarentstyremedlem fordi hun alltid stilte relevante spørsmålpå styremøtene. Dette må ha varmet hennes hjerte. Hunvisste nok hvor viktig motivasjon var, «skal tillitsvalgte bliengasjert, må de få all den orientering og informasjonsom er mulig å gi».Sårem var aktiv som styremedlem i flere perioder, bådefør og etter at hun gikk av som formann. Hun ble pågrunn av sin lange tjeneste som styremedlem tildelt æresmedlemskapi 1996. Hun deltok der det ellers trengtes.I 1988, samme år som hun gikk av med pensjon, var hunengasjert for å gjennomgå de administrative rutiner vedforeningskontoret.Gunvor Sårem til venstre midt i bildet.Fotograf ukjent/Parat UiOs eie34