Når starten er god

More documents

Recommendations

Info

Når disse antakelsene har fungert tilstrekkeligbra, blir de betraktet som sanne og lært borttil nye medlemmer som den rette måten åoppfatte, tenke og føle på i forhold til disseproblemene. Dersom det ikke stadig blir stiltkritiske spørsmål ved slike antakelser, vil detil slutt bli en overordnet verdi som alle skalslutte seg til. Det kan for eksempel være brukav prosjektarbeid, der noen skoler kan ha enformening om at det skal være lærerstyrt forå sikre kvaliteten på elevens læring, og dettekan bli en allmenn oppfatning blant lærerneuten at det er diskutert eller stilt spørsmål omhva lærerne mener prosjektarbeid skal være.Gerhard Arfwedson (1984) bruker begrepetskolekode om det mønsteret av spillereglersom utvikles på den enkelte arbeidsplass.Ved enhver skole er det enkelte individer somer spesielle bærere av skolekoden. For en nytilsattlærer på en skole kan det ta tid før hunblir kjent med skolekoden, og hennes mulighetertil å influere på den avhenger av hennesplass i systemet og den status hun får.Andy Hargreaves (Overland 2004:194) fremheverat kulturelle endringer kan vise seg vanskeligå få til i praksis, fordi mange lærere kan haegeninteresse av å opprettholde strukturer ogrutiner. Det er også en viss harmonitenkningsom fortsatt preger virksomheten ved mangeskoler, og faglig uenighet og kritikk blir derformer sett på som en trussel enn som en mulighetfor læring og utvikling. Arfwedson (1984)omtaler lærere som utfordrer skolens praksissom reformpedagoger. De står ofte i opposisjontil den rådende skolekoden, og de ønskerå endre den. Disse lærere er ofte mindre tilfredsemed tingenes tilstand, og de er mermotiverte for forandring gjennom å stille kritiskespørsmål og til å ha risikovilje.MetodeDet var til sammen 17 deltakere i prosjektetVeiledning av nyutdannede lærere i de toårene. Av disse arbeidet seks på barnetrinnet,en på ungdomstrinnet, en på barne- og ungdomstrinnetog ni på videregående. Ti av deltakernevar kvinner og sju var menn.Ved slutten av hvert prosjektår svarte deltakernepå en rekke spørsmål via nettet. Flere avspørsmålene var flervalgssvar, og noen varåpne. Det er to av de åpne spørsmålene jeghar sett på resultatene av. Hvordan oppleverdu som nyutdannet lærer at du er en ressursfor skolen? I hvilken grad påvirker du somnyutdannet lærer skolens utviklingsarbeid?Jeg har analysert svarene fra deltakerne underhvert spørsmål. Svarene er ordnet slik at deter den samme personen som gir svarene sinei rekkefølgen av punkter, slik at jeg også kansammenligne personens svar på de to spørsmålene.Jeg har ikke informasjon om hvilketkjønn den enkelte har, eller hvilket skoleslagden enkelte arbeidet i. Ut fra teori om skolensom lærende organisasjon og skolekultur harjeg tolket svarene og drøftet hvordan de nyutdannedeselv opplever seg som en ressurs,og hvordan de opplever seg som et ledd iskolens utviklingsarbeid.Resultater fra spørreundersøkelsenDe nyutdannede som en ressurs for skolenPå spørsmålet om hvordan de som nyutdannedeopplevde at de var en ressurs for skolen,var det sju av 17 som svarte positivt på dette.De fleste av dem sa at de ble brukt på områderde har kompetanse og er sterke på. To avdem mente de hadde nye ideer og så nye løsningerved at de hadde andre angrepsvinklerpå ting. Disse to mente de også var mer fleksibletil å prøve ut nye arbeidsmåter ved at dehadde kompetanse i ny og oppdatert pedagogikk.En av de sju opplevde at ingen hadde16Utdanningsdirektoratet
etterspurt hennes kompetanse, ”men jeg følerat jeg har bidratt likevel”.Sju andre av de nyutdannede svarte at de opplevdeseg som en ressurs i form av at de gjordejobben sin og var til stede i timene. Depoengterte betydningen av å gjøre jobben sinså godt de kunne, men som en sa: ”Det er fåsom etterspør hva jeg er god til”. En annenfremhevet at hun ”bruker mye energi til forberedelseneog utformingen av opplæringen.Jeg er bestandig positiv og arbeidsvillig og følerat jeg kan inspirere elevene og kollegene”.Flere i denne gruppen gav uttrykk for at de blebrukt i samme grad som de andre lærerne, ogat det ikke ble stilt noen spesielle forventningertil dem fordi de var nyutdannede. Som ensa: ”Har ingen opplevelse av at jeg blir utnyttetsom ressurs på noen andre måter enn andrelærere”. To av dem poengterte at de ble respektertselv om de var nyutdannede, og opplevdeat de ble likestilt med de andre lærerne.En utdypet videre hvordan hun opplevde det åbli behandlet som de andre i kollegiet: ”Utoverdet føler jeg at det tas for gitt at jeg skal holdesamme nivå som mer rutinerte kolleger. Detteer både positivt og litt skremmende ettersomman som ny ikke alltid føler mestring, eller kantolke resultatene av eget arbeid med like storsikkerhet som en mer erfaren lærer”.To av de 17 nyutdannede svarte at de i litengrad opplevde seg som en ressurs på skolen.En av dem uttrykte at hun” ikke synes dehadde etterspurt kompetansen min”. Detvirker som de gav uttrykk for at de ikke stodfram selv uten at de ble bedt om det.De nyutdannede sin påvirkning i skolensutviklingsarbeidPå det åpne spørsmålet om i hvilken grad desom nyutdannede lærere påvirker skolensutviklingsarbeid, var det ingen som svarte atde opplevde at de påvirket i noen stor grad.Tre svarte at de påvirket i noen grad. En avdem nevnte at hun hadde kommet med forslagtil forbedringer på møter med de andre.En annen svarte at hun ”får plass og tid til åutvikle skolen etter mine ønsker, i samspillmed de andre lærerne”.Fem av de nyutdannede svarte nøytralt på ihvilken grad de bidro. Noen mente at de bidrosom de andre, og en sa: ”jeg deltar på møterog har mulighet til å si min mening der”. Dekan si sin mening som de andre, men de gavikke uttrykk for at de opplevde at de haddebidratt noe, bare at de hadde mulighet. Dettetil forskjell fra de tre som mente de haddepåvirket, og uttrykte mer at de hadde kommetmed forslag og vært aktive.Det var åtte av de 17 som svarte at de i liteneller ingen grad hadde påvirket utviklingsarbeidet.De fleste nevnte for lite tid til detsom mulig årsak, de nyutdannede ”har nokmed å ”overleve”, som en sa. Det tar ogsåtid å sette seg inn i nye rutiner som skjer påskolen. En gav uttrykk for dette og trodde hunville delta mer aktivt senere når hun ble merkjent med rutinene. ”Jeg er mest opptatt av atmin undervisning skal fungere. Tror at når jegkommer mer inn i systemet, så vil jeg kunnebidra mer”.Tre av de åtte nevnte også at de syntes detvar vanskelig å ta opp ting og komme medinnspill fordi de var usikre på om det var noeønske om det i kollegiet. En sa: ”Har ofte enfølelse av at de ikke ønsker så mange nyetanker. Kanskje de har vært igjennom problemstillingenetidligere”. En annen opplevde at deandre lærerne hadde så mye erfaring at hunsyntes det var vanskelig å bidra, og følte segydmyk i forhold til deres erfaring.Utdanningsdirektoratet 17
Page 1 and 2: Når starten er godEn artikkelsamli
Page 3 and 4: InnholdForord .....................
Page 5 and 6: ningsinstitusjonene, og å bidra ti
Page 7 and 8: For at dei nyutdanna lærarane skal
Page 9 and 10: Ekstern rettleiar kjem utanfrå og
Page 11 and 12: Vegen vidareRettleiinga av nyutdann
Page 13 and 14: Nyutdannede lærere som enressurs i
Page 15: kunnskap hver enkelt medarbeider p
Page 19 and 20: det er i seg selv en kompetanse. De
Page 21 and 22: LitteraturArfwedson, G.: Hvorfor er
Page 23 and 24: orandum on Lifelong Learning fra EU
Page 25 and 26: 3.To samlinger i basisgrupper med e
Page 27 and 28: kjennetegner et læringsfellesskap.
Page 30 and 31: med tanke på å trekke konsekvense
Page 32 and 33: uker dem helt selvfølgelig og som
Page 34 and 35: Oppfølging av nyutdanna lærarar -
Page 36 and 37: matisk og direkte samankopling mell
Page 38 and 39: var egennavn. Etter litt teori fikk
Page 40 and 41: Brevsamtalene er rike på glede og
Page 42 and 43: Folk er veldig hyggelige mot meg, m
Page 44 and 45: Ertresvåg, O. J. (2002). Kva skjer
Page 46 and 47: nehage- og skolesektoren, kan bidra
Page 48 and 49: for hva som er normalt mangfold. I
Page 50 and 51: ved om kompetanse er en egenskap ho
Page 52 and 53: Et annet markant trekk i vårt mate
Page 54 and 55: Nyutdannet lærer på barnetrinnet:
Page 56 and 57: Kvale, S. og Nielsen, K. (1999). Me
Page 58 and 59: nyutdannede møter, vil arbeidet so
Page 60 and 61: kan de så bearbeide opplegg ut fra
Page 62 and 63: tansen gjennom det å være lærer.
Page 64 and 65: ●●●●●informere på vegne
Page 66 and 67:
LitteraturAmundsen, P. og Knutsen,
Page 68 and 69:
på hva dette betyr for den nye, fo
Page 70 and 71:
På den ene siden utgjør den nye e
Page 72 and 73:
Å være fremmed for profesjonen -v
Page 74 and 75:
få øye på rutiner det kan stille
Page 76 and 77:
fornorskningsprosessene som fant st
Page 78 and 79:
om en elev eller lærer. Sitatet sy
Page 80 and 81:
Flere forskere har satt opp ulike d
Page 82 and 83:
Molander, B.: “Kunskapers tysta o
Page 84 and 85:
pedagogiske spørsmål. Førsteinnt
Page 86 and 87:
het på lærerrollen i de yrkesfagl
Page 88 and 89:
målet gir de nyutdannede førskole
Page 90 and 91:
“De nyutdannede er med på å få
Page 92:
Kolstadgata 1Postboks 2924 Tøyen06
show all

Når starten er god

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?