Forholdet mellom å være en ressurs og åpåvirkeBlant de sju deltak<strong>er</strong>ne som svarte positivt påat de opplevde seg som en ressurs, var detfire som hadde positive opplevels<strong>er</strong> av segselv som påvirk<strong>er</strong>e i utviklingsarbeidet. Allede fire gav uttrykk for at d<strong>er</strong>es mening<strong>er</strong> blehørt og tatt i betraktning. De var aktive selvog syntes de hadde noe å bidra med.Blant de sju nøytrale som opplevde seg somen ressurs ved at de gjorde jobben sin, var detseks som svarte at de i liten ell<strong>er</strong> ingen gradvar med og påvirket skolens utviklingsarbeid.En som mente hun brukte mye en<strong>er</strong>gi til forb<strong>er</strong>edels<strong>er</strong>og så på seg selv som positiv ogsamarbeidsvillig, svarte at hun selv ikke opplevdeat hun var med og påvirket utviklingsarbeidet.En annen som så på seg selv som enressurs i samme grad som de andre lær<strong>er</strong>ne,syntes også hun påvirket i samme grad somde andre. Men hun tilføyde: ”Men av og tilføles det litt vanskelig å bidra. Da det følessom de andre har et hav av <strong>er</strong>faring å ta av.Da kan det være vanskelig å komme med noefornuftig”.Hva kan resultatene si om de nyutdannedessituasjon?De nyutdannede som en ressursDe nyutdannede lær<strong>er</strong>ne blir brukt som en ressursi samme grad som de andre lær<strong>er</strong>ne. Defår muligheten til å bruke den kompetansen ogentusiasmen de har, og de slipp<strong>er</strong> til som selvstendigeutøv<strong>er</strong>e av lær<strong>er</strong>yrket. Det blir vistdem full tillit fra første dag ved at de får fulltansvar for sin und<strong>er</strong>visning og sine elev<strong>er</strong>.Dette opplevde de fleste nyutdannede sompositivt. Det <strong>er</strong> likevel en forskjell ved at desom svarte i m<strong>er</strong> positive ordelag på at de blebrukt som en ressurs, samtidig fremhevet atde ble brukt på områd<strong>er</strong> de var st<strong>er</strong>ke på oghadde kompetanse på. Den ene i form av atde områdene hun var st<strong>er</strong>k på kom fram, denandre ved at hun så nye løsning<strong>er</strong> fordi hunvar ny på arbeidsplassen og ikke var så forutinntattsom de andre kunne være. De gavuttrykk for at de opplevde seg som en ressursved at de var bevisst sine st<strong>er</strong>ke sid<strong>er</strong> ogbidro med dem. Jeg men<strong>er</strong> det <strong>er</strong> viktig for denyutdannede at de <strong>er</strong> seg bevisst at de har nyog oppdat<strong>er</strong>t kunnskap som også kan værenyttig for m<strong>er</strong> <strong>er</strong>farne lær<strong>er</strong>e. De nyutdannedehar noe eget å bidra med. For å ta vare på dennyutdannede og vid<strong>er</strong>eutvikle hennes kompetanse,<strong>er</strong> det av betydning at den nyutdannedefår tillit til at hun har en kompetanse som harv<strong>er</strong>di og som kan brukes. Det kan gi hennevisshet om at hun har en kunnskap som skalvid<strong>er</strong>eutvikles og ikke forkastes. Dette <strong>er</strong> ogsåviktig for at den nyutdannede skal få tro på atden kunnskapen hun all<strong>er</strong>ede har, kan anvendesi praksis, istedenfor at hun legg<strong>er</strong> denvekk. For hvis de nyutdannede opplev<strong>er</strong> atd<strong>er</strong>es kunnskap fra utdanningen ikke blir ett<strong>er</strong>spurt,kan det igjen medvirke til at de glemm<strong>er</strong>den ell<strong>er</strong> s<strong>er</strong> på den som lite aktuell, og at ded<strong>er</strong>med kan miste noe av den kompetansende har <strong>er</strong>v<strong>er</strong>vet seg gjennom utdanningen.Dette kan bidra til å und<strong>er</strong>grave tilliten til segselv som profesjonell lær<strong>er</strong>.De nyutdannede har oppdat<strong>er</strong>t kunnskap omny<strong>er</strong>e læringssyn og nye arbeidsmåt<strong>er</strong>, og dekan bidra i diskusjon<strong>er</strong> om arbeidsmåt<strong>er</strong> innenforfor eksempel aktivitetspedagogikk, noesom evalu<strong>er</strong>ingen av Reform 97 viste at endel lær<strong>er</strong>e hadde vanskelighet<strong>er</strong> med (Haug2003). Slike diskusjon<strong>er</strong> i et kollegium kanvære et ledd i å utvikle skolen ved å gripe fatti den kompetansen medlemmene har og deleden med hv<strong>er</strong>andre. På Ringstabekk skole harp<strong>er</strong>sonalet <strong>er</strong>fart at de gjennom å diskut<strong>er</strong>eund<strong>er</strong>visningsopplegg med hv<strong>er</strong>andre i kollegietog stille kritiske spørsmål til det de hargjort, har bidratt til utvikling i skolen (Bolstad2001). De nyutdannede <strong>er</strong> også nytilsatte ogs<strong>er</strong> med nye øyne på den rådende kulturen, og18Utdanningsdirektoratet
det <strong>er</strong> i seg selv en kompetanse. De kan seting fra andre innfallsvinkl<strong>er</strong>, stille spørsmål ogkomme med nye forslag, og dette kan være enstart på diskusjon<strong>er</strong> som kan føre til utvikling.Da må det gis mulighet i kollegiet for slikediskusjon<strong>er</strong> både når det gjeld<strong>er</strong> tid, rom foråpenhet og kritiske spørsmål (Ov<strong>er</strong>land 2004).Sju av de nyutdannede gav uttrykk for at deble brukt som ressurs i den grad de gjorde jobbensin ved å forb<strong>er</strong>ede und<strong>er</strong>visningen og åvære positive. Det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>for de <strong>er</strong> ansatt, ogslik sett <strong>er</strong> det viktig for den nyutdannede athun opplev<strong>er</strong> seg som en ressurs for sine elev<strong>er</strong>.Men seks av de sju svarte at de i litenell<strong>er</strong> ingen grad var med og påvirket skolensutviklingsarbeid. Kan det være at de nyutdannedeselv men<strong>er</strong> at de har noe nytt å kommemed, men at de ikke tør ell<strong>er</strong> har ov<strong>er</strong>skudd tilå bringe inn sine synspunkt<strong>er</strong> i debatten d<strong>er</strong>somde ikke blir spesielt invit<strong>er</strong>t? For nettoppdet at de legg<strong>er</strong> ned mye arbeid i å utføre en<strong>god</strong> jobb med elevene og und<strong>er</strong>visningen, <strong>er</strong>v<strong>er</strong>difullt både for elev<strong>er</strong>, kolleg<strong>er</strong> og dem selv,og det bør også komme fram i diskusjon<strong>er</strong> ikollegiet slik at det kan bli en del av den kollektivelæringen. De nyutdannede si<strong>er</strong> de blirstort sett brukt som ressurs i samme gradsom de andre kollegene, og still<strong>er</strong> på lik linjemed dem. Dette kan oppleves som positivt foryrkesidentiteten ved at de blir sett på som fullv<strong>er</strong>digeyrkesutøv<strong>er</strong>e. Sett i forhold til at svarenetil de nyutdannede kan oppsumm<strong>er</strong>esmed at de fleste av dem men<strong>er</strong> at de <strong>er</strong> enviss ressurs, men at de opplev<strong>er</strong> at de bidrarlite til skolens utviklingsarbeid, kan en spørreom forholdene skulle vært lagt bedre til rettefor at de nyutdannede kunne bidra m<strong>er</strong>. Forditiden som nyutdannet <strong>er</strong> så krevende og taralle d<strong>er</strong>es kreft<strong>er</strong>, regn<strong>er</strong> de med å bidra m<strong>er</strong>sen<strong>er</strong>e når de har fått m<strong>er</strong> ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> arbeidet.Men kanskje det da kan være for sentfordi de all<strong>er</strong>ede har glidd inn i et mønst<strong>er</strong> oglagt bort ide<strong>er</strong> de trodde på? For å motvirke atnyutdannede glir inn i den rådende kulturenuten å stille spørsmål, kunne ledelsen på skolenlegge til rette for at de nyutdannede fikk enbedre arbeidssituasjon den første tiden i yrketved å gi dem en veiled<strong>er</strong> som kunne være tilgjengeligspesielt det første halvåret, og samtidigett<strong>er</strong>spørre den kunnskapen de nyutdannedehar. Det kunne være et ledd i arbeidet forat den kompetansen de nyutdannede har, komm<strong>er</strong>fram, blir diskut<strong>er</strong>t og blir et tilskudd i denkollektive læringen i et kollegium.Yrkessosialis<strong>er</strong>ing ell<strong>er</strong> sosialis<strong>er</strong>ing til enarbeidsplass?Fl<strong>er</strong>e av de nyutdannede gav klart uttrykk forat de syntes det var mye å forholde seg til denførste tiden, og at de hadde nok å gjøre med åfå und<strong>er</strong>visningen til å fung<strong>er</strong>e. De mente d<strong>er</strong>imotde ville bidra m<strong>er</strong> i utviklingsarbeidetsen<strong>er</strong>e når de har fått m<strong>er</strong> ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong> arbeidet.Bare ved å være ny på en arbeidsplasskan en se nye løsning<strong>er</strong>, som en nyutdannetuttrykte det. D<strong>er</strong>som skolekoden <strong>er</strong> åpen forat det kan stilles kritiske spørsmål til hvordanting blir gjort, vil det alltid være rom for å senye løsning<strong>er</strong>. Men hvis det <strong>er</strong> en slags harmonimodell(Ov<strong>er</strong>land 2004) som rår i kulturen,d<strong>er</strong> det <strong>er</strong> en allmenngyldig oppfatning i kollegietat ting som kan bli ubehagelige, ikke blirtatt opp, vil det ikke være enkelt for den nytilsatteog nyutdannede å stille kritiske spørsmålett<strong>er</strong> ett år i arbeid. Da kan kritiske spørsmålbli oppfattet som en trussel mot den rådendekulturen istedenfor å bli sett på som en mulighettil utvikling, og det vil d<strong>er</strong>for kreve ekstramye mot av den nyutdannede å opptre som en”kritisk venn”. Konsekvensen kan bli at dennyutdannede hell<strong>er</strong> inntar en passiv rolle i skolekulturenog tilpass<strong>er</strong> seg den istedenfor åvære den som tar sjansen på å stille kritiskespørsmål og utfordre kulturen. Den av de nyutdannedesom opplevde hun ble brukt som enressurs på de områdende hun var st<strong>er</strong>k på, sahun fikk både plass og tid til å være med ogUtdanningsdirektoratet 19
- Page 1 and 2: Når starten er godEn artikkelsamli
- Page 3 and 4: InnholdForord .....................
- Page 5 and 6: ningsinstitusjonene, og å bidra ti
- Page 7 and 8: For at dei nyutdanna lærarane skal
- Page 9 and 10: Ekstern rettleiar kjem utanfrå og
- Page 11 and 12: Vegen vidareRettleiinga av nyutdann
- Page 13 and 14: Nyutdannede lærere som enressurs i
- Page 15 and 16: kunnskap hver enkelt medarbeider p
- Page 17: etterspurt hennes kompetanse, ”me
- Page 21 and 22: LitteraturArfwedson, G.: Hvorfor er
- Page 23 and 24: orandum on Lifelong Learning fra EU
- Page 25 and 26: 3.To samlinger i basisgrupper med e
- Page 27 and 28: kjennetegner et læringsfellesskap.
- Page 30 and 31: med tanke på å trekke konsekvense
- Page 32 and 33: uker dem helt selvfølgelig og som
- Page 34 and 35: Oppfølging av nyutdanna lærarar -
- Page 36 and 37: matisk og direkte samankopling mell
- Page 38 and 39: var egennavn. Etter litt teori fikk
- Page 40 and 41: Brevsamtalene er rike på glede og
- Page 42 and 43: Folk er veldig hyggelige mot meg, m
- Page 44 and 45: Ertresvåg, O. J. (2002). Kva skjer
- Page 46 and 47: nehage- og skolesektoren, kan bidra
- Page 48 and 49: for hva som er normalt mangfold. I
- Page 50 and 51: ved om kompetanse er en egenskap ho
- Page 52 and 53: Et annet markant trekk i vårt mate
- Page 54 and 55: Nyutdannet lærer på barnetrinnet:
- Page 56 and 57: Kvale, S. og Nielsen, K. (1999). Me
- Page 58 and 59: nyutdannede møter, vil arbeidet so
- Page 60 and 61: kan de så bearbeide opplegg ut fra
- Page 62 and 63: tansen gjennom det å være lærer.
- Page 64 and 65: ●●●●●informere på vegne
- Page 66 and 67: LitteraturAmundsen, P. og Knutsen,
- Page 68 and 69:
på hva dette betyr for den nye, fo
- Page 70 and 71:
På den ene siden utgjør den nye e
- Page 72 and 73:
Å være fremmed for profesjonen -v
- Page 74 and 75:
få øye på rutiner det kan stille
- Page 76 and 77:
fornorskningsprosessene som fant st
- Page 78 and 79:
om en elev eller lærer. Sitatet sy
- Page 80 and 81:
Flere forskere har satt opp ulike d
- Page 82 and 83:
Molander, B.: “Kunskapers tysta o
- Page 84 and 85:
pedagogiske spørsmål. Førsteinnt
- Page 86 and 87:
het på lærerrollen i de yrkesfagl
- Page 88 and 89:
målet gir de nyutdannede førskole
- Page 90 and 91:
“De nyutdannede er med på å få
- Page 92:
Kolstadgata 1Postboks 2924 Tøyen06