Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no

Gi rom for lesing!
Veien videre
Forankring og oppfølging av en nasjonal strategi

Innhold
Forord 5
Del 1 Resultater, forankring og oppfølging
Resultater og oppfølging av en vellykket strategi 7
Leseglede og lesekompetanse 9
Kunnskapsløftet 10
Nasjonale satsingsområder og strategier 11
Dokumentasjon av leseferdighet 15
Forankring, roller og ansvar 17
Del 2: Prosjektbeskrivelser fra skoler, kommuner, barnhager og fylkesmenn
Fra erfaring til inspirasjon 21
Del 3: Vedlegg
Videregående opplæring 22
Ungdomstrinnet 32
Barnetrinnet 42
Kommuner 57
Barnehager 66
Fylkesmenn 70
A: Status på gjennomførte tiltak 76
B: Oversikt over tiltak 80
3

Forord
Å kunne lese for å delta i samfunnet, for å tilegne seg kunnskap og mestre utfordringer i
et stadig skiftende arbeidsliv er av grunnleggende betydning. Samtidig byr lesing på innsikt
og opplevelse og møte med kunst- og kulturuttrykk gjennom litteratur og tekster i
ulike sjangere. Å stimulere leselyst og leseferdighet hos barn og unge er en oppgave som
kontinuerlig byr på utfordringer under hele opplæringen. I den nasjonale strategiplanen Gi
rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007 har sammenhengen
mellom leselyst og leseferdighet og bruken av skolebibliotek vært tydelig.
Planen er inne i det femte og siste gjennomføringsåret og gjelder ut 2007. I løpet av planperioden
har elever i hele landet deltatt i lesefremmende prosjekter, og lærere har fått
varierte tilbud om etter- og videreutdanning. Storparten av elevene på flere årstrinn har
deltatt i leseaksjoner. Gi rom for lesing! har gitt skolene, kommunene og fylkeskommunene
ansvar for å følge opp tiltakene, prioritere og gjøre det som skal til for å skape en
positiv utvikling. Lærerutdanningsinstitusjoner, bibliotek, bokhandlere, forfattere og forlag
har hatt sentrale roller. Dette har vært en vellykket strategi.
Utdanningsdirektoratet har hatt ansvaret for å følge opp Gi rom for lesing! Underveis har
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Lesesenteret, ved Universitetet i
Stavanger vært en viktig samarbeidspartner. Etter planens virketid vil Lesesenteret være
den fremste nasjonale aktøren på lesingens område. Lokalt ligger ansvaret hos skoleeier,
skoleleder og lærere.
Denne publikasjonen, Gi rom for lesing! – veien videre, er ingen ny strategi- eller tiltaksplan,
men en oppfølger som skal peke på hvordan lesing og språkutvikling fortsetter i
Kunnskapsløftet, i andre nasjonale satsinger og gjennom oppfølgingen av St.meld. nr.16
(2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Det gis også en oversikt
over sentrale aktører og deres ansvar og oppgaver.
I Gi rom for lesing! står inspirasjon og spredning av gode erfaringer sentralt. Derfor inneholder
Gi rom for lesing! Veien videre en bred presentasjon av lokale eksempler. Her legger
skoler, kommuner, fylkesmenn og barnehager fram prosjekter som er støttet gjennom
strategiplanen til refleksjon og nytte for andre. Bidragene som er sendt inn, er bearbeidet
av journalist Eva Nordbye og deretter godkjent av aktørene.
Å få på plass og forankre systematisk arbeid med lesing lokalt er en viktig oppgave for
skoleeiere og skoleledere, lærere og personale i PPT, i barnehager og på helsestasjoner.
Ikke minst oppfordres det til å se framover, være stadig på utkikk etter nye innfallsvinkler
og fortsatt holde trykket på lesing oppe etter fem år med Gi rom for lesing! som nasjonal
strategiplan.
Utdanningsdirektoratet, høsten 2007
Petter Skarheim
Direktør
5

6
Planens mål er å
●
●
●
styrke leseferdighet og motivasjon for
lesing hos barn og unge
styrke lærernes kompetanse i leseopplæring,
litteraturformidling og bruk av
skolebibliotek
øke bevisstheten om lesing som
grunnlag for annen læring, kulturell
kompetanse, livskvalitet, deltakelse
i arbeidslivet og et demokratisk samfunn
Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av
leselyst og leseferdighet 2003-2007

Del 1 Resultater, forankring og oppfølging
Resultater og oppfølging av en vellykket strategi
Gi rom for lesing! har ført til betydelig bevissthet og fokusering på målrettet og
helhetlig satsing på leselyst og leseferdighet i hele det 13-årige opplæringsløpet.
Planen har bidratt til å skape økt oppmerksomhet, engasjement og økt entusiasme
i arbeidet. Denne fokuseringen i hele skolen kan sies å være det viktigste
bidraget. (Følgeevalueringen til Gi rom for lesing!)
Lesingens tre ansikter
Ifølge evalueringen 1 har Gi rom for lesing! bidratt til et mangfold av tiltak og aktører. Mange
skoler har satt i gang målrettede tiltak, og kreativitet og nyskapning i arbeidet har blitt stimulert
av strategiplanen. Nettverk for lesestimulering er utvidet. Flere enn før, både i og utenfor
skolen, er nå aktivt inne i dette arbeidet.
Planen har ikke vært en ren litteraturformidlingsplan, men har hatt sin styrke i bred satsing
på leseferdighet, lesing som redskap og lesing som kulturelt uttrykk. Tiltaksprofilen viser
balanse i dette som evalueringen omtaler som lesingens tre ansikter. Denne balansen må
videreføres.
Kulturell
aktivitet
Redskap
Ferdighet
Lesningens tre ansikter
Utfordringer
Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om satsingen har ført til bedre leseferdighet og økt leselyst,
men skolenes egne vurderinger og gjennomgang av testresultater gir klare indikasjoner på at
både leseferdighet og leseaktivitet har vært økende i perioden. Evalueringen av strategien
viser at Gi rom for lesing! har spilt en viktig rolle. Nettopp derfor står man nå overfor viktige
utfordringer i det videre arbeidet med lesing i skolen.
Hovedutfordringen er å få det systematiske og målrettede lesearbeidet inn i skolens ordinære
virksomhet og spre de gode erfaringene til flere skoler. For å få til dette må noen sentrale
elementer på plass.
1 Leselyst helt uten smak av tran? Evaluering av tiltaksplanen “Gi rom for lesing” Delrapport 2. April 2006, SINTEF
Teknomolgi og samfunn, IFIM
7

8
Fokus og forankring
Forankring hos skoleeieren er nødvendig. Skoleeieren som aktiv pådriver bidrar til å videreføre
arbeidet, til progresjon og samarbeid på tvers i kommunen og fylkeskommunen, og ikke
minst til spredning lokalt.
Aller viktigst er det imidlertid at arbeidet forankres hos skolens ledelse. Selv om lesing er
hele skolens oppgave, må ansvaret for oppfølging være klart definert og plassert. Det er en
stor fordel at skolens lokale arbeid er forankret både i en egen plan for lesing og integrert i
skolens øvrige planer. Det er også nødvendig med forankring i hele lærerkollegiet. Lesing og
lesestimulering er en sentral del av hele skolens virksomhet og angår ikke bare norsklærere
og skolebibliotekarer.
Det er et klart behov for en sterkere satsing på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Den største innsatsen gjøres i dag på de fire første årstrinnene i grunnskolen. Å øke
bevissthet om at leseutviklingen fortsetter gjennom hele skoleløpet, og at man ikke er ferdig
med lesearbeidet etter 4. trinn, er en stor utfordring.
Gi rom for lesing! har ført til flere tiltak rettet mot gutter og lesing. Men det er fortsatt behov
for fokusering på gutter i en form som ikke fører til økt stigmatisering og sementering av
tradisjonelle, snevre kjønnsroller og smale forestillinger om hva gutter og jenter leser.
Selv om tiltak er iverksatt for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole, gjenstår det
ennå mye arbeid. Skolens aktører har fortsatt en ufordring i å få med foreldrene som sentrale
medspillere i barns leseutvikling.
Mange har i oppfølgingen av Gi rom for lesing! økt kompetansen i bruk av bibliotek. Dette
må fortsatt fokuseres, og flere må bli enda bedre til å bruke biblioteket i det pedagogiske
arbeidet. Dette gjelder både eget skolebibliotek og folkebibliotek. Her har skolene en viktig
ressurs og et sentralt redskap, både i arbeid med lesestimulering og i arbeid med fag.
Tettere på lokalmiljøet
Strategien legge bevisst opp til gjennomgående nasjonale tiltak og kreativ utvikling av lokale
tiltak. Dette er ifølge evalueringen et vellykket grep. Det relativt store lokale handlingsrommet
bidrar til at tiltakene kan få en klar forankring i lokal virkelighet og problemforståelse. Dette
gir grunnlag for å utvikle et lokalt eierforhold til tiltakene og kan bidra til å sikre den forankring
som er nødvendig for å oppnå gode resultater. Det klare nedenfra og opp-fokuset i utforming
av tiltak gir også et tiltaksmangfold som er en fordel for helheten i lesearbeidet.
Sammen med de nasjonale tiltakene er den lokale forankringen med på å sikre nødvendig
helhet og sammenheng. Likevel er det rom for i enda større grad enn i dag å utnytte lokale
ressurser i arbeidet med lesing. Utfordringen kan være å etablere bedre og varige nettverk
med kompetansepersoner i lokalsamfunnet: forfattere, journalister, bibliotekarer, bokhandlere
og generelle ”lesere” osv. som kan tilføre skolen ny kompetanse og fungere som gode
rollemodeller.
Oppfølging
Dette kapittelet har tatt utgangspunkt i evalueringen av Gi rom for lesing! for å vise hva som
er oppnådd i planperioden. Det pekes på en rekke prosesser som er igangsatt, og på behovet
for å følge opp, forankre og spre gode tiltak. Det videre arbeidet med leseferdighet, lesestimulering
og skolebibliotek må først og fremst være forankret i Kunnskapsløftet. Mangfoldet
av aktiviteter og aktørnettverk i Gi rom for lesing! er en god plattform å bygge på. Samtidig
settes det søkelys på en rekke utfordringer. I den videre gjennomføringen av Kunnskapsløftet
er det viktig å være bevisst på disse utfordringene og forsøke å møte dem med hensiktsmessige
tiltak.

Leseglede og lesekompetanse
Leseglede
Å kunne lese er viktig både for et individs danning og utdanning. Å lese er en verdi i seg selv,
for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Sammenhengen mellom holdninger til lesing
og ferdighetsnivå i lesing er godt dokumentert. Å skape leseglede og interesse for lesing og
vedlikeholde dette gjennom hele skoleløpet, er derfor en viktig oppgave.
Leseglede utvikles gjennom gode leseopplevelser, enten det er å bli fanget av innholdet i
en bok, å skaffe seg mer kunnskap gjennom en faktatekst eller å utforske sammensatte
tekster. Tilgjengelighet og formidling er to nøkkelbegreper i denne sammenheng. Bøker og
annet lesestoff, gjennom ulike medier, må finnes i rikt mon i barn og unges nærhet: i klasserommet,
på alle læringsarenaer, i skolebiblioteket så vel som i bibliotek utenfor skolen, og på
andre arenaer.
En god litteraturformidler er opptatt av å formidle positive leseopplevelser. Det forutsetter
at formidleren har kunnskap om et bredt utvalg av tekster og kjennskap til leserens ønsker og
behov. Barn og unge må presenteres for et vidt spekter av litteratur, og ny litteratur må gjøres
kjent for dem. De må få møte bøker med ulik vanskegrad, et mangfold av skjønnlitterære
sjangrer, tematisk variert faglitteratur, tegneserier, aviser og et teksttilfang som ikke begrenses
av en snever oppfatning om hva litteratur er og bør være. De må få valgmuligheter og gis
anledning til å velge bort tekster som ikke fenger. For eksempel kan lydbøker for noen brukes
som alternativ til egen lesing.
Alle barn bør få oppleve begeistrede litteraturformidlere i løpet av sin skolegang. Nøkkelrollen
her har lærere og skolebibliotekarer. Men møtet med forfattere og bibliotekarer fra
folkebiblioteket kan gi ekstra stimulans.
Bøker krever tid og en langsom rytme. I konkurranse med Internett, film og dataspill der
tekstene er beregnet på rask gjennomlesing, taper ofte bøkene kampen om oppmerksomheten.
Skolen må derfor legge til rette for at elever får tid til å lese. Samtidig må det også gis
rom for å dele leseopplevelser med andre. Samtaler om litteratur ser ut til å være viktig for at
elevene skal ha en positiv holdning til lesing. Elevene må få anledning til å oppdage, forstå
og å undre seg med utgangspunkt i litteratur.
Det er avgjørende at foreldre er godt informert om skolens holdninger og arbeid med å
stimulere til positive leseopplevelser, slik at de blir aktive medspillere.
Lesekompetanse
Lesekompetanse er et vidt begrep som omfatter en hel rekke individuelle forutsetninger og
ferdigheter, blant annet motivasjon, språklige ferdigheter, evne til å forstå og bruke skrevne
språksymboler, og til å konstruere mening i ulike tekster. I begrepet lesekompetanse ligger
også en rekke lese- og læringsstrategiske ferdigheter: å kunne målrette egen lesing, velge
lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg. Leseforståelsen
er avhengig av de erfaringer, kunnskaper og forventninger som leseren møter teksten
med i en gitt situasjon. Lesing er en aktiv, meningskonstruerende prosess der resultatet
påvirkes av samspillet med teksten som leses og den konteksten lesingen foregår i.
I de internasjonale undersøkelsene PIRLS 2 (10-åringer) og PISA 3 (15-åringer) er lesekompetanse
et sentralt begrep, og definisjonen på lesing fra de to undersøkelsene vektlegger
leserens evne til å forstå, bruke, reflektere og konstruere mening fra varierte tekster. Dette
2 The ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual.
Young readers can construct meaning for a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of
readers, and for enjoyment (reading literacy, IEA, PIRLS 2000).
3 The capacity to understand, use, and reflect on written texts, in order to achieve one’s goals, to develop one’s
knowledge and potential, and to participate in society (reading literacy, OECD 2000 s 10).
9

10
er ferdigheter som utvikles på tvers av faggrenser. Begrepet lesekompetanse har i tillegg et
sosialt og kulturelt betinget aspekt.
Lett tilgang til enorme mengder informasjon, rask teknologisk utvikling, et flerkulturelt
samfunnsbilde og flytende referanserammer preger dagens samfunn. Å manøvrere i dette
landskapet stiller store krav til kulturell kompetanse. I Kunnskapsløftet 4 står det: Lesing er
både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig
utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle
evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og
opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.
Informasjonskompetanse (information literacy) er en del av den kulturelle kompetansen.
Kompetansen omfatter det å kunne innhente informasjon til bruk i en målrettet oppgave,
kritisk vurdere informasjonen for relevans og faglig autoritet, bearbeide informasjonen og integrere
den i eget språk og egen tidligere kunnskap, samt å kunne kommunisere den nye kunnskapen
til andre. Å utvikle informasjonskompetanse forutsetter god lesekompetanse og fordrer
opplæring gjennom hele skoleløpet, parallelt med leseopplæringen. Informasjonskompetanse
inngår som en del av digitale kompetanse når det gjelder kunnskapsdannelse og læring av informasjonssøk
og kildebruk. Men den omfatter samtidig mer: å kunne ta i bruk den vurderte
informasjonen i målrettede og meningsfulle sammenhenger.
Kunnskapsløftet
Lesing – en grunnleggende ferdighet
Kunnskapsløftet har definert fem ferdigheter som grunnleggende for faglig utvikling og læring:
å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale verktøy.
Ferdighetene er tverrfaglige og skal utvikles i alle fag og på hvert fags premisser gjennom hele
det 13-årige skoleløpet.
Kunnskapsløftets fokus på lesing som grunnleggende ferdighet har ført til en større oppmerksomhet
mot lesing som redskap. Læreplanen har også gitt et nytt perspektiv på leseopplæringen.
Elevene skal lære å lese (jf. læreplanen i norsk), men planverket legger vekt på at de
i tillegg må lære å bruke lesing som redskap i egen læring, og at de må lære å forholde seg til
nye og fagspesifikke leseutfordringer. Uavhengig av om teksten er å finne i bøker eller på dataskjerm
må elever og lærlinger gjøres kjent med nye ord og uttrykk og lære å orientere seg i
teksten. De må også klare å identifisere faglige problemstillinger og læringsmål. Elevene må
beherske strategier for å bearbeide og organisere informasjon, og de må læres opp til å evaluere
og reflektere over egen forståelse og egen læringsprosess. Lesing bidrar til læring. Men for
å synliggjøre og utnytte egen kunnskap må elevene også kunne uttykke seg muntlig og skriftlig.
Slik griper de grunnleggende ferdighetene inn i hverandre.
Arbeidet med å utvikle de grunnleggende ferdighetene er et felles ansvar for skoler og bedrifter,
for lærere på alle trinn og i alle fag. Det innebærer blant annet at en må samarbeide på
tvers av fag og trinn for å sikre at elever og lærlinger utvikler de strategiene som trengs for å
være aktive før, under og etter lesing. De må bli bevisst eget læringsutbytte og få anledning til
å dele erfaring med andre. Dette forutsetter at det utvikles planer for leseopplæringen som
også legger vekt på rutiner for observasjon, informasjonsutveksling og erfaringsdeling.
4 Kunnskapsløftet: Læreplan i norsk, grunnleggende ferdighet i lesing

Læreplan i norsk
Arbeidet med lesing er norskfagets særskilte område. Planen fremhever leseevne
og leseglede og legger vekt på sammenhengen mellom lesing og skriving
og kommunikasjon. Å ut-vikle varierte tilnærmingsformer til tekster og utvikle
egen bevissthet om egne lesestrategier og tilnærmingsstrategier er viktig.
Sammensatte tekster er kommet inn i norskplanen som et nytt begrep.
Disse tekstene omfatter tekst, bilder, lys, film med mer. Planen har en klar føring
på at elevene skal forholde seg til alle tekster i norskopplæringen, og de
skal tilegne seg kompetanse både som lesere og produsenter. Læreren har fått
stort spillerom til å velge tekster både innen skjønn- og faglitteratur, og til f.eks.
å velge samtidsforfattere. Arbeid med litteratur som kulturell referanse skal
sikre at lesing av klassikere blir ivaretatt.
Læreplan i fordypning i norsk i grunnskolen 8.-10. trinn
Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene
som norskfaget og skal bidra til identitetsutvikling og kulturell
kompetanse for deltaking i demokratisk offentlighet, i samfunnsliv og arbeidsliv.
Opplæringen skal legge til rette for faglig fordypning og bidra til
videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse i norsk. Fordypningsfaget
skal også stimulere til engasjement for språk og språkbruk hos den enkelte og
bidra til større motivasjon og selvtillit til aktiv språkbruk.
Læreplan i norsk for språklige minoriteter
Den nye læreplanen i norsk for språklige minoriteter skal ivareta barn og unge
som ikke har et godt nok språklig grunnlag i eget morsmål for å kunne utvikle
god kompetanse i norsk. De skal lære grunnleggende norsk ut ifra det nivået
de befinner seg på så fort som mulig, for å få best mulig grunnlag for videre
læring.
Læreplan i samfunnsfag
● Å kunne lese i samfunnsfag
inneber å setje seg inn i, granske,
tolke og reflektere over
faglege tekstar og skjønnlitteratur
med stigande vanskegrad
for å oppleve kontakt
med andre tider, stader og
menneske. Å kunne lese vil
samtidig seie å behandle
og bruke variert informasjon
frå bilete, film, teikningar,
grafar, tabellar, globus og
kart. For å forstå og delta
aktivt i samfunnet ein lever i,
er det òg nødvendig å kunne
lese og samle informasjon
frå oppslagsverk, aviser og
Internett og vurdere dette
kritisk.og Internett og vurdere
dette kritisk.
Programområde for
anleggsteknikk - Læreplan
i felles programfag vg2
● Å kunne lese i programområdet
for anleggsteknikk
Nasjonale satsingsområder og strategier
innebærer å finne fram til
relevant informasjon i faglitteratur
og aktuelle lover og
Strategiplanen Gi rom for lesing! har hatt et nasjonalt fokus på lesing siden forskrifter. Det innebærer også
2003 og avsluttes i 2007. Kunnskapsløftet gir lesing bred plass som grunnleg- å forstå innholdet i og bruke
gende ferdighet og er grunnlaget for arbeidet i skolen med lesing framover. På spesifikasjoner, tegninger, pro-
forskjellige måter og i varierende grad er lesing også forankret i andre nasjoduktbeskrivelser og arbeidsnale
satsinger og strategier. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. beskrivelser.
Tidlig innsats for livslang læring er språkutvikling hos barn i førskolealder et
sentralt tema. God stimulering og oppfølging starter tidlig og må følges opp
gjennom hele skoleløpet. Dette er et viktig ledd i sosial utjevning.
Arbeid med lesing kan også kobles til andre nasjonale satsingsområder og strategiplaner
som har elever i grunnopplæringen som målgruppe. Den kulturelle skolesekken, Strategi for
kunst og kultur i opplæringen og Strategi for likeverdig opplæring i praksis har direkte koblinger
til Gi rom for lesing! Regjeringen forbereder en stortingsmelding om språk og språkpolitikk. En
strategi for nynorsk i opplæringen er også under planlegging.
11

● Å ha gode kunnskaper
og grunnleggende
ferdigheter i blant annet
lesing, skriving, regning
og IKT er avgjørende for å
kunne delta i et moderne
arbeids- og samfunnsliv. I
tillegg er det viktig at alle
utvikler sosial, kulturell og
etisk kompetanse, evne
til samarbeid og kritisk
tenkning. Alle må utvikle
kunnskap og innsikt
som fremmer dannelse,
deltakelse i demokratiske
prosesser og det å ta
ansvar for sitt eget liv.
St.meld. nr. 16, kap. 1.4,
første avsnitt
12
Tidlig innsats for livslang læring
God språkutvikling hos barn i førskolealderen henger nøye sammen med god leseutvikling
senere. Helsestasjonens Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og
språk hos barn, IS-1235 gir en unik mulighet til å følge opp det enkelte barns språkutvikling
og vil bidra til sammenheng med barnehagens pedagogiske tilrettelegging.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave forplikter til arbeid med tidlig
språkkompetanse som grunnlag for seinere leseferdigheter.
I stortingsmelding 16 (2006-2007) om tidlig innsats for livslang læring står systematisk
kartlegging av førskolebarns språkutvikling og tiltak for å bedre språket, både i
og utenfor barnehagen, sentralt. Det vises til at det er klar sammenheng fra barn som
sliter med mangelfull språkutvikling allerede i førskolealderen, til de som dropper ut av
videregående opplæring.
Det er store forskjeller i den kompetansen elever og studenter erverver seg gjennom
utdanningen, og dermed også i de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet
og i samfunnslivet. Det er derfor et prioritert område å forbedre kvaliteten på utdanningen
slik at alle tilegner seg grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger.
Det bærende budskapet i meldingen er at tiltak skal settes inn så raskt som mulig etter
at problemer og utfordringer er oppdaget. Det skal gjelde i alle opplæringsfaser, fra
førskolealder til voksne, og målet er at utdanningssystemet må bidra til sosial utjevning.
Nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal videreutvikles for å avdekke problemer
tidlig, og regjeringen vurderer tettere kobling mellom resultatene og skoleeiers ansvar
for oppfølging.
Voksne som ønsker mer opplæring, skal få større muligheter. Dette tiltaket vil også
være viktig for innvandrere som ofte har kommet for sent til Norge for å kunne benytte
voksenretten. I tillegg ønsker regjeringen å styrke programmet for basiskompetanse i
arbeidslivet.
Stortingsmeldingen foreslår også tiltak for å hjelpe ungdommer som sliter med alvorlige lærings-
og atferdsvansker i ungdomsskolen, eller elever som har avbrutt videregående opplæring.
Dette gjelder også voksne som har gått gjennom obligatorisk utdanning uten å tilegne
seg de lese- og skriveferdighetene som er nødvendige for å fungere godt i samfunns- og arbeidslivet.
Fremmer læring Hemmer læring
Læringsrike jobber og
videre utdanning
Fullføring i videregående opplæring
God faglig utvikling i grunnskolen
Mestring
Gode leseferdigheter
God språkutvikling
Læringsfattige jobber
Utstøting til trygd
Frafall i videregående
Svak faglig utvikling
Skulk
Forsinket språkutvikling
Nederlag
Svak motivasjon i fag
Lesevansker
Adferdsvansker
Faktorer som fremmer og hemmer læring (St.meld. nr.16, figur 1.2)

Den kulturelle skolesekken
I Gi rom for lesing! har koblingen til Den kulturelle skolesekken vært tydelig formulert. Svært
mange av prosjektene på skoler, i fylker og kommuner har fulgt opp og fått mye ut av denne
koblingen. Forpliktende samarbeid med folkebibliotek, forfatterbesøk, skrivekurs, forestillinger
bygget på litteratur og fortellerverksted er blant tiltakene. Arbeid med litteratur og annen
kulturelt betinget lesestimulering inngår i Den kulturelle skolesekken. Det forutsettes at litteraturformidling,
lesestimulering blir ivaretatt lokalt og/eller regionalt.
Den lokale forankringen er sentral i Den kulturelle skolesekken. Som skoleeier har kommunen
ansvar for å forankre Den kulturelle skolesekken på skolene i tråd med gjeldende
læreplanverk. Fylkeskommunen har ansvar for at det formidles tilbud lokalt og regionalt som
gjenspeiler at Norge er preget av kulturelt mangfold.
Strategi for kunst og kultur i opplæringen
Den nye strategien Skapende læring. Kunst og kultur i opplæringen (2007-2010) har som
overordnet mål å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn,
elever og ansatte i barnehage og grunnopplæring. Litteratur er blant de kunst- og kulturuttrykkene
som planen omfatter. Skolebibliotek inngår som redskap for formidling og opplæring. I
planen lanseres et program for skolebibliotekutvikling som skal opprettes fra 1.januar 2008
som eget tiltak. (Se mer på side 15) Tiltak for leselyst fra Gi rom for lesing! er ført videre. Det
gjelder Bok til alle (6. og 7. trinn), Aksjon tXt (ungdomstrinnet) og Ungdommens kritikerpris
(videregående opplæring). Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø følger
opp planen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.
Strategi for likeverdig opplæring i praksis
Strategien Likeverdig opplæring i praksis (2007-2009) vektlegger tidlig innsats i forhold til
språkutvikling og språkopplæring. Opplæring i norsk og morsmål gjennomsyrer hele planen.
Språkløftet, et av tiltakene i planen, er et fireårig prosjekt for oppfølging av barn på grunnlag
av språkkartlegging i barnehagen. Hensikten med Språkløftet er å fremme gode språk- og
norskferdigheter. En viktig del av tiltaket er å bidra til en god overgang mellom barnehage og
skole og å fremme samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og institusjoner og mellom faggrupper
på dette feltet.
Samarbeid med bibliotek inngår i Likeverdig opplæring i praksis i forbindelse med utvikling
av gode opplæringsmodeller. Veiledningsmateriell og brosjyrer som er laget i forbindelse med
Gi rom for lesing!, vil bli oversatt til de mest aktuelle minoritetsspråkene. Kartleggingsmateriell
for lese- og skriveutvikling på ulike språk skal videreutvikles, bruksområdet blir utvidet til
flere nivåer, og nye prøver skal foreligge i 2007, 2008 og 2009.
Kunnskapsløftet - fra ord til handling
Dette programmet for skoleutvikling (2005-2008) har som mål å sette flere skoler i stand til
å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom å arbeide
med skolen som lærende organisasjon.
Programmet tar utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale
læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler
en felles kultur, har en tydelig, pedagogisk ledelse og et høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre
med sine kjerneoppgaver enn andre skoler. God organisering og godt samspill i kollegiet gjør
dessuten skolene bedre rustet til å etablere ny praksis i møte med endrede krav til dagens
og morgendagens skole. Arbeid med grunnleggende ferdigheter og samarbeid mellom skole
og barnehage om språkutvikling er blant fokusområdene. Det er klare føringer på at ny utlysning
av prosjektmidler høsten 2007 vil ivareta disse fokusområdene.
13

14
Skolebibliotek
Det er store forskjeller på skolebibliotektilbudet i grunnskolen og i videregående opplæring
når det gjelder personalressurser, personalets fagkompetanse og åpningstid.
Kartleggingen av skolebibliotek fra 2006 5 viser at elever i grunnskolen har tilgang til skolebiblioteket
nesten like lenge i løpet av skoledagen som elever i videregående opplæring.
Men elevene i grunnskolen har bare tilgang til hjelp fra bibliotekaren i 5,4 uketimer, mens
elevene i videregående har bibliotekar i 29 uketimer. 80 prosent av de videregående skolene
har bibliotekansvarlig uten andre oppgaver mot 18 prosent av grunnskolene, og 60 prosent
av bibliotekarene i videregående har bibliotekfaglig kompetanse på bachelornivå. I grunnskolen
har hver tredje bibliotekansvarlig enten lærerutdanning med minst et halvt års tilleggsutdanning
eller full bibliotekutdanning (11 prosent). Bruk av fagutdannet personale avhenger
imidlertid av bibliotekets størrelse.
Siden 1997 har det i grunnskolen vært en positiv utvikling av rammevilkår og opp-læring
i bruk av skolebiblioteket. Å gi grunnskoleelever et bedre skolebibliotektilbud med faglige ressurser
på nivå med tilbudet i videregående opplæring, blir i den nye kartleggingen pekt på
som en av hovedutfordringene fremover.
Resultatene viser videre at forankring av skolebiblioteket i skolens planarbeid og i samarbeidet
mellom skolens aktører er én avgjørende faktor for å utvikle skolebiblioteket som en
god og integrert læringsarena for elevene. Bare 30 prosent av skolene har utarbeidet en egen
plan for biblioteket. Bibliotekets roller som litteraturformidler i grunnskolen og som læringsarena
i videregående opplæring er sentrale, men for elevene er rollen som møteplass også
viktig.
Gi rom for lesing! har satt fokus på skolebiblioteket både som kunnskapsarena og kulturarena
for alle elever. Planer og samarbeid mellom lærere og skolebibliotekarer står sentralt i
arbeidet for at elevene skal nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Program for skolebibliotekutvikling
Kunnskapsministeren kunngjorde 23. mai 2007 at det skal igangsettes et program for skolebibliotekutvikling
med virkning fra første januar 2008. Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag
å utvikle programmet. Programmet skal ikke sette til side de lovpålagte oppgavene som kommuner
og fylkeskommuner har som skoleeiere, og det forventes at kommunene og fylkeskommunene
følger opp og gir skolebibliotekene gode rammer.
Den nasjonale kartleggingen, erfaringer fra Gi rom for lesing! og Bibliotekreform 2014 6 vil
være viktige grunnlagsdokumenter ved utarbeidelse av programmet. Bibliotekreform 2014
peker på skolebibliotekenes rolle som lærings- og lesestimuleringsarena og drøfter skolens
samarbeid med folkebiblioteket om litteraturformidling og læringsressurser. Utredningen har
en rekke forslag til tiltak for skolebiblioteket, blant annet at det opprettes et program for
skolebibliotekutvikling.
5 Skulebibliotek i Noreg. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring, 2007 Møreforsking
Volda
6 ”Bibliotekreform 2014” Utredning fra ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museumsutvikling) på
oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, 2006

Dokumentasjon av leseferdighet
Kartlegging av leseferdighet
Siden 2000 er elevenes leseferdigheter på 2. trinn fulgt ved hjelp av prøven Kartlegging av
leseferdighet på 2. trinn. Hensikten med prøven er å fange opp den svakeste femtedelen av
elevgruppen. Prøven skal være en støtte for å tilrettelegge tilpasset opplæring. Nasjonale
oppfølgingsundersøkelser viser en gradvis forbedring av elevenes leseferdigheter, men indikerer
også at oppgavene etter hvert er blitt for enkle, og at prøven derfor ikke lenger fungerer
etter intensjonen 7 . Prøven er under revisjon og skal tilpasses endringene i elevenes ferdighetsnivå
og kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Den skal brukes i den obligatoriske kartleggingen
på 2. trinn fra og med skoleåret 2007/2008.
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver i lesing skal gjennomføres i ny drakt på 5. og 8. trinn fra og med tidlig høst
2007. Det er utviklet et felles rammeverk for prøveutformingen av nasjonale prøver. Prøvene
skal være til hjelp i vurderingen av elevene i forhold til læreplanenes kompetansemål. Slik vil
prøvene kunne gi et bilde av elevenes måloppnåelse for det hovedtrinnet de har bak seg, og
samtidig tjene som utgangspunkt for lærernes videre arbeid på mellom- og ungdomstrinnet.
Veiledningsmateriell som skal legge bedre til rette for pedagogisk utbytte, følger prøvene.
Leseprøvene for 5. og 8. trinn bygger på en felles forankring i de internasjonale leseundersøkelsene
PIRLS og PISA. 8 Definisjonen av lesing i rammeverkene for PIRLS og PISA står
sentralt også i Gi rom for lesing!
PIRLS og PISA
Resultater fra internasjonale og nasjonale studier og kartlegginger om lesekompetanse og
leseferdigheter lå til grunn for strategiplanen Gi rom for lesing! i 2003.
PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 (15-åringer) og PIRLS-undersøkelsen fra 2001
(10-åringer) viser at det er store forskjeller i leseferdighet og læringsresultater blant elevene
i norsk grunnskole. En relativt stor andel av elevene har ikke god nok leseferdighet. PISAundersøkelsene
viser at norske elever i relativt liten grad benytter seg av strategier for å
utdype og kontrollere egen lesing. Undersøkelsen fra 2000 9 avdekker at det er stor spredning
mellom elever på samme skole, men små forskjeller mellom skoler.
PIRLS-undersøkelsen fra 2001 viser store forskjeller både innenfor og mellom klasser 10 .
I klasser med høyt gjennomsnitt er det liten spredning i elevenes prestasjoner, mens i klasser
med lavt gjennomsnitt er det stor spredning. PIRLS viser også at klasser med høyt gjennomsnitt
har et klart høyere aktivitetsnivå når det gjelder språklig stimulering og arbeid med
forskjellige former for lese- og læringsstrategier. Elever i klasser med svakt lesegjennomsnitt
har hatt mindre leseforberedende stimulering i førskolealderen, og klassene har dårligere
tilbud om støtteopplæring i lesing i tillegg til svakere lærerstabilitet.
Nye resultater fra de internasjonale undersøkelser om lesing blant barn og unge, PIRLS
2006 og PISA 2006, vil foreligge i desember 2007. PISA 2009 vil igjen ha fokus på lesing.
7 Se rapportene Kartlegging av leseferdighet på 2. trinn på www.utdanningsdirektoratet.no
8 Denne forankringen er beskrevet mer utførlig i Skaftun mfl., 2006.
9 PISA 2003 inneholdt ikke tilsvarende spørsmål.
10 Ragnar Gees Solheim og Finn Egil Tønnesen: Hvorfor leser klasser så forskjellig? Senter for leseforsking 2003
15

16
PISA+
PISA+ er en klasseromsstudie der målet er å beskrive og forstå de pedagogiske prosessene
som ligger til grunn for norske elevers resultater i PISA-undersøkelsene. 11 Studien er basert
på observasjon ved hjelp av videoopptak og intervjuer. Den omfatter seks niendeklasser og
følger timer med matematikk, naturfag og norsk. Intervjuer om lesing fokuserer på lesestrategier
og arbeid med lesemotivasjon, jenter og gutters lesevaner og holdninger til lesing.
Studien viser at det er store variasjoner mellom lærerne i forhold til kunnskap om leseforståelse
og lesestrategier. Mange lærere har lite kunnskap om lesemotivasjon. I klasserommene
er det lite systematisk bruk av utvidet tekstforståelse og utvikling av lesemotivasjon. 12
Jenter og gutters lesing viser seg å være sterkt interessebasert. Elevene gir uttrykk for et
lite repertoar av lesestrategier og oppfatter ikke at de har fått leseopplæring på ungdomstrinnet.
De ønsker at lærerne motiverer mer til lesing i fritiden, snakker om lesing som grunnleggende
og nødvendig kompetanse, legger vekt på leseopplæring og lesestrategier, og forklarer
begreper og faguttrykk.
IALS og ALL
Norge har deltatt i to store internasjonale undersøkelser som har hatt fokus på lese- og regneferdigheter
i voksenbefolkningen: IALS og ALL. 13 Norge hevder seg godt i disse internasjonale
sammenligningene. I tillegg til å være blant de beste som gjennomsnittsskårer, er Norge
også et av de landene som har minst spredning i resultatene.
Men det er også mange som har lese- og mestringskompetanse på et nivå som OECD har
omtalt som utilstrekkelige for å kunne fungere adekvat i dagens arbeids- og samfunnsliv.
Bekymringsfullt mange i den yngste aldersgruppen (16–20 år), 20 prosent, inngår i denne
kategorien, i tillegg til gruppen ikke-vestlige innvandrere og voksne som av ulike grunner står
utenfor arbeidslivet (arbeidssøkere, tidlig pensjonister, hjemmeværende og personer som
lever på sosiale stønadsordninger). For de over 60 år er prosenttallet 54. I leseferdighet viser
undersøkelsene i likhet med PISA og PIRLS at menn er best på å dokumentlesing, mens kvinner
er best på å lese prosatekst.
11 PISA + (Pluss: Prosjekt om Lærings- og Undervisnings-Strategier i Skolen), et samarbeidsprosjekt mellom pedagoger
og fagdidaktikere fra Pedagogisk forskningsinstitutt og Institutt for lærerutdanning og skoleutvkling, UiO, 2004-
2007
12 Øistein Anmarkrud, Oslo 2007, Astrid Roe, Oslo 2007 og Kirsti Klette og Svein Lie, Oslo 2006
13 International Adult Literacy Survey (IALS) ble gjennomført i 21 land i perioden 1994 – 98, og Norge deltok i den
siste runden av datainnsamlingen.

Forankring, roller og ansvar
Den helhetlige og samordnende innsatsen for å bedre barns og unges leseglede og lesekompetanse
som er realisert gjennom Gi rom for lesing!, har ført til at alle nivåer i utdanningssektoren
sammen med andre aktører i stor grad har tatt ansvar. Flere skoleeiere har fått på
plass strukturerte planer for lesing som inkluderer barn og unge fra 0-19 år. Dette er et godt
eksempel til etterfølgelse og videreføring. Skolens egen plan for lesing er på plass i skoler
over hele landet. Skolens ledelse spiller en nøkkelrolle for å få lesing til å bli hele skolens
ansvar. Universitet og høgskoler bidrar med tilbud om kompetanseheving, og en rekke
eksterne aktører har tilbud om ressurser, formidling og andre tjenester. Det arbeidet som er
nedlagt lokalt og regionalt, er et godt grunnlag for videre utvikling gjennom Kunnskapsløftet.
Grunnopplæringen
Grunn-
opplæringen
ELEVEN
Kulturmiljøer Lærerutdanningen
Sentrale aktører
Skolen
● driver systematisk, planmessig og tilrettelagt opplæring i lesing på alle trinn i tråd med
Kunnskapsløftet
● stimulerer til leseglede
● gir elevene tilgang til skolebibliotek
● ser sammenhengen mellom lesing, skriving, muntlig kommunikasjon og andre uttrykksformer
● oppdaterer kompetansen i lesing hos personalet
● er med i nettverk og samarbeid i lokalmiljøet: folkebibliotek, forfattere, bokhandler, høgskoler
osv
● samarbeider med ressurs- og formidlingstilbydere nasjonalt
17

18
Skoleeierne (kommuner, fylkeskommuner, private skoleeiere)
● sikrer at skolene arbeider systematisk og planmessig med Kunnskapsløftet
● sørger for at elevene i samsvar med opplæringsloven har tilgang til skolebibliotek
● motiverer skolene, tilrettelegger, følger opp og tilbyr veiledning, støtte og kompetanseutvikling
De kommunale kulturskolene
● utvikler tilbud om litteraturformidling og kreativ skriving
Fylkesmannen
● gjennomfører høsten 2007 Gi rom for lesing! –konferanser i fylkene
● følger opp skoleeierne med tilsyn og rapportering
Utdanningsdirektoratet
● arrangerer i 2008 avslutningskonferanse for Gi rom for lesing! i forbindelse med sluttrapporten
for evalueringen
● drifter nettstedene skolenettet.no/lesing og skolenettet.no/skolebibliotek
● initierer og følger opp forskning og evalueringer innenfor lesing og følger opp nordisk og
annen internasjonal forskning på feltet
● følger opp lesing gjennom implementering og oppfølging av Kunnskapsløftet, St.meld. nr.
16 (2006-07) og gjennom ulike nasjonale strategier og andre utviklingsområder
● iverksetter nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing
● følger opp strategi for kompetanseutvikling 2005-2008
● styrer nasjonale senter, bl.a. Lesesenteret, Nynorsksenteret og Kunstkultursenteret
Kunnskapsdepartementet
● iverksetter politikken gjennom oppdrag til Utdanningsdirektoratet og andre operative instanser
Lærerutdanningen
Lesesenteret (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking) i Stavanger
har et særskilt ansvar som ressurssenter for lesing og leseopplæring i barnehage, grunnopplæringen,
voksenopplæring og høyere utdanning.
Lesesenteret
● driver landsdekkende arbeid for å spre kompetanse om lesing
● deltar i utformingen av nasjonale prøver og kartleggingsmateriell
● initierer og samarbeider med lokale instanser om prosjekter, kompetanseutvikling og
evaluering
● gjennomfører og evaluerer prosjekter for å stimulere til lesing
● holder lokale og landsdekkende kurs og konferanser
● deltar i koordineringen av nasjonale kompetansenettverk for norsk og skolebibliotek
● driver leseforskning
● er kompetansesenter (Statped) innenfor lesevansker og dysleksi
● samarbeider med relevante fagmiljø nasjonalt og internasjonalt
●

Nynorsksenteret (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) i Volda
● leder og koordinerer arbeidet med nynorsk i opplæringen, arbeidsmåter og vurderingsformer
● tilbyr kompetanseutvikling og støtte og rettleiing i arbeidet med motivasjon for og læring
av nynorsk
● deltar i koordineringen av nasjonalt kompetansenettverk for norsk
● formidler kunnskap om nynorsk i opplæringen til foreldre og til allmennheten
● samarbeider med relevante fagmiljøer
● utvikler metoder og arbeidsmåter som kan være med på å skape språkkompetanse og
motivere for arbeid med nynorsk
Kunstkultursentret (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) i Bodø
● skal tilby skole- og barnehageledere, lærere og førskolelærere støtte og kompetanse for
å styrke deres arbeid med estetiske fag, kunstfag og estetikk i hverdagen (i barnehage,
grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, lærerutdanning og kunstutdanning)
● skal samarbeide med relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt
Nettverk for kompetanseutvikling for norsk med vekt på lese- og
skriveopplæring (NOLES)
● har kontaktpersoner ved de fleste universiteter og høgskoler
● initierer, utvikler og samarbeider om etter- og videreutdanningstilbud for lærere, førskolelærere,
studenter og lærere i lærer- og førskolelærerutdanningen
● kartlegger behov for videre- og etterutdanning i utdanningssektoren
● deltar i koordineringen av nasjonale kompetansenettverk for norsk og skolebibliotek
● gir innspill til kompetanseutvikling innad i nettverket, sprer informasjon og organiserer
seminarer og møter for tilsatte i lærerutdanningen
● samarbeider med andre nettverk og med Lesesenteret
Nettverk for kompetanseutvikling for skolebibliotek
● har kontaktpersoner ved flere universiteter og høgskoler
● initierer og utvikler tilbud for lærere, skolebibliotekarer, studenter og lærere i lærerutdanningen
● bidrar til å videreutvikle den faglige kompetansen for skolebibliotekarer og lærere
● veileder og informerer om skolebiblioteket som læringsarena
● samarbeider med nettverket NOLES og Lesesenteret om studieplaner og tilbud
De statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene (Statped)
● bistår skoleeiere med å legge til rette for kvalitativ god opplæring for barn, unge og
voksne med særskilte opplæringsbehov
Sentrale kulturmiljøer
●
●
●
●
●
●
●
●
●
ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum)
Den kulturelle skolesekken
Den Norske Bokhandlerforeningen
Folke- og fylkesbibliotek
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen,
Foreningen !les
Leser søker bok
Norsk barnebokinstitutt
Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek
19

Del 2 Prosjektbeskrivelser
Fra erfaring til inspirasjon
Prosjekter på skoler, i barnehager, i kommuner og hos fylkesmenn
På de følgende sidene kommer en presentasjon av prosjekter som har fått støtte gjennom
midler fra Gi rom for lesing! Kommuner legger fram arbeid med planer, kompetanseheving av
personalet og samarbeid på tvers. Tre fylkesmenn viser hvordan de har fulgt opp lesestrategien.
Det følger også et innblikk i det samiske prosjektet med leseleir. Flere skoler, både
grunnskoler på barne- og ungdomstrinnet og i videregående opplæring, presenterer sine prosjekter.
I tillegg viser to barnehager hvordan de utvikler språklig ferdighet og leseglede. Selv
om andre skoler enn dem som presenteres her kan ha kommet lenger, har det i denne publikasjonen
vært viktigst å vise det samlede mangfoldet og utfordringene som aktørene står
overfor.
Gjennom Gi rom for lesing! har en rekke lokale prosjekter vært gjennomført. I 2005 og 2006
fikk Utdanningsdirektoratet inn rapporter fra 438 (2005) og 439 (2006) prosjekter på skoler
og i kommuner som fikk støtte. Rapportene viser stor aktivitet. Begge disse årene tildelte
Utdanningsdirektoratet 12 mill kroner til prosjekter. I tillegg ble det tilført 15 mill kroner lokalt
hvert av disse årene.
Det er stor spredning på typer prosjekter som er blitt igangsatt. I 2005 hadde 314 prosjekter
leseferdighet som fokusområde. Litteraturformidling var fokus i 271 prosjekter. Gutter og
lesing er et fokusområde som har noe lavere skåre enn forventet (182 og 180). Nettverksbygging,
oppgradering av kompetanse og fasiliteter står sentralt i mange prosjekter. I 2006 var
det økt fokus på leseferdighet, språkutvikling og annen lesestimulering i forhold til 2005.
I 2005 var 332 prosjekter knyttet til skolens plan for lesing, for 2006 var tallet 346. Folkeog
fylkesbibliotek har vært de viktigste samarbeidspartnerne. Koblingen til den kulturelle
skolesekken er oppgitt i mer enn 100 prosjekter hvert år. Universiteter og høgskoler er trukket
inn i 60 prosjekter i 2005, noe mindre året etter. Samlerapporten 14 fra 2005 og 2006 er
tilgjengelig på skolenettet.no/lesing.
Fokus i prosjektene 2005 2006
Gutter og lesing 184 180
Språklige minoriteter og lesing 62 67
Leseferdighet 314 349
Språkutvikling 172 192
Samarbeid med folkebibliotek 186 170
Litteraturformidling 271 263
Annen lesestimulering 205 231
Bruk av skolebibliotek 249 254
Oppsummering fra rapportering for Gi rom forlesing! – 2005 og 2006, tabell 8
14 Oppsummering fra rapportering for Gi rom for lesing! – 2005 og 2006 - Prosjekter i skoler og kommuner, Utdan-
ningsdirektoratet 2007
21

Røros videregående skole
Postuttak A, 7374 Røros
Tlf.: 72 41 93 40
www.roros.vgs.no
Elever: 300
● Biblioteket har
nå ventelister på
både bøker og
skrivekurs
22
Fra leseglede til skrivelyst
Leseprosjektet endte i en novellesamling, som ble solgt i den lokale bokhandelen
og lest på radio. Venteliste på neste skrivekurs viser at fokus på leseglede ved
Røros videregående skole har gitt skrivelyst. Forfatterbesøk og annen aktiv litteraturformidling
har bedret leseferdigheten hos elever med lesevansker.
Om prosjektet
Skolen har et forholdsvis nytt bibliotek som
er bygd opp i løpet av de siste fem årene.
Denne oppbyggingen har vært hovedprioriteringen
i det daglige virket, i tillegg til veiledning
og opplæring i bruk av biblioteket. Elevene
bruker skolebiblioteket mye i undervisningen
og som sosial arena. I disse årene
har litteraturformidling blitt prioritert lavest.
Det ønsket de bibliotekansvarlige å gjøre noe
med. Undersøkelser har vist utilstrekkelige
leseferdigheter blant ungdom. Prosjektet ville
kartlegge omfanget av problemet ved egen
skole samt opprette tiltak som kunne stimulere
leselysten og eventuelt forbedre leseferdigheten.
Ledelsen ved skolen stilte seg meget positiv
til arbeidet. Lærerne i prosjektet var
håndplukket, og VK1 allmenne fag og VK1
helse- og sosialfag ble valgt til å delta. Utvalget
ble gjort for å kartlegge om det var store
forskjeller mellom allmennfaglige og yrkesfaglige
studieretninger, og mellom gutter og
jenter. Prosjektet ble ledet fra biblioteket, inngikk
i halvårsplanene til de klassene som deltok
og var integrert i norskundervisningen.
Tett på
Prosjektet startet med å kartlegge elevenes
hobbyer, interesser og lesevaner. Med utgangspunkt
i resultatene av spørreundersøkelsen
opparbeidet skolebiblioteket en bok-
stamme som tok sikte på å dekke ulike
interesser og behov. Bøker ble kjøpt inn til
biblioteket og lånt fra Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
og Røros folkebibliotek. Skolen samarbeider
med folkebiblioteket, blant annet
om felles bibliotekbase.
Ikke alle elevene var positive til prosjektet
i starten. De fryktet mye ekstra arbeid. Ved å
integrere mye av lesingen i norskundervisningen,
ble ikke dette noe stort problem. Elevene
ble etter hvert mer entusiastiske. For å
kunne måle framgang i leseferdighet gjennomførte
skolen prøver som kartlegger leseferdighet
og leseforståelse. Den første kartleggingen
ble gjort høsten 2005. Den ble
gjentatt våren etter. Ved å sammenligne fikk
skolen et godt bilde av utviklingen.
I høstsemesteret drev bibliotekarene aktiv
litteraturformidling gjennom bokprat og presentasjon
av ulike medier og sjangere. Skolen
hadde besøk av forfattere, blant andre
Levi Henriksen, og besøk av en illustratør av
fantasylitteratur, Marianne Selvik. Forfatterbesøkene
var godt forberedt. Noen elever
leste romaner, andre noveller, og det ble også
vist filmatiserte noveller/romaner. Valgmulighetene
la til rette for elever med særskilte
lesevansker. Dette ga også muligheten til å
sammenligne ulike typer medier. Grundige
presentasjoner i forkant ga et godt utgangpunkt
for å møte forfatteren.

Den ene klassen var skrivelysten, og fikk i
oppgave å skrive en novelle. Resultatet ble
så godt at klassen laget en novellesamling
som den senere solgte, blant annet ved den
lokale bokhandelen. Elevene fikk presseomtale
og sendetid i lokalradioen, der noen av
novellene ble lest opp.
I databasen Megafon la elevene inn anmeldelser
av bøker de hadde lest, og etterpå
kunne de lese sine egne og hverandres anmeldelser
på Internett. Slik inngikk også digitale
verktøy i leseprosjektet.
Leseprosjektet ga rammer for å lese faglig
relevant litteratur (sakprosa og skjønnlitteratur).
For eksempel fikk hjelpepleier-elevene
mulighet til å styrke fokuset på helse- og
sosialfag ved å lese bøker som Veien til Karlsvogna
av Jon Magnus og Idas dans av Gunnhild
Corwin. Filmtolkninger av tekster ble også
tatt i bruk for å styrke motivasjonen. Bruk av
korte tekster og film ga en nødvendig differensiering
i klassene.
Veien videre
Biblioteket opplever nå at elevene har blitt
mer sultne på skjønnlitteratur. De snakker
mer om bøker og anbefaler litteratur til hverandre.
Biblioteket har ventelister. Faglærerne
ser hvordan lesing av flere litterære verk gjør
elevene mer språkbevisste. Enkelte elever
leser dessuten så mye at de får styrket
evnen til tekstbygging og blir sikrere i ortografi
og tegnsetting.
Målingen av leseferdighet og leseforståelse
viste størst framgang hos elever med
lesevansker. Omtrent alle disse elevene doblet
poengsummen sin. Det gjaldt innenfor både
yrkesfag og allmennfag. De lesesterke elevene
fikk stort sett samme poengsum. Noen
få hadde til og med en liten tilbakegang. Forklaringen
kan være manglende motivasjon da
kartleggingen ble gjentatt om våren. Tilbakegangen
kan også være et signal på at prosjektet
ikke tok godt nok hensyn til disse
elevene og at det ble for mye fokusert på
elever med lesevansker. Snittet ved kartleggingsprøvene
økte i begge klassene.
Prosjektet har hatt innvirkning på lærernes
praksis i norskfaget. Deler av den litteraturen
som ble lest under prosjektet, ble tilført
pensumstoffet i norsk. Dette vil skolen videreføre.
Lærerne sier de er blitt mer bevisste
på betydningen av å lese mer skjønnlitteratur
og sakprosa. Bibliotekarene roser faglærerne
som samarbeidspartnere i leseprosjektet.
Uten engasjerte lærere hadde det ikke vært
VIDEREGÅENDE
mulig å gjennomføre et så ambisiøst prosjekt.
Lærerne tok ansvar, deltok i kurs og
gjennomførte tiltak som i utgangspunktet
ikke var en del av prosjektet, men som viste
seg å bli en berikelse.
Skolen viderefører nå leseprosjektet med
fokus på guttene Forfatterbesøk og andre lesestimuleringstiltak
fortsetter. Skolen har hatt
besøk av Lars Saabye Christensen, Fredrik
Skagen og Gard Erik Sandbakken. Skrivekurs
for spesielt interesserte er nettopp gjennomført.
Det var så populært at biblioteket måtte
gjenta kurset før påskeferien. Nå håper skolen
med biblioteket i spissen å arrangere jevnlige
skrivekurs. Det som likevel skal ha hovedfokus
framover er leselyst og leseglede!
23
Leseprosjektet på
Røros ga flere synlige
resultat. Ikke minst
allmennklassens
novellesamling som
ble trykt, solgt og gitt
oppmerksomhet i flere
media.
● Lærerne har
endret noe av
pensumstoffet i
norsk som følge
av prosjektet

Sandefjord
videregående skole
Postboks 2006,
3202 Sandefjord
Tlf: 33 48 86 29
● Tidenes skoledager!
Elever
oppsummerer
rap-verkstedet
Elever: 1820
24
Rap og bokprat, muntlig og morsomt
Med fortellerteknikk og litteraturutvalg som er annerledes enn lærerens, tilbyr
biblioteket bokprat i klasserommene. Det inspirerer lærerne til mer samarbeid og
elevene til å lese mer skjønnlitteratur. Gutta på mek har også opplevd annerledes
litteratur; de har rappet.
Om prosjektet
Sommeren 2005 startet Sandefjord videregående
skole, biblioteket, prosjektet Med
gutta i fokus: stimulering av leselyst og leseferdighet.
Prosjektet var todelt. Det ene tiltaket
var et rap-verksted. Det andre var bokprat i
klasserommet etter Marianne Svarstads prinsipper.
Året etter fortsatte skolen med Les en
nynorsk bok som er en videreføring av bokpratprosjektet.
Med rap-verksted ville biblioteket bidra til
å skape en positiv holdning til tekst. Målet
var å motivere gutter gjennom noe nytt, utradisjonelt
og morsomt. Ideen kom etter å ha
lest Også rappere er poeter. Ifølge Lesesenteret
i Stavanger skaper rap entusiasme hos
ungdommer som vanligvis viser liten interesse
for litteratur.
Formålet med bokprat var å formidle litteratur
som de fleste lærerne ikke har tid til å
holde seg orientert om, nemlig ungdomsbøker
og fantasy, i noen tilfeller også nyere litteratur
som ikke er bestselgere. Biblioteket
har gjennom mange år samlet et utvalg av
bøker og presentert dem i klasserommet
med mulighet for utlån. Gjennom leseprosjektet
ville biblioteket fornye og forbedre opplegget
og tok utgangspunkt i nyervervet kunnskap
fra fortellerkurs med Marianne Svarstad.
Fortellerteknikken legger vekt på å bygge opp
en personlig og spennende muntlig historie
rundt boka.
Tett på
Rappen: Til å holde et to-dagers rap-verksted
valgte skolen Daniele Aguilar fra Agenda X/
Antirasistisk senter. Med seg hadde han Axel
Purcell (F’em 1) fra gruppa Equicez. Den heldige
klassen ble 1 mek. (mekanisk, grunnkurs),
15 elever, alle gutter. I to hele dager
fikk guttene lære om pusteteknikk, flow, skriveteknikk,
stemmebruk, punchline, rimstruktur,
flerstavelsesrim. Enkelte elever mente at
dette var tidenes skoledager.
Mange var sjenerte og tause ved det første
møtet med rapperne, men det forandret
seg raskt. Ungdommene ønsket verken lærere
eller bibliotekarer i klasserommet mens
de jobbet. De voksne gikk litt til og fra og fikk
være med på et par fremføringer den andre
dagen. Samtlige elever skrev egne, personlige
tekster som de framførte for klassen.
Mange hadde til dels store lese- og skrivevansker,
men her var det framføringen som
var viktig, og alle klarte å lese sine egne ”kråketær”.
Foredragsholderne var flinke, blide,
kule og veldig inspirerende.
Rap-verkstedet viste at tekst er mer enn
skolebøker og tradisjonelle romaner. Elevene
hadde to hele dager med lesing, skriving og
høytlesning som var morsomme og utviklende.
Prosjektet er forholdsvis enkelt å gjennomføre,
men det krever tid, penger og et
godt samarbeid med lærerne. Lærerne var
fornøyde og begeistret og uttrykte at de øn-

sket å bidra til at skolen kunne gjenta suksessen.
Bokpraten: I januar 2006 fikk alle yrkesfagklassene
tilbud om bokprat i klasserommet.
Fra bibliotekets side ble det understreket at
utvalget passet elever som sliter med lesemotivasjon,
og at opplegget var egnet som
innledning til en leseperiode.
Biblioteket fikk ingen henvendelser fra
lærerne på yrkesfag. Derimot var det mange
av allmennlærerne som tok kontakt. I løpet
av våren bokpratet den ansvarlige bibliotekaren
for nesten samtlige allmennklasser på
grunnkursnivå (Vg1), 240 elever fordelt på
åtte klasser. Repertoaret måtte utvides og
varieres fordi det i utgangspunktet var tilpasset
yrkesfagklasser med mange gutter. Høsten
etter kom også yrkesfagklassene på banen,
noe som viser at prosjektet går seg til. Opplegget
med bokprat krever stor fleksibilitet.
Ideelt sett skulle bokpraten tilpasses den
enkelte klasse etter interesseundersøkelse,
men dette er tidkrevende.
Bokønsket fra mange elever er ofte noe
tynt, morsomt og spennende.
«Jeg har tatt utgangspunkt i at i alle klasser
finnes det alle typer elever, og har
tatt med bøker av mange slag, fra Litt å
lese til moderne samtidslitteratur. Jeg ser
fram til å bokprate under Kunnskapsløftet,
som åpner for lesing av forfattere fra hele
verden, sier den ansvarlige bibliotekaren.
Bibliotekarene deltar på Bokgilde og Ungdomsbokgilde
som arrangeres årlig av fylkesbibliotekene
i Vestfold, Telemark og Buskerud.
Her presenteres årets kulturfondbøker
og gode ungdomsbøker. Dette gjør det mulig
å følge med på den nye litteraturen. Deretter
følger selvfølgelig den tidkrevende og store,
men morsomme jobben med å lese, vurdere
og lage manus. Fortellerteknikk krever personlige
fortellinger som må læres utenat. Å
lage opplegget er tidkrevende, men fordelen
er at det tåler gjenbruk.
VIDEREGÅENDE
Veien videre
Ved Sandefjord videregående skole er utlånsøkningen
i biblioteket de tre siste årene
på 40 %. Skolens og bibliotekets satsing på
lesestimulering og prosjekter som Gutta i
fokus er mest sannsynlig grunnen til dette.
Økt utlån av skjønnlitteratur er spesielt gledelig.
En annen effekt er den positive kontakten
mellom bibliotekarene og lærerne. Lærerne
opplever at bibliotekarene er støttespillere
og ressurspersoner. Lærere og elever som
ønsker hjelp til å finne litteratur til lystlesing
eller til særemne, har økt. Det er også økning
i utlånet av nynorsk litteratur selv før Les en
nynorsk bok er kommet skikkelig i gang.
De gode resultatene gjør at biblioteket viderefører
bokpraten selv om den er ressurskrevende.
Bokpraten er blitt et fast tilbud på
skolen. Bibliotekets nye prosjekt, Les en nynorsk
bok, kommer som et tillegg til den opprinnelige
bokpraten, og blir tilbudt som forberedelse
før prøver i nynorsk.
Erfaringene med rap-verksted som lesestimulering
har biblioteket formidlet på litteraturkonferanse
på Kongsberg. Leseprosjektene
ligger til fri bruk på skolens hjemmeside
i form av en wiki. Biblioteket har også lansert
sin egen leseblogg der først og fremst elevene
blir oppfordret til å bidra.
25
● Tynn bok som er
morsom og spennende?Bokpraten
gir svar

Grong videregående skole
7870 Grong
Tlf.: 74 31 28 01
www.grong.vgs.no/
Elever: 265
● Biblioteket er blitt
et naturlig sted
for å arrangere
forfatterbesøk,
kulturmøter, utstillinger
og besøk av
lokale fortellere
plassert
● Ungdomsbøker,
lydbøker, DVDfilmer,
lettleste
bøker og bildebøker
står sentralt
plassert
26
Det vitaliserte biblioteket
Skolen samlet kreftene om å vitalisere biblioteket. Startskuddet var handlingsplan
og kurs for bibliotekaren, lederne og lærerne. En liten skole har fått stor
møteplass for læring og kulturopplevelser.
Om prosjektet
Da Grong startet prosjektet, hadde skolens
bibliotek hatt liten aktivitet gjennom flere år.
En handlingsplan ble utgangspunktet for prosjektet
Et aktivt bibliotek. Visjonen var at skolebiblioteket
skal være en sentral arena for
læring og en sosial og kulturell møteplass.
Det skulle skje gjennom:
● å øke elevenes kompetanse i å bruke
skolebiblioteket gjennom brukeropplæring
med vekt på kildekritikk og søking
på nett.
● å stimulere til økt aktivitet og leselyst,
og tilrettelegge for gode mestringsopplevelser.
Bibliotekaren skal samarbeide
med spesialpedagogisk tjeneste og
utvalgte lærere for å tilrettelegge for alle
elever (språklige minoriteter, elever med
lesevansker, lesere som trenger utfordringer).
● å styrke de ansattes kompetanse i bruk
av skolebiblioteket gjennom studier og
kursdeltakelse.
● å bedre samarbeidet innad på skolen og
med andre institusjoner.
Hele skolen stilte seg bak målet om det
aktive biblioteket. En leder, tre lærere og bibliotekaren
deltok på kurset Skolebiblioteket –
morgendagens læringssenter. Supplert med
en elev utgjorde de siden bibliotekutvalget.
Bibliotekaren tok hovedansvar for prosjektet,
men bibliotekutvalget fulgte prosessen tett.
Tett på
Skolen brukte prosjektperioden fra høsten
2005 til høsten 2007 til å bygge opp en bredere
og mer variert mediesamling og til å eksponere
den. Lydboksamlingen økte fra 1 til
rundt 65. Biblioteket kjøpte inn bildebøker,
tegneserier, DVD-filmer og populære tidskrifter
(slik som Illustrert vitenskap, Jakt og fiske,
fotball og idrettsblad). Samlingen av engelsk
litteratur på forskjellig nivå ble økt. Nå står
flere faktabøker, fagfilmer og faktablad på
innkjøpslista. Elevene finner spill som Reiselyst
og kunnskapsspill som Det store norske
spillet på biblioteket.
Ungdomsbøker, lydbøker, DVD-filmer og
bildebøker ble sentralt plassert. Stillerommet
ble fornyet med godstol og kassettspiller med
høretelefoner. Elektronisk utlånssystem er
tatt i bruk. Brukeropplæring gjennomføres i
alle klasser. Opplæring i kildekritikk er foreløpig
bare gjennomført i noen få klasser. Kursene
i kildekritikk skal legges til perioder hvor
elevene har prosjekt, og hvor de ser nytten av
å lære om det. Biblioteket har jevnlig besøk
av elever som trenger spesiell tilrettelegging.
De har stor glede av å komme til biblioteket
og låne bøker og filmer. Noen av dem har
laget en fin kasse til å putte ønsker til biblioteket
i.
Skolen har hatt flere arrangement i biblioteket.
En vandreutstilling om Grongs historie,
forfatterbesøk, folkedanskurs med instruktø-

er og levende musikk, mediekurs, samt MINT
med spansk musikk var arrangementer i skoleåret
2005/2006. I 2006/2007 har skolebiblioteket
hatt Ibsen-forestilling, utstillinger av
elever, utstilling med Elsa Laula(samisk) og
besøk av forfatteren Toril Brekke. Besøket av
Toril Brekke ble gjort mulig gjennom samarbeid
med Namdalsbibliotekene (folkebibliotekene
i Namdalen). Skolen samarbeider også
med folkebiblioteket når det gjelder markedsføring,
samt utveksler erfaringer og materiell.
Veien videre
Biblioteket har fått mye respons og mange
tilbakemeldinger. Prosjektet har lykkes med å
øke aktiviteten, elevbruken og samarbeidet
mellom bibliotekaren og lærerne. Lærere/assistenter
benytter biblioteket i mye større
grad enn tidligere. Bibliotekaren får informasjon
om prosjekter og særoppgaver fra lærer
en i god tid, og er dermed i stand til å hjelpe
elevene raskere. Bibliotekaren gir tips om
materiell som lærere kan ha nytte av i undervisningen,
og lærere kommer med ønsker til
bibliotekaren. Norsklærerne og bibliotekar en
har som mål å lage en leseplan i løpet av
våren 2007. De planlegger også å lage en plan
over bruk av film i undervisningen. Programmet
E-lektor er installert på biblioteket.
Mange elever jobber med skolearbeid og
prosjekt på biblioteket. Det er også populært
å slappe av med tegneserier, spørrebøker,
spill og faktablader i friminuttene. Elevene er
ivrige til å låne bøker/filmer med hjem i fritiden,
men målet er at det stadig skal bli flere.
Skolen har fortsatt mer å ta tak i når det
gjelder faste samarbeidsformer mellom lærere/assistenter
og bibliotekaren. Det er imidlertid
stor vilje til samarbeid, utfordringen er
å finne tid! Prosessen skolen har vært gjennom
i prosjektperioden har udelt vært posi-
VIDEREGÅENDE
tiv. Alle er innstilt på å jobbe videre for fortsatt
å ha Et aktivt skolebibliotek. Arbeidet
fortsetter gjennom aktivitetsplaner, brukeropplæring
og andre tiltak som øker interessen
for og bruken av den nye og utvidede
mediesamlingen.
27

Horten videregående skole
PB 365, 3193 Horten
Tlf.: 33 07 90 49
http://hvs.vfk.no/
Elever: 1150
● Søking er ikke
noe elevene tror
de kan, de vet de
kan det! Derfor
må vi starte med
dialog
28
Bygger digital basis
Horten videregående skole jobber for å få på plass en modell for opplæring i
informasjonskompetanse og digital kompetanse. Utgangspunktet er: Hva må
elevene kunne før de begynner på høyere utdanning? Det viktige er å få lærerne
inn i tenkesmia.
Om prosjektet
Prosjektets mål er å bidra til en helhetlig opplæring
i digital kompetanse og informasjonskompetanse.
Skolen vil sende fra seg elever
som tilfredsstiller de kravene til digital kompetanse
som høyere utdanning setter. Prosjektet
er initiert av skolens læringssenter, men er avhengig
av at lærere og bibliotekarer arbeider
sammen. I starten viste det seg vanskelig å få
til et fast og stabilt samarbeid med en lærergruppe.
Lærerne var sterkt arbeidsbelastet og
vegret seg mot å gå inn i diskusjoner rundt
temaet hvordan skal vi sørge for at våre elever
utvikler digital kompetanse. Mange ønsket
imidlertid at elevene skulle få kursing i noe av
det mest konkrete innenfor temaet, nemlig søking
og kildekritikk. Kursene ble overlatt til bibliotekarene
uten føringer fra lærerne. Læringssenteret
valgte å starte med søke- og kildekurs
og satset på at kursene ville gi støtet til en
fast prosjektgruppe.
Tett på
Læringssenteret utarbeidet et to-timers søkekurs
og et to-timers kildekritikkurs for Vg1elevene
på studieforberedende fag. I forkant
av kursene gjennomgikk elevene en spørre-
undersøkelse. Kartleggingen viste:
●
●
80 % bruker digitale kilder mest, 20 %
bruker digitale og trykte kilder like mye
24 % mener de er svært gode til å søke
info på nett, 61 % ganske gode
●
●
●
●
●
●
90 % vet hva en søkemotor er og bruker
Google. Svært mange svarer også andre
søkeverktøy som Wikipedia og Caplex.
26 % vet hva en emnekatalog/portal er
29 % har fått opplæring i bruk av digitale
kilder tidligere, 43 % har fått opplæring i
bruk av både trykte og digitale kilder. 55
% mener de ikke har behov for repetisjon
Begrepet URL er ukjent for 55 %
Sponsing : 32 % skjønte ikke spørsmålet
53 % svarte at de ikke hadde fått opplæring
i kildekritikk. Nesten 5 % dobbelsjekker
informasjonen de finner, 43 % gjør
det av og til
Søkekurset vektlegger ulike søkeverktøy
som emneportaler/kataloger, søkemotorer,
leksikon på nett og baser som skolen abonnerer
på. Målet er å gjøre elevene bevisste
på hvor det er fornuftig å begynne å søke,
hvordan søke, hvordan rangeres trefflister
samt sponsing og trender.
Elevene er selvbevisste: Søking er ikke noe
de tror de kan, de vet de kan det! Derfor startet
kurset med dialog og demonstrasjon av
ulike verktøy. Elevene skal forstå hva emneportaler
og emnekataloger er, og hva som
skiller disse fra søkemotorene. Elevene skal
vite hvordan Wikipedia er bygd opp. De bør
også vite hva som er forskjellen på Google og
leksikon på nett. Målet er å gjøre dem mer
målrettede i søkingen. I den siste delen av

kurset løste elevene oppgaver.
Kildekritikkurset fokuserte på hva det er
lurt å se etter på nettsteder, hvordan lese
nettadresser, hvordan sjekke hvem som er
ansvarlig for nettstedet, litt om litteraturlister
og hvor lett det er å bli lurt. Presentasjon av
forskjellige bilder, e-postkampanjer, avisartikler
bygd på ukorrekte kilder og nettsider
som ikke er det de ser ut til å være, sto sentralt.
Elevene var oppmerksomme under teoridelen,
men valgte lettvinne løsninger og
gjettet seg fram til svarene i oppgavene der
de selv skulle vurdere.
Opplegget ble også prøvd ut på to helseog
sosialklasser og to elektroklasser på Vg1nivå,
men da med litt mer praktisk fokus.
Veien videre
Evalueringsresultatene viste at kursene hadde
vært nyttige. Bare 11 % av eleven sa at de
aldri har hatt bruk for det de lærte. 33 % sa
at de bruker leksikon på nett oftere enn før.
Kildekritikk kan ikke læres på et to timers
kurs, men flere elever rapporterte at de dobbelsjekker
informasjonen de finner. 20 % sa
de gjør det alltid, og 57 % gjør det av og til.
11 % sa at de alltid sjekker hvem som er ansvarlig
for nettsidene, og 62 % gjør det av og
til. Undersøkelser har vist at elever ofte bruker
bilder til å vurdere relevans og troverdighet
på informasjonen. På spørsmål svarte 57
% at de vurderte bilder som litt viktig som
førsteinntrykk, og bare 2 % sier at de er viktigst.
Gjennom prosjektet har læringssenteret gjort
erfaringer som skolen kan bygge videre på. Effekten
av kursene vil være avhengig av at læreren
minner elevene på bruk av søketeknikker
og kildekritikk i forbindelse med prosjekter
og lar dette bli en del av det som vurderes.
For elever som er mer praktiske, kan det
være nyttig at kunnskaper og ferdigheter om
søking og kildekritikk kommer i forbindelse
med prosjektarbeid og temaer. Biblioteket
bør bli inkludert slik at informasjonssøkekurs
rettes mot reelle informasjonsbehov. Elever
med lav digital kompetanse bør spores opp
og få rask opplæring i å beherske verktøyet
så tidlig som mulig.
Læringssenteret lager lister over ressurser
elever kan dra nytte av i konkrete prosjekter.
Listene legges inn i det aktuelle faget på
skolens its’ learning-platform. Listene gir
oversikt over tilgjengelig litteratur om temaet
i bøker, tidsskrifter og nettsider. Læringssen-
VIDEREGÅENDE
teret håper at dette kan øke informasjonsferdighetene
til elevene, og gjøre søkingen mer
faglig og innholdsmessig fokusert.
Prosjektet er evaluert blant lærerne og
elevene på studieforberedende fag. Alle lærerne
sier at kursopplegget bør videreføres og
at læringssenteret bør være ansvarlig. Det er
også behov for egne kurs for lærerne.
Søkekurs og kildekritikkurs skal videreføres.
Noen av elevene har ønsket seg videre
kursing på søkestrategier og vitenskapelig litteratur,
noen lærere og elever ønsker mer om
opphavsrett og creative commons.
Prosjektet har etter hvert fått en bedre forankring
i ledelsen. Det gjør det mulig å få en
stabil prosjektgruppe på plass. Læringssenteret
ved HiVestfold er representert i prosjektgruppa.
Prosjektgruppa holder fast ved
målet: Arbeidet skal ikke avsluttes før skolen
har laget en modell for hvordan opplæringen
i informasjonskompetanse, og digital kompetanse
skal gjennomføres!
29
● Ved å starte med
søke- og kildekurs
håper vi å få lærerne
på banen

Kragerø videregående
skole
Frydensborgvn. 9-11
3770 Kragerø
tlf.: 35 98 52 00
www.kragero.vgs.no
Elever: 424
● Alle” mek-gutta”
var innom lesekroken
daglig, og
nær halvparten
av dem var der
først og fremst for
å lese
30
Klart jeg leser! Tofronts angrep på lesevegring
Skolebiblioteket har kjørt leseprosjektet som et tofronts angrep for å hindre unge
gutter i å bli ikke-lesere. En vinkling fikk gutta på yrkesfag til å bli ivrige lesere i
egen lesekrok. En annen fikk yrkesfagelever til å bli engasjerte litteraturformidlere
for 6.klassinger.
Om delprosjekt 1
Gutter og lesing ble gjennomført i samarbeid
med lærere på bygg, mekanisk og elektrolinja
uten å ha forankring i planer. Skolebiblioteket
ligger langt unna den avdelingen hvor elevene
går, og elevene kommer sjelden til biblioteket.
Skolebiblioteket ønsket å lage en krok
med bokhyller og sofagruppe på avdelingen
og fylle den med aviser, blader og bøker.
Målet var å se om guttene ville lese mer hvis
de selv fikk bestemme utvalget av lesestoff,
og lesestoffet ble lett tilgjengelig.
Tett på
Gutter og lesing startet med en kort orientering
samt en spørreundersøkelse om ønsker.
Guttene ønsket seg blader om biler, motorsykler,
fotball og musikk, og de ville ha tegneserier
og lokalaviser. Noen få ønsket bøker
som Guinness rekordbok, Pelle og Proffen,
krim og spenning.
Lesekroken ble åpnet med filmen Ond-
skapen etter Jan Guillons bok. Filmen traff
veldig godt. Yrkesfagelevene hadde også besøk
av Skuespillerkompaniet med dramatiseringer
av tre ungdomsbøker og av forfatteren
Stein Morten Lier. Lier, som skriver spenningsbøker,
fenget guttene.
Lesekroken ble et populært samlingssted
og ble raskt for liten. Det var nærmest kamp
om plassene. For prosjektmedarbeiderne var
det en god start på dagen å komme ned til
guttene som ventet på aviser. De var alltid
blide, høflige og positive. At det ikke var like
morsomt å komme ned på slutten av dagen
for å rydde, er en annen sak. Rot og ødeleggelser
ble etter hvert et problem. En liten
håndfull elever ødela for alle de andre. Prosjektet
ble avsluttet da sofaen ble skåret
opp.
Veien videre
Guttene på bygg- og mekanisk hadde lesekroken
rett utenfor klasserommene. Etter tre
måneder gjennomførte biblioteket en ny spørreundersøkelse,
nå for å kartlegge guttenes
erfaringer. Lesekroken virket positivt på lesingen
deres. 70 % svarte at de leser litt mer
eller mye mer enn før. 44 % av dem som gikk
til lesekroken daglig, gikk dit først og fremst
for å lese. Forfatterbesøk, film og teater likte
guttene godt, men det fikk dem ikke til å lese
bøker. Så godt som alle elevene svarte at de
ville savne lesekroken.
Erfaringen viser at det ikke er nok at lærerne
i utgangspunktet er positive, de må også
ta ansvar for oppfølging. Selv om prosjektet
fikk en brå slutt, er skolebiblioteket fortsatt
positiv til å lage lesekroker og vurderer nå
mulige plasseringer. Lesekroker er miljøfaktorer
på skolen i tillegg til at de fremmer leselyst,
men de forutsetter et tett samarbeid
med skolens ledelse, vaktmestere, renholdspersonale,
miljøarbeideren og lærere.

Om delprosjekt 2
Den andre delen av prosjektet var litteraturformidling
der eldre elever formidlet til yngre.
Skolebibliotekets samarbeidspartnere var
elever og lærere i 2BU (VKI barne- og ungdomsarbeiderfag)
samt lærere og elever i 6.
klasse ved Kalstad skole. Ledelsen ved barneskolen
var involvert, og prosjektet gikk inn i
fagplanene til begge klassene. Hensikten var
tosidig: Elevene, som skal bli barne- og ungdomsarbeidere,
skulle stimuleres til å bli gode
litteraturformidlere og elevene på sjette trinn
til å bli gode lesere. Mange av elevene i 2BU
skal senere jobbe i skolefritidsordning eller i
barnehager, og vil komme i posisjon til å påvirke
barn til å bli glade i bøker. Prosjektet ville
finne svar på om aktiviteter i forbindelse med
bøker og lesing kan gjøre at guttene på 6. trinn
fortsetter å lese når de blir ungdommer.
Tett på
Prosjektet bygde opp et klassebibliotek for 6.
klasse. Elevene kom med ønsker på titler og
emner. Utvalget ble rettet mest mot guttenes
ønsker, selv om jentenes ønsker om kjærlighet
også ble tatt hensyn til. Det ble kjøpt inn
flere eksemplarer av hver bok. Oppstarten,
en bli-kjent aktivitet, foregikk i et flott uteområde
nær skolene. Elevene i 2BU hadde laget
natursti med litteraturspørsmål, og det ble
servert varme pølser. Neste fellesaktivitet
hadde fokus på Bok + Film og var visning av
filmen Tsatsiki og Fatter’n.
2BU fikk et heldagskurs i litteraturformidling
ved Elise Seip Tønnesen, HiAgder. Hun
snakket om teorier rundt lesing og motivasjon
til lesing, noe som ble litt for teoretisk
for de fleste elevene. BU-elevene så også
Skuespillerkompaniets forestilling.
6. klasse fikk forfatterbesøk av Kjersti
Wold. Klassen forberedte seg ved å lese
høyt, tegne og skrive hefter og lage spørsmål
til forfatteren. Da hun kom, tok hun alle elevene
med storm! Både elevene i 6. klasse og
i 2BU var svært engasjerte deltakere. Etter
fellessamlingen hadde Wold en time med
2BU om lese- og skrivestimulering.
Prosjektperioden ble avsluttet med at BUelevene
formidlet litteratur for 6. klasse. Elevene
var delt i grupper og tok utgangspunkt i
bøkene i klassebiblioteket. Det ble lest, dramatisert
og tegnet. Elevene i 2BU tilpasset
opplegget til egne forutsetninger. En litt forsiktig
fremmedspråklig gutt var kjempeflink til
å illustrere på tavla mens de andre leste og
fortalte.
VIDEREGÅENDE
Veien videre
Elevenes erfaringer ble kartlagt. Alle var fornøyde
med utvalget i klassebiblioteket og uttrykte
at det var gøy å gjøre ting sammen.
Elevene i 2BU syntes at prosjektet hadde
vært motiverende, og 75 % av dem svarte ja
til å ville formidle litteratur igjen. For 6. klassingene
ble prosjektet en vitamininnsprøyting
i lesing. De aller fleste, både jenter og gutter,
svarte at de leser litt mer eller mye mer enn
før.
For skolebibliotekarene var det en opptur
å jobbe sammen med så entusiastiske lærere.
Alle tok i et tak for at prosjektet skulle bli
vellykket.
Lærerne på Kalstad skole, som nå har
elevene på 7. trinn, kan fortelle at elevene
leser masse. Neste år begynner de på ungdomsskolen,
og en undersøkelse etter jul på
8. trinn skal sluttføre prosjektet. Dersom
elevene fra Kalstad skole, og særlig guttene,
leser mer enn andre, vil prosjektet vise seg å
være spesielt vellykket.
31
● Tre av fire BUelever
har lyst til
å gjenta jobben
som litteraturformidler

Ørsta ungdomsskule
Ørsta kommune
Ripateigane 2
6150 Ørsta
Tlf. 70 04 53 00
www.pedit.no/gs/orsta
Trinn: 8 – 10
Elever: 353
● Kanskje er det ei
forsømming at
ikkje ”kunsten å
lytte” er komen
med mellom basisferdigheitene.
Å
lytte til ei tekst og
skape sine indre
bilete av ho, aukar
lysta til å lese seg
til nye opplevingar.
32
Kunsten å lytte
Ungdomsskuleelevane på Ørsta har lese og lytta seg til nye opplevingar. Både
høgtlesing og gamal litterær kulturarv har vorte nytta saman med meir moderne
medium som nettavis. Fellesskap og kvalitet har vore stikkord.
Om prosjektet
Ørsta ungdomsskule starta prosjektet Lesarane
hausten 2004. To niandeklassar sette
fokus på lesing. Skulens utgangspunkt var
ikkje berre å auke fart og lesedugleik. Lesing
som metode og middel i danning var òg med
i tenkinga.
«At det var det same kva som vart lese,
berre eleven las, var eit synspunkt som
vi ikkje utan vidare ville skrive under på. Å oppleve
læring og kvalitet slik at eleven opplevde
utvikling gjennom lesing, lytting og samtale
med basis i tekster, var eit viktig element.
Ikkje minst var det slik for prosjektleiaren
Marie Egset Haug.
Slik forklarar skulen motivasjonen for å
starte leseprosjektet. Med sitatet Det er ikkje
råd å tenkje med det som står i bokhylla frå
professor Helga Eng grunngjev skulen kvifor
bøkene må ut av hylla og lesast.
Ungdomsskulen innleidde eit samarbeid
med Høgskulen og AV-senteret i Volda i delar
av prosjektet. Skulen drog òg nytte av at Nynorsk
kultursenter ligg i kommunen.
Tett på
For niandeklassingane var det mykje lesing;
dei hadde lesekvart og leseormar. Elevane
hadde alltid si bok som kom fram så snart
det var høve til det. Og skulebiblioteket kjøpte
inn lettlestbøker, spenningsbøker og teikneseriar
til dei som trong det. Spesielt var det
fokus på lesestoff for gutane. Skulen fekk
kasser frå folkebiblioteket, og klassane vitja
Nynorsk Kultursenter. Skulen ligg berre nokre
kilometer frå Ivar Aasen sin heimstad. Alle
skulle oppleve at lesing også var gøy, og at
dei meistra dette.
Elevane las òg i lag, to og to las for kvarandre.
Læraren las for ei gruppe. Det er viktig å
oppleve det sosiale i å dele ei oppleving,
også ei som vert formidla i ei tekst. Kanskje
er det ei forsømming at ikkje kunsten å lytte
er komen med mellom basisferdigheitene. Å
lytte til ei tekst og skape sine indre bilete av
ho, aukar lysta til å lese seg til nye opplevingar.
Lesing av nyhende på Internett og i aviser
var òg ein del av opplegget. Saman med Høgskulen
og AV–senteret i Volda starta prosjektklassane
nettavis, og elevane kom på banen
med bruk av læringsplattform og si eiga
nettavis. Dette hadde spreiingseffekt. Andre
klassar vart med.
Ei utviding av tekstomgrepet fekk klassane
òg då dei fekk vitjing av Margaret Ohlin
og førpremiere av filmen hennar Ungdommens

åskap. Det førte med seg eit stort felles debattmøte
med deltaking av elevar og lærarar
i det sommarvarme atriet. Heile skulen tok
del.
Men fellesskapen vart ikkje berre dyrka
omkring nytt og aktuelt. Også det eldre, kulturarven,
fekk ein del av engasjementet. Nokre
opplevde gleda av å trengje inn i eit lite
stykke eller eit dikt og så kunne framføre det
for andre. Ein av dei i utgangspunktet minst
leseglade vart så glad i Terje Vigen at han
lærde mange vers utanboks.
Vegen vidare
At prosjektet gjorde noko med einskilde elevar
i perioden , er heva over tvil. Og heldigvis
har det gjort noko med skulen òg.
«Vi er meir merksame på lesing som
formidlar av opplevingar og kultur, som
sosial oppleving og som læring. Og vi har
vorte flinkare til å nytte biblioteka og ikkje
minst Nynorsk kultursenter. Men vi har
framleis utviklingspotensial, skriv rektor
på vegner av skulen.
UNGDOMSTRINNET
33
● Ein av dei i
utgangspunktet
minst leseglade
vart så glad i
”Terje Vigen” at
han lærde mange
vers utanboks.

Kvernhuset ungdomsskole,
1608 Fredrikstad
www.fredrikstad.kommune.
no/kvernhuset
Trinn 8–10
Elever: 448
● Praten gikk om
morsomme steder
i teksten, hovedpersonensutvikling
og personlige
assosiasjoner
34
Å føre ungdom inn i teksten
Kvernhuset ungdomsskole har brukt lese- og skriveverksted som metode til å gjøre
elevene opptatt av ungdomslitteratur. Oppgaver og samtaler rundt boka med utgangspunkt
i elevenes egne opplevelser har gjort dem nysgjerrige på teksten. Selv
er de overbeviste om nytten: Jeg synes det er bra at vi har leseverksted. Det hjelper
folk som ikke er så flinke til å lese.
Om prosjektet
Kvernhuset ungdomsskole har, siden oppstart
i nytt skolebygg, sett på biblioteket som
hjertet i skolen. For skolen og biblioteket var
det derfor naturlig med større samhandling
om det pedagogiske fokuset på lesing i klassene.
Muligheten til å være med på Teksten i
bruk kom derfor som bestilt. Norsk Barnebokinstitutt
har vært ansvarlig for dette opplegget,
som er en del av Gi rom for lesing.
Skolen har kalt sitt prosjekt for Ungdom inn i
teksten.
Prosjektet startet på 9.trinn høsten 2004.
Skolen ønsket å bruke mer ungdomslitteratur
i undervisningen samt å gi lærere og elever
større kunnskap om ny ungdomslitteratur.
Gjennom nye metoder skulle elevene få lyst
til å lese. Med økt leselyst skulle leseferdighet
og leseforståelse bedres. Dette var også
i tråd med tankene i den nye læreplanen.
Metodene i Teksten i bruk gir rom for personlige
opplevelser av bøkene, og mulighet til å
gå inn i dem med egne forutsetninger.
Tett på
Prosjektet hadde fire hovedområder: høytlesningsbok,
korttekster, lese- og skriveverksted
og formidling av litteratur. Lese- og skriveverkstedet
var den delen av prosjektet som
ble mest synlig. Elevene møtte et klasserom
der en mengde bøker var utstilt til inspirasjon.
For å nå elevene best mulig ble bøkene
presentert av elever fra andre klasser. Også
lærerne leste utdrag fra bøkene og ga anbefalinger.
Deretter fikk elevene tid til å gå rundt
og se, ta på og lese om bøkene. Så var spenningens
time kommet: Får jeg den boka jeg
ønsket meg? Læreren fordelte bøker etter
beste evne. Under prosessen kunne man
høre: Å, du var heldig! Jeg fikk ikke den boka
jeg ønsket meg, men jeg får den sikkert neste
gang. Jeg gleder meg til å lese.
At elevene gledet seg og hadde lyst til å
lese, var til å ta og føle på. Etter utdelingen
var det som regel helt stille. Det er nesten
mirakuløst at over 50 elever kan sitte så stille
i et klasserom at man kan høre en knappenål
falle. Dette er bøkenes magi. Den første arbeidsøkten
fikk elevene bruke til å lese og bli
ført inn i bøkenes verden.
I det videre arbeidet med leseverkstedet
fikk elevene flere oppgaver å løse. Spesielt la
prosjektet vekt på at elevene skulle nærme
seg litteraturen gjennom personlige betraktninger.
Elevene skrev sine egne refleksjoner
ut fra: Da jeg leste, la jeg merke til at…, Jeg
likte godt da…, Jeg ble irritert over… Jeg ville
spurt …om ….. Dette betydde at elevene
svarte ut fra egne opplevelser av boka, og at
det ikke var fasitsvar. Besvarelsene ble gjort
i en egen loggbok: Inn i teksten - boka. Denne
boka ble en dialog mellom lærer og elev,
der elevene stadig fikk nye oppfordringer til å
reflektere videre.

I leseverkstedet var det også viktig at elevene
formidlet sine opplevelser av litteraturen
til de andre i klassen. Praten gikk om morsomme
steder i teksten, personlige oppfatninger
og synspunkter på hovedpersonens
utvikling. Interessante utdrag fra boka ble
lest opp.
Veien videre
Elevene var tydelig fornøyde med å ha leseog
skriveverksted. De var ivrige etter å finne
seg nye bøker og etter å begynne å lese.
Skolen opplever at denne måten å jobbe på
har gitt lærere og elever økt kunnskap om
moderne ungdomslitteratur og et bedre
grunnlag for å velge passende bøker.
Arbeidet med prosjektet har ført til at de
lærerne som var med, har endret praksis.
Kvernhuset ungdomsskole var deltaker i Teksten
i bruk i to år, men arbeidets grunntanker
lever videre. Ledelsen har hele tiden støttet
opp om prosjektet og lagt til rette for at det
skulle være mulig å gjennomføre det. Lærerne
har blitt kurset, og de har fått anledning til
å kjøpe inn de bøkene som de trengte.
For å fortsette å motivere ungdommen til
å bli gode lesere, må elevene tilbys det
nyeste av litteratur. Derfor må biblioteket og
lærerne kontinuerlig oppdatere seg i forhold
til ny ungdomslitteratur. Det synes skolen at
den har lykkes med så langt.
I prosjektperioden hadde Kvernhuset sam-
UNGDOMSTRINNET
arbeid med en barneskole som avgir elever til
ungdomsskolen. De samarbeidet om utvalget
av bøker, tekstarbeid og formidling av litteratur.
Skolen hadde også et samarbeid med
lokalavisa. Elevene skrev bokanmeldelser
som kom på trykk.
For skolen blir hovedutfordringen å øke
leseferdigheten knyttet til fagtekster, samtidig
som den viderefører det systematiske
arbeidet med skjønnlitteraturen.
35

Kråkerøy ungdomsskole
Enhuusv. 44
1679 Kråkerøy
www.fredrikstad.kommune.
no/krakeroy-skole
Trinn 8–10,
Elever: 320
● Det som er gjort,
er enkle ting som
ikke er veldig
ressurskrevende
eller vanskelig å
gjennomføre for
enhver lærer og
ethvert trinn
36
Lesestrategi på ungdomsskoletrinnet
Kråkerøy ungdomsskole har valgt å fokusere både på fagtekster og skjønnlitteratur
for å finne svar på hvordan de gjør sine elever til bedre lesere. Fellestrekk ved
de to prosjektene er bevisstgjøring på lesestrategier med vekt på samtale, refleksjon
og en spørrende holdning til teksten.
Om prosjektene
Kråkerøy ungdomsskole har gjennomført to
Gi rom for lesing – prosjekter. Begge inngår i
skolens planer for lesing. Skolen ønsket å variere
metodene, både metoder for tilnærming
til tekst, for arbeid med mapper og for lesing
med elevgrupper som sliter med å forstå innholdet.
Prosjektet Fagtekster – utfordringer og muligheter
– en praktisk tilnærming for meningsdannelse
hadde fokus på de elevene som
synes det er vanskelig å tilegne seg meningen
i det fagstoffet de leser.
Prosjektet De skrevne tekster – veier til nye
verdener i mitt hode gjaldt skjønnlitterære
tekster og omfattet samtlige elever på trinnet.
Det startet på 9. trinn og ble avsluttet
ved utgangen av 10. Skolen ville utvikle og ta
i bruk metoder som kunne bidra til økt leseglede.
Alle norsklærerne på trinnet var involvert.
Fagtekster
Ungdomsskolen har i flere år satset på å gi
en gruppe elever tilpasset undervisning i
samfunnsfag, KRL og natur og miljø. Det ene
leseprosjektet ble satt i gang for å forbedre
metoder og tilnærminger for denne gruppen.
Mange elever synes det er vanskelig å forstå
meningen med det de leser. På ord- og
tekstnivå kan fagterminologi og vanskelig
setningsbygning være årsaken. Også innhol-
det kan være fjernt fra elevenes egen virkelighet.
De har få knagger å henge kunnskapene
på. Flere undersøkelser viser at arbeid med
lesestrategier bedrer forståelsen og læringsutbyttet.
I tillegg til å arbeide med lesestrategier
ville skolen prøve ut hvordan en systematisk
bruk av IKT og læringsplattformen ClassFronter
kunne motivere og hjelpe elevene til tekstforståelse.
På denne måten ville elevene
også få med seg viktige ferdigheter på pc.
●
●
Arbeidet med fagtekster i stikkordsform:
Bevisstgjøring gjennom modellering og
samtale. Gruppen har delt opp teksten
og lest den sammen. Underveis har
lærerne stoppet opp og spurt hver av
elevene hvordan hun/han oppfattet
teksten. Hva var det viktigste? Hva la
eleven spesielt merke til i den leste
teksten? De fleste elevene har lagt
merke til noe som de deler med de
andre. Læreren har også bidratt med
sine tanker om hva teksten handler om.
Bevisstgjøring har skjedd gjennom
førlesing, grundig lesing underveis og
etterlesing eller oppsummeringer.
Sammen har lærer og elever bladd i
de aktuelle tekstene, lest overskrifter,
uthevede ord i tekstene, bilder og bildetekster.
Elevene har skrevet stikkord og
nøkkelsetninger, snakket sammen og

●
●
●
skrevet for å forstå ulike tabeller og
statistikk. Sammen har lærer og elever
plukket ut vanskelige ord. Elevene har
laget ordkunnskapskort og ordforklaringer
til disse, blant annet på PowerPoint. I
etterkant har elevene oppsummert, laget
spørsmål til teksten og til seg selv. De
skriftlige arbeidene er stort sett skrevet
på data og lagt inn på ClassFronter.
Bevisstgjøring på tekstgrammatikk,
tekstens oppbygging, gjenkjennelighet.
Læreren og elevgruppen har snakket om
hvordan lærebokas tekst er bygd opp.
Hvordan hvert avsnitt gjerne har en
sentral setning først, deretter blir setningen
utdypet og til slutt kommer en
konkluderende setning. Enkelte elever
har sett mønsteret og har til en viss grad
utnyttet dette.
Elevene har flere ganger hatt muntlige
framføringer av fagstoff. Alle har vist at
de mestrer å lage PowerPointframvisninger.
Elevene har også funnet fagstoff og
bilder på nettet. Gruppen har jobbet med
kildebruk. Fordi de var få, kunne lærerne
også følge dem tett. De har hatt svært
liten anledning til å surfe på egenhånd.
Elevene gir uttrykk for at de trives med å
bruke IKT i arbeidet med fag. Arbeidsbøkene
de lagrer på ClassFronter blir oversiktlige og
UNGDOMSTRINNET
lette å lese. Det er enkelt å kopiere inn bilder
og bruke farger. Dette gjør det lettere for elevene
å huske og å assosiere. De største problemene
har vært de rent praktiske, at pcer
eller nettilgang svikter.
Det som er gjort, er enkle ting som ikke er
veldig ressurskrevende eller vanskelig å gjennomføre
for enhver lærer og på ulike årstrinn.
Skolen vil fortsette i samme spor neste skoleår
når det gjelder disse gruppene som får tilpasset
opplæring. I tillegg planlegger skolen
å gjennomføre et tverrfaglig opplegg på hele
37

38
det nye 8. trinnet. Alle lærerne på trinnet skal
bli involvert og utnytte lesestrategier systematisk.
Den sentrale ideen i prosjektet er at elevene
selv skal være faglige aktive. De må hele
tiden selv tenke, skrive og uttrykke seg. På
10. trinn ser dette ut til å ha fungert etter
hensikten. På 8. trinn har det vært større problemer.
Elevene sliter mer og er også muligens
mindre motivert enn 10.-klassingene.
Skjønnlitterære tekster
I arbeidet med skjønnlitteratur har norsklærerne
på trinnet jobbet bevisst med noen utvalgte
metoder. Inn i teksten har vært én. Tekster
er blitt lest for elevene. Underveis i
teksten har lærerne stoppet opp, og elevene
har hele tiden blitt oppfordret til å se handlingen
for seg, tenke seg hvordan ulike personer
er, og på hva som vil skje videre. Tankene
har de skrevet ned og diskutert med medelever
i mindre grupper, men også i plenum.
Elevene har jobbet med ulike dramatiseringer
og tekstmoderniseringer, både i forbindelse
med tekstutdrag, noveller og lyrikk. De
skriftlige arbeidene har blitt en del av eleve-
nes mappevurdering. Refleksjon har stått
sentralt. Elevene har blitt oppfordret til å vurdere
egne tekster. Hva er bra og hvorfor? Hva
kan jeg gjøre bedre og hvordan? Flere elever
har hentet gode eksempler fra egne tekster.
De har tatt tak i både innhold, utnyttelse av
sjanger og rent språklige ting og vist konkret
hvordan setninger og avsnitt i tekstene kan
endres.
På tampen av skoleåret har klassene jobbet
med lyrikk sammen med musikk. Tiendeklassingene
har lyttet, lest dikt på forskjellige
måter, rappet, sunget, satt musikk og/eller
ulike lyder til, dramatisert og sett på virkemidler.
Avslutningsvis har elevene laget sitt
eget dikt (gruppearbeid), som de har satt
rytme/lyder til og framført.
Metodene i prosjektet har fungert godt, og
lærerne vil fortsette å bruke dem og å utvikle
dem videre. Inspirasjon til metodevalg er i hovedsak
hentet fra Marianne Lillesvangstu og
Tove Ilsaas. Etter at norsklærerne var på
kurs, har Inn i teksten-metoden blitt mye brukt
på alle trinn på Kråkerøy.

Å lese i alle fag – for alle
Seminaret om fagtekster hadde innledere som har forfattet en ny bok, den første som
er skrevet om leseforståelse av norske forskere. At en fagsamling presenterer landets
fremste fagekspertise, illustrerer hvordan konferanser og seminarer i regi av Gi rom
for lesing har gitt faglig påfyll av høy kvalitet og bidratt til ny forståelse og praksis.
Om kurs og konferanser
I april 2007 arrangerte fylkesmannen i Østfold
fagseminar som tilbud til skoler i fylket
som hadde fagtekster som leseprosjekt. Med
tittelen Når manglende tekstforståelse hemmer
fagutviklingen var seminaret først og
fremst beregnet på lærere på ungdomstrinnet.
Prosjektledere ved to ungdomsskoler,
Kråkerøy og Kvernhuset, hadde ansvaret for
program og gjennomføring.
- Disse ungdomsskolene har utmerket
seg med godt prosjektarbeid. De har jobbet
med lesing av fagtekster og er nærmest til å
kjenne behovet til skolene. De vet hvilke innspill
til metodikk de vil ha nytte av, begrunner
Trine Lise Heilmann i fylkesmannens utdanningsavdeling.
- Å arrangere møteplasser ut
fra lokale behov har vært en arbeidsmåte som
Østfold har brukt i hele prosjektperioden.
De to lærerne hadde hentet inn brennaktuell
fagkunnskap. Over 70 deltakerne fikk
en grundig forsmak på boka Leseforståelse.
Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis,
redigert av Ivar Bråten. Boka, som kom i
mai 2007, skal være den første fra norske
forskere om dette emnet. Tre av bidragsyterne
var foredragsholdere: Øystein Anmarkrud
fra Universitet i Oslo, Rune Andreassen fra
Høgskolen i Østfold og Rita Hvistendahl fra
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
ved Universitetet i Oslo.
Hva slags kunnskap har lærere om leseforståelse
og hva gjør lærerne i klasserommet
når de arbeider med saksprosa? Anmarkrud
har fulgt åtte lærere i 9. klasse tett for å
få svar. Han konkluderer med at lærerne driver
liten opplæring i lesestrategier. Begynneropplæringen
har vært mest i fokus. Videre i
skoleløpet mangler lærerne metodikk om
lesing og lesestrategier. Ifølge Anmarkrud
stilles det heller ikke krav til lærere på dette
området. På samme måte som prosessorientert
skriving bør skolen etter hans mening benytte
prosessorientert lesing. Rune Andreassen
fulgte opp med å vise ulike tekstlæringsstrategier.
Med praktiske eksempler
inspirerte han til videre utprøving i Østfoldskolen.
For ungdomsskoler som Kråkerøy og
Kvernhuset ble ikke foredragene bare nytt
faglig påfyll for lærerne, men også en bekreftelse
på at skolene gjør nybrottsarbeid med
prosjektarbeid på fagtekster.
Innleggene er tilgjengelige på nettsidene
til fylkesmannen i Østfold.
39
Fagseminar
25.04.2007
Fylkesmannen i Østfold
● Dette er noe mer
enn å knekke
lesekoden. Det
er en nødvendig
kompetanse for å
klare seg i kunnskapssamfunnet.
● Til fagseminaret
(bildet) hadde
Else Dahl, Anne
Elton og Camilla
Dahlstrøm hentet
inn bokaktuell
fagekspertise hos
Rune Andreassen
og Øystein
Anmarkrud

Fylkesmannen i Finnmark
Oppvekst- og utdannings-
avdelingen
9815 Vadsø
Tlf.: 78 95 03 00
Tlf.: 78 95 05 48
www.fylkesmannen.no/
finnmark
● Leseleirene har
vært så populære
at mange unge
har søkt deltakelse
hvert år
40
Samisk leseleir
Tre år på rad har nordsamisk ungdom fått anledning til å treffes for å bli kjent
med samisk litteratur og med hverandre. Leseleirene har også vært en anledning
for studentene ved Samisk høgskole til å prøve ut ulike læringsstrategier som kan
stimulere leselyst.
Om prosjektet
Samisk leseleir er blitt gjennomført tre år på
rad, første gang skoleåret 2005/06. Leseleiren
var et av tiltakene i den samiske planen
for Gi rom for lesing. Prosjektet var et samarbeid
mellom fylkesmannen i Finnmark, Sametinget
og Samisk høgskole. Målet var å lage
en samling for nordsamisk ungdom der lesing
og samisk litteratur var hovedtema. Leiren ga
samtidig ungdommer fra forskjellige steder anledning
til å bli kjent med hverandre. Tilbudet
om å delta gikk til elever på ungdomstrinnet.
Studentene ved lærerutdanningen på
Samisk høgskole hadde ansvaret for to av
leseleirene, den første og den siste. På den
andre leseleiren deltok ikke studentene.
Tett på
Da studentene ved lærerutdanningen hadde
ansvaret for leseleiren, var den en del av
deres praksis. Studentene hadde det fulle
ansvaret for å lage og gjennomføre ukeprogrammet.
Fordeling av oppgaver var lagt i turnus
i studentgruppa. Leseleiren ga studentene
en fin anledning til å drive temabasert
opplæring.
Formålet med leseleirene har vært å motivere
samisk ungdom til å lese samisk litteratur,
samt å styrke samisk språk og identitet
hos de unge som deltar. Program for uka har
variert fra år til år ut i fra hvem som har stått
for planleggingen, men alle tiltak og oppgaver
har vært knyttet til lesing. Leirene har vært
forbeholdt elever på ungdomstrinnet og har
gitt plass til 14 elever per gang.
Langt flere har søkt enn det har vært plasser
til. Samarbeidspartnerne har stått sammen
om uttaket. Kjønnsfordeling og geografisk
spredning har vært blant kriteriene.
Leseleirene har vært så populære at mange
unge har søkt deltakelse hvert år. En elev har
fått anledning til å delta på alle tre leirene.
Ved hver leseleir har arrangøren valgt en
samisk bok som alle deltakerne har fått som
gave. Disse tre bøkene har vært brukt som
hovedbok under leiroppholdet: Čežain čáziin
av Harald Gaski, Iðit guovssu av Elle Marja
Vars og Viidát - divttat Sámis. Vidd - dikter från
Sápmi av Rose-Marie Huvva, Ingihlda Tapio,
Thomas Marainen, Simon Marainen. Aktivite-
ter har vært lagt inn med bakgrunn i bøkene.
●
●
●
●
●
●
●
●
Lese fra bøker, alene eller i gruppe (stillelesing
og høytlesing)
Opplæring med teori om litteraturkunnskap
og sjangere
Utdrag fra temabok
Skriftlig arbeid med dikt, fortellinger,
referat, bokanmeldelser
Tegning, maling, lage leseleirskjorter
med inspirasjon fra valgt bok
Uteaktiviteter, lek, litteraturorientering
Muntlig fortellertradisjon, sang, joik
Lese annen litteratur som er stilt ut på
fellesrom for å få variasjon

Programmet på leseleirene har ikke lignet
på tradisjonelle skoletimer. Med det ville arrangøren
signalisere at leseleir ikke er en
vanlig skole, og at det er andre regler som
gjelder. Aktivitetene har variert i lengde, innhold
og organisering. Deltakerne har vært
innforstått med at noen aktiviteter foregår på
kveldstid.
De to siste leseleirene prøvde arrangøren
å gjøre til en nordisk samisk leseleir. Det var
grunnen til at leseleiren har vært arrangert
både i Svanhovd i Pasvik, Norge, Enare i Finland
og Øvre Soppero i Sverige. Deltakelsen
fra Sverige og Finland var dessverre lav.
Veien videre
Leseleiren har vært et spennende samarbeidsprosjekt
mellom tre instanser. Samarbeidet
har fungert, og arbeidsfordelingen har
vært tydelig. Å arrangere leseleir kan by på
store utfordringer. Arrangøren inviterte en
gruppe ungdommer som arrangøren ikke
kjente, og som ikke kjente hverandre. Elevene
skulle være sammen i fem dager, og det
skulle legges til rette for et program som
skulle fenge.
Fylkesmannen opplever leseleiren som et
godt tiltak. Elevene har gitt uttrykk for at tilretteleggingen
har vært god, og at de har satt
pris på denne muligheten til å bli kjent på
tvers av kommunegrenser. Den sosiale biten
av leiren har hatt like stor betydning for elevene
som det faglige. Men elevene har også
gitt uttrykk for at de har fått en ny erfaring og
en ny forståelse for litteratur etter å ha deltatt.
Programmet har vært variert, og arrangøren
har brukt ulike læringsstrategier for å få
flesteparten av elevene med. Elevene har
jevnt over vært aktive og engasjerte, og motivasjonen
for å gjennomføre programmet har
vært stor. Elevene har gitt positive tilbakemeldinger.
Spesielt har det har vært morsomt
med aktiviteter som de mente ikke var vanlige
i skolen, slik som drama, tegning, arbeid
med tekster i smågrupper, lydbøker.
Det har vært viktig å ha med studenter fra
Samisk høgskole som lærere på leseleiren.
De har tilført mange spennende måter å jobbe
på, der teori og praksis har blitt knyttet
godt sammen.
Ved å samle ungdom fra hele det nordsamiske
området til leseleir, har prosjektet lykkes
med å sette fokus på leseglede og leselyst
samt ulike måter å jobbe med lesing på.
Et annet mål har vært å samle ungdom slik at
FYLKESMANN
de kan bli kjente med andre samiske ungdommer.
Inntrykket er at leseleirene har gitt
ungdommene positive opplevelser både sosialt
og faglig.
41
● Ved hver leseleir
får alle deltakerne
en samisk bok i
gave

Mysen skole
ABCveien
1850 Mysen Skole
Tlf.: 69 70 21 00
www.mysenskole.no
● ”Vi har en hel
lærerstilling til
bibliotek og
lesekurs”
Trinn: 1-7
Elever: 397
42
Den lesende barneskolen
Mysen har utviklet et fast opplegg med årlige leseprosjekt for alle elevene på
skolen. Skoleåret er inndelt i sju leseprosjekt. Hvert trinn har sin periode og sitt
tema. I denne perioden er skolens faste prosjektlærer en ekstra ressurs på trinnet.
Om prosjektet
Den lesende skolen har vært et treårig prosjekt
der hovedmålsettingen er motivasjon,
økt leseglede og økt leseferdighet for alle.
Prosjektet inngår i skolens plan for lesing, og
gjelder alle trinn. En hel lærerstilling er knyttet
opp mot biblioteket med 30 % til ordinært
bibliotekarbeid, 30 % til lesekurs for elever
som trenger et ekstra puff for å komme videre,
og 40 % til leseprosjekter på trinnene.
Stillingen er delt mellom tre personer.
Utgangspunktet var ny skole, ny rektor og
et engasjert personale. Departementets satsing
Gi rom for lesing! og personalseminar
våren 2004 ga ideer til det videre arbeidet
med å få gode og glade lesere.
Tett på
Gjennom prosjektperioden har skolen økt
bokstammen vesentlig, mest med lettleste
bøker. Lesekurs har skolen også drevet med
tidligere. Det nye er den gjennomførte organiseringen
med faste leseprosjekt på alle trinnene.
Skolen har delt skoleåret inn i sju prosjektperioder.
Hvert trinn får sin periode som
blir satt inn på årsplanen. I sin periode får
elevene et variert tilbud med lesestimulerende
tiltak knyttet til et tema. Temaet er fastsatt
for hvert av skoletrinnene og tilpasset
læreplanen. Uavhengig av dette får elever
som strever med lesingen, intensive lesekurs
som går over fire til seks uker, der de får daglig
lesetrening med stram struktur.
Prosjektlæreren arbeider til enhver tid på
det trinnet som har leseprosjekt, vanligvis en
periode på rundt fem uker. Da er prosjektlæreren
ekstra ressurs på trinnet, både som
prosjektleder, pådriver og samarbeidspartner
for de andre lærerne. Resultatet er flere gruppedelinger,
andre læringsaktiviteter og nye
måter å inspirere elevene på. Dette er en
periode som virkelig skiller seg fra den vanlige
skolehverdagen. Prosjektlæreren har en
planleggingsuke mellom hvert prosjekt.
Leseprosjektene følger et fast mønster.
De appellerer til kreativitet og mangfold i uttrykk
og inntrykk og oppleves av elevene som
en gavepakke. Her presenterer Mysen rammene
som er lagt:
1. trinn: Eventyr. Gjennom eventyr drives
leseforberedende aktiviteter med elevene
som ikke har lært å lese ennå. De får dramatisere
med selvproduserte pinnedukker.
Sammen klapper vi rytmer, rimer, har høytlesning
og fortellerstund på biblioteket. Elevene
lager klasseeventyrbok og skriver inn sin
egen tekst på pc. Eldre elever er sekretærer
og hjelper til med skrivingen. Når leseprosjektet
er ferdig, lages det utstilling på biblioteket
med steintroll, eventyrbøker, malerier og
effekter fra kjente eventyr.

2. trinn: Barnelitteraturens verden. Elevene
blir presentert for hovedpersoner i lettleste
barnebøker. Målet er å inspirere elevene
til å finne nye favoritter og lære om flere
enn Emil og Pippi. Skolen har også mange
superlettlestbøker (som Simsalabim) med arbeidsoppgaver
til, som vi bruker i dette prosjektet.
Prosjektet er lagt helt på slutten av
skoleåret. Da kan de fleste lese selv. Egne
bokomslag med vaskeseddel stilles ut og
lånes ut i skolebiblioteket. Elevene tegner,
maler og klipper hovedpersonene i bøkene ut
i helfigur og lager utstilling.
3. trinn: Utvide ordforrådet. Lesetrening
står fortsatt sentralt. Prosjektlæreren har
bokomtaler. Elevene får også høre på eldre
elever som presenterer bøker for dem på skolebiblioteket.
Vi leker mye med ord og ordbilder.
Målet er å bli bedre kjent med ord som
elevene ofte har hørt, men kanskje ikke
forstår så godt.
4. trinn: Fagtekster med tema steinalderen.
Tradisjonelt prosjektarbeid der elevene
leser skjønnlitteratur med handling fra steinalderen,
samler stoff, leter i faktabøker og
skriver avisartikler. Vi lager steinaldervåpen
og redskaper, hulemalerier med naturmaterialer
som bær, gress, leire, kull. Vi lager helleristninger
i terrenget med vannbasert maling
og overnatter i lavvo, tilbereder mat i
kokegrop og får besøk av arkeolog.
5. trinn: Lyrikk. Elevene får oppleve mange
spennende og morsomme dikt for barn. Vi
jobber med kjente forfattere, og alle elevene
får skrive og framføre sine egne dikt. Avslutningen
er en lyrikkaften med foreldre og besteforeldre.
6. trinn: Fagtekster, læringsstrategier
med tema middelalderen. Elevene jobber
med læringsstrategier som tvinger dem til å
reflektere over egen læring. Vi leser fagtekster
på forskjellige måter, skumleser, skriver
stikkord, lager faktasetninger og sammendrag.
Elevene lager gode presentasjoner av
eget arbeid..
7. trinn: Musikal fra bøkenes verden. Vi
setter opp en egenprodusert musikal der
elevene får framføre utdrag av bøker de selv
har lest, og som de vil anbefale til andre.
Elevene jobber med sang, dans og drama.
Med datapresentasjoner på storskjerm og
fullt lys- og lydanlegg blir forestillingen så profesjonell
som mulig.
Veien videre
Slik konkluderer Mysen skole:
BARNETRINNET
«Prosjektsatsingen har vært en suksess
på skolen. Aktivitetene skaper leseglede
og engasjement hos elevene, og
vi tror de vil huske mange av disse prosjektene
senere i livet. På biblioteket ser
vi av en enkel leseundersøkelse at særlig
gutter leser og låner mer enn for bare et
år siden. Likevel er det vanskelig å måle
hvilken innvirkning leseprosjektene har
hatt på leseferdigheten. Leseprosjekt har
elevene bare fire til seks uker i året, men
lesetrening drives hele året i den ordinære
undervisningen. Vi vil fortsette å være den
lesende skolen og videreføre de gode tiltakene
vi er i gang med. Vi har nå erfaringer
og rutiner som gjør at arbeidet går videre
uten at vi kaller det prosjekt.
43
● ”Vi tror mange vil
huske disse prosjektene
senere
i livet”

Nylund skole
Nylundsgt 1
4014 Stavanger
Tlf.: 51 91 72 00
www.linksidene.no/nylund
Trinn: 1-7
Elever: 378
● Etter sommerferien
står de i lang
kø utenfor skolens
bibliotek for å
låne bøker
44
«Nylundmodellen»
Nylund barneskole har virkelig gitt rom for lesing. Klasserommet er innredet som
lesestasjoner, og i leseopplæringen låner og leser elevene barnelitteratur. Skolens
opplegg er utviklet etter australsk modell. Resultatet er blitt leselyst og leseferdig-
het som skolefolk valfarter til Stavanger for å lære mer om.
Om prosjektet
Barneskolen i Stavanger har elever fra 25
land, og behovet for tilpasset opplæring er
stort. Nylund skole søkte etter en modell
som kunne dekke dette behovet og fant svaret
på en studietur til Australia og New Zealand.
Modellen, som skolen har gjort om til
norske forhold, er forskingsbasert og resultatene
er meget gode. Skolen har lesere over
landsgjennomsnittet på standardiserte tester.
Modellen bygger på Early Years Literacy Program
(EYLP). Den har fire hovedområder:
1. Structured Classroom Program: Klasserom
innredet med seks læringsstasjoner,
på lærerbetjent stasjon drives Guided
Reading, Guided Writing og Teaching
Speakers and Listeners, EYLP program
2. Additional Assistance: Ny start program,
20 min. individuelle treningsøkter pr. dag
for elever som har behov for det
3. Professional Development for Teachers:
Veiledning i lesing og skriving på trinnene
4. Parent Participation: Foreldre får opplæring
og blir aktive veiledere av sitt barn i
daglige treningsøkter hjemme
Tett på
I klasserommene er de tradisjonelle pultene
fjernet, og rommene er innredet for tilpasset
opplæring. Elevene får først leseopplevelser i
hel gruppe. Etterpå deles elevene inn i små-
grupper. Alle gruppene kommer i løpet av en
dobbeltime til lærerens stasjon og får veiledet
lesing. I tillegg har elevene egenlesing
på lesestasjonen, der de skal finne bøkene
som de har lyst til å lese. Hyllene er merket
med ulik vanskegrad. Bøkene, som de tar
med hjem, velger læreren og skal ligge i mestringsområdet
90 til 95 %. Skolen bruker Running
Records for å finne rett nivå. Foresatte
må signere på lesekortet når hjemmetreningen
er unnagjort. Alle klasserommene fra
1.–4. trinn er utstyrt med småbøker, fire stykker
av hver tittel, til hjemmelesing. I lesekroken
er det småbøker på ulike nivå kun til bruk
på skolen. Det er laget materiellister over bøker
til de ulike trinnene.
Stillingen til læreren/bibliotekaren er utvidet.
Elever som har behov for bøker som
ligger langt over eller under nivået på bøkene
i klasserommet, henter bøker på skolens læringssenter,
biblioteket. Bibliotekaren har sortert
småbøkene etter Lesesenterets nivåinndeling.
Fra 5.–7. trinn leser elevene så mye i løpet
av ei uke at de må bruke læringssenteret. Fra
5. trinn lærer elevene å låne bøker på rett
nivå på egen hånd. Dette følges opp av faglæreren
i norsk hver 14. dag via et fast samarbeid
med bibliotekaren. Elevene må føre
leselogg som står klassevis på læringssenteret.
På mellomtrinnet skal elevene alltid lese
minst 15 minutter per dag, og de er selv an-

svarlige for at de alltid har en bok å lese i.
Om høsten på 6. trinn kjøres prosjektet Grip
boka. I denne perioden kan ikke elevene velge
leselekse selv. Fra høsten 2007 skal 5.
trinn begynne med Fagbok i bruk og 7. trinnet
med Bok i bruk fra Lesesentret.
Læreren følger opp elevene ved å høre
dem i leseleksa hver uke. Dette foregår på
lærerbetjent stasjon. Dersom eleven gjør
framskritt i leseferdighet, testes eleven med
Running Records for å kontrollere om eleven
skal ha småbok på et høyere nivå. Samtidig
følger lærerne utviklingen i hele norskfaget
ved å sjekke ut og krysse av delferdigheter
på et målskjema for hver elev. Skjemaene
brukes på konferansetimen. Da kan foresatte
se framgangen. I tillegg tar skolen en del
standardiserte tester på de ulike trinnene.
Det er lederen av skolens spesialpedagogiske
team som distribuerer prøvene og sørger
for at resultatene kommer inn.
Elever som ikke har hatt forventet framgang
i 1. klasse, får tilbud om Ny start-programmet
i tillegg til den treningen som læreren
gir i klasserommet. Skolen har spesialiserte
lærere på 2., 3. og 4. trinn som driver
Ny start. Det er gråsoneelever, minoritetselever
og elever med rett til spesialundervisning,
som følger dette programmet. Elever
med rett til norsk 2 undervisning, får leksehjelp
tre ganger i uka av faglæreren sin.
BARNETRINNET
Veien videre
Elevene er blitt glade i bøker, og utlånet har
steget enormt. Etter sommerferien står de i
lang kø utenfor skolens bibliotek for å få nye
bøker. Skolen har kjøpt inn utrolig mange
småbøker, lettlestbøker, barnebøker og ungdomsbøker
de siste årene.
6. trinnselever, som har fulgt opplegget
siden 2. klasse, leser nå i snitt 150 – 200
ord per minutt med god leseforståelse. Skolen
ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale
prøver.
Alle elevene profiterer på tilpasset opplæring.
Nå har skolen få eller ingen elever under
kritisk grense. Elever som har opplevd å mestre
norskfaget, fører motivasjonen over til de
andre fagene. Under omleggingen av norskfaget
har skolen hatt framgang i engelsk og
matematikk.
Metoden med læringsstasjoner skal skolen
nå implementere i matematikk og engelsk.
Skolen har samarbeid med UiS i både
matematikk og engelsk. Skolen har hatt og
har fortsatt et tett samarbeid med Lesesenteret.
Nylundmodellen har vekket stor interesse.
Stavangerskolen har siden oppstarten hatt
mye besøk. Nylund skole har arrangert flere
seminarer, og skolens lærere har holdt kurs.
Bibliotekaren har også begynt å reise rundt
for å holde kurs.
45
● Vi har kjøpt inn
utrolig mange
småbøker, lettlestbøker,
barnebøker
og ungdomsbøker
de siste årene

Sande skule
Gaular kommune
6973 Sande i Sunnfjord
Tlf.: 57 71 80 60
Trinn: 1-10
Elever: 219
● Skulen har fått
utarbeidd informasjonsfoldar
om
leseopplæringa i
1. klasse
46
Samspel med foreldre og andre skular om leselyst
Ein informasjonsfoldar møter elev og foreldre når seksåringen startar på skulen.
Foldaren fortel om lese- og skriveførebuing og inviterer til samspel. Samstundes
gjev han ei førebuing på at Sande er ein skule som har ordna med system og rutinar
i leseopplæringa.
Om prosjektet:
Sande skule var med i Samtak med fokus på
lese- og skriveopplæring og systemarbeid.
Fleire skular frå to kommunar gjekk saman
om å jobbe vidare med emnet, i Gaular kommune
under namnet Glade, gode lesarar
(GGL). Lærarar på 1.-4. trinn deltok saman
med rektorane. Dette var bakgrunnen for at
Sande skule søkte om å ta del i Gi rom for
lesing. Leseprosjektet sette som mål:
●
●
●
●
●
●
●
Fellesstrategi for lese- og skriveopplæringa
i Gaular
Fokus på lesing av skjønnlitteratur
Auke bruken av bibliotek
Finne fram og prøve ut konkretiseringsmateriell
i lese- og skriveopplæringa
Kartleggingsrutinar på både klassenivå
og individnivå
Felles informasjonsfoldar til foreldra om
den første leseopplæringa
Rutinar på skulane for å nyttiggjere seg
og vidareutvikle kompetanse på området
Tett på
Gaular kommune har utarbeidd ein fellesstrategi
om lese- og skriveopplæringa. Kvar skule
har ein ressursperson for norsk og ein spesialpedagogisk
koordinator som kjem saman i
nettverksgrupper. Særleg i val av læreverk
var det nyttig å ha grundige drøftingar. Gjennom
fagdiskusjonar om måloppnåing, meto-
de og materiell hever nettverksarbeidet kompetansen
hjå lærarane.
Sjølv om folkebiblioteket berre har ope ein
dag i veka på dagtid, vert det flittig brukt. Det
ligg like attmed skulen, og klassane har sett
opp faste tider til besøk.
Sande skule har satsa på konkretiseringsmateriell
og kjøpt inn Lek og Les og Lesestart
av Berit Børresen, Larsen Forlag. Dette er
spel og puslespel som elevane likar å jobbe
med. Materiellet er fordelt etter vanskegrad
mellom 1.-4. klasse og står i klasseromma
for dagleg bruk. For å kunne gje elevane tilpassa
opplæring, låner klassane materiell
mellom seg. Skulen har laga til oversikter slik
at det er lett for lærarane å finne det materiellet
dei treng.
Språkverkstedet frå Tingleff Forlag inneheld
òg spel, som Lotto, Fir-kort og Domino,
som går på å lære å rime, lytte ut første
lyden, setje saman ord og stavingar. Dette
vert brukt mest i første klasse. Elevane vert
sette saman i grupper (stasjonar) som jobbar
med ulike oppgåver.
Leselyst og Grip boka av Lise Helgevold og
Oddveig Skara er kjøpt inn felles til alle dei
tre skulane i kommunen og går på omgang.
Leselyst vert brukt i 5. klasse og Grip boka i
7. klasse. Dette er leseopplegg som strekkjer
seg over fleire veker. Det inneheld bøker av
ulik vanskegrad med oppgåve og fasit til innhaldet.
Lærarane har lagt opp til at elevane

skal få måle eigen framgang. Dei har målt
tempo og innhaldsforståing (HOA-testan frå
Arbeid med ord) før dei startar opplegget og
etter at dei er ferdige. Av og til har dei laga
grafisk framstilling av eigen framgang. Det
gjer gode resultat og synleggjer framsteg.
Alle klassane frå 1.- 4. trinn har delteke
på Leselystaksjonen. Alle klassane på ungdomstrinnet
deltek på tXt-aksjonen.
Skulen nyttar kartleggingsprøvene i lesedugleik
for 1.-, 2-, 3.-, 5.- og 7. klasse. Kontaktlæraren
og eventuelt andre faglærarar
drøftar resultata med spes.ped.- koordinator.
PPT vert òg trekt inn der det er nødvendig.
Saman tolkar dei resultata og drøftar tiltak
på klassenivå og individnivå. Dei nyttar seg
då i stor grad av idéhefta til prøvene før dei
avgjer om det er elevar som treng vidare kartlegging/testing.
Informasjonsfoldaren om leseopplæringa
i 1. klasse vert delt ut på det første foreldremøtet
og drøfta med foreldra.
Skulen har godt samarbeid med folkebiblioteket.
Bibliotekaren er ein pådrivar til å få
forfattarvitjingar til skulen. Målsetjinga er å
ha to vitjingar kvart år. Når avtalen er gjord,
syter bibliotekar for å få tinga inn bøker som
forfattaren har skrive. Så les elevane bøkene
etter tur. I dei lægste klassane driv ein høgtlesing.
Det er såleis ein godt førebudd elevflokk
som møter sin forfattar.
Vegen vidare
Skulen opplevar auka fokus på lesing. Lærarane
er opptekne av tiltak på både klassenivå
og individnivå. Det vert lese mykje. Klassar
og elevar vert fylgde opp med kartlegging.
Det vert laga eigne opplegg for elevar eller
BARNETRINNET
grupper. Skulen brukar leseavtalar, avtalar
mellom eleven, foreldra og læraren. Det har
òg vore organisert ”lesevake” på skulen.
Skulen er svært nøgd med å ha innarbeidd
rutinar for rullering av Leselyst og Grip boka.
Elevar, lærarar og foreldre har gjeve gode tilbakemeldingar
på dette. Mange av tiltaka
som skulen har starta opp gjennom prosjektet,
er vorte innarbeidde i dei daglege rutinane.
Det er tiltak som administrasjonen og
lærarane på skulen ynskjer å vidareføre. Skulen
ser at det er naudsynt at ansvaret for oppfølging
vert klargjort. Administrasjonen, spes.
ped.- koordinator, teamleiarar og ressurspersonar
må setje temaet på dagsordenen slik
at fokuset vert halde oppe både av gamle og
nye lærarar.
Dei tiltaka som er i gang, vil verte vidareførte.
I tillegg jobbar skulen no med å auke
samlinga av lettlestbøker på nynorsk og nivåtilpassa
lesestoff til dei lægste klassestega.
47
● Skulane har
innarbeidd rutinar
for rullering av
”Leselyst” og
”Grip boka”

Rye skole
Trondheim kommune
7070 Bosberg
Tlf : 72 54 36 20
www.ryeskole.com
Trinn: 1-7
Elever: 138
● Med hjelp av fadderen
formulerer
begynnereleven
tekst som verden
utenfor klasserommet
får del i.
Det er å skrive på
alvor
48
Fadder tar begynnereleven på nett
Rye skole bruker pc og fadder i den første lese- og skriveopplæringen. Møtet med
boka starter med at fadderen leser høyt og ender med å publisere bokmelding
på Internett. Ved å sette skriving, lesing og samtale om tekst inn i en meningsfull,
aldersblandet sammenheng, får begynnerelevene gode rollemodeller.
Om prosjektet
Rye skole har gjennom fire skoleår hatt
norsk/lesing som særskilt satsingsområde.
Utviklingsarbeidet har involvert hele skolen,
elever fra 1.–7. trinn og alle lærerne, men
har hatt et særlig fokus på småskoletrinnet
og den grunnleggende leseopplæringen.
Stikkord for prosjektet har vært:
●
●
●
●
●
Bruk av pc i begynneropplæringen – å
skrive seg til leseferdighet på tastatur
Veiledet lesing etter EYLP-metoden (Early
Years Literacy Program)
Samtaler rundt leseteksten – lesegrupper:
en metode for utvikling av strategier
for innholdssøkende lesing
Elevmedvirkning i skolebiblioteket og
samarbeid med folkebiblioteket.
Lokal plan for leseopplæring.
Prosjektlederne har deltatt i et aksjonsforskningssamarbeid
med HiSTalt. I dette arbeidet
har deltakerne sett på elevenes samtaler
om tekst i lesegrupper. Andre eksterne
samarbeidspartnere har vært Trondheim folkebibliotek
og Byneset barnehage. I samme
periode har Rye skole deltatt som prosjektskole
i Trondheim kommunes kompetanseutviklingsprogram,
LES MER! (2003 – 2006).
Det første prosjektåret var fokus satt på
skriving på tastatur og pc som redskap i den
første lese- og skriveopplæringen. Målet var
å finne en metode som kunne motivere til tid-
lig lesestart hos alle elevene, uavhengig av
kjønn, modning og finmotorisk ståsted. Det
andre året prøvde skolen ut lesegruppemetodikken.
I det tredje året ble tiltakene forankret.
Erfaringene fra begynnertrinnet med tilpasset
skrive- og leseopplæring via tastaturet
skal følges opp på mellomtrinnet. Skolen
arbeider videre med å utvikle strategier for
lesegrupper på alle trinn.
Tett på
Hver fredag utover skoleåret samles 1. klassinger
sammen med fadderne sine til felles
arbeidsøkt. I løpet av ei dobbeløkt skal de
lese ei bildebok sammen, samtale om boka
og skrive bokmelding på nett. 1. klassingen
møter spent fadderen sin med ei bok hun/
han har valgt ut fra bokkassa de har fått tilsendt
fra Trondheim folkebibliotek.
Innholdet i bokkassa har de selv vært med
på å peke ut. Det skjer ved skolestart. Da blir
elevene på 1. og 7. trinn invitert til bokprat på
Trondheim bibliotek. Ungene blir presentert
for spennende og fristende barnebøker og får
velge ut bøker de har lyst til å bruke i faddertimene.
I faddertimene samtaler de om bokvalget
1. klassingen har gjort. Hva slags bok er dette,
tro?, kan fadderen innlede samtalen med.
Hvorfor er nettopp denne boka valgt? Tittel og
forside studeres og de undrer seg sammen
på hva boka kan handle om. Målet er å skape

førforståelse forut for lesingen. Fadderen
leser så boka høyt, mens 1.-klassingen følger
med i teksten. Kanskje stopper de opp underveis
for å snakke om tekst og bilder.
Etterpå snakker de mer: Var handlingen slik
som vi tenkte? Hva var det som skjedde først,
etterpå og til slutt? Hva synes vi om denne
boka? Hvorfor? Ved å lytte til høytlesing og
ved å snakke om det de leste får begynnereleven
med fadderens hjelp en strategi til å
forstå teksten. Elevene på 7. trinn får brukt
den erfaringen de selv har med å drøfte tekst
i lesegrupper. Arbeidet med fadderbarna gjør
dem bevisste på egne lesestrategier og ferdigheter.
Det betyr at fadderne også får et
faglig utbytte av samarbeidet.
Fadderen er den kompetente ”voksne”
som leder arbeidet med å lage teksten.
Begynnereleven formulerer den ut fra sitt
ståsted, og fadderen skriver den ned. Til slutt
blir bokmeldingene sendt elektronisk til
Trondheim folkebibliotek for publisering. 1.
klassingen har ved hjelp av fadderen fått
mulighet til å formulere tekst som verden
utenfor klasserommet kan ta del i.
3 Brummende bilhistorier
av Barbara Zoschke
JEG SYNES BOKA VAR BRA FORDI GUTTEN
FANT LUA HAN MISTA I GÅR. JEG HUSKER
DA MENNENE VINKET TIL HAN OG HAN
FIKK SITTE PÅ.
Innsenders navn: EMIL, 1.trinn
JEG SYNES BOKA ER BRA FORDI DET VAR
NOEN ORD SÅ ET BILDE SÅ NOEN ORD
IGJENN. DA KUNNE VI OGSÅ LESE LITT.
DEN HANDLER OM EN GUTT. HAN FIKK
SITTE PÅ SØPPELBILA, HAN FANT LUA SI
DA SØPPELDONKEN BEKKET.
Innsenders navn: TORA, 1. trinn
Veien videre
Bokstavkartlegging av elevene på 1. trinn,
gjennomført i første uke og gjentatt etter et
halvt år, bekrefter at skolen er i ferd med å
nå målet om tidligere lesestart og økt motivasjon
for lesing. Alle elevene kan lydere seg
fram og skrive enkel tekst på tastatur … og
for hånd.
BARNETRINNET
Interessen for høytlesing har vært økende
hos elevene parallelt med at de har knekt
lesekoden.
Skolen konkluderer med at kompetansemålene
i norsk etter andre trinn langt på vei
er innen rekkevidde når det gjelder skriftlig
tekst. Elevene har fått grunnleggende digitale
ferdigheter i norskfaget.
Den digitale delen av faddersamarbeidet
har gitt ekstra motivasjon. Elevene leser ikke
bare bøker sammen i faddertimen. Det er
nesten like spennende å lese på nettet. Hva
var det vi skrev sist gang? Hva har de andre
elevene skrevet? Å kunne lese navnet sitt på
skjermen er stilig! Tekstene blir publisert på
Trondheim folkebiblioteks nettsider og er tilgjengelige
for alle som søker etter passende
lesestoff for barn i aldersgruppen 5–7 år.
Biblioteket står for alt vedlikehold og oppdatering
av nettstedet. En link til folkebibliotekets
nettside er lagt ut på Rye skoles / 1.
trinns hjemmeside.
Ett konkret resultat av prosjektet er skolens
lokale plan for lesing. Planen skal bidra til
at tiltak og metoder fra prosjektperioden blir
ført videre. Gjennom jevnlig evaluering og oppdatering
skal planen være et dynamisk redskap
for å utvikle leseopplæringen videre. Et
nytt konkret oppfølgingstiltak ble startet våren
2007. Elever fra 4. og 5. trinn tar ukentlig i mot
små grupper av de eldste barna i Byneset
barnehage til lesestund i skolebiblioteket.
49

Birralee International
School Trondheim
Bispegata 9c,
7012 Trondheim
Tlf.: 73 87 02 60
www.birralee.no
Trinn: 1–10
Elever: 146
● Elevene er stolte
over lesemappa
si. Den går fram
og tilbake mellom
skolen og hjemmet
hver dag
50
Sammen om boka dobler lesegleden
Foreldrene på den engelskspråklige barneskolen er trukket aktivt med i leseopplæringen
på norsk. I begynneropplæringen arbeider eleven med graderte småbøker
både på skolen og hjemme og kan dele leseopplevelsen med foreldrene.
Om prosjektet
Birralee International School Trondheim ville
sette fokus på leseopplæringen i norsk. Skolen
har erfaring med å involvere foreldre i leseopplæringen
i engelsk. Den ville styrke og systematisere
dette arbeidet ved å utvide det til
norskopplæringen. Målgruppe var i første rekke
elevene i 1. og 2. klasse og deres foreldre.
Personalet, som skal jobbe med kompetanseheving,
var en annen viktig målgruppe.
I begynneropplæringen ønsket skolen å
bruke graderte småbøker med meningsfulle
og avsluttede tekster/fortellinger. Dette lesemateriellet
er veldig godt egnet for elever som
har norsk som andrespråk, eller som møter
norsk for første gang. Elevene skal lese og arbeide
med bøkene både på skolen og hjemme
sammen med foreldrene.
For skolens fremmedspråklige foreldre vil
småbøkene være med på å heve deres kompetanse
i norsk og styrke deres selvtillit i arbeidet
med lesing hjemme. Bøkene vil hjelpe
dem med tilgangen til norsk litteratur, noe som
kan være vanskelig for en som er ny i Norge.
Tett på
Hver høst inviterer skolen til et foreldrelesemøte
for å orientere om hvordan skolen underviser
i lesing. Lærere demonstrerer og viser
hvordan foreldre best kan arbeide med
barna gjennom hjemmelese-programmet.
Skolen har utviklet et foreldrehefte med råd
om hvordan foresatte kan ta del i leseopplæringen
og stimulere til lesing. I tillegg kommer inspirasjonshefter
om sommerlesing og ferielesning
med anbefalinger og tips.
Alle elevene er utstyrt med hver sin bokmappe.
I mappa ligger en lesebok og lesejournalen.
Lesejournalen fyller elev og foreldre ut sammen
hjemme. Her er bokas tittel, dato, plass for
kommentarer om boka, om vanskelige ord, om
hvordan lesestunden gikk. Lesemappa går fram
og tilbake mellom skolen og hjemmet hver dag.
Elevene leser gjennom graderte småbøker med
ulik hastighet. Bøkene velges ut etter elevenes
nivå.
Elevene starter timen med å lese samtidig
med vanlig lav innestemme i hver sin bok mens
de følger teksten med fingeren. Læreren og assistenten
går rundt og lytter, kommenterer,
sjekker lesejournalen, samtaler med enkeltelever
om boka eller hjelper og støtter der det er
nødvendig. Noen ganger kan elevene lese i par,
i kor eller lese for hverandre. Arbeidet videre
kan gå i flere retninger, alt fra å gjenfortelle historien
for hverandre og illustrere fortellingen til
å dikte videre og dramatisere. Elevene kan arbeide
med elementer fra boka og bruke den
som utgangspunkt for å trene på vokabular,
lære om ordklasser, punktum og stor bokstav.
Elevene kan bruke enkle bokrapportskjemaer
der de kan tegne fra boka og skrive litt om
den. Bokrapportene kan de henge opp i klasserommet
eller samle i egen bokperm som kan

settes på hylla i bokkroken. Elevene produserer
små individuelle bøker eller de lager en klassebok
med fortellinger eller dikt. Noen ganger
lager hele gruppen en veggfortelling der historien
fortelles i ord og bilder. Skolen bruker samlingsstunden
aktivt som en arena der elevene
kan vise fram arbeidet sitt. Elevene kan også
lage utstillinger i klassens lesekrok og henge
opp bokanmeldelser her.
Etter skoledagen tar elevene bokmappa
med seg hjem. Foreldrene skal være med på å
skape en god lesestund. Barnet og foreldrene
sitter tett sammen og koser seg med å se på
boka sammen. En ny bok! Så spennende!
Hvordan ser forsiden ut? Hva er tittelen? Hva
kan denne boka handle om? De ser videre på
bilder og snakker om boka før de leser teksten.
Dersom barnet ikke er helt klar for lesing ennå,
leser forelderen høyt for barnet.
Elevene arbeider med tekstskaping parallelt
med lesingen. De produserer klassebøker og
små individuelle bøker. Skriftforming er en del
av dette arbeidet. Elevene har tilgang til datamaskin
der de kan skape enkle tekster, illustrere
og skrive ut. På skolens nettside og andre
nettsider kan elevene få publisert sine dikt og
fortellinger. IKT/CD-ROM blir også brukt til stimulering
og lesetrening.
Skolen arrangerer årlig bokdag. Her får foreldre
og andre komme til skolen og ta del i elevenes
leseglede, høre elever lese egne eller andres
tekster, lese elevtekster og egenproduserte
bøker, se plakater, utstillinger og gå på
bokcafé.
Skolen prioriterer å utvikle skolebiblioteket
og har skaffet et bredt utvalg av forskjellige
småbøker, både skjønnlitterære bøker og faktabøker
I tillegg har alle klasserom et eget klassebibliotek
med både skjønnlitteratur, faktabøker,
oppslagsverk og ordbøker. Skolen sørger
for at alle barna har egne bibliotekskort til bruk
på folkebiblioteket.
Veien videre
Leseprosjektet har vært veldig viktig. Skolen
har fått utviklet og etablert en ny praksis i begynneropplæringen
i norsk. Det er nå en større
sammenheng mellom begynneropplæringen i
engelsk og norsk. Gjennom en mer lik praksis
for de to språkene er det lettere for foreldre å
forholde seg til skolens leseprogram og være
gode lesepartnere for ungene sine på begge
språk.
Elevene er svært stolte av lesemappa si,
og motiverte og ivrige etter å bytte bøker. De
leser mer enn før og liker spesielt godt leseut-
BARNETRINNET
fordringer og konkurranser. Derfor er skolen
hele tiden på utkikk etter skrivekonkurranser
som elevene kan delta i. Det er inspirerende å
få diktet sitt eller fortellingen sin på trykk i en
bok eller å motta en pris eller en premie for
arbeidet sitt. Å delta i leselystaksjonen var
svært motiverende. Til sammen leste elevene
over 1500 bøker på to måneder! Det er i gjennomsnitt
11 bøker per elev.
Lærerne er mer bevisste på å stimulere til
lesing ved å omtale bøkene positivt, ved å vise
fram bøker, lese litt fra dem, se på og snakke
om illustrasjoner. Skolebiblioteket brukes flittig
og har et bredt utvalg, og skolen er hele
tiden på utkikk etter nye gode småbøker og
andre lettleste bøker. Foreldrene er også
svært fornøyde med leseprogrammene og gleder
seg over bøkene sammen med ungene.
51
● Skolen er hele
tiden på utkikk
etter nye gode
småbøker og
andre lettleste
bøker

Venn oppvekstsenter
Skaun kommune
i Sør-Trøndelag
7357 Skaun
Tlf: 72 86 80 10/ 72 86
80 12
www.vennskole.no
Trinn: 1-7
Elever: 111
pluss barnehage
● Lesepermen innholder
lesetester,
trivselsundersøkelser
og tiltak for
dem som trenger
ekstra oppfølging
52
Leseperm som følgesvenn
Venn oppvekstsenter har både barnehage og barneskole. Det gir mulighet til å
starte språkutviklingen tidlig og følge den systematisk framover. Gjennom leseprosjektet
har hvert årstrinn fått sin leseperm. Den sikrer informasjonsflyten og
gir kvalitet og konsekvens i leseutviklingen.
Om prosjektet:
Utgangspunktet var at skolen ikke var fornøyd
med uttellingen på lesetestene, spesielt ikke
med guttenes resultater. For å få lesing og
leseforståelse høyt på dagsorden hos både
personalet, foreldre og elever valgte Venn å
satse bredt. Oppvekstsenteret laget fem del-
prosjekter:
●
●
●
●
●
Systemarbeid på skolen. Overvåking av
leseutviklingen
Tidlig fokus på språkutvikling
Bevisstgjøring av foreldre på hvor viktig
deres innsats er for leseforståelsen
Lesing er gøy! Sette i gang tiltak på skolen
som fremmer leselyst
Kompetanseheving blant lærerne
Skolen hadde startet et arbeid med å kvalitetssikre
lese- og skriveutviklingen. Leseprosjektet
ble et stort skritt videre. Skolens
ledelse tok aktivt del i arbeidet fra starten.
Deltakere i prosjektet var skolens lærere og
elever, ansatte og barn i barnehagen, PPT,
bibliotekar og foresatte.
Tett på
Oppvekstsenteret har fått i gang et systematisk
arbeid for å følge enkeltelevens utvikling.
I systemet ligger et fast opplegg rundt lesetester.
Ikke minst er oppfølgingen av testresultatene
satt i system. I dette arbeidet
deltar kontaktlærer, spesialpedagogisk rådgi-
ver, rektor og PPT. En perm for hvert trinn
inneholder resultater fra lesetester og trivselsundersøkelser,
referater fra møter samt
tiltak for dem som trenger videre oppfølging.
Permen følger klassen opp gjennom barneskolen.
Barnehagen arbeider med TRAS. Skjemaet
er et godt grunnlag for overføringssamtalen
mellom barnehage og skole på vårparten. Det
sikrer betydelig bedre kvalitet på samtalen
rundt enkelteleven. Læreren på første trinn
har et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring.
Skjemaet overleveres skolen etter foresattes
samtykke, og inngår i permen som kvalitetssikrer
lese- og skriveopplæringen.
På foreldremøtene legger skolen vekt på å
bevisstgjøre foreldrene, både på skolens
lesesatsing og på den rollen foreldrene selv
kan spille for å styrke leseutviklingen. Rektor
og PPT deltar på foreldremøte i barnehagen
for å gi informasjon om TRAS. Det blir satt
fokus på hvor viktig det er å lese for barna fra
de er helt små. Lesing skal være tema på
foreldremøter på alle trinn. På det første foreldremøtet
før elevene begynner på skolen er
lesing et hovedtema. Lesekort med kvittering
fra foreldre blir brukt på de laveste trinnene.
Skolen har satt i gang flere tiltak for å fremme
leselyst:
● Lesegledeuke hvert år. Lesing står i fokus
uka til ende. Mange artige aktiviteter

● Leselystprosjektet og Grip boka er innkjøpt.
Benyttes en gang i året på 4.– 7.
trinn, og går over 4 til 6 uker. Populært
blant elever og lærere
● Småtrinnet har deltatt i Leselyst, og
mellomtrinnet har deltatt i Lesereisen
● Språkleker har stort fokus i begynneropplæringen
● Lesekvart hver dag, eller nesten hver
dag, på alle trinn
● Lesehesten: Premiering av dem som
leser mye og har skrevet et visst antall
leselogger.
● Bibliotekbesøk minst annenhver uke.
Oftere for dem som har behov
● Forfatterbesøk på alle trinn en gang i
året
● Tilbud om lesekurs for elever som henger
etter i lesingen
● Fokus på litteratur som fenger gutter
I lærerkollegiet har leseprosjektet fått mye
tid og rom. Lærerne har gjennomført mange
aktiviteter på tvers av trinn. De har brukt
kursdager på arbeidet med å kvalitetssikre
lese- og skriveopplæringen. Flere lærere har
deltatt på eksterne kurs om leseopplæring
og konferanse i regi av Gi rom for lesing. Også
personalet har hatt forfatterbesøk. Lærerne
på 1. og 2. trinn har deltatt i kommunalt nettverk
om begynneropplæring.
Veien videre
Arbeidsmålene i prosjektet er omsatt til faste
tiltak i skolens virksomhetsplan. Skolen opplever
at hele personalet er kjent med tiltakene,
som nå er blitt en del av skolens virksomhet.
Prosjektet har virket inn på lærernes
arbeidsmåter. Lesing er i fokus på alle trinn.
Lesetiltakene blir godt mottatt av elevene og
har forbedret resultatene deres på lesetestene.
Skolen har lagt vekt på å skaffe og
markedsføre litteratur som fenger guttene,
og utlånstallene i biblioteket er bra.
Skolen har stor nytte av TRAS- skjemaene
fra barnehagen, men får også begynnerelever
som ikke har gått i barnehagen. Siden systemet
ikke fanger opp alle, vurderer oppvekstsenteret
nye muligheter. Helsesøster er en
aktuell samarbeidspartner i arbeidet med å
kartlegge alle ungene i kommunen. Noen unger
har fortsatt lite erfaring med boka når de
starter på skolen. Oppsøkende bibliotek for de
minste ungene kan være et spennende tiltak.
Skolen vil arbeide videre med en løsning
som sikrer god informasjonsflyt mellom barneskole
og ungdomsskole. I Skaun vil det
BARNETRINNET
være hensiktsmessig for den eneste ungdomsskolen
i kommunen at barneskolene
utvikler et mest mulig likt system. Skaun
kommune har satt overgangen mellom barnetrinnet
og ungdomstrinnet på dagsorden.
Systemarbeidet på Venn oppvekstsenter gir
et godt grunnlag for det videre kommunale
arbeidet.
53
● Lesing skal være
tema på foreldremøter
på alle trinn

Eikli skole
Ringerike kommune
Oslovn. 2, 3511 Hønefoss
Telefon: 32 12 25 89
www.ringerike.kommune.
no/eikli.skole
Trinn: 1-7
Elever: 196
● Eikli laget seg sin
egen leseplan.
Det var lurt
54
Det store leseeventyret
Eikli skole har et leseeventyr å fortelle. Tema er pedagogisk og heter forberedende
og forpliktende lesepraksis. Eikli ser det eventyrlige i å bli kjent med ord og
bokstaver og leke og lese med dem hver dag.
D et
var en gang
Det var en gang en
skole i eventyrriket
Ringerike som hadde
så veldig lyst til at alle
elevene skulle bli kjempegode til å lese. Mange
var riktignok flinke allerede, men skolen
ville gjerne at alle skulle bli flinkere, og at
noen skulle bli flinkere enn flinkest. Rektor
hadde i mange år sagt til lærerne at det aller,
aller viktigste var at elevene lærte å lese. Lærerne
var enige, men det hendte likevel at
skolen undret seg over hvordan den best
skulle få dette til. Skal vi innføre leseris eller
hva?
Etter å ha tenkt lenge og vel uten å finne
noe ordentlig godt svar, så oppdaget skolen
en dag en e-post som kom flyende. Bli med i
prosjektet Gi rom for lesing, lokket eposten.
Som sagt, så gjort. Etter en del kvaler, lange
drøftinger og mange forhandlinger i personalet,
så ble skolen en del av det store leserommet.
D en
bittelille
lesingen
For at alle barna på
skolen skulle nå det
store og viktige målet
om å bli flinke lesere, var det viktig at det
skjedde noe allerede mens de gikk i barnehagen.
Det skulle være fint om barna ville be-
gynne å leke seg med bokstavene og stavelsene,
leke seg med rim og regler og skjønne
ord og uttrykk i god tid før den store skolestarten.
Skolen tok kontakt med barnehagen
og spurte om den ville samarbeide, og det
var ikke nei i dens munn.
Skolelæreren på første trinn, som er førskolelærer,
besøkte barnehagen. De voksne
snakket sammen om alt det spennende de
kunne arbeide med. De snakket om at det er
mange måter å leke på. Skolelæreren hadde
med seg en del materiell som hun hadde laget
til barnehagen, og alle de voksne fikk se,
prøve og lære hvordan de kunne bruke materiellet.
Så snakket skolen og barnehagen
enda mer sammen og delte ideer og tanker.
Skolen kom med forslag til barnebøker, og
elevene fra 6. og 7. trinn kom til barnehagen
og leste. Slik gikk det til at det var mange
som arbeidet for at det skulle bli greiere for
de små i barnehagen å bli flinke lesere på
skolen.
På skolen tenkte de på hva som skulle
skje videre. Fordi rektor lenge hadde sagt at
lesing var kjempeviktig, hadde leselæreren
på 1. trinn allerede dreid tankene over på
hvordan hun kunne bruke leken til å lære
elevene å lese tidligere, og bedre, enn før.
Alle sansene ble tatt i bruk. De små elevene
lyttet og de så, de følte, de skapte og de beveget
seg. De hadde det moro, og likevel
lærte de en masse allerede første skoleåret.

De fikk lære ordentlige skoleting og ordentlige
skoleord, og det hadde de gledet seg til
lenge.
H vem
er det som
leser i alle rom?
Slik startet eventyret.
Men det var likevel
noe som manglet hos
flere, nemlig det store engasjementet! Gode
råd var dyre. Hvordan få opp gløden? Etter
nok en gang å ha grunnet lenge og langt, og
lengre enn langt, fant de løsningen! Gjennom
arbeid i teamene, drøfting i plenum og i prosjektgruppa,
kom de opp med en plan som
skulle gjelde alle. Planen hadde hele personalet
arbeidet fram, alle eide den og ville stå
last og brast med den. Lesefremmende praksis
for Eikli skole het den og hadde ni punkter.
Hele skolen skulle lese minst et kvarter
hver dag. Alle skulle lese i klasserommene,
og elevene skulle sette seg ned for å lese
med det samme de kom om morgenen. Det
viktige var at også læreren skulle lese. På
Lesekvarten hjemme var det viktig å få foreldrene
med. Dette ble de voksne gjort kjent
med på foreldremøter. Lesing ble også et fast
BARNETRINNET
innslag på foreldrekonferansene. Skolen
laget lesekort, foreldrene kvitterte for at lesingen
var utført, og lærerne kontrollerte og
kom med tilbakemeldinger.
Planen sa også noe om leselekse og lesetime.
Den gode, gammeldagse leseleksa kom
til heder og verdighet igjen. Repetert lesing
var i sentrum, høring av leksa ble fast og
55

● Nå har alle barneskolene
på Ringerike
gjort som
Eikli og skaffet sin
egen leseplan
56
gjenfortelling ble brukt mer enn tidligere. En
time i uka ble satt av til lesetime.
Alle elevene skulle gjennomføre to lesetester
(Carlsten) hvert år. Innen uke 40 skulle
alle trinnene ha gjennomført testen. Teamene
skulle så gå gjennom testene med spesiallæreren
til stede. Da var det tid for det store
drøftingsmøtet: Trenger vi nye elevgrupperinger?
Bør spesiallæreren inn? Intensive kursuker
ble viktige i det videre arbeidet. I løpet
av vårhalvåret ble elevene testet på nytt for å
se om det var framgang. Og det var virkelig
framgang å se!
Alle skulle bruke høytlesing. Dette skulle
skje i hver elevgruppe i matpausen, og den
læreren som spiste med elevene, var ansvarlig.
Lærerne drøftet seg fram til at det var lurt
å benytte kortere fortellinger, noveller, for da
rakk de å avslutte en fortelling i løpet av spisetiden.
Forslag til aktuelle bøker, fortellinger
og nettsteder ble drøftet i team og notert
ned. Ukens lesenytt ble fast post i plenum.
Trinnene fra tredje og oppover fikk sine
faste perioder med bøker. På 3. trinn var det
opplegg rundt bøker fra Gullhoj, på 4. trinn
kom EWO inn, 5. trinn hadde opplegg knyttet
til bøker av Roald Dahl, og 6. og 7. trinn arbeidet
med Grip boka. Leseopplegget Leselyst,
som skolen med glede hadde brukt i flere år,
ble også en del av lesepraksisen.
Skolen hadde en fadderordning som fungerte
bra, særlig mellom 1. og 6. trinn, og
den var både sosial og lesefremmende. Fadderbesøk
på 1. trinn med selvlagde bøker og
høytlesing var populært. Gjenvisitt hos 6.
trinn med mer høytlesing og trygghet i armkroken
virket også inspirerende. Det var
egentlig ikke så viktig hva som ble lest, men
at det ble lest!
J eg,
en leseskole
Skolen ville gjerne signalisere
til alle som kommer på
besøk at Eikli er en leseskole.
Derfor ble inngangshallen
gjort om til leseområde med sofaer og
bokhyller.
Noen valgte å snu på Lesekvarten i perioder
og gjøre det slik at lærerne på teamet
leste høyt for elevene. Lærerne fortalte litt
om innholdet i bøkene og om forfatterne. Så
kunne elevene skrive seg på påmeldingslista
for å få den boken de hadde mest lyst til å
høre. Dette ble kalt Lydboka. En annen variasjon
var Lese sammen der elevene dannet
lesesirkler med fire elevene i hver gruppe
som leste samme bok. De bestemte selv
hvor langt de skulle lese hver dag, derfor
måtte noen ta igjen litt hjemme. De fikk oppgaver
og diskuterte boka sammen med læreren.
Lesingen varte i 15-20 minutter daglig
og gikk over fire uker. Noen brukte opplegget
Leselyst ved morgenlesingen og registrerte
hvor mange bøker og hvor mange sider de
leste. Det førte til at mange leseormer og
lesesøyler preget rom og korridorer på leseskolen
Eikli.
Eikli har hatt sterkt fokus på lesing med
stor vilje og stort pågangsmot hos liten og
stor. Nå har alle på skolen erfart hvor lurt det
er å ha en leseplan. Elevene har fått mer
leselyst og blitt bedre til å lese, selv om det
naturligvis er forskjeller mellom elever og mellom
trinn. Nærmere 20 % av elevene er tospråklige
elever, men nivået her er høyere i
dag enn for tre år siden.
Leseprosjektet har også fått en riktig
eventyrlig avslutning. Høsten 2005, da prosjektperioden
var over, ble Eikli engasjert av
Ringerike kommune til å løfte en halv kommune
sammen med en annen skole som løftet
den andre halvparten. Dette prosjektet
ble gjennomført i 2006 og førte til at alle barneskolene
i kommunen nå har egen leseplan.
I tillegg delte deltakerskolene mye god praksis,
hadde mange flotte drøftinger, mange
fikk ny inspirasjon og knyttet nye bånd. De
følte seg virkelig som en lærende organisasjon.
Det beste av alt, synes de, var tanken
som deltakerskolene lanserte om at det kunne
være lurt med en felles leseplan for hele
Ringerike kommune! Det likte de godt å høre
og snipp, snapp, snute, det store leseeventyret
på Eikli skole og i Ringerike kommune er
ikke ute!

BOKKOK – vårens artigste litteraturprosjekt KOMMUNE
Elevene fikk jobbe med skriving og illustrasjoner sammen med profesjonelle
kunstnere. Verkstedene utløste gode historier, sprelske innfall og nye bilder og ga
absolutt dekning for å omtale litteraturprosjektet som vårens artigste. Slikt sprudlende
bokkok får regionale og lokale avleggere.
Om prosjektet
Litteraturprosjektet BOKKOK er resultat av et
samarbeid mellom Ringsaker kommune,
Ringsaker folkebibliotek, Turnéorganisasjon
for Hedmark (ToH), kulturskolen og Prøysenhuset.
Ringsaker har samarbeidsavtale mellom
bibliotek og grunnskole. Ved å se bibliotekets
satsing gjennom den kulturelle
skolesekken i sammenheng med ToHs tilbud
til skolene ville kommunen samordne og utnytte
ressursene bedre. Prosjektet var forankret
i utviklingsavdelingen i kommunen, i bibliotekets
ledelse og tilsvarende hos ToH. Det
ble styrt av en prosjektgruppe bestående av
fire lærere, to bibliotekarer og ToHs produsent.
Målet for kommunen var å finne nye møtepunkter
mellom elever, lærere, forfattere og
illustratører slik at ungenes lesing og kreative
skriving ble styrket og videreutviklet. Prosjektet
var rettet mot alle barne- og ungdomsskolene
i Ringsaker. 5. til 7. trinn ble pekt ut som
hovedmålgruppe. Åtte skoler valgte å være
svært aktive. Disse åtte fikk velge blant de
ulike dybdetilbudene, som var jobbing i verksteder
med skriving eller illustrasjoner. Resten
av skolene fikk tradisjonelle forfatter- og
fortellerbesøk.
Tett på
For å øke engasjementet omkring lesing og
bøker åpnet prosjektet med å tilby kurs som
hevet lærernes kompetanse på nyere barneog
ungdomslitteratur. Marianne Lillesvangstu,
prosjektleder for Norsk barnebokinstitutts
Ungdom inn i teksten, holdt kurset: Å lese for
å oppleve, forstå og reflektere. Hun presenterte
bøker og viste noen sentrale arbeidsmåter
med litteratur. Forfatteren Marit Kaldhol
hadde kurs i kreativ skriving. Lærerne
jobbet to dager med praktiske skriveøvelser,
og fikk teorier og tanker bak metodikken formidlet
parallelt. I tilbakemeldingene signaliserte
deltakerne at de hadde lært mye. De
hadde fått mange nye ideer som de ville prøve
ut og dele med resten av personalet på
sine respektive skoler.
Selve bokkoket foregikk i løpet av uke 12
i 2006. 20 kunstnere deltok og alle grunnskolene
i Ringsaker fikk besøk. Bibliotekets
kontaktnett ble brukt aktivt til å informere
skolene om kunstnerne som skulle komme.
Slik kunne skolene forberede seg og låne inn
bøker. Når elevene møtte forfatteren eller
illustratøren, eller begge, visste de hva som
skulle skje, med hvem og hvorfor.
57
Ringsaker kommune/
Ringsaker folkebibliotek
2380 Brumunddal
Tlf.: 62 34 01 13
Tlf.: 62 33 50 00
www.ringsaker.kommune.
no/biblioteket/
www.ringsaker.kommune.no
14 barneskoler
5 ungdomsskoler
● 20 kunstnere var
involvert

● Biblioteket har
skaffet seg kompetanse
i å forme
og lede prosjekter
og blitt ressurs på
området
58
På enkelte skoler arbeidet elevene i dybden
med litteratur og illustrasjon.
● Illustratøren og designeren Ann Avranden
hadde illustrasjonsverksted for en
gruppe elever. Elevene laget forsider
til en novelle av Tor Edvin Dahl: Jeg er
ikke redd deg. De arbeidet intenst og
konsentrert ei hel uke, og lagde hver sin
illustrasjon. Ved å gå i dybden og fullføre
den ene tegningen lærte de mye om
tegneteknikker, i tillegg til at de oppdaget
helt nye sider av seg sjøl. Ann Avranden
hadde også verkstedet sitt åpent slik at
alle elevene på skolen kunne se hvordan
hun arbeidet.
● I Ord tar form samarbeidet forfatteren
Liz Bente Løkke Dæhli med kunstneren
Peder Bugge om verksted for mellomtrinnet.
Her ble det skapt dikt og skulpturer
av ord. Et skapende arbeid i grupper
og individuelt hvor hovedvekten lå på
prosessen
● Bjørn Ingvaldsen møtte elever på 6.trinn
på to skoler via Internett. På skrivekurset
Intertxt foregikk alt samarbeidet på nettet.
Elevene og forfatteren hadde kontakt
i flere uker. Møtene skjedde med hjelp av
web-kamera. Elevene fullførte historier
som Ingvaldsen hadde startet på, og
ga forfatteren stikkord som han skulle
skrive en historie ut fra.
● Hogne Moe fra Prøysenhuset møtte
elever på 6. trinn. I Med det fjerde skal
T-skje lagde de nye historier om Teskjekjerringa.
Det resulterte blant annet i
●
●
●
●
●
●
en Teskjekjerring-rap som ble framført i
Prøysenhuset.
Hanne Finstad jobber med formidling av
forskning. På en skole tok de utgangspunkt
i hennes siste bok Jakten på
superoldemora. Elevene arbeidet med
forskning på sin egen slekt i ei uke.
Trond Magnum har laget litteraturprosjektet
Gi meg en A. En skole jobbet med
dette i to måneder fram til ferdig forestilling
i mars. De leste bøker, øvde inn sketsjer
og sanger.
Bjørn Sortland og Trond Bredesen hadde
skrive- og tegneverksted på to skoler
– Kunstdetektivene. Der fikk elevene
prøve seg på å skrive en fortelling samt
lage en illustrasjon til.
Heksagon og klovnen Boboz, en forestilling
basert på bøkene av Christin Grilstad
Prøis, ble vist for elever fra 4. trinn
med stor suksess.
På bibliotekene og i klasserommene var
det 35 møter mellom forfattere, fortellere
og elever. Fortelleren Marit Hallen,
forfatterne Grethe Haagenrud og Marianne
Viermyr møtte elever og lærere.
Forestillingen Grand Café er en musikalsk
fortelling bygd på Stein Erik Lundes
to biografier om Henrik Ibsen og Edvard
Munch. Grand Café ble vist for elever på
10. trinn.
På 9. trinn ble elevene bedre kjent
med haikudikt og elektronisk musikk.
Forfatteren Truls Horvei og musikeren
Roy Ole Førland hadde et todagers haiku-

●
●
verksted som endte opp i en forestilling
hvor elevene framførte egne nyskrevne
dikt med elektronisk komp.
Kulturskolen hadde skriveverksted med
Marit Kaldhol i fire dager. Mellom kursdagene
møttes elevene og læreren på
Internett for å fortsette skriveprosessen.
Elever fra kulturskolen leste dikt på den
åpne kvelden i Prøysenhuset. Der ble det
også vist smakebiter fra forestillingene
Med det fjerde skal T-skje og Gi meg en
A Forfattere leste fra bøkene sine, og
Grand Café- ensemblet spilte.
Veien videre
BOKKOK utløste fortellerglede og kreativitet.
Elevene fikk gode historier, sprelske innfall
og nye bilder. Den delaktigheten fra skolen i
kunstmøtene som prosjektet krevde, bidro til
at lesegleden og leselysten fortsetter etter at
forfatteren har reist. På bibliotekene merkes
en økt etterspørsel etter bøkene til forfatterne
som deltok. Ved å involvere seg i kunstnerbesøkene
får lærerne og bibliotekarene
en betydelig egenlæring til glede og nytte i
egen undervisning og formidling.
De gode erfaringene med BOKKOK gjør at
samarbeidet er utvidet til å omfatte også to
nabokommuner. Målet er å lage en Leseløype
mellom skoler som velger å være bokskoler
og som forplikter seg til å arbeide med barne-
og ungdomslitteratur. Form og innhold på Leseløype
er en videreføring av BOKKOK. I verkstedene
skal blant annet Bjørn Rørvik lage
bok med elevene og med Erna Osland skal de
skrive om vennskap. Ann Avranden arbeider
med en gruppe elever som skal illustrere en
novelle av Osland. Anna Fiske har tegneserieverksted,
og kulturskolen bidrar med Trine
Lørum Nyhus som er teaterinstruktør og skal
dramatisere et eventyr. Marit Hallen forteller
eventyr som Linda Prine skal arbeide videre
med i et illustrasjonsverksted. Røssland,
Kaldhol og Ingvaldsen holder skrivekurs og
drar på forfatterbesøk. Reidar Kjelsen kommer
med sin leselystforestilling, mens Grete
Haagenrud vil fortelle om Sofie og Kathrine.
Lærerne blir tilbudt kompetanseheving
også i denne runden. Norsk barnebokinstitutt
arrangerer kurs om teksten i bruk. Det blir
skrivekurs, fortellerkurs og en oppdatering
på nyere barne- og ungdomslitteratur ved
Anne-Stefi Teigland.
For å skape mer oppmerksomhet rundt
Leseløype er det utarbeidet en aktivitetspakke
som skolene får i god til før prosjektstart.
KOMMUNE
Det er inngått et samarbeid med Foreningen
!Les om å utvikle et nasjonalt prosjekt !leseløype
med litteraturorientering der elevene
skal løse både litterære oppgaver og mestre
idrettslige utfordringer.
Gjennom arbeidet med BOKKOK og leseløype
har Ringsaker høstet mange erfaringer.
Biblioteket har skaffet seg kompetanse i å
forme og lede prosjekter. Økt kunnskap om
forfattere og kunstnere, og om mulighetene
som ligger i å arbeide med litteratur i dybden,
gjør biblioteket til en faglig ressurs på området.
Skolene er blitt oppmerksomme på at de
kan stimulere leselyst og leseglede ved å få
forfattere og kunstnere inn i skolen. Prosjektene
kan fortsette i en forenklet form. Skolene
kan selv initiere sine litteraturuker hvor de
utvikler opplegg i samarbeid med biblioteket.
59

Odda kommune
Opheimsgt. 31, 5750 Odda
Tlf.: 53 65 40 00
www.odda.kommune.no
8 barnehager
4 barneskoler
1 ungdomsskole
● ”Lese for livet”
inngår i alle årsplaner
60
Et levende verktøy for leseutvikling
På nettsidene til Odda kommune ligger den nye leseplanen; forpliktende og brukervennlig.
Her kan alle med opplærings- eller foreldreansvar for aldersgruppa
null til seksten bli kjent med hvordan kommunen organiserer og stimulerer leseutviklingen.
Fakta om prosjektet
Prosjektet Lese for livet ble startet i 2005 for
å lage en plan for å kvalitetssikre lese- og
skriveopplæringen i kommunen. Rådmannen
har vært prosjektansvarlig, og det kommunale
logopedkontoret har hatt prosjektledelsen.
Planen skulle være konkret og forpliktende
for opplæringen i alderen 0-16 år. Den skulle
forankres på alle nivåer gjennom et tett samarbeid
mellom barnehage, skole, bibliotek,
helsestasjon, logopedtjeneste og PPT.
I perioden høsten 2002 til høsten 2004
deltok lærere og skoleledere i Odda kommune
i kompetanseutviklingsprogrammet Lesing
og skriving i første fase – begynneropplæring
(1.–4. klasse). Programmet var et samarbeidsprosjekt
mellom Hardanger-kommunene
og Senter for leseforsking. Denne skoleringen
ga et godt grunnlag for å gå videre med
Gi rom for lesing.
Tett på
Første skritt var å samle og systematisere
eksisterende tiltak i skole, barnehage, bibliotek
og på helsestasjon. Arbeidet har foregått
som fire delprosjekter: førskole, småskoletrinn,
mellomtrinn og ungdomstrinn.
Fagmiljøene har vært aktive deltakere i
planprosessen. Det har skjedd gjennom regelmessige
informasjons- og diskusjonsmøter
i rektorgruppe, barnehagestyrergruppe,
skolebibliotekgruppe, bibliotek og helsestasjon.
Kommunen har arrangert høringer og
hatt møter med FAU og foreldrerepresentantene
i barnehagene. Alle barna i barnehage
og skole og brukere av helsestasjonen har
fått med seg hjem en informasjonsfolder om
prosjektet.
Lese for livet-planen foreligger nå i en
brukervennlig, digital versjon med lenker ut
mot nettet. Den består av en generell del,
elleve handlingsplaner (en for førskolealder og
en for hvert trinn i grunnskolen) samt en ressursbank
med konkrete råd og prosedyrer.
Handlingsplanene er delt opp i seks hovedområder:
● Holdning og motivasjon til lesing og
skriving
● Språklig kompetanse
● Bokstavkunnskap
● Lesekompetanse
● Skrivekompetanse
● Kartlegging
Avhengig av alder og trinn blir hovedområdene
vektlagt noe ulikt. Hvert hovedområde
inneholder mål, tiltak, tidsramme, evaluering
og ansvar. Planen er implementert i skolenes,
barnehagenes, skolebibliotekenes, bibliotekets
og helsestasjonens årsplaner.
Måloppnåelse og effekten av tiltak skal evalueres
når disse årsplanene evalueres.

Veien videre
Foreløpige resultat viser færre barn under
kritisk grense på prøvene for kartlegging av
leseferdighet fra Utdanningsdirektoratet.
Som følge av prosjektet er det opprettet en
TRAS- gruppe i kommunen. Det er også påbegynt
et arbeid med rutiner for overgangen fra
barnehage til skole.
Odda kommune har hatt besøk fra andre
kommuner for å presentere prosjektprosessen
og resultatet. Driftskomiteen i kommunestyret
har fått planen presentert og har bedt
om å bli oppdatert om det videre arbeidet en
gang hvert halvår.
Lese for livet - prosjektet er gjennomført
med stor entusiasme. Arbeidet har ført til
tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling
i kommunen. Fagpersonene har fått en
plan som er et forpliktende og funksjonelt arbeidsredskap
på tvers av barnas alder. Leselyst
og leseglede er gitt vekt og lagt til grunn
for leseferdighet.
Som resultat av prosjektet har kommunen
i dag barnehagebarn som er opptatt av bokstaver
og logolesing. Kommunen har en kompetent
begynneropplæring på småskoletrinnet,
arbeid med den andre leseopplæringen
på mellomtrinnet og høytlesing som et obligatorisk
tiltak på ungdomstrinnet. Arbeid med
læringsstrategier er obligatorisk gjennom
hele grunnskolen, både i norsk og andre fag.
Målet er at planen skal leve, det betyr at
den skal være i forandring. Det er opprettet
en Lese for livet-gruppe som skal fungere
også etter at prosjektperioden er over. Denne
gruppen skal sørge for en kontinuerlig justering,
oppdatering og evaluering av planen. I
Lese for livet- gruppen er alle skolene, barne-
KOMMUNE
hagene, PPT, logopedkontoret, helsestasjonen,
biblioteket og rådmannens utviklingsavdeling
representert. Planen som helhet skal
evalueres etter to år. Evalueringen skal gjelde
både innhold, form og bruk. Lese for livetgruppen
skal utarbeide et evalueringsskjema.
I forbindelse med Kunnskapsløftet bygges nå
målene i Lese for livet-planen inn i fag- og
årsplanene for norskfaget.
Planen ligger på nettstedet til Odda kommune.
Brukerne av planen oppfordres til å
komme med nye ideer, ros og ris.
61
● Ber brukerne
komme med
innspill for å
gjøre planen til et
levende verktøy

Eidsvoll kommune
Rådhusgata 1
2080 Eidsvoll
Tlf.:66 10 70 00
www.eidsvoll.kommune.no
www.eidsvoll.kommune.
no/eidsvollbibliotek
8 barneskole, 1 kombinert
og 2 ungdomsskoler
● Fra eventyrstund
med musikk på
1. trinn til en helt
gratis ”ut-av-kroppen
opplevelse”
på 7. trinn
62
Lesefokus for både lærer og elev
Ved hjelp av kultursekk og leserom har Eidsvoll satt litteraturopplevelser på ulike
klassetrinn i system. Litteraturtiltakene i skolen skjer i samarbeid med folkebiblioteket
i kommunen. Lærerne har fått økt kompetanse og nettverk.
Om prosjektet
Eidsvoll kommune har gjennom flere år satset
bevisst på norsk/lesing. De siste ti årene
har kommunen kjørt tre prosjekt for å heve
elevenes leseferdigheter og lærernes kompetanse.
De kommunale tiltakene støtter det
utviklingsarbeidet som pågår ved den enkelte
skolen. Lesesatsingen startet med Les mer
– les bedre i 1998.
De to pågående prosjektene utfyller hverandre.
Lese for å lære ble startet i 2005 for å
bedre elevenes leseferdighet og leseglede i
norsk innenfor alle fag. Størst fokus er satt
på mellomtrinnet og ungdomstrinnet med
spesiell oppmerksomhet på gutter og lesing,
språklige minoriteter og samarbeid med folkebiblioteket.
Gi rom for lesing!-prosjektet legger
vekt på å styrke lærerens kompetanse i leseopplæring,
litteraturformidling og bruk av skolebibliotek.
I Eidsvolls kulturelle skolesekk er
litteratur en viktig del, og samarbeidet mellom
kulturetaten og skoleetaten er godt
etablert.
Tett på
Skoleetaten samarbeider med Eidsvoll bibliotek
i forhold til både elever og lærere. Lærerne
blir informert om og introdusert for bøker
som kan vekke interesse hos dagens barn og
ungdom. Det skal gjøre dem i stand til å legge
til rette for og skape interesse for aktuell
og tilpasset litteratur. Utviklingen av lærerens
kompetanse henger sammen med de tiltakene
som er satt inn for elevene gjennom
kultursekken. Kommunen har utarbeidet et
system for litteraturopplevelser som er felles
for alle elever i grunnskolen.
●
●
●
●
For 1.-trinnseleven: Bibliotekbesøk der
alle elevene skal bli kjent med Eidsvoll
bibliotek. Elevene får utdelt lånekort.
Høytlesing og eventyrformidling. Kombinert
med musikktiltak.
For 7.-trinnseleven: Gøy å lese med litteraturformidling
til alle elevene på 7. trinn
ved alle barneskolene. Formålet er å
inspirere ungdom som har sluttet å lese
bøker, til å begynne å lese igjen samt
tipse dem som leser om ny og aktuell
litteratur. En helt gratis ut-av-kroppen
opplevelse! Barnebibliotekaren ved Eidsvoll
bibliotek presenterer ny og aktuell
litteratur for alle elever på 7. trinn.
For 9.-trinnseleven: Aksjon les! – litteraturformidling.
Skuespilleren Gro Ann
Uthaug formidler/leser/presenterer samtidsromanen,
spenningsromanen og novellen,
og dikt av ulike samtidsforfattere.
Samtaler og refleksjoner rundt utdrag av
bøkene, og oppgaver i assosiasjonsevne,
skape en historie og vurdere.
For 10.-trinnseleven. Forfatterverksted.
Forfatteren Widar Aspeli besøker alle
u-skolene, og gjennomfører et opplegg i
litteratur og produksjon av tekster. Bruk

av multimedia som filmsnutter og lyd i
korte sekvenser. Forfatteren kommuniserer
med elevene i prosessen.
Eidsvolls kulturelle skolesekk skal utvides
til å tilby forfatterbesøk til ett mellomtrinn i
tillegg.
Eidsvoll etablerte nytt hovedbibliotek i
2006 med stor barne- og ungdomsavdeling
på bakkeplan. Kommunen har ansatt ny barne-
og ungdomsbibliotekar som i tillegg er
ungdomsbokforfatter. Hans oppgaver vil
hovedsaklig være rettet mot ungdomstrinnet.
Bibliotekansvarlige lærere jobber i nettverk
og møtes to ganger årlig. Formålet er å
styrke biblioteklærernes kunnskap om aktuell
barne- og ungdomslitteratur og støtte dem
i bibliotekfaglige spørsmål som organisering
av bibliotekvirksomheten, dataproblemer,
katalogisering, utlån, tilrettelegging i forbindelse
med undervisningsopplegg og temapresentasjoner.
Folkebiblioteket bistår slik at
skolebibliotekene kan tilby bøker på morsmål
for minoritetsspråklige.
Kommunen har etablert en ordning med
ressurslærere som kan delta på et kompetansegivende
studium i språk- og leseveilederutdanning,
som Universitetet i Oslo gir i
samarbeid med Bredtvedt kompetansesenter.
Ordningen videreføres slik at alle skolene
får sin egen leseveileder.
Lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet
har fått etterutdanning med fokus på metodikk,
læringsstrategier og bruk av IKT i
norsk. Skoleåret 2005-2006 gjennomførte
kommunen i samarbeid med Høgskolen i
Akershus et opplegg innen Ledelsesutvikling
og analysekompetanse. Enkelte skoler har
fortsatt samarbeidet. Alle skolene har fokus
på bruk av IKT i alle fag. En skole har innført
Trageton-modellen, lære å lese og skrive ved
bruk av pc.
Rektorene har ansvar for å arbeide ut tiltaksplan
ved den enkelte skolen samt kartlegge
leseferdighet i 2., 3., 5., 7. og 9. klasse.
Skolekontoret har gjennomført omfattende
kompetansehevingstiltak siden oppstarten i
1998.
Veien videre
Kommunens fokus på lesing og leseferdighet
har bedret resultatene for de yngste elevene
over tid. Resultatene for de eldste elevene er
fremdeles en utfordring.
Fokus på nyere og aktuell barne- og ung-
KOMMUNE
domslitteratur har gitt økt etterspørsel. Utlånsstatistikker
viser at de presenterte bøkene
hadde et mye større utlån enn andre
bøker.
Oppsummert av to ungdomsskolelærere:
«Det merkes i det daglige at leseferdigheten blir
bedre. Dette merkes når elevene leser høyt i
timen, både skjønnlitteratur og faglitteratur, det glir
lettere i det daglige. Det som er viktig å se til er
at ingen av elevene ”faller ut”, og at elever ”kvitter”
seg med lesevegring. Lærere bør agitere mer
for bøker og forfattere, og lære seg å presentere
bøker på en annen måte. Tiltakene i skolesekken
har vært en god inspirasjon. Litteraturen ble presentert
mer variert, kreativt og uformelt. Flere av
elevene, og spesielt guttene, ønsket å låne de presenterte
bøkene og satte seg opp på ventelister. Det
er fast lesetime hver uke hvor elevene låner bøker
på skolebiblioteket. Tiltaket medførte at utlånet av
bøker ble tredoblet fra ett år til neste. Skolen jobber
mye med digitale mapper, prosjekter som forutsetter
bruk av IKT i det daglige i alle fag. For å bruke
data/IKT må eleven både lese og skrive mye, så det
blir skrivetrening i alle fag. Selv på ungdomstrinnet
er det viktig å lese høyt – også fagtekster!
63
De to lærerne ved Dal
skole er meget
fornøyde med studiet i
leseveiledning. Nå er de
leseveiledere ved egen
skole.
Barne- og ungdomsbibliotekar
og forfatter
Hans Petter Laberg har
en oppgave i forhold til
både lærere og elever.
På bildet sammen med
lærer Bjørn - Ove Jahre
og fire 9.-klassinger fra
Vilberg ungdomsskole.

RSK Øst-Finnmark
Boks 37
9915 Kirkenes
Tlf.: 78 99 38 40
www.rsk-ost.no
www.rsk-ost.no/leselyst
● Det var obligatorisk
for rektorene
ved prosjektskolene
å delta i
startfasen
64
Regionalt samarbeid om bedre lesere
Øst-Finnmark har laget sitt interkommunale ”leserom” for leselyst og tilpasset
opplæring. Kommunene har fått nettverk og felles møteplasser for å heve kompetansen,
presentere lokale leseprosjekt og utveksle erfaringer.
Om prosjektet
Prosjektet er organisert av skoleeierne i kommunene
i Øst-Finnmark, gjennom RSK (Regionalt
samarbeidskontor). Det er et samarbeid
med fylkesbiblioteket og ledes av fylkesbiblioteket
og RSK i fellesskap. Fra 1.8. 2006
er en lærer engasjert som faglig koordinator i
20 % stilling. Prosjektet omfatter 20 skoler
fordelt på to nettverk. To folkebibliotek deltar.
Prosjektet skal i hovedsak være et kompetanseutviklingstiltak
for lærere og bibliotekarer.
Målet er å styrke elevenes leseferdigheter
og å gi lærerne økt kompetanse i å
tilpasse leseopplæringen for den enkelte
eleven. Det er lagt vekt på skoleutvikling.
Derfor var det obligatorisk for alle deltakende
skoler at rektor tok del i startfasen. Hvert
nettverk har hatt fire samlinger, organisert i
en kursdel og en nettverksdel. Nettverksdelen
skal benyttes til å presentere lokale
tiltak, utveksle erfaringer og planlegge arbeidet
videre. Hver periode har hatt sine tema:
Periode 1: Leselyst og litteraturformidling.
Leseforskeren og kildekritikken. Fra nasjonale
prøver til ny lesepraksis.
Periode 2: Formidling. Eleven som egen
leseforsker. Språkutvikling og lesevansker.
Bruk av skolebibliotek og folkebibliotek. De
gode leseprosjektene.
Tett på
På samlingene har skolene stått fram med
sine prosjekt. Vestre Jakobselv skole presenterte
Lese som en foss, med referanse til den
lakserike elva i bygda. Antall laks symboliserte
antall leste bøker. Det er om å gjøre å fylle den
ene kulpen etter den andre med laks!
Under en annen samling var det Boftsa
skole sin tur. Her var det lagt vekt på læringsstrategier!
Skolen så satsingen på lesing i
sammenheng med arbeidet med læringsstrategier.
Oppgaven var å gjøre elevene bevisste
på ulike lesemåter.
En tredje skole, som presenterte arbeidet
sitt, var Sandnes. Skolen har et lokalt prosjekt
som heter Gutter og jenter, det ligger en
skatt og venter. Skolen utformer et leseprogram
for hver klasse, spesielt for å få opp
leseinteressen blant gutter på mellomtrinnet.
De lager også leseprogram for de fremmedspråklige
elevene. Skolen har fadderlesing.
Det mest sentrale temaet i prosjektet har
blitt Eleven som egen leseforsker. Øst-Finnmark
har hele prosjektperioden nytt godt av
et samarbeid med Lesesenteret ved Lise Helgevold.
På dette området, hvor læringsstrategier
spiller så stor rolle, møter lærerne de
største faglige utfordringene. Arbeidet konsentreres
nå om Fagbok i bruk. A-nettverket
følges opp av Lesesenteret. Forutsetningen
er at dette nettverket tar ansvar for å skolere
B-nettverket.

I arbeidet med formidling av litteratur inngår
dramauttrykk, bokprat, kunnskap om nye
bøker og organisering av biblioteket. Samlingene
er lagt til tidspunkt hvor IBBY Norge –
Barnebokforum har hatt sine presentasjoner.
Leseprosjektet har også benyttet lokale
dramakunstnere som Teaterfabrikken i Vadsø,
representert ved Ellen Zahl Jonassen. Forfatteren
Anne Bjørkli har gjennom Nordnorsk
forfattersentrum hatt skriveverksted. Deltakerne
har hatt to utrolig spennende, lærerike
og inspirerende samlinger med Øystein
Norvoll, som er skolebibliotekar ved Borgtun
skole i Tromsø.
Den gode leseren dreier seg svært mye
om lesevansker. Deltakerne har hatt to samlinger
med professor Sol Lyster, UiO. Disse
samlingene har vært svært verdifulle og minnet
om at det er nødvendig å videreutvikle og
vedlikeholde språkfaglig kompetanse.
B- nettverket skal nå gå i gang med digital
kompetanse og den første lese- og skriveopplæringen.
Dette skjer i samarbeid med
HiSør-Trøndelag v/Rutt Trøite Lorentzen.
Veien videre
Begge prosjektperiodene startet med et strategimøte
mellom prosjektledelsen og rektorene
for å understreke at det er skolen, og
ikke bare enkeltlærere, som deltar. Erfaringen
er at skolene som organisasjon har fulgt
opp arbeidet i større grad enn hva som er
vanlig når lærere har vært på kurs.
Arbeidet med å legge programmet og etablere
nettverk har tatt tid. Grundigheten har
gjort at prosjektledelsen har klart å skape et
fagmiljø og et nettverk med høy kompetanse
og stor entusiasme. Skolene har utviklet gode
prosjekt som de har formidlet til hverandre
på samlingene og for omverden på samarbeidsorganets
nettsted. Øst-Finnmark har
knyttet til seg gode fagmiljøer som Lesesenteret
ved Universitetet i Stavanger og Universitetet
i Oslo.
Deltakerne har utvekslet erfaringer som
viser at arbeidet med alle former for lesing
ved skolene er blitt mer systematiske og at
elevene er mer motiverte for videre lesing.
Det leses uten tvil mer enn tidligere. Når det
gjelder leseferdigheter, kan enkelte kommuner
vise til klare forbedringer. Flere data kommer
etter hvert. Prosjektet løper fram til utgangen
av 2007 og vil bli avsluttet med en
undersøkelse om lesemengde og leseferdighet.
Utfordringen er å overføre kartleggingsresultater
til praksis. Ifølge prosjektledelsen
KOMMUNE
vil det være nødvendig å sette inn mer innsats
for å øke lærernes kompetanse om tilpasset
opplæring.
Nettverk er nødvendig om framgangen
skal fortsette. RSK vil legge om til to-tre lokale
nettverk og ha en eller to større samlinger
i løpet av året. Regionen vil opprettholde
engasjementet av en nettverkskoordinator i
20 % stilling.
65
● Nettverk er
nødvendig om
framgangen skal
fortsette

Barnehagane
Seljord kommune
3840 Seljord
tlf.: 35 06 51 00
www.seljord.kommune.no
4 kommunale barnehagar
Plassar: 118 plassar
● Mange lokale rim,
regler og vers er
samla i språkpermen
● Barnehagane
leikar mykje meir
med ord og lydar
enn før. Språk er i
fokus heile dagen.
66
Alt samvere er språkleg samvere
Vi har jo heile dagen er ei rettesnor for det språklege arbeidet i barnehagane
i Seljord. Dei tilsette har utvikla ei svært medveten haldning til vaksenrolla og
daglegsituasjonane. Språkprosjektet har gjeve dei felles opplegg og verktøy for
systematisk språkstimulering.
Om prosjektet
Den lokale rammeplanen for barnehagane i
Seljord (2005) har Støtte og stimulere barnas
evne til å kommunisere språkleg som eit av
satsingsområda. Planen seier òg at barne-
hagen skal vera ein bevisst lokal kulturberar.
Som hjelpemiddel ville barnehagesektoren
utvikle ein plan for systematisk språkarbeid.
Dessutan ville sektoren ha på plass eit lokalt
verktøy for språkstimulering. Seljord kommune
fekk midlar frå Gi rom for lesing til prosjektet.
I tillegg kom skjønnsmidlar frå Vest-Telemarksrådet.
Plan for språkstimulering i
barnehagane i Seljord vart undervegs tilpassa
den nyreviderte, statlege rammeplanen.
Språkprosjektet vart ferdig våren 2007.
Ikkje alle måla vart nådde; mellom anna har
det vore vanskeleg å få til eit godt nok samarbeid
med skulane innafor ramma av prosjektet.
Det er noko av det kommunen vil arbeide
vidare med.
Tett på
Ved oppstarten av språkprosjektet gjennomførte
kommunen, i samarbeid med Vest-Telemark
PPT, ei skulering i TRAS (Tidleg registrering
av språkutvikling). Alle barnehagane i
Seljord har teke TRAS i bruk.
Barnehagesektoren valde å satse sterkt
på kompetanseutvikling fyrste året. I samarbeid
med dei andre kommunane i Vest-Telemark
arrangerte Seljord eit kurs om språksti-
mulering og tidleg skriftspråkstimulering med
Bente Hagtvet. I tillegg deltok dei tilsette på
ein rekkje andre kompetansetiltak: Språkpakken
i regi av Universitetet i Oslo og Bredtvet
kompetansesenter. Snakkepakken og
Den magiske språkposen (Marie Louise
Nyberg). Barnehagesektoren arrangerte også
eigne kurs, fagtreff og storforeldremøte.
Lokalt tradisjonsstoff, vers, rim og regler vart
samla og systematiserte.
Barnehagesektoren er no godt i gang med
å lage eit språkstimuleringsverktøy basert på
lokale tradisjonar. Ein av pedagogane har
laga verktøyet Vårt skattekammer. Der har ho
bruka prinsipp frå Språkposen og Snakkepakken,
ho har samla og laga figurar innafor ulike
omgrepsområde, ho har òg funne fram ting
til kulissar, kort, bilete til eventyr, segn og
viser som blir mykje bruka. Dette er samla
saman med språkfremjande spel og leiker.
Barnehagane er blitt mykje meir bevisste
på visualisering som prinsipp. Dei har samla
mykje materiell, gamalt og nytt, og sektoren
har oversikt over kva som finst, slik at materiellet
er tilgjengeleg for alle.
Eit av måla med språkprosjektet har vore
å lage ein todelt språkperm med ein teoridel
og ein praktisk del. Praksisdelen skal vere
ein idébank med liste over litteratur, også
faglitteratur. Her vil det vere oversikt over
metodar og materiell som barnehagane i
Seljord brukar. Lokalt stoff slik som fortelj-

ingar, segn, eventyr, regler og rim får brei
plass, og materiell om språkstimulering med
aktivitetar og arbeidsmåtar - alt vert samla.
Permen skal òg ha oversikt over testar og
kartleggingsmateriell som Seljord brukar.
Tekstskaping og leikeskriving har fått meir
plass i Seljord-barnehagane i prosjektperioden.
Den vaksne er medforteljar og skriv ned
det barnet fortel, eller noterer det barnet les
frå eiga forteljing. Den vaksne prøver ulike
aktivitetar for å få alle barna til å fortelje. Det
kan vere å velje aktivitetar som bygging og
maskiner for enkelte gutar. For mange barn er
data et viktig hjelpemiddel. Det er viktig å
velje bilete, bøker og forteljingar bevisst ut
frå kjennskap til barnet.
Høgtlesing, lesestund, bokkrok, besøk på
biblioteket, besøk av bibliotekar, er viktige
element i planen. Dei tilsette veit no meir om
korleis dei skal bruke boka til meir enn høgtlesing.
No les dei på ein annan måte. Dei vel
bøker med mange bilete, stoppar i høgtlesinga
og samtaler ut frå teksten. Bibliotekaren
i Seljord orienterer personalet jamleg om nye
barnebøker og deltek på foreldremøte kvart
år. Lokale rim, regler og vers er samla i språkpermen.
Barnehagane leikar mykje meir med
ord og lydar. Dei klappar stavingar, mimar,
fortel vitsar, lagar liksom-ord, bruker kroppen,
kort sagt: leikar med språket.
Vegen vidare
Det er viktig å ha foreldra med seg når ein
skal arbeide med barns språk. Barnehagane
må orientere om korleis dei arbeider for at
foreldra skal kunne følgje opp det same
språkarbeidet heime. Barnehagane samarbeider
dessutan tett med foreldra når det
gjeld TRAS-kartlegginga. Eit godt hjelpemiddel
til å fylle ut TRAS-skjema er barnesamtaler
og foreldresamtaler.
Barnehagane har og eit tett samarbeid
med ein spesialpedagog, PPT og andre fagmiljø.
Prosjektgruppa tok utgangspunkt i vaksenrolla
da gruppa laga Plan for språkstimulering
i barnehagane. Planen prøver å konkretisere
alle krava til vaksenrolla. Det gjev eit
godt utgangspunkt for å vurdera kvaliteten på
språkarbeidet. Dei prosjektansvarlege ser òg
behovet for å lage delplan for barn med språkvanskar
og minoritetsspråklege barn. Dette
vil dei arbeide med etter besøk til Bydel
Bjerke i Oslo.
Vi har jo heile dagen. Alt samvere er språkleg
samvere har blitt rettesnor for personalet
i barnehagane i Seljord. Prosjektet har sett i
gang mykje refleksjon over vaksenrolla, og
barnehagane har fått i gang spennande aktivitetar
på området språkstimulering. Barnehagane
opplever at dei med auka fokus har
fått eit mykje meir medvete arbeid med
språk.
Leik med språket:
Till till tuten!
Korleis lever guten?
Guten liver så:
Han leikar med fingrane
Og føtene små.
(Telemark)
Måtar å gå på:
Feta, rugga, røkla, sjaga, vigge,
labbe, halte, hoppe, springe, lakke,
hinke, snugge
(Flatdal)
BARNEHAGE
67

Lykkentreff barnehage
Sortland kommune.
Strandgata 43, 8400 Sortland
Tlf.: 76 10 99 58
lykkentreff.barnehage@sortland.
kommune.no
www.sortland.kommune.
no/barnehage
● ”Himmelkua” var
så inspirerende at
den til slutt kom
i hønsenetting og
gips og fikk fast
barnehageplass
i Lykkentreff
barnehage
● Ved systematisk å
vurdere lesestundene
skaffer
personalet seg
kompetanse
68
Hekta på bøker!
Barnehagen vil prøve ut drivkraften i bøker. Derfor gir den rom til egen bibliotekfilial
og lar bøker prege aktiviteter og samtaler. De ansatte opplever hvordan de
gjennom samtalen rundt boka utvikler ungenes språk og refleksjoner. Halvveis i
prosjektperioden føler små og store seg allerede hekta.
Om prosjektet
Lykkentreff barnehage er inne i et treårig prosjekt.
Barnehagen samarbeider med Sortland
folkebibliotek, som har etablert en filial i barnehagen.
Bøkene er til bruk i barnehagen og
til hjemlån. Det er deltakelsen i BOKTRAS
som gjorde at Lykkentreff startet leseprosjektet.
Formålet er å stimulere barnas interesse
for litteratur, registrere deres språkutvikling
og dokumentere erfaringer gjennom
praksisfortellinger.
Tett på
Det første året brukte barnehagen til å forankre
prosjektet. Bokkroken fikk bemanning, og
leseplassen ble forbedret. Bruk av barne- og
bildebøker ble innarbeidet i barnehagerutinene.
Første punkt var å legge forholdene fysisk
til rette slik at bøkene ble praktisk plassert.
Det var viktig å eksponere bøkene og gjøre
dem lett tilgjengelige. Lesekroken ble forbedret
for å gi ungene mer ro og mulighet for
konsentrasjon. Innenfor barnehagens kjernetid
er en personalressurs knyttet til lesekroken.
Barnehagen etablerte rutiner for TRASregistering
og oppfølgingsarbeid. Det var
spesielt viktig i forhold til barn som viste seg
å ha spesielle behov for støtte.
Daglig praksis skulle sikre at bøkene ble
en del av ungenes hverdag både ute og inne:
Barnehagen hadde lesestund når ungene var
på tur i marka, ungene fant bøker i bokkiste i
varmestua på utelekeplassen, og de opplevde
daglig lesestund før maten.
Ulike temaarbeid ble knyttet til bøker. I løpet
av vårhalvåret gjennomførte barnehagen fire
større temaperioder. Fire aldersinndelte grupper
arbeidet med hvert sitt tema med utgangspunkt
i en bok. Her forteller barnehagen:
●
●
●
For 2-åringene ble boka om muldvarpen
med bæsj på hodet lest om og om igjen.
Det ble naturligvis mye fokus på bæsj.
Innsamlet bæsj fra hare, elg og sau ble
grundig studert. Barna laget «bæsj» av
lekedeig. Historien ble raskt lett gjenkjennelig
i mye av leken til de små.
For 3-åringene ble boka Da jeg ble sjørøver
utgangspunkt for formingsaktiviteter:
3-årsgruppa laget sjørøverhatter, skattekiste
med glitrende skatter og tegnet
skattekart. Alle effektene ble brukt i en
svært så blomstrende sjørøverlek.
For 4-åringene ble boka Himmelkua inspirasjon
til flere formingsprosjekter: stort
fellesbilde i tekstil, små malerier i akryl,
modellerte miniatyrer. Det hele førte
fram til en flott utstilling på byens bibliotek.
Himmelkua ble en gjennomgangsfigur
i lek og samtale. En av de voksne
ble så inspirert at Himmelkua ble laget
av hønsenetting og gips. Slik fikk faktisk
Himmelkua barnehageplass i Lykkentreff
barnehage!

●
For 5-åringene ble boka Villdyret, høna
og den tykke månen utgangspunkt for
dramatisering med selvlagde stangdukker.
Forestillingen ble vist for resten av
barnehagen og foreldre.
Ved barnehageårets slutt kunne barnehagen
konkludere med at den var kommet
godt i gang.
Vi har hatt det morsomt! Bøker har preget
barnehagedagen! Voksne og barn er blitt svært
glade i og nysgjerrige på bøker!
Barna låner jevnlig bøker med hjem.
Barnehagen så også et potensial for forbedringer.
De ansatte hadde så langt vært for
dårlige til å dokumentere erfaringene sine, og
de burde bli mer bevisste i samtalene knyttet
til bøker.
Det andre året brukte barnehagen til å
videreutvikle personalets kompetanse. Barnehagen
ønsket i tillegg å kople arbeidet med
bøker til et utviklingsarbeid om likestilling.
Metoden var å etablere bokgrupper med faste
lesestunder. Alle barna deltok, inndelt i
grupper etter alder og kjønn.
Fokus ble satt på:
● Likestilling: Selv om ansatte mener de er
bevisste i forhold til å fremme likestilling,
viser forskning at de på ulike måter fortsetter
å opprettholde et etablert kjønnsrollemønster.
Gjennom valg av bøker og
tema for samtaler ville Lykkentreff barnehage
utvikle en pedagogisk praksis som
fremmer utvidede roller. For jentene plukket
de ansatte ut faktabøker og la til
rette for samtale om fakta og målbare
forhold. For guttene ble temaet følelser
og relasjoner.
● Litterære samtaler: Målet var å gjøre de
ansatte bevisste på hvordan de gjennom
sin rolle som samtalepartner kan øke
barnas refleksjon rundt tekster og
illustrasjoner. Barnehagens utgangspunkt
er at samtalen er viktig for å
utvikle språk og begreper og evne til
refleksjon, og til sosial kompetanse i
gruppesammenheng.
● Bokgruppene ga gode vilkår for å dokumentere
og utvikle personalets kompetanse.
Hver enkelt skrev ned en episode,
en erfaring, en aha-opplevelse eller en
vurdering fra en lesestund. Disse ble lagt
fram på personalmøter og ga grunnlag
for felles refleksjon og justering av det
videre arbeidet. Læringsprosessene i
●
BARNEHAGE
personalgruppa ble systematiske,
nært knyttet til hverdagsopplevelsene
og framfor alt lystbetonte!
Erfaringene av det andre året ble evaluert
våren 2007 og avgjorde hva barnehagen
legger vekt på det siste prosjektåret.
Veien videre
Allerede halvveis i prosjektperioden ser barnehagen
stor effekt av arbeidet. Både barn
og personale er blitt svært opptatt av bøker.
Bøker preger barnehagedagen og er utgangspunkt
for mange aktiviteter. Bokbyttedagene,
når bibliotekaren kommer med nye bøker, er
en festdag. Barna låner bøker hjem jevnlig.
Spesielt fornøyd er barnehagen med å
bruke bøker som ramme for utviklingen av
personalets kompetanse. Økt kompetanse
som litteraturformidler og samtalepartner gir
tydelige ringvirkninger på barnas interesse for
bøker. Deltakelse i BOKTRAS har betydd en
markert utvikling av barnehagens kvalitet.
69

Fylkesmannen i Buskerud
Postboks 1604
3007 Drammen
Tlf.: 32 26 66 00
www.fylkesmannen.no/
buskerud/
● Fadderordningen
er et eksempel
på hvordan skoler
kan lære av
hverandre
70
Å løfte hele skoler
I Buskerud har Gi rom for lesing gitt alle barneskoler i fylket et leseløft. Sju barneskoler
ble valgt ut til å drive utviklingsarbeid og få spesiell veiledning. Spredning
skjedde gjennom lesekonferanser og fadderordning.
Om prosjektet
Hvordan løfte en hel skole har vært den viktigste
satsingen innen Gi rom for lesing i Buskerud.
Tiltaket startet i en periode da svært
mange av skolene ønsket en særlig oppmerksomhet
på leseopplæringen. Fylkesmannen i
Buskerud valgte en modell for lesesatsingen
som inkluderte de aller fleste barneskolene i
fylket. Dette var også formålet da prosjektet
ble planlagt. Utviklingsarbeidet startet ved
noen utvalgte barneskoler, og gjennom et
opplegg for spredning fikk samtlige barneskoler
dele erfaringer, kompetanse og inspirasjon.
Som prosjekttittelen indikerer, skulle
ikke prosjektet bare berøre noen få ildsjeler,
men være et utviklingsarbeid for hele skolen,
ledet av rektor.
Fylkesmannen i Buskerud gjennomførte
prosjektet i samarbeid med fagpersoner hos
Høgskolen i Buskerud, Universitetet i Oslo,
Buskerud fylkesbibliotek og sju grunnskoler.
Målet ble å videreutvikle en systematisk og
planmessig innsats for å øke elevenes leselyst,
leseferdighet og kunnskapsglede, og å
spre disse erfaringene til andre skoler.
Det metodiske valget var aksjonsforskning,
definert som en kontinuerlig læringsog
refleksjonsprosess der kolleger sammen
ønsker å få til læring og utvikling.
Tett på
Etter invitasjon til skolene ble sju ressurskoler
knyttet til prosjektet. Ressursskolene fikk
støtte av ressurspersoner fra høgskole/universitet
og fylkesbibliotek. I tillegg til at disse
skolene deltok på fellessamlinger, fikk ledelsen
veiledning i å drive utviklingsarbeid ved
egen skole. Hver skole hadde leselærer, som
i samarbeid med rektor var med på å forankre
prosjektet. Slik ble deltakerne et partnerskap
av fageksperter, rektorer og leselærere.
Rektorenes deltakelse bidro til å gjøre lesing
til hele skolens ansvar. Gjennom fellessamlinger
og veiledninger på den enkelte skolen
ble ulike temaer belyst og drøftet.
●
●
●
●
●
●
●
Ressursskolene i Buskerud var:
Eikli skole i Ringerike kommune:
Barnehage/skole–samarbeid
Geilo skole i Hol kommune:
Kombinasjonsbibliotek
Gullaug skole i Lier kommune:
Fra kodeknekker til innholdsleser
Røyse skole i Hole kommune:
Norsktrappa
Wennersborg skole i Kongsberg kommune:
Løvehulen
Åsen skole i Nedre Eiker kommune:
Systemutvikling
Åskollen skole i Drammen kommune:
Lesing og digital kompetanse

I løpet av de to årene utviklingsarbeidet
varte, ble det arrangert lesekonferanser for
alle barneskolene hvor erfaringer fra ressurskolene
ble presentert. Som en del av prosjektet
fikk ressursskolene knyttet til seg
fadderskoler. Hver ressursskole hadde fire til
fem skoler som de skulle veilede. Denne fadderordningen
er et eksempel på hvordan skoler
kan lære av hverandre.
Veien videre
To års samarbeid og dialog mellom ulike aktører
har gitt grunnlaget for å utvikle et faglig
fellesskap om leseopplæringen. Dette har
ført til svært stor aktivitet for å bedre leseopplæringen
ved barneskolene i Buskerud.
Utviklingsarbeidet har vært et møte mellom
teori og erfaring. Ny teori om lesing, litteratur
og ledelse har blitt introdusert og bearbeidet
i lys av deltakernes erfaringer. Denne kunnskapsbyggende
aktiviteten har gitt rom for
viktige refleksive prosesser rundt hva skolene
gjør, hvordan de gjør det, og hvorfor de gjør
det. Gjennom veiledningssamtaler og krav
om skriftlig tilbakemelding er det satt et ytre
press på skolene om å prøve ut ny praksis.
Ved oppstarten kartla ressursskolene
leseferdighet og leseholdninger hos elever på
3. og 6. trinn. Ett år etter ble de samme elevene
kartlagt på nytt. Resultatene fra leseundersøkelsen
viste at alle ressursskolene
hadde jevnt over gode resultater for 3. trinn,
de fleste over landsgjennomsnittet. Resultatene
var imidlertid varierende innenfor den
enkelte skolen og skolene imellom. Analysene
av leseresultatene for 3. trinn viser at jentene
ligger langt foran guttene i leseutvikling.
Forskjellene mellom skolene på 3. trinn var
imidlertid langt mindre ett år senere. Det kan
bety at tiltakene hadde vært målrettede og
gode.
På 6. trinn var det også store variasjoner
på leseprestasjonene skolene imellom. Variasjonen
var noe mindre året etter på 7. trinn.
Sammenlignet med landsgjennomsnittet kan
det se ut som om leseferdigheten på ressursskolene
var langt bedre på 3. og 4. trinn enn
på 6. og 7. trinn. Dette kan ha sammenheng
med at prosjektet har fokusert mest på leseopplæringen
på småskoletrinnet. Det kan
også bety at de siste årenes generelle fokus
på lese¬opplæring har hatt størst effekt på
skolenes arbeid med begynneropplæringen.
Ut fra resultatene om leseholdninger ser Buskerud
at elevene bekrefter kjønnsforskjellene,
jenter leser mer enn gutter. Samtidig ser
FYLKESMANN
fylkesmannen at skolene har klart å gjøre forskjellen
mindre ved sin lesepraksis. Mye tyder
på at utfordringen ligger i å utvikle den
interessen for lesing som elevene har på de
laveste trinnene videre oppover i årstrinnene.
I denne sammenheng trer høytlesning fram
som et sentralt virkemiddel i arbeidet med
lesing.
71
● Rektorenes deltakelse
i prosjektet
bidro til å gjøre
lesing til hele
skolens ansvar

Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag,
E. C. Dahlsgt. 12,
Statens Hus, 7468 Trondheim
Tlf.: 73 19 93 00
www.fylkesmannen.no/st
● Det er første gang
Sør-Trøndelag har
hatt et slikt omfattendekompetansehevingstiltak
for
en så sammensatt
målgruppe
72
Språkutvikling i Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag har fått et sterkt kompetanseløft på språkutvikling og kartlegging
av språkferdigheter gjennom prosjektperioden. Hele tiltakskjeden, fra helsestasjoner
til videregående skole, har vært involvert.
Om prosjektarbeidet
Fylkesmannen skulle få fram levedyktige prosjekt
som fullføres i samsvar med intensjonen
i strategiplanen. I Sør-Trøndelag valgte
fylkesmannen å løse oppgaven ved å sette
klare kriterier til hva en prosjektsøknad skal
inneholde og følge dem strengt under utvelgelsen.
Som hjelpemiddel ble det utformet en
mal. Søkerne ble dessuten oppfordret til å
samarbeide med eksterne aktører som høgskoler,
kompetansesentra, andre kommuner
og skoler.
For å bidra til at et prosjekt oppleves som
hele skolens prosjekt, satte fylkesmannen
krav om at skolens ledelse deltar og at skoleeieren
vurderer søknaden. Videre ble søkerne
oppfordret til å arbeide bevisst med intern
spredning blant kolleger.
Fra prosjektstart til og med skoleåret
2006/2007 har 49 prosjekt fått midler i Sør-
Trøndelag. Fylkesmannen kan glede seg over
at de prosjektene som er tilført midler, er
gjennomførte.
- Vi vil anta at kravene som stilles til prosjektene,
er en medvirkende faktor til den
høye gjennomføringsprosenten. Kravene har
bidratt til at søkerne må forholde seg til de
ulike elementene som et prosjektarbeid består
av. Kravene kan se ut til å ha fungert
som en nyttig veiledning i oppbygging av et
prosjekt, konkluderer den prosjektansvarlige.
For å støtte prosjektene og bidra til nettverksarbeid
har fylkesmannen invitert til prosjektledersamlinger.
Hvert prosjekt er blitt
oppfordret til å ta med en utfordring eller et
utviklingsområde som prosjektlederen presenterer
i en mindre gruppe. Hensikten er å
bidra til refleksjon og nyttige innspill. Tilbakemeldingene
fra deltakerne er at dette oppleves
som lærerikt. Denne arbeidsmåten
fremmer innsikt i hverandres prosjekt og
fører ofte til et ønske om mer kontakt.
Tett på
En analyse av prosjektene viste at flere hadde
lesing av fagtekster og læringsstrategier
som kompetansehevingstiltak. For å støtte
prosjektene på en rasjonell måte arrangerte
fylkesmannen to kurs om læringsstrategier
og lesing av fagtekster.
Den årlige regionale inspirasjonskonferansen
er blitt et sentralt møtested for prosjektdeltakerne.
Behovet for å utveksle erfaringer
og bearbeide ideer er tydelig til stede. Prosjektpresentasjonene
i plenum er av god kvalitet,
og det ligger stor innsats bak. For fylkesmannen
som arrangør gir konferansen en
god mulighet til å samarbeide med andre aktører
om programmet. Samarbeidet med fylkesbiblioteket
har betydd mye og har ført til
at fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært
vertskap for nasjonale inspirasjonskonferan-

ser. Fylkesbiblioteket har også vært aktiv i
prosjektarbeid hvor bruk av litteratur og biblioteket
har inngått. Det har vært et klart mål
for fylkesmannen å fremme samarbeidet mellom
skoleverket og bibliotekene.
I Sør-Trøndelag har arbeidet med språkutvikling
og språkvansker hos barn og unge
stått sentralt. Målgruppa er hele tiltakskjeden
fra helsestasjoner, barnehager, PPT til
grunnopplæringen med grunnskole og videregående
opplæring. Fylkesmannen etablerte
en ressursgruppe med representanter fra de
ulike fagområdene, som ble skolert av Bredtvet
kompetansesenter, UiO, Lesesentret og
Eikelund kompetansesenter i 2005. I 2006
ble det gjennomført fire samlinger med 187
påmeldte deltakere. Oppslutningen viser behovet
for kompetansetilførsel på området.
Temaet på femte samling i 2007 er språkutvikling
og språkvansker hos minoritetsspråklige
barn og unge.
Mye oppmerksomhet er viet gjennomgang og
utprøving av dynamisk kartlegging av språk-
ferdigheter.
●
●
●
Helsesøstrene har arbeidet med Sats
og Språk 4 med god bistand fra UiO og
har nå fått retningslinjer for arbeid med
språk.
Førskolepedagoger og PPT-ansatte, som
har førskolebarn som arbeidsområde,
har arbeidet kartleggingsverktøyet TRAS.
I grunnskolen og videregående opplæring
er det arbeidet mest med Språk 6 – 16,
et kartleggingsverktøy utviklet ved Bredtvet
kompetansesenter. Som et resultat
av samarbeidet med Bredtvet har miljøet
i Sør-Trøndelag vært med på å prøve ut
verktøyet.
Noen stikkord fra innholdet i samlingene:
språkutvikling, grunnlag for god tale- og skriftspråkutvikling
hos barn og unge, forbyggende
perspektiv på språkvansker, metodisk
helhetssyn – læringssyn, språkvansker og
betydning for læring og utvikling, store språkvansker
og konsekvenser, psykisk helse og
språkvansker, bruk av IKT i arbeidet med
språkvansker, overgang barnhage/skole, helsestasjonens
rolle i å avdekke språkvansker
hos barn, kartleggingsverktøy og endring i
praksis.
FYLKESMANN
Veien videre
Det er første gang Sør-Trøndelag har hatt et
slikt omfattende kompetansehevingstiltak
for en så sammensatt målgruppe. Erfaringene
er udelt positive. Samlingene har vært
organisert i en kombinasjon av plenumsinnlegg
og parallelle sesjoner. Skoleringen er første
ledd i en tiltaksrekke. I neste fase må
kommunene og fylkeskommunen skolere
flere ansatte for å forankre kompetanse
lokalt. Trondheim kommune og Fosenregionen,
som består av et samarbeid mellom
kommunene Bjugn, Osen, Rissa, Roan,
Ørland og Åfjord, er gode eksempler på
hvordan arbeidet kan videreføres.
«
Innholdsmessig bør det stilles krav til
den enkelte rektor om å utvikle og gjennomføre
plan for systematisk arbeid med
leseferdigheter og leselyst på alle årstrinn.
Kartleggingsprøver bør inngå som verktøy
i dette arbeidet. Rektor må ha tiltak
for oppfølging av lærerne. En interessant
samarbeidsmodell er etablering av leseringer
om barne- og ungdomslitteratur hvor
bibliotekaren ved folkebiblioteket leder leseringen
for lærerne og velger ut aktuell
litteratur, sier fylkesmannen om arbeidet
framover.
73
● Trondheim kommune
og Fosenregionen
er gode
eksempler på
hvordan arbeidet
videreføres

Fylkesmannen i Østfold
område utdanning
Statens hus, pb.325
1502 Moss
Tlf. : 69 24 70 00
www.fylkesmannen.no/
ostfold
● Mange søkere var
bevisste på at arbeidet
ikke skulle
være et stunt,
men ha virkning
langt utover prosjektperioden
74
Den lesende skolen i Østfold
Overskriften Den lesende skolen i Østfold er hentet fra et prosjekt innenfor Gi rom
for lesing! i Østfold og signaliserer på en treffende måte et mål vi hadde for øye
da vi meislet ut strategien for å stimulere til lokalt arbeid omkring lesing, leselyst
og bruk av skolebibliotek fra fylkesmannens side.
Gjennom prosjektperioden har totalt 53 tiltak
fått støtte i Østfold. Først og fremst er midlene
brukt som prosjektstøtte til grunnskoler,
barnehager, ppt-vgo, kulturskoler, Østfold fylkesbibliotek
og Høgskolen i Østfold. I tillegg
kommer regionale og lokale konferanser og
nettverksmøter. Saksansvarlig Trine Lise Heilmann
oppsummerer her arbeidet som er gjort
i Østfold.
Behovet og bakgrunnen for satsingen på
leseområdet i grunnskolen og videregående
opplæring var det ingen grunn til å betvile, og
signalene og underlagsdokumentene fra nasjonalt
nivå var fyldige og klare. Vi tenkte
raskt: stort volum, mange involverte parter,
kontinuitet, høy kompetanse, høy aktivitet,
stort mangfold, kreativitet og kvalitet i alle
ledd og på alle plan. Til det ville vi trenge ressurser:
tid, personell og penger. Forholdene
lå godt til rette for å gå i gang med arbeidet
fra departementets og Læringssenterets
side, og det ble gitt tilstrekkelig rom for regionale
løsninger innenfor de rammebetingelsene
som forelå.
Vi valgte å engasjere, på deltid, en bibliotekkonsulent
fra Østfold fylkesbibliotek til å
bistå oss i arbeidet. Det var et godt valg. Vi
fikk bibliotekfaglig kompetanse inn, i tillegg
til vår egen skolefaglige, og direkte kobling til
litteraturdelen i Den kulturelle skolesekken i
Østfold. Arbeidet skulle initieres og utføres
på skoler, kommuner og i fylkeskommunen.
Fylkesmannen skulle informere, stimulere, tildele
prosjektmidler, koordinere, følge opp og
rapportere. Barn og ungdom var målgruppa,
og de skulle til enhver tid stå i sentrum for
aktivitetene.
Vi ønsket å involvere barnehagene i arbeidet
vårt ut fra kunnskapen om at begrepsstimulering
og språklig bevisstgjøring i småbarnsalderen
har positiv virkning for videre
utvikling av leseferdigheter. Ikke minst var
dette viktig for barn fra språklige minoriteter.
Slik ble GROMBA til, Gi rom for lesing i barnehagen!
Vår egen utdanningsavdeling fikk en
ekstra gevinst gjennom et tett samarbeid
med fylkesmannens sosial- og familieavdeling.
Gjensidig påvirkning, høyning av kompetanse
og interesse, flere aktører og bedre
resultat, tenkte og erfarte vi.
I samtlige år i prosjektperioden har vi lyst ut
statlige midler overfor skoleeiere i grunnskolen
og videregående opplæring gjennom en
grundig søknadsprosedyre. De statlige og regionale
føringene ble lagt til grunn, som ikke
minst vektla helhet og sammenheng i arbeidet,
kobling til relevante satsingsområder i
stat og kommuner, solid forankring hos virksomhetsleder
og skoleeier og kontinuerlig
oppfølging på alle nivåer.
Vi fikk mange gode og interessante søknader.
Friske satsinger på nye områder, ikke
bare mer av ”det kjente” og ”det samme”

som tidligere. Gutter og lesing inspirerte til
friske titler som Hold kjeft jeg leser!, Guttelesing
og lesegutter, De skrevne tekster – veier
til nye verdener i mitt hode og Leif – en god
leser. Ikke bare var titlene gode, men skjulte
godt gjennomarbeidede planer og tiltak. Mange
søkere var bevisste på at arbeidet ikke
skulle være ”et stunt”, men ha virkning langt
utover prosjektperioden. Vi kvalitetssikret
vurderingen av søknadene ved å være flere
lesere, på det meste tre, før vi konkluderte
med hvem som skulle tildeles midler.
Vi tok mål av oss til å tilgodese ulike satsingsområder
for å ivareta bredden, utradisjonelle
vinklinger, ulike aldersgrupper. Vi ble
veldig oppmerksomme når vi støtte på søkere
med solid forankring i egen virksomhet og
hos skoleeieren, søkere med en helhetlig tenking
og klare strategier. Samtidig var det viktig
å tilgodese søkere som ikke hadde kommet
så langt i arbeidet, og som kunne nyte
godt av en ekstra stimulans for å utvikle strategier
og metoder på leseområdet i sin kommune,
på sine skoler.
I samarbeid med direktorat og fylkesmenn
i regionen, med kommuner og skoler arrangerte
vi møteplasser og etablerte nettverk. Er
det så godt samsvar mellom aktivitet og resultat?
Det gjenstår å se.
FYLKESMANN
Veien videre
Våre erfaringer fra prosjektperioden 2003–
2007 sammenfaller langt på vei med Utdanningsdirektorats
oppsummering så langt. Utfordringene
blir lesing i alle fag, gutter og
lesing, satsing i videregående opplæring,
samarbeid hjem - skole, språkutvikling i barnehage
og skole – språklige minoriteter, informasjonskompetanse,
skolebibliotek, forankring,
kvalitet, nyskaping og videreføring.
Målet for Gi rom for lesing i tiltaksplanen
av 2003 var følgende: I løpet av fem år skal
elevene ha oppnådd målbart bedre lesekompetanse
og en mer positiv holdning til lesing.
Vi er spente på resultatet. Ett er imidlertid
sikkert fra vårt ståsted. Vi har satset stort,
har prioritert arbeidet høyt, og formidlet prosjektet,
funn og erfaringer, i samtlige fora der
det har vært aktuelt.
75
● Vi valgte å
deltidsengasjere
en bibliotekkonsulent.
Det var et
godt valg

76
Del 3 Vedlegg
A. Status på gjennomførte tiltak
Siden den reviderte utgaven av Gi rom for lesing! forelå i 2005, er tiltakene videreført eller
ferdig gjennomført. Våren 2006 forelå Gi rom for lesing! statusrapport april 2006 med oversikt
over tiltakene på dette tidspunktet. Under gis det en kort beskrivelse av status for Gi rom for
lesing! juni 2007.
På skolenettet.no/lesing blir alle publikasjoner som gjelder Gi rom for lesing! formidlet. Her er
det også samlet informasjon om leseaktiviteter, kampanjer, informasjonsmateriell til lærere,
elever og foresatte, samt en rekke lenker til andre, kvalitetssikrede nettsteder om lesing og
litteratur.
Tiltakene
1. Skolens arbeid med leseopplæring, lesestimulering og bruk av skolebiblioteket
Fylkesmennene fikk i 2006 12 millioner kroner til å fordele på lokale prosjekter på skoler
og hos skoleeiere og til regionale tiltak. I 2007 skal 6 mill kroner gå til å styrke arbeidet på
systemnivå for å sikre gode resultater over tid. (Oppsummering fra rapporteringen 2005/06
se side 21.)
2. Eleven som leseforsker
Et 3-årig prosjekt fra skoleåret 2005/2006 på tre grunnskoler, der grupper av elever følges
gjennom tre år, fra 8. trinn og ut 10. trinn. Lærerne har fått veiledning og støtte frå høgskolene
Prosjektet ledes av en gruppe fra Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Rapport skal foreligge i 2008.
3. Leseformidlingsprosjekter nasjonalt og lokalt
Aksjon tXt 2006 Fristil ble gjennomført med 150 000 påmeldte deltakere og betydelig økt
aktivitet på nettsidene. Tiltaket videreføres i 2007 og deretter gjennom strategien for kunst
og kultur i opplæringen. Nileseren 2005 ble avsluttet i 2006 i Hedmark, Østfold og deler av
Nord-Norge.
4. Ungdommens kritikerpris
I 2006 deltok VK1-klasser fra 7 videregående skoler innen ulike studieretninger (Malakoff,
Hadeland, Ringsaker, Fræna, Frydenlund, Fagerborg og Hinna). Juryarbeidet omfattet 8 bøker
og en leseperiode på 4 måneder. Det ble arrangert prisutdeling og forfatterseminar med elevene
og de nominerte forfatterne. Tiltaket videreføres gjennom strategien for kunst og kultur i
opplæringen.
5. Ibsen-året 2006
Slipp meg. En annerledes bok om Ibsen av Ivo de Figueiredo ble sendt til alle elever på videregående
trinn 2 høsten 2006. Skoler med elever på 10. trinn fikk klassesett. Boka fikk fagbokprisen
for 2007 ved tildeling av Kultur- og kirkedepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.
6. Ny litteratur
Lesesenteret har gitt ut følgende hefter: Bok i bruk i barnehagen - språkstimulering gjennom
leseaktiviteter, Bok i bruk på første til fjerde trinn, Bok i bruk på femte til sjuende trinn, Bok
i bruk på åttande til tiande trinn og Bok i bruk for videregående skole. Alle heftene blir videreført
gjennom nasjonale kursrekker, og nye bøker i bruk vil bli presentert på Lesesenterets
nettside, www.lesesenteret.no, fra desember 2007.

7. Lesestrategier i videregående opplæring
Lesesenteret har videreført et prosjektet i samarbeid med Årstad videregående skole i
Bergen om læringsstrategier i alle fag. Rapport foreligger. Elevenes bruk av lesestrategier før
og etter prosjektperioden blir kartlagt. Erfaringer fra prosjektet vil danne grunnlag for eventuell
utvikling av nytt materiell.
8. Litteraturformidling som tilbud på kulturskolene
Fra 2004 er det på kulturskoler over hele landet nye tilbud om Skapende skriving og litteratur.
Tilbudene er fulgt opp i 2006 og 2007.
9. Bibliotektjenester på Internett
Ordningen med at Utdanningsdirektoratet inngår avtaler på vegne av skolesektoren om salg
av systemer til redusert pris til skolene fortsetter. Norsk digitalt bibliotek, en nettressurs som
skal gi alle enkel tilgang til informasjon og referansetjenester, er forankret i Bibliotekreform
2014.
10. Tilbud om videre- og etterutdanning for lærere og førskolelærere
Lesesenteret har i 2006 tilbudt en rekke kurs på flere steder i landet (se årsmelding fra Lesesenteret,
www.lesesenteret.no ). Fra 2007 tilbys de nasjonale kursrekkene Lese- og skriveopplæring
på 1. trinn, Leseopplæring i alle fag og Bok i bruk i skolen for lærere på alle trinn i
skoleløpet. Kurset Språkstimulering gjennom leseaktiviteter tilbys barnehageansatte og bibliotekarer.
De desentraliserte og nettbaserte videreutdanningskursene Norsk med vekt på lese-
og skriveopplæring, 5.-10. trinn (30 studiepoeng) og Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring,
1.-7. trinn (30 studiepoeng) settes i gang igjen høsten 2007. Norsk barnebokinstitutts
prosjekt Teksten i bruk 2006/2007 er gjennomført med lærere og elever i videregående opplæring.
11. Studietilbud informasjonskompetanse
Studiet som skal gi kompetanse i den andre leseopplæringen, informasjonshåndtering og
bruk av informasjon i læringssituasjoner, har 30 studenter 2006/07 ved Høgskolen i Agder.
Nytt studium starter våren 2008.
12. Lærerstudenter møter elever i arbeid med lesestimulering og skolebibliotek
I alt seks høgskoler har prøvd ut hvordan man kan legge til rette for at lærerstudentene skal
få erfaring med lesestimulering og skolebibliotek i sin praksis. Utprøvingen har foregått i løpet
av 2006. Rapporter fra erfaringene er tilgjengelig på nettstedet til NOLES.
13. Heve kompetansen hos lærerstudenter i bruk av skolebiblioteket
Kurs for det obligatoriske emnet i allmennlærerutdanningen, Biblioteket i undervisningen, ligger
som webfil tilgjengelig for bruk av andre høgskoler på skolenettet.no/skolebibkurs. Brosjyre
er sendt ut.
14. Nasjonale og lokale nettverk for lesing, leselyst og skolebibliotek
Nettverket NOLES (Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring) koordineres av Høgskolen i
Hedmark, Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Nynorsksenteret ved Høgskulen i
Volda. Nettverket samarbeider bl.a. med Nettverk for skolebibliotek. Nettverket for skolebibliotek
koordineres av høgskolene i Agder og Bergen og av Lesesenteret.
15. Samarbeid mellom skolebibliotek og folke- og fylkesbibliotek
Rapporter og evalueringen av Gi rom for lesing! viser at fylkesbibliotekene og folkebibliotekene
er involvert i mange av de lokale prosjektene i Gi rom for lesing! (tiltak 1). Det gjelder i første
rekke samarbeid om litteraturformidling, kompetanseutvikling og erfaringsdeling.
77

78
16. Regionale konferanser
Våren 2006 ble det arrangert 5 regionale konferanser i Kristiansand, Oslo, Hamar, Bodø
og Kongsberg som i hovedsak rettet seg mot ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag var et hovedtema. Høsten 2007 arrangeres det
fylkesvise konferanser i regi av fylkesmannen.
18. Språkutvikling og språkvansker hos barn og unge
Språkpakken er et kompetanseutviklingsprogram om språkutvikling og språkvansker beregnet for
kommunale ressurspersoner. Det er gjennomført over hele landet med fagpersoner fra Bredtvet
kompetansesenter, Institutt for Spesialpedagogikk (UiO), Lesesenteret (UiS), Eikelund kompetansesenter
og andre aktører. Kursrekken avsluttes i september 2007 med en nordisk konferanse
om språkutvikling og språkvansker. Veileder og DVD skal lanseres på konferansen.
19. BOKTRAS - tilgang til variert litteratur i barnehagene
Utviklingsprosjektet BOKTRAS (2005-2008) gjennomføres i til sammen sju barnehager og tre
folkebibliotek i Drammen, Klæbu og Sortland. Prosjektet er et samarbeid mellom Lesesenteret
og ABM-utvikling. Målet er å etablere en levedyktig kultur for lesing i barnehagene.
Prosessen dokumenteres løpende og er blant annet beskrevet i heftet Bok i bruk i barne-
hagen. Arbeidet videreføres gjennom et nasjonalt kurstilbud til barnehagepersonale og bibliotekarer
med oppstart i juni 2007.
20. Stimulere til økt foreldredeltakelse
Lesesenteret har produsert filmer som beskriver trekk ved førskolebarns skriftspråklige utvikling.
Disse er beregnet for foreldre, for barnehagepersonale og som støtte i undervisningen
av førskolelærere og skal ligge fritt tilgjengelige på Lesesenterets nettside fra starten på
barnehageåret 2007/2008.
Brosjyrer for foreldre med barn på 2. og 5. trinn, Gi rom for lesing - hjemme og Fortsatt rom for
lesing hjemme er utgitt på bokmål, nynorsk og samisk. I 2007 er det utviklet materiell for
lærere, foreldre og ungdom på 8. trinn. Dette er en nettressurs som kan benyttes på foreldremøter
og i utviklingssamtaler, www.fug.no, www.lesesenteret.no, www.skolenettet.no/lesing
Foreldre som faglige veiledere. Bindalsprosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom hjem,
skole og skolebibliotek om elevens skriftspråkutvikling, avsluttes i 2007. Sentralt i programmet
er foreldres rolle, behov for kompetanse og hvordan lærere og bibliotekarer kan bidra i
denne sammenheng.
21. Leseravner
Leseglederne er et nettverk av interesserte litteraturformidlere som driver oppsøkende formidling.
Leseglederne er lærere eller førskolelærere som har tatt videreutdanning i norsk ved
UiS. De har nær tilknytning til skolen, har interesse for barne- og ungdomslitteratur, kunnskap
om leseutvikling, litteraturformidling, lesestimulering og lese- og skriveopplæring. Leseglederne
er et tilbud i den kulturelle skolesekken i Rogaland. Nettverket er utvidet med tre fylker
i 2007. Organisasjonsformen forsøkes videreført til tre fylker i 2007, og Lindesnesregionen
etablerer et lokalt nettverk høsten 2007.
22. Verdens bokdag
Bok til alle ble gjennomført i 2006 og 2007 på Verdens bokdag. Elevene kunne velge mellom
ulike bøker. Tilbudet inkluderte lydversjon av bøkene og samisk bok. Blinde elever kunne
velge punktskriftversjon av noen av bøkene, og hørselshemmede elever hadde mulighet til å
velge en tegnspråkbok. I 2006 ble 150 000 bøker fordelt på 5 titler distribuert til elevene
under aksjonen. Elever som ønsket det, kunne velge en bok med tekster på de ulike samiske
språkene. I 2006 deltok mer enn 450 bokhandlere. Tiltaket blir videreført gjennom strategien
for kunst og kultur i opplæringen.

23. Styrke kommunikasjonen om lesing og leselyst
Nettstedene: Skolenettet.no/lesing, Skolenettet.no/skolebibliotek og www.lesesenteret.no er
viktige ressurser for spredning av oppdatert informasjon om Gi rom for lesing!, om lesing og
skolebibliotek. De blir mye brukt, og mange skoler, bibliotek og andre offentlige institusjoner
har lenket opp til nettsidene. Oppsummering av rapporter på prosjekter i skoler og kommuner
for 2005 og 2006 er lagt ut på nettsiden. Aktivitetskalender for 2007 for Gi rom for lesing! ble
sendt til alle skoler i februar 2007.
24. Nasjonal konferanse om lesing
Lesesenteret avholdt konferansen i september 2006 i Stavanger. Konferansen i 2007 finner
sted 4. desember i Trondheim i samarbeid mellom Lesesenteret og fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Litteraturundervisning og leseopplæring er tema for konferansen.
26. Landsomfattende skolebibliotekundersøkelse
Møreforsking Volda har gjennomført en kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og videregående
opplæring som omfatter kompetanse i bruk av skolebibliotek, og hvordan skolebiblioteket
brukes av elever og lærere. Det foreligger delrapport og sluttrapport på www.udir.no. Mer
om resultatene fra denne kartleggingen. Se side 15.
27. PISA og PIRLS – deltakelse
I PISA 2006 var naturfag fokusområde og Institutt for Ledelse og skoleutvikling (UiO) har
ansvaret for den norske gjennomføringen. PIRLS 2006 ble gjennomført våren 2006 på 4. og
5. trinn. Lesesenteret (UiS) har ansvaret for den norske gjennomføringen. Se side 16.
28. Videreføre kartlegging av leseferdighet
Rutiner for kartlegging av leseferdighet på 2. årstrinn er etablert og vil bli videreført. Kartleggingsprøven
for 2. trinn er nå under revisjon og vil være klar til bruk skoleåret 07/08. Se side 16
Videreutvikling av kartleggingsmateriell på flere språk for minoritetsspråklige elever fortsetter,
jf. Tiltak 13 i Likeverdig opplæring i praksis!, februar 2007.
29. Forskning på forskjeller mellom gutter og jenters lesing
Forskjeller mellom gutter og jenters leseferdighet er et tema i nasjonale og internasjonale
undersøkelser av leseferdighet. Prosjektet Framtidsverksted om gutter og lesing samlet trettiseks
15-årige gutter fra ungdomstrinnet i hele landet. Der deltok de på en workshop i regi
av Lesesenteret og utarbeidet handlingsplanen: Readwars – the return of men. Planen kan
lastes ned fra www.lesesenteret.no
30. Undersøke elevenes holdning til lesing og hvordan lesetiltak påvirker holdningene
Det treårige prosjektet ble satt i gang i skoleåret 2005/2006. Elevenes holdninger til lesing
undersøkes på tre skoler: en skole på 3. og 4. trinn, en skole på 7. trinn og en skole på 10.
trinn. Skolene vil bli fulgt gjennom tre år, t.o.m. skoleåret 2007 – 2008. Prosjektet ledes av
en gruppe frå Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Resultater legges fram i
nettverket NOLES, på seminarer, konferanser og i rapporter.
31. Evaluering av Gi rom for lesing!
Andre delrapport Leselyst; Helt uten smak av tran? kom i april 2006. (Se kapittelet: Gi rom for
lesing! Helhet og sammenheng). Tredje delrapport kommer i september 2007. Sluttrapport vil
foreligge våren 2008.
79

80
B : Oversikt over tiltak
Tiltak Status Hovedansvar
for iverksetting
1 Skolens arbeid ... Videreføres ut 2007 Fylkesmannen
2 Eleven som leseforsker Videreføres ut 2007 NOLES
3 Leseformidlingsprosjekter … Videreføres gjennom Utdanningsdirektoratet,
Strategi for kunst og Foreningen !les,
kultur i opplæringen, Bokhandlerforeningen
Nileseren er avsluttet og andre
4 Ungdommens kritikerpris Videreføres gjennom Utdanningsdirektoratet,
Strategi for kunst Foreningen !les
og kultur i opplæringen
5 Ibsen-året 2006 Avsluttet
6 Ny litteratur Videreføres Lesesenteret
7 Lesestrategier i videregående … Videreføres Lesesenteret
8 Litteraturformidling som tilbud i … Videreføres gjennom Norsk kulturskoleråd
Strategi for kunst og
kultur i opplæringen
9 Bibliotektjenester… Videreføres Utdanningsdirektoratet,
ABM-utvikling
10 Tilbud om videreutdanning Videreføres Lesesenteret og andre
høgskoler og universiteter
11 Studietilbud informasjonsk… Videreføres Høgskolen i Agder
12 Lærerstudenter møter elever ... Videreføres i 2007 NOLES
13 Heve kompetansen hos ... Avsluttet
14 Nasjonale og lokale nettverk Videreføres Utdanningsdirektoratet
15 Samarbeid mellom skolebibliotek Videreføres regionalt og lokalt Fylkesmannen, lokale og
folke- og fylkesbibliotek aktører
16 Regionale konferanser Gjennomføres fylkesvis i 2007 Fylkesmannen
17 Internasjonal skolebibliotek… Avsluttet
18 Språkutvikling og språk.. Videreføres i 2007 Bredtvet kompetansesenter
19 BOKTRAS – tilgang til variert … Videreføres Lesesenteret, ABM-utvikling
20 Stimulere til økt foreldre… Videreføres i 2007 FUG, Lesesenteret,
Høgskolen i Nesna
21 Leseravner Følges opp Lesesenteret, NOLES
22 Verdens bokdag Videreføres i Strategi for Bokhandlerforeningen
kunst og kultur i opplæringen
23 Styrke kommunikasjon om … Videreføres Lesesenteret
Utdanningsdirektoratet
24 Nasjonal konferanse om les… Videreføres Lesesenteret
25 Perlejakten Avsluttet
26 Landsomfattende skolebib… Videreføres i 2007 Møreforsking
27 PISA og PIRLS deltakelse Gjennomført i 2006 Lesesenteret/ILS
og videreføres
28 Videreføre kartlegging av lese… Videreføres Lesesenteret
29 Forsking på forskjeller … Omdefineres og videreføres Lesesenteret
30 Undersøke elevenes holdninger.. Avsluttes i 2007 Høgskolen i Hedmark
31 Evaluering av Gi rom for … Avsluttes i 2008 SINTEF IFIM

UTDANNINGSDIREKTORATET
Kolstadgata 1
Post boks 2924 Tøyen
0608 Oslo
Tlf: 23 30 12 00
Faks: 23 30 12 99
www.utdanningsdirektoratet.no