Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no

10
er ferdigheter som utvikles på tvers av faggrenser. Begrepet lesekompetanse har i tillegg et
sosialt og kulturelt betinget aspekt.
Lett tilgang til enorme mengder informasjon, rask teknologisk utvikling, et flerkulturelt
samfunnsbilde og flytende referanserammer preger dagens samfunn. Å manøvrere i dette
landskapet stiller store krav til kulturell kompetanse. I Kunnskapsløftet 4 står det: Lesing er
både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig
utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle
evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og
opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.
Informasjonskompetanse (information literacy) er en del av den kulturelle kompetansen.
Kompetansen omfatter det å kunne innhente informasjon til bruk i en målrettet oppgave,
kritisk vurdere informasjonen for relevans og faglig autoritet, bearbeide informasjonen og integrere
den i eget språk og egen tidligere kunnskap, samt å kunne kommunisere den nye kunnskapen
til andre. Å utvikle informasjonskompetanse forutsetter god lesekompetanse og fordrer
opplæring gjennom hele skoleløpet, parallelt med leseopplæringen. Informasjonskompetanse
inngår som en del av digitale kompetanse når det gjelder kunnskapsdannelse og læring av informasjonssøk
og kildebruk. Men den omfatter samtidig mer: å kunne ta i bruk den vurderte
informasjonen i målrettede og meningsfulle sammenhenger.
Kunnskapsløftet
Lesing – en grunnleggende ferdighet
Kunnskapsløftet har definert fem ferdigheter som grunnleggende for faglig utvikling og læring:
å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale verktøy.
Ferdighetene er tverrfaglige og skal utvikles i alle fag og på hvert fags premisser gjennom hele
det 13-årige skoleløpet.
Kunnskapsløftets fokus på lesing som grunnleggende ferdighet har ført til en større oppmerksomhet
mot lesing som redskap. Læreplanen har også gitt et nytt perspektiv på leseopplæringen.
Elevene skal lære å lese (jf. læreplanen i norsk), men planverket legger vekt på at de
i tillegg må lære å bruke lesing som redskap i egen læring, og at de må lære å forholde seg til
nye og fagspesifikke leseutfordringer. Uavhengig av om teksten er å finne i bøker eller på dataskjerm
må elever og lærlinger gjøres kjent med nye ord og uttrykk og lære å orientere seg i
teksten. De må også klare å identifisere faglige problemstillinger og læringsmål. Elevene må
beherske strategier for å bearbeide og organisere informasjon, og de må læres opp til å evaluere
og reflektere over egen forståelse og egen læringsprosess. Lesing bidrar til læring. Men for
å synliggjøre og utnytte egen kunnskap må elevene også kunne uttykke seg muntlig og skriftlig.
Slik griper de grunnleggende ferdighetene inn i hverandre.
Arbeidet med å utvikle de grunnleggende ferdighetene er et felles ansvar for skoler og bedrifter,
for lærere på alle trinn og i alle fag. Det innebærer blant annet at en må samarbeide på
tvers av fag og trinn for å sikre at elever og lærlinger utvikler de strategiene som trengs for å
være aktive før, under og etter lesing. De må bli bevisst eget læringsutbytte og få anledning til
å dele erfaring med andre. Dette forutsetter at det utvikles planer for leseopplæringen som
også legger vekt på rutiner for observasjon, informasjonsutveksling og erfaringsdeling.
4 Kunnskapsløftet: Læreplan i norsk, grunnleggende ferdighet i lesing