Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

Fylkesmannen i Finnmark Oppvekst- og utdannings- avdelingen 9815 Vadsø Tlf.: 78 95 03 00 Tlf.: 78 95 05 48 www.fylkesmannen.no/ finnmark ● Leseleirene har vært så populære at mange unge har søkt deltakelse hvert år 40 Samisk leseleir Tre år på rad har nordsamisk ungdom fått anledning til å treffes for å bli kjent med samisk litteratur og med hverandre. Leseleirene har også vært en anledning for studentene ved Samisk høgskole til å prøve ut ulike læringsstrategier som kan stimulere leselyst. Om prosjektet Samisk leseleir er blitt gjennomført tre år på rad, første gang skoleåret 2005/06. Leseleiren var et av tiltakene i den samiske planen for Gi rom for lesing. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkesmannen i Finnmark, Sametinget og Samisk høgskole. Målet var å lage en samling for nordsamisk ungdom der lesing og samisk litteratur var hovedtema. Leiren ga samtidig ungdommer fra forskjellige steder anledning til å bli kjent med hverandre. Tilbudet om å delta gikk til elever på ungdomstrinnet. Studentene ved lærerutdanningen på Samisk høgskole hadde ansvaret for to av leseleirene, den første og den siste. På den andre leseleiren deltok ikke studentene. Tett på Da studentene ved lærerutdanningen hadde ansvaret for leseleiren, var den en del av deres praksis. Studentene hadde det fulle ansvaret for å lage og gjennomføre ukeprogrammet. Fordeling av oppgaver var lagt i turnus i studentgruppa. Leseleiren ga studentene en fin anledning til å drive temabasert opplæring. Formålet med leseleirene har vært å motivere samisk ungdom til å lese samisk litteratur, samt å styrke samisk språk og identitet hos de unge som deltar. Program for uka har variert fra år til år ut i fra hvem som har stått for planleggingen, men alle tiltak og oppgaver har vært knyttet til lesing. Leirene har vært forbeholdt elever på ungdomstrinnet og har gitt plass til 14 elever per gang. Langt flere har søkt enn det har vært plasser til. Samarbeidspartnerne har stått sammen om uttaket. Kjønnsfordeling og geografisk spredning har vært blant kriteriene. Leseleirene har vært så populære at mange unge har søkt deltakelse hvert år. En elev har fått anledning til å delta på alle tre leirene. Ved hver leseleir har arrangøren valgt en samisk bok som alle deltakerne har fått som gave. Disse tre bøkene har vært brukt som hovedbok under leiroppholdet: Čežain čáziin av Harald Gaski, Iðit guovssu av Elle Marja Vars og Viidát - divttat Sámis. Vidd - dikter från Sápmi av Rose-Marie Huvva, Ingihlda Tapio, Thomas Marainen, Simon Marainen. Aktivite- ter har vært lagt inn med bakgrunn i bøkene. ● ● ● ● ● ● ● ● Lese fra bøker, alene eller i gruppe (stillelesing og høytlesing) Opplæring med teori om litteraturkunnskap og sjangere Utdrag fra temabok Skriftlig arbeid med dikt, fortellinger, referat, bokanmeldelser Tegning, maling, lage leseleirskjorter med inspirasjon fra valgt bok Uteaktiviteter, lek, litteraturorientering Muntlig fortellertradisjon, sang, joik Lese annen litteratur som er stilt ut på fellesrom for å få variasjon
Programmet på leseleirene har ikke lignet på tradisjonelle skoletimer. Med det ville arrangøren signalisere at leseleir ikke er en vanlig skole, og at det er andre regler som gjelder. Aktivitetene har variert i lengde, innhold og organisering. Deltakerne har vært innforstått med at noen aktiviteter foregår på kveldstid. De to siste leseleirene prøvde arrangøren å gjøre til en nordisk samisk leseleir. Det var grunnen til at leseleiren har vært arrangert både i Svanhovd i Pasvik, Norge, Enare i Finland og Øvre Soppero i Sverige. Deltakelsen fra Sverige og Finland var dessverre lav. Veien videre Leseleiren har vært et spennende samarbeidsprosjekt mellom tre instanser. Samarbeidet har fungert, og arbeidsfordelingen har vært tydelig. Å arrangere leseleir kan by på store utfordringer. Arrangøren inviterte en gruppe ungdommer som arrangøren ikke kjente, og som ikke kjente hverandre. Elevene skulle være sammen i fem dager, og det skulle legges til rette for et program som skulle fenge. Fylkesmannen opplever leseleiren som et godt tiltak. Elevene har gitt uttrykk for at tilretteleggingen har vært god, og at de har satt pris på denne muligheten til å bli kjent på tvers av kommunegrenser. Den sosiale biten av leiren har hatt like stor betydning for elevene som det faglige. Men elevene har også gitt uttrykk for at de har fått en ny erfaring og en ny forståelse for litteratur etter å ha deltatt. Programmet har vært variert, og arrangøren har brukt ulike læringsstrategier for å få flesteparten av elevene med. Elevene har jevnt over vært aktive og engasjerte, og motivasjonen for å gjennomføre programmet har vært stor. Elevene har gitt positive tilbakemeldinger. Spesielt har det har vært morsomt med aktiviteter som de mente ikke var vanlige i skolen, slik som drama, tegning, arbeid med tekster i smågrupper, lydbøker. Det har vært viktig å ha med studenter fra Samisk høgskole som lærere på leseleiren. De har tilført mange spennende måter å jobbe på, der teori og praksis har blitt knyttet godt sammen. Ved å samle ungdom fra hele det nordsamiske området til leseleir, har prosjektet lykkes med å sette fokus på leseglede og leselyst samt ulike måter å jobbe med lesing på. Et annet mål har vært å samle ungdom slik at FYLKESMANN de kan bli kjente med andre samiske ungdommer. Inntrykket er at leseleirene har gitt ungdommene positive opplevelser både sosialt og faglig. 41 ● Ved hver leseleir får alle deltakerne en samisk bok i gave
Page 1 and 2: Gi rom for lesing! Veien videre For
Page 3 and 4: Forord Å kunne lese for å delta i
Page 5 and 6: Del 1 Resultater, forankring og opp
Page 7 and 8: Leseglede og lesekompetanse Lesegle
Page 9 and 10: Læreplan i norsk Arbeidet med lesi
Page 11 and 12: Den kulturelle skolesekken I Gi rom
Page 13 and 14: Dokumentasjon av leseferdighet Kart
Page 15 and 16: Forankring, roller og ansvar Den he
Page 17: Nynorsksenteret (Nasjonalt senter f
Page 20 and 21: Røros videregående skole Postutta
Page 22 and 23: Sandefjord videregående skole Post
Page 24 and 25: Grong videregående skole 7870 Gron
Page 26 and 27: Horten videregående skole PB 365,
Page 28 and 29: Kragerø videregående skole Fryden
Page 30 and 31: Ørsta ungdomsskule Ørsta kommune
Page 32 and 33: Kvernhuset ungdomsskole, 1608 Fredr
Page 34 and 35: Kråkerøy ungdomsskole Enhuusv. 44
Page 36 and 37: 38 det nye 8. trinnet. Alle lærern
Page 40 and 41: Mysen skole ABCveien 1850 Mysen Sko
Page 42 and 43: Nylund skole Nylundsgt 1 4014 Stava
Page 44 and 45: Sande skule Gaular kommune 6973 San
Page 46 and 47: Rye skole Trondheim kommune 7070 Bo
Page 48 and 49: Birralee International School Trond
Page 50 and 51: Venn oppvekstsenter Skaun kommune i
Page 52 and 53: Eikli skole Ringerike kommune Oslov
Page 54 and 55: ● Nå har alle barneskolene på R
Page 56 and 57: ● Biblioteket har skaffet seg kom
Page 58 and 59: Odda kommune Opheimsgt. 31, 5750 Od
Page 60 and 61: Eidsvoll kommune Rådhusgata 1 2080
Page 62 and 63: RSK Øst-Finnmark Boks 37 9915 Kirk
Page 64 and 65: Barnehagane Seljord kommune 3840 Se
Page 66 and 67: Lykkentreff barnehage Sortland komm
Page 68 and 69: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 16
Page 70 and 71: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, E.
Page 72 and 73: Fylkesmannen i Østfold område utd
Page 74 and 75: 76 Del 3 Vedlegg A. Status på gjen
Page 76 and 77: 78 16. Regionale konferanser Våren
Page 78 and 79: 80 B : Oversikt over tiltak Tiltak

Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?