Gi rom for lesing! Veien videre - Udir.no

● Nå har alle barneskolene
på Ringerike
gjort som
Eikli og skaffet sin
egen leseplan
56
gjenfortelling ble brukt mer enn tidligere. En
time i uka ble satt av til lesetime.
Alle elevene skulle gjennomføre to lesetester
(Carlsten) hvert år. Innen uke 40 skulle
alle trinnene ha gjennomført testen. Teamene
skulle så gå gjennom testene med spesiallæreren
til stede. Da var det tid for det store
drøftingsmøtet: Trenger vi nye elevgrupperinger?
Bør spesiallæreren inn? Intensive kursuker
ble viktige i det videre arbeidet. I løpet
av vårhalvåret ble elevene testet på nytt for å
se om det var framgang. Og det var virkelig
framgang å se!
Alle skulle bruke høytlesing. Dette skulle
skje i hver elevgruppe i matpausen, og den
læreren som spiste med elevene, var ansvarlig.
Lærerne drøftet seg fram til at det var lurt
å benytte kortere fortellinger, noveller, for da
rakk de å avslutte en fortelling i løpet av spisetiden.
Forslag til aktuelle bøker, fortellinger
og nettsteder ble drøftet i team og notert
ned. Ukens lesenytt ble fast post i plenum.
Trinnene fra tredje og oppover fikk sine
faste perioder med bøker. På 3. trinn var det
opplegg rundt bøker fra Gullhoj, på 4. trinn
kom EWO inn, 5. trinn hadde opplegg knyttet
til bøker av Roald Dahl, og 6. og 7. trinn arbeidet
med Grip boka. Leseopplegget Leselyst,
som skolen med glede hadde brukt i flere år,
ble også en del av lesepraksisen.
Skolen hadde en fadderordning som fungerte
bra, særlig mellom 1. og 6. trinn, og
den var både sosial og lesefremmende. Fadderbesøk
på 1. trinn med selvlagde bøker og
høytlesing var populært. Gjenvisitt hos 6.
trinn med mer høytlesing og trygghet i armkroken
virket også inspirerende. Det var
egentlig ikke så viktig hva som ble lest, men
at det ble lest!
J eg,
en leseskole
Skolen ville gjerne signalisere
til alle som kommer på
besøk at Eikli er en leseskole.
Derfor ble inngangshallen
gjort om til leseområde med sofaer og
bokhyller.
Noen valgte å snu på Lesekvarten i perioder
og gjøre det slik at lærerne på teamet
leste høyt for elevene. Lærerne fortalte litt
om innholdet i bøkene og om forfatterne. Så
kunne elevene skrive seg på påmeldingslista
for å få den boken de hadde mest lyst til å
høre. Dette ble kalt Lydboka. En annen variasjon
var Lese sammen der elevene dannet
lesesirkler med fire elevene i hver gruppe
som leste samme bok. De bestemte selv
hvor langt de skulle lese hver dag, derfor
måtte noen ta igjen litt hjemme. De fikk oppgaver
og diskuterte boka sammen med læreren.
Lesingen varte i 15-20 minutter daglig
og gikk over fire uker. Noen brukte opplegget
Leselyst ved morgenlesingen og registrerte
hvor mange bøker og hvor mange sider de
leste. Det førte til at mange leseormer og
lesesøyler preget rom og korridorer på leseskolen
Eikli.
Eikli har hatt sterkt fokus på lesing med
stor vilje og stort pågangsmot hos liten og
stor. Nå har alle på skolen erfart hvor lurt det
er å ha en leseplan. Elevene har fått mer
leselyst og blitt bedre til å lese, selv om det
naturligvis er forskjeller mellom elever og mellom
trinn. Nærmere 20 % av elevene er tospråklige
elever, men nivået her er høyere i
dag enn for tre år siden.
Leseprosjektet har også fått en riktig
eventyrlig avslutning. Høsten 2005, da prosjektperioden
var over, ble Eikli engasjert av
Ringerike kommune til å løfte en halv kommune
sammen med en annen skole som løftet
den andre halvparten. Dette prosjektet
ble gjennomført i 2006 og førte til at alle barneskolene
i kommunen nå har egen leseplan.
I tillegg delte deltakerskolene mye god praksis,
hadde mange flotte drøftinger, mange
fikk ny inspirasjon og knyttet nye bånd. De
følte seg virkelig som en lærende organisasjon.
Det beste av alt, synes de, var tanken
som deltakerskolene lanserte om at det kunne
være lurt med en felles leseplan for hele
Ringerike kommune! Det likte de godt å høre
og snipp, snapp, snute, det store leseeventyret
på Eikli skole og i Ringerike kommune er
ikke ute!